Menn og sterke kvinner

[Gjest Ananas]

Jeg har gjort meg noen erfaringer og tanker utifra dette som jeg vil lufte.

- Jeg har et nesten absurd stort behov for å vise omsorg. Det kan være fordi dette bygger opp rundt det at jeg er snill, noe som er helt vesentlig for mitt selvbilde. Slik sett kan det godt hende dette bare gjelder meg og ikke andre menn, eller i alle fall sterkere hos meg.

- Det desidert viktigste som får meg til å føle romantisk dragning mot ei kvinne, er at ho trigger meg på dette med omsorg. Kvinna må trenge min omsorg. Ho må etterspørre at jeg støtter henne og tar vare på henne. Her mener jeg støtte på det emosjonelle planet, dette har ikke noe med økonomi eller fysiske ting å gjøre. Det er mer som skal til også men dette er det viktigste. Jeg har vanskelig for å se for meg at jeg kan utvikle sterke følelser for noen som ikke får dette fram i meg.

- Med ei sterk kvinne så tenker jeg på noen som er flink til å markere og ivareta egne behov og grenser. Det er det mange som ikke er. Det ekskluderer ikke å ha et behov for støtte og omsorg (selv om jeg kan tenke meg at det å signalisere slike behov kan sitte langt inne hos kvinner som framstår som selvsikre).

Er det noen som har lyst til å synse noe om dette

[Gjest Gitte]

Jeg vet at om jeg "drukner" i omsorg og støtte føler jeg faktisk at jeg drukner. Jeg klarer ikke en mann som er mer følsom enn meg selv.. X-typen min var sånn, han gråt mer enn meg..

Men at en mann er omsorgsfull er veldig bra, men jeg vil verken ha for mye eller for lite av det..

[Gjest Gjest]

Steiler en smule på dette jeg... Hvorfor er det så viktig for deg å vise omsorg da? For å føle deg størt og sterkest og smartest?

Min eks hadde også et absurd behov for å vise omsorg. Dette viste seg å være for å selv føle seg best. Han kunne aldri motta omsorg selv da fikk jo hans egen stolthet en alt for stor knekk.

Angående omsorg så kan man gi det på to grunnlag: Det ene fordi man oppriktig ønsker å støtte noen som trenger det, den andre fordi det føles bra for en selv. Omsorg bygget på det første grunnlaget tar jeg gjerne imot når jeg trenger det, det andre avstår jeg fra. Hvis den ene alltid skal være den største og beste vil man aldri bli likeverdige parter i et forhold og det er ikke noe å bygge på.

Hvorfor har du så enormt behov for å vise omsorg?

[Gjest Gjest_NinaL_*]

Folk er forskjellige. Det gjelder både menn og kvinner. Ta en titt på denne siden kanskje?

http://www.imu.no/enneagramanalyse.htm

Dette er et gammelt system for personlighetsanalyse, utarbeidet i den katolske kirke.

Du bør stille deg selv noen spørsmål om hva slags kvinne du ønsker i livet ditt.

Også sterke kvinner trenger omsorg - alle gjør det. Og de har kanskje ikke så lett for å be om det. Hopp ikke uten å tenke på et "omsorgsprosjekt" som kanskje blir mer enn du klarer å takle. Ønsker du å bruke livet ditt på å holde et annet menneske oppe? Hva når det kommer barn i bildet? Takler du å være omsorgsperson for både mor og barn?

Eller kan du få dette behovet tilfredsstilt andre steder ( yrke?) og ha et partnerskap med en selvstendig kvinne som vil sette pris på din omsorg, men ikke være avhengig av den?

[Gjest Ananas]

Enneagram-linken var interessant, takk for den!

Det jeg lurer på er vel hvorvidt det med behov for å vise omsorg er noe bare jeg har, eller om det er en fundamental mannlig egenskap. Jeg vet ikke mer om hvorfor jeg har behov for å vise omsorg enn det jeg skriver i startposten.

Gjest skriver "Hvis den ene alltid skal være den største og beste vil man aldri bli likeverdige parter i et forhold og det er ikke noe å bygge på." Jeg er helt enig, og det er ikke derfor jeg har behov for å vise omsorg. Jeg vil ikke være størst og best, men kansje stor og god.

Nina: Et partnerskap med ei selvstendig kvinne som vil sette pris på omsorgen min uten å være avhengig av den, høres veldig bra ut

[Gjest gjest ovenfor]

Min nåværende samboer gir er "stor og god" Han støtter meg når ting er vanskelig og er veldig god å krype inntil hvis noe er leit. Og ber meg om hjelp hvis han trenger det og lar meg vise omsorg for han. Det er balanse i det hele - vi trenger hverandre og gir og tar begge veier i omtrent like stor mengde slik det skal være.

Tror det med omsorg også kan henge sammen med å føle seg inkludert og "nyttig". Med eksen, som aldri kunne motta omsorg eller støtte, følte jeg meg utestengt og "til overs". I tillegg skulle han hjelpe og støtte i alt mulig som jeg fint klarte selv. I et forhold så må man føle seg som likeverdige parter; begge er like sterke/svake, begge har bruk for den andre.

[Gjest Catwoman]

Jeg vil ha en mann som gir meg støtte og omsorg, men som Gitte sier; ikke så mye at jeg drukner i det.

Og jeg vil også at han skal vill det samme, at han skal ønske like mye støtte og omsorg fra meg. Ikke en sånn type mann som skal være så stor og sterk at han klarer seg selv i alle situajsoner og alltid skal være den sterkeste.

Det er fint å kunne vise litt svakhet, og vise at i noen situajsoner er det andre som er sterkere enn deg selv.

[Gjest Gjesta]

Jeg synes det er en fin ting jeg Ananas. Jeg liker ofte menn som er omsorgsfulle og som er litt følsomme. Det finnes imidlertid en slags balansegang her også da som er viktig å tenke på.

Endret 23. september 2005 av foxylady

[Gjest filosofia]

Kanskje du har "broken wing syndrome" ? Orker ikke forklare, spør Mr Google!

[Gjest Gjest_Kreps_*]

Hei Ananas, jeg har det på samme måten - men jeg er jente...

Han må 'trenge' meg for at jeg skal f¢le meg verdsatt. Kanskje det bare er usikkerhet, men jeg setter en knapp på at det er krepsens naturlige tilb¢yelighet og natur..

Er du kreps selv, by the way?

[Gjest Rhoswen]

Krepser har tendenser til eiesyke; derfor ofte den trangen til å vise omsorg... har vært sammen med tre Kreps-menn, og omsorgen og evnen til å være intuitiv og følsom og omsorgsfull er tiltrekkende i begynnelsen, man tenker "wow, en følsom fyr", men den kommer litt i bakevja når de andre sidene av samme egenskap kommer frem; markeringsbehovet, eiesyken, sjalusien og kontollbehovet...

Men heldigvis er alle ulike. Bortsett fra at de fleste Krepsejenter jeg kjenner er av samme slaget, veldig omsorgsfulle men også veldig sjalu.

Balanse er fint. Jeg har møtt noen få fyrer som er slik du beskriver, Ananas. Men de er sjeldne. Det bunner oftest i den der greia at han skal føle seg bedre, og det liker jeg ikke.

Det må i så fall være supplert med at han har egenskapen å se egne feil, at han har selvinnsikt. En omsorgsfull mann MED selvinnsikt; ja takk

[Caramba]

Ananas, min erfaring er at det er helt normalt å ønske å vise omsorg til kjæresten din som du er glad i, særlig når den personen trenger det. Det spiller ingen rolle om det dreier seg om en "sterk" kvinne. Når du kommer hjem fra dagens dont på jobb, så er det deilig å sette karrierekvinnen igjen på trappen og bare bli tatt vare på hjemme, langt fra stress og mas.

Jeg har heldigvis en omsorgsfull kjæreste og det er deilig når det stormer som verst på jobben. Det som også er fint er at han lar meg vise ham omsorg når han har behov for det. Man må kunne både gi og ta imot, vettu.