Gå til innhold

Når vil livet blir bra igjen? Orker snart ikke mer


Anbefalte innlegg

Skrevet

Når begynte ditt liv å bli bedre? 
Akkurat nå mtp min alder så føler jeg livet bare er et kaos. Vanskelig å finne en mann som er genuin og ikke redd for å satse. Jeg ønsker meg ikke barn, så er ikke ute etter å «fange» noen. Jeg ønsker genuin kjærlighet. 
 

Kan heller ikke si at jeg har noen høye krav. Så lenge du har jobb med en ok inntekt så er jeg fornøyd. Og at du har selvkontroll både mtp økonomi og vold. Kjenner jeg i tillegg er ferdig med festing hver helg. Så noen morsomme hobbyer hadde vært kult.

Jeg vet ikke, men i kveld føler jeg meg helt elendig. På alle områder i livet og veldig ensom.
 

k32

Anonymkode: 0122f...679

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvorfor må han ha jobb og ok inntekt om du ikke vil ha barn?

Anonymkode: 3831b...433

  • Liker 3
Skrevet

Du bør ikke gjøre deg avhengig av å ha en partner for å ha et bra liv. 

Anonymkode: faa49...150

  • Liker 7
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor må han ha jobb og ok inntekt om du ikke vil ha barn?

Anonymkode: 3831b...433

Det var et merkelig spørsmål, henger ønske om jobb og ok inntekt sammen med å skulle ønske barn?

Anonymkode: a9fe2...058

  • Liker 8
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor må han ha jobb og ok inntekt om du ikke vil ha barn?

Anonymkode: 3831b...433

Man må jo ha en jobb og inntekt?😅 Mener du at jeg skal brødfø begge da eller??

Anonymkode: 0122f...679

  • Liker 8
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du bør ikke gjøre deg avhengig av å ha en partner for å ha et bra liv. 

Anonymkode: faa49...150

Nei, det kan jeg være enig i. Men, nå er jo ønske mitt i livet å finne en partner som jeg kan dele hverdagen og opplevelser med. 
 

det er andre ting i livet, som gjør at jeg generelt føler meg mislykket. 

Anonymkode: 0122f...679

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man må jo ha en jobb og inntekt?😅 Mener du at jeg skal brødfø begge da eller??

Anonymkode: 0122f...679

Det sitter en gjeng her, og bare venter på å slå ned på kveldens golddigger. Du vil bare at han skal forsørge seg selv? 

Anonymkode: 40d65...67d

  • Liker 4
Skrevet

Man virker fordomsfull når man setter ytre krav til andre basert på inntekt osv. De fleste har en historie og bagasje med seg 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Man må jo ha en jobb og inntekt?😅 Mener du at jeg skal brødfø begge da eller??

Anonymkode: 0122f...679

Handler om å utfylle hverandre 😁

Anonymkode: 37959...8d5

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, det kan jeg være enig i. Men, nå er jo ønske mitt i livet å finne en partner som jeg kan dele hverdagen og opplevelser med. 
 

det er andre ting i livet, som gjør at jeg generelt føler meg mislykket. 

Anonymkode: 0122f...679

Hva kan du selv gjøre med de andre tingene i livet som gjør at du føler deg mislykket?

Anonymkode: 0e25a...580

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det sitter en gjeng her, og bare venter på å slå ned på kveldens golddigger. Du vil bare at han skal forsørge seg selv? 

Anonymkode: 40d65...67d

Nei, men altså henge dere opp i dette? 
De fleste vil jo ha en partner som jobber? Er det galt det også nå da?

Anonymkode: 0122f...679

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Når begynte ditt liv å bli bedre? 
Akkurat nå mtp min alder så føler jeg livet bare er et kaos. Vanskelig å finne en mann som er genuin og ikke redd for å satse. Jeg ønsker meg ikke barn, så er ikke ute etter å «fange» noen. Jeg ønsker genuin kjærlighet. 
 

Kan heller ikke si at jeg har noen høye krav. Så lenge du har jobb med en ok inntekt så er jeg fornøyd. Og at du har selvkontroll både mtp økonomi og vold. Kjenner jeg i tillegg er ferdig med festing hver helg. Så noen morsomme hobbyer hadde vært kult.

Jeg vet ikke, men i kveld føler jeg meg helt elendig. På alle områder i livet og veldig ensom.
 

k32

Anonymkode: 0122f...679

Det blir dessverre aldri helt bra. Men lykken og livet ellers kommer til å gå i bølgedaler. Det kommer bedre perioder og det vil komme verre perioder. Du vil helt sikkert møte en mann, det vil vare en stund så går det over. Så møter du kanskje en ny etter det, så gjentar det seg. Alt flyter, og ingenting varer evig. 

Ellers støtter jeg brukeren over her som skriver at du må ha det bra med deg selv og i livet ditt uten å være avhengig av en partne. 

❤️ 

Anonymkode: 6805d...6cc

  • Liker 1
Skrevet

Grunnen til at jeg vil at min neste partner har en jobb og go økonomi, er fordi eksen rævkjørte sin egen økonomi og er gjeldsslave. Mye av det gikk utover meg også. Og VOLD siden jeg har opplevd det, så er det selvsagt noe jeg ønsket partner har kontroll på….

Poenget med innlegget er at jeg ikke har STORE krav, vil bare ha en vanlig mann liksom. 

Anonymkode: 0122f...679

  • Liker 3
Skrevet

Jeg begynte å jobbe mer, for å få mer penger. Så ble jeg kvitt mye gammelt tankekjør fra fortiden. For min del ble livet bra da jeg var 24. Fant min plass på jobb, begynte parallelt å jobbe med selvfølelsen også lot jeg det gå sin gang. Dumpet også han jeg var sammen med fordi det ikke gav meg noe positivt. Så var jeg plutselig på topp og følte på ordentlig lykke. Da kom drømmemannen ruslende inn i livet mitt og alt falt på plass. 

  • Liker 3
Skrevet
GulSitron skrev (1 minutt siden):

Jeg begynte å jobbe mer, for å få mer penger. Så ble jeg kvitt mye gammelt tankekjør fra fortiden. For min del ble livet bra da jeg var 24. Fant min plass på jobb, begynte parallelt å jobbe med selvfølelsen også lot jeg det gå sin gang. Dumpet også han jeg var sammen med fordi det ikke gav meg noe positivt. Så var jeg plutselig på topp og følte på ordentlig lykke. Da kom drømmemannen ruslende inn i livet mitt og alt falt på plass. 

Takk for en fin tilbakemelding.

tror rett og slett jeg er litt deprimert. Må få gjort noe med det. Vært mye den siste tiden. Skal faktisk få inn nye gode rutiner her hjemme også.

Anonymkode: 0122f...679

  • Liker 1
Skrevet

Jeg føler det samme (mann på din alder). Det er bare å forhindre at bølgedalene bli altfor dype.  Du kan ikke løse ensomhet ved å tenke. Skru av den indre stemmen når det røyner på. Ting blir bedre og ting blir verre. Så det beste vi kan gjøre er å glede oss over det vi har her og nå, så godt vi kan.

Anonymkode: c885d...4c8

  • Liker 2
Skrevet

Skjønner aldri hèlt den linja med "ferdig med å feste hver helg". Hvorfor er det så viktig å poengtere? 🙂

Det fremstår som så mye strengere enn det behøver å være. 

Er ytterst få som fester hver helg, og i den grad dèt er gyldig, så har du kanskje en festlig historikk selv? 

Det er litt sånn enten eller. Har man vært singel en god stund er det naturlig å søke det sosiale livet. Og har man det ikke, har man gjerne oppdratt barn. De må være ute, de du skal finne, med mindre du skal bedrive oppsøkende virksomhet :fnise:

Er det ok om han har egne barn? Er ungdom ok? Man må nok ha større fokus på ønskene sine :Nikke: 

Du kommer ingen vei med å fokusere på alt du ikke ønsker deg. Ønsk deg kjærlighet og tilknytning, så skal du se du tiltrekker deg dette. 

At eksen gjorde sine feil, må du rett og slett legge fra deg.

Det er viktig å ikke uglese fremtidige menn basert på han..... Da havner du i samme mønster. 

Du kommer til å greie dette finfint :hjerte: Finnes garantert en for deg også. Er nok en mening med at du skal finne deg selv litt...rekke å kjenne litt etter 🙂 Bare husk å tenke på hva du VIL og ikke kun feil av denne mannlige sorten :hjerte:

Fint at du skriver av deg her :klappe:

Anonymkode: b3d3c...0bf

Skrevet

Tja, blir det egentlig bedre noen gang? Jeg er mye eldre enn deg, og livet mitt startet med mishandling. Ble født inn i en dysfunksjonell familie, og hadde det rent forferdelig fram til jeg flyttet hjemmefra straks jeg ble myndig. Så da ble det jo litt bedre et par år, helt til jeg klarte å finne meg en mishandlende mann. Og selv om jeg klarte å flytte fra ham, så forfulgte han meg og gjorde livet mitt til et mareritt i mange, mange år. Denne mannen rottet seg faktisk sammen med familien min, som jeg hadde brutt kontakten med. De startet svertekampanjer, sørget for å ødelegge ryktet mitt, ødela for meg på arbeidsplassen, blant venner og så videre og videre. Jeg måtte tilslutt flytte fra hjemplassen og starte på nytt et annet sted. 

Det har vel blitt litt bedre, tilslutt. Jeg plages daglig av traumene jeg har blitt påført, får aldri fred for vonde minner. Har en mistillit til andre folk som er uten sidestykke. Orker ingenting sosialt, orker ikke andre mennesker. Klarer ikke jobbe, klarer ikke konsentrere meg i lengden.

Jeg har utelukkende fokus på å ha det ålreit, og hver eneste dag tenker jeg at denne dagen skal bli en dag fylt med nye gode minner. Ideen er at med tiden vil det bli langt flere gode minner enn dårlige minner, det er en slags strategi. Jeg har også fokus på å kun omgi meg med mennesker med positiv energi, så da blir det ganske få. Og ellers gjør jeg ting jeg har interesse for daglig, som løfter meg og får meg til å føle meg bra. 

Mitt råd er å slutte å sitte og vente på at ting skal bli bra. Det blir ikke nødvendigvis det. Du må selv gjøre en kjempejobb for å få livet ditt til å bli bra, ellers skjer bare dritten av seg selv. Er du ikke fornøyd med jobben din? Javel - da må du selv si opp den jobben og finne deg en ny. Behandler familien din deg som drit? Javel - da må du selv sette ned foten og slutte å være andre folk sin dørmatte. Ønsker du deg en ålret mann? Javel - da må du aktivt gå ut og leite etter den mannen. Det kommer ingen hjem til deg og gjør disse tingene for deg. Og min erfaring er at hvis livet bare får utspille seg av seg selv, så skjer det bare drit og jævelskap.

Ta styringa over ditt eget liv. Bestem deg for å få et god liv, og jobb aktivt for å skape det livet. Det er gode råd. 

Anonymkode: ecac6...d2a

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

...Poenget med innlegget er at jeg ikke har STORE krav, vil bare ha en vanlig mann liksom. 

Anonymkode: 0122f...679

Sier alle, ever...

Men sjansene til å finne noen, øker om man har noen spesifikke preferanser. 

Anonymkode: f816b...ad8

Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Tja, blir det egentlig bedre noen gang? Jeg er mye eldre enn deg, og livet mitt startet med mishandling. Ble født inn i en dysfunksjonell familie, og hadde det rent forferdelig fram til jeg flyttet hjemmefra straks jeg ble myndig. Så da ble det jo litt bedre et par år, helt til jeg klarte å finne meg en mishandlende mann. Og selv om jeg klarte å flytte fra ham, så forfulgte han meg og gjorde livet mitt til et mareritt i mange, mange år. Denne mannen rottet seg faktisk sammen med familien min, som jeg hadde brutt kontakten med. De startet svertekampanjer, sørget for å ødelegge ryktet mitt, ødela for meg på arbeidsplassen, blant venner og så videre og videre. Jeg måtte tilslutt flytte fra hjemplassen og starte på nytt et annet sted. 

Det har vel blitt litt bedre, tilslutt. Jeg plages daglig av traumene jeg har blitt påført, får aldri fred for vonde minner. Har en mistillit til andre folk som er uten sidestykke. Orker ingenting sosialt, orker ikke andre mennesker. Klarer ikke jobbe, klarer ikke konsentrere meg i lengden.

Jeg har utelukkende fokus på å ha det ålreit, og hver eneste dag tenker jeg at denne dagen skal bli en dag fylt med nye gode minner. Ideen er at med tiden vil det bli langt flere gode minner enn dårlige minner, det er en slags strategi. Jeg har også fokus på å kun omgi meg med mennesker med positiv energi, så da blir det ganske få. Og ellers gjør jeg ting jeg har interesse for daglig, som løfter meg og får meg til å føle meg bra. 

Mitt råd er å slutte å sitte og vente på at ting skal bli bra. Det blir ikke nødvendigvis det. Du må selv gjøre en kjempejobb for å få livet ditt til å bli bra, ellers skjer bare dritten av seg selv. Er du ikke fornøyd med jobben din? Javel - da må du selv si opp den jobben og finne deg en ny. Behandler familien din deg som drit? Javel - da må du selv sette ned foten og slutte å være andre folk sin dørmatte. Ønsker du deg en ålret mann? Javel - da må du aktivt gå ut og leite etter den mannen. Det kommer ingen hjem til deg og gjør disse tingene for deg. Og min erfaring er at hvis livet bare får utspille seg av seg selv, så skjer det bare drit og jævelskap.

Ta styringa over ditt eget liv. Bestem deg for å få et god liv, og jobb aktivt for å skape det livet. Det er gode råd. 

Anonymkode: ecac6...d2a

Dette er hva det handler om. Jeg trodde som ts at om 10 år blir det bra om 5 år blir det bra. Bare jeg får meg en kjæreste og mann så blir alt bra. Bare tull en må ikke basere seg på at ting i fremtiden blir bra. Det har jeg tenkt mye over nå etter jeg ble eldre.  Ting skjer. Jeg kaller det: livet tok plutselig en u-sving... og har begynt å bli vant til at ting aldri går som planlagt. Ting skjer plutselig og da må man bare takle det som kommer. Men for min egen del så ønsker jeg selvsagt en kjæreste men prøver å lage meg ett bra liv utenom det da. Men å holde på med ting jeg liker og som gir meg litt mening. Jeg liker å jobbe for da føler jeg at jeg gjør noe nyttig.  Noen ganger kan det hjelpe og trykke på reset knappen og begynne helt på nytt hvis alt bare roter seg til for en. Det har i hvertfall hjulpet meg. Jeg føler jeg er på rett vei. Du er enda ung så det er da ingen hast med ting. Hvis det er stresset med barn som jeg også kjente på i 30 årene som førte meg inn i ett dårlig ekteskap og to barn som jeg nå ikke får se før de er 18 år utenom noen korte møter i feriene ... ( før korona).. så vet jeg ikke om barn er det store å trakte etter egentlig. Hadde jeg visst det jeg vet nå hadde jeg aldri fått barn. Men nå har jeg dem og jeg er fryktelig glade i dem og ville ikke ha mistet dem  forstå meg rett, men hadde jeg visst alt jeg skulle igjennom så hadde jeg aldri satt barn til verden fordi det for det meste var den måten man blir sosialt akseptert av venner og familie, det legger ofte press på oss damer i 30 årene dessverre. Ikke bestandig det går så bra. Og det er noe en må leve med resten av livet hvis det går "ad dundas". 

  • Liker 1
Skrevet

Føler veldig på det samme selv, blir ensomt i lengden. Jeg ønsker heller ikke barn, fester lite, har kontroll på økonomien, eier egen bolig, har kreative hobbyer, og blir fortalt at jeg ser bra ut.

Men jeg har ikke jobb da, så blir valgt bort på grunn av det, også av deg.

Anonymkode: f31f7...531

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...