Besteforeldre: kunne dere latet som at dere ikke hadde et barnebarn?

[AnonymBruker]

Kunne dere som besteforeldre fullstendig ignorert et barnebarn fordi barnets far ikke var sammen med barnets mor?

Det er tilfelle her og synes det er så trist. Jeg har en baby som nærmer seg et år. Faren til barnet gikk fra meg under graviditeten. Han har anklaget meg for mange stygge ting, men jeg har kunnet motbevise det. Han sliter psykisk og vil ikke ha noe mer barnet å gjøre. Har hatt et hyggelig forhold til «svigers», men siden barnefar har valgt å late som om vi ikke eksisterer, så gjør foreldrene også det. De har andre barnebarn som de er mye sammen med, men de har ikke truffet min lille. De har sagt at de skal besøke, men de kommer aldri og gir heller ikke beskjed (så vi venter gjerne en hel dag uten at de dukker opp). Jeg har gitt opp å prøve mer nå, men blir jo veldig lei meg på den lilles vegne. Skjønner ikke at man kan ignorere sitt eget barnebarn på den måten 🙁 Uansett så er jo barnet helt uskyldig.

Før jeg blir angrepet her og anklaget for å sikkert være gal så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg bare har oppført meg pent ovenfor eksen og familien hans. Jeg har alltid holdt en høflig og saklig tone og prøvd å skaffe han hjelp. Jeg er fortsatt glad i han og bryr meg om han, til tross for skikkelig drøy oppførsel fra han.

Anonymkode: 05b76...65a

[AnonymBruker]

Noen besteforeldre eller andre her som kan hjelpe meg å tolke situasjonen litt?

Anonymkode: 05b76...65a

[AnonymBruker]

Det er dessverre ikke så mye å tolke, det avvises å ha kontakt. Kan tenke meg at de føler at deres lojalitet ligger hos sønnen. Du og din er mer verdt enn at du skal tigge om oppmerksomhet. Har ikke ord for hvordan mannen (og familien hans) behandler dere. 

Anonymkode: afd7b...44f

[AnonymBruker]

Ikke helt det samme, men mine svigerforeldre er helt klart mer lojale mot, og bryr seg mer om, sønnen sin enn barnet hans. Jeg finner dette veldig merkelig, da sønnen er en voksen mann og barnet vårt er et barn. F.eks avlyste han en helgetur vi skulle på rett før sommerferien, som barnet hadde gledet seg til, fordi han hadde sovet lite natt til fredag (vi skulle dra etter jobb på fredag). Da svigers senere fikk høre om dette, var det ikke måte på hvor mye forståelse de hadde for at sønnen var sliten, og at barnet bare hadde godt av å lære å takle skuffelser.

Anonymkode: 8a95b...488

[Hippogriff]

Ingen i min familie kunne gjort dette. Vi har opplevd noe lignende (ikke akkurat likt). Samtlige, både besteforeldre, tanter/onkler og søskenbarn, pleide normal kontakt med barnet.

Men folk ser ulikt på dette ja. I en lignende tråd for en tid tilbake var det flere som tok til orde for at det måtte være opp til den forelderen som velger å kutte ut sitt eget barn, og at resten av familien da måtte respektere dette.

No way, sier jeg bare. 

[AnonymBruker]

Skjedde med ei i familien min og. Beste råd er å bare la være med å prate om den andre siden av familien og bare omgi deg med din familie og kjærlighet.

- og da blir det gode barn ut av det også 

Anonymkode: 1ef2b...6cb