Hva er det ensomme mennesker ønsker at man skal gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg leser støtt og stadig her inne om mennesker som sier de er ensomme og ikke har venner og familie, gjerne er de arbeidsløse og har levd i isolasjon i mange år allerede. Noe jeg lurer veldig på er hva disse menneskene egentlig ønsker at andre kan gjøre for dem?

Om man foreslår at de kan oppsøke arenaer for å møte folk eller skaffe seg ordninger som støttekontakt for å få hjelp til å komme ut så blir det blank avvist eller ikke kommentert i det hele tatt. Alt av forslag blir skutt ned og da er det jo selvfølgelig ikke noe annet man kan gjøre enn å sitte hjemme alene for folk kan jo ikke bare bryte seg inn og bli vennene til de som isolerer seg.

Det finnes møteplasser gjennom kommunen, fontenehus, dagsentre, frivillig arbeid og mye mer for de som ikke er i jobb og som sliter psykisk eller av andre grunner er ensomme. Dette virker ikke interessant for de ensomme her inne, egentlig virker det mest som de bare ønsker å klage over hvor fælt de har det men de ønsker ikke å ta grep selv for å endre situasjonen. det er mye unnskyldinger til hvorfor de ikke kan gjøre noen grep selv når folk prøver å komme med forslag.

Hvorfor skjønner ikke  dere ensomme at dere faktisk må delta selv, og at det ikke nytter å vente passivt hjemme på at noen skal ringe på og bli bestevennen din? Det finnes ingen tryllestav som kan slå deg i hodet også vips! Har du venner og familie. Skal du ha relasjoner så går det begge veier.

Anonymkode: 3ba07...c9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg leser støtt og stadig her inne om mennesker som sier de er ensomme og ikke har venner og familie, gjerne er de arbeidsløse og har levd i isolasjon i mange år allerede. Noe jeg lurer veldig på er hva disse menneskene egentlig ønsker at andre kan gjøre for dem?

Om man foreslår at de kan oppsøke arenaer for å møte folk eller skaffe seg ordninger som støttekontakt for å få hjelp til å komme ut så blir det blank avvist eller ikke kommentert i det hele tatt. Alt av forslag blir skutt ned og da er det jo selvfølgelig ikke noe annet man kan gjøre enn å sitte hjemme alene for folk kan jo ikke bare bryte seg inn og bli vennene til de som isolerer seg.

Det finnes møteplasser gjennom kommunen, fontenehus, dagsentre, frivillig arbeid og mye mer for de som ikke er i jobb og som sliter psykisk eller av andre grunner er ensomme. Dette virker ikke interessant for de ensomme her inne, egentlig virker det mest som de bare ønsker å klage over hvor fælt de har det men de ønsker ikke å ta grep selv for å endre situasjonen. det er mye unnskyldinger til hvorfor de ikke kan gjøre noen grep selv når folk prøver å komme med forslag.

Hvorfor skjønner ikke  dere ensomme at dere faktisk må delta selv, og at det ikke nytter å vente passivt hjemme på at noen skal ringe på og bli bestevennen din? Det finnes ingen tryllestav som kan slå deg i hodet også vips! Har du venner og familie. Skal du ha relasjoner så går det begge veier.

Anonymkode: 3ba07...c9a

Ensomhet er mer avansert enn at det bare er å ta seg i sammen og møte opp på alt. 

Ensomhet er ofte bunnet i noe personlig. Altså sosiale hemninger, personlighet, psykiske lidelser, fysisk sykdom, lav sosial IQ, dårlig selvbilde og selvtillit eller eller osv. Ikke sant? Ensomhet er ikke et valg man tar, men et resultat av noe annet hos personen. Ensomheten er reell, og er svært ofte ikke mulig til å behandle slik du legger det fram. Skal man da komme seg ut av ensomheten sin så er man avhengig av at andre stepper opp rundt en, og gjør akkurat det som må til tilpasset vedkommende. Det er vanskelig, og svært få gidder å ta dette steppet opp for andre. 

Ensomhet er derfor kompleks. Det er ikke det at dem ikke vil, men ofte fordi dem ikke kan eller har det i seg å klare å komme ut av det. 

Anonymkode: 69ccd...7b1

[AnonymBruker]

Noen er for syk til å gå ut døra. Andre har gitt opp og kanskje vurderer selvmord. Når man er så langt nede er det ikke lett å finne på noe. Andre igjen har så dårlige sosiale egenskaper at dem føler dem ikke har noe ute i verden å gjøre. Når det er sagt så har du jo et poeng, det er ingen som kommer å banker på døra di og fixer livet ditt. Man må ut og gjøre det selv. Det finnes mange tilbud, men jeg tror noen føler seg som en slik unyttig taper at dem tror ikke at selv slike tilbud kan hjelpe dem.

Anonymkode: 61448...d5f

[Gjest TheCatLady]

Noen klarer ikke å gjøre sånne ting, men ønsker støtte siden de føler seg ensomme og alene. 

Jeg har møtt opp på ting, er frivillig osv, men ensomheten blir ikke fikset av det. Klart det er hyggelig for meg å komme meg ut, men det er ikke sånn når man går ut og blir med på ting så har man plutselig mange venner og er aldri ensom mer igjen.

Det er som ab skriver over her. Det er ofte en grunn til at man er ensom og det er ikke nødvendigvis enkelt å fikse og for veldig mange blir det ikke fikset gjennom å møte opp på ting. Nå mener jeg ikke at man ikke skal gjøre noen ting, men kanskje man må fikse årsaken først. For noen kan årsaken(e) være såpass komplekse at det er vanskelig å fikse det. 

[AnonymBruker]

For å svare for meg selv: ønsker at du sender en melding og ber meg på kaffe eller at du baker en kake og banker på døra mi for en prat. Konkrete tidsfesta ting, ikke forslag på hva jeg kan gjøre. 

Anonymkode: 54f1a...7e9

[AnonymBruker]

Skulle ønske det var så lett som at to ensomme kunne møttes og blitt bestevenner. Via kontaktannonse eller et annet treff. 
 

Men siden det er så mange ensomme, så er sikkert ikke dette så enkelt heller. 
 

Skulle gjerne lest mer om ensomme sine erfaringer med å komme ut av ensomheten. Både de som har prøvd og ikke lykkes, og de som har lykkes. 
 

Hva er kriterier for en ensom person for en bestevenn? 

Anonymkode: 06edf...df1

[AnonymBruker]

Ta kontakt og inkludere meg. Når dere gjør noe sosialt, så inkluder meg også. Ta meg med ut når dere drar på fjelltur, campingtur, ut og spise, ut og ta en drink, eller bare komme på besøk. Hadde jeg hatt noen i mitt liv som hadde gjort slikt med meg så hadde jeg klart resten selv. 

Anonymkode: 13cf4...da6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For å svare for meg selv: ønsker at du sender en melding og ber meg på kaffe eller at du baker en kake og banker på døra mi for en prat. Konkrete tidsfesta ting, ikke forslag på hva jeg kan gjøre. 

Anonymkode: 54f1a...7e9

Skal noen bake en kake til deg? Virkelig? Selv jeg som har venner og familie har aldri bedt noen bake kake til meg, ikke engang på bursdagen min. Det virker rett og slett litt storforlangende.

Når det er sagt: jeg har prøvd å danne vennskap med ensomme mennesker. Både psykisk syke, somatisk syke, og mennesker som er friske. Utfordrende er det uansett, for de har vært så lenge ensomme at de ikke klarer å se så mange andre enn seg selv. Det er klaging over familie/venner/bekjente som har sviktet dem, uten at de har noe skyld i det selv. Og den samboeren de en gang hadde fant seg fort noe bedre. I wonder why. I samtlige "vennskapsforhold" har jeg til slutt måttet trekke meg ut for å ivareta min egen psykiske helse. Jeg orker nemlig ikke å høre på klaging og syting hver bidige gang jeg kommer på besøk. Har egen mann og barn som også skal ha oppmerksomhet i et travelt familieliv, og de blir helt klart prioritert fremfor mennesker som kun snakker om seg og sitt.

Og ja, jeg snakker ut fra egne erfaringer. Har dog erfart det samme igjen og igjen...

Anonymkode: cf1c9...2a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg leser støtt og stadig her inne om mennesker som sier de er ensomme og ikke har venner og familie, gjerne er de arbeidsløse og har levd i isolasjon i mange år allerede. Noe jeg lurer veldig på er hva disse menneskene egentlig ønsker at andre kan gjøre for dem?

Om man foreslår at de kan oppsøke arenaer for å møte folk eller skaffe seg ordninger som støttekontakt for å få hjelp til å komme ut så blir det blank avvist eller ikke kommentert i det hele tatt. Alt av forslag blir skutt ned og da er det jo selvfølgelig ikke noe annet man kan gjøre enn å sitte hjemme alene for folk kan jo ikke bare bryte seg inn og bli vennene til de som isolerer seg.

Det finnes møteplasser gjennom kommunen, fontenehus, dagsentre, frivillig arbeid og mye mer for de som ikke er i jobb og som sliter psykisk eller av andre grunner er ensomme. Dette virker ikke interessant for de ensomme her inne, egentlig virker det mest som de bare ønsker å klage over hvor fælt de har det men de ønsker ikke å ta grep selv for å endre situasjonen. det er mye unnskyldinger til hvorfor de ikke kan gjøre noen grep selv når folk prøver å komme med forslag.

Hvorfor skjønner ikke  dere ensomme at dere faktisk må delta selv, og at det ikke nytter å vente passivt hjemme på at noen skal ringe på og bli bestevennen din? Det finnes ingen tryllestav som kan slå deg i hodet også vips! Har du venner og familie. Skal du ha relasjoner så går det begge veier.

Anonymkode: 3ba07...c9a

Jeg prøvde å legge ut forslag her inne om at noen kan arrangere treff i de største byene. Jeg hadde ikke tenkt å gå på disse selv men hjelpe dem å komme igang. Men det var det ingen interesse for. Noe som er rart med tanke på all klagingen over ensomhet her inne. Har også gang på gang nevnt at kommunene har turgrupper og at det er mange hobbyforeninger som arrangerer ting, men nei.. da blir det stille. Så kanskje en grunn til at de ensomme fortsetter å være ensomme. Og det stemmer ikke at samfunnet ikke er inkluderende. Det er stadig folk jeg treffer som tar kontakt og vil ha flere bekjentskaper. 

Anonymkode: 6a0ac...2df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ta kontakt og inkludere meg. Når dere gjør noe sosialt, så inkluder meg også. Ta meg med ut når dere drar på fjelltur, campingtur, ut og spise, ut og ta en drink, eller bare komme på besøk. Hadde jeg hatt noen i mitt liv som hadde gjort slikt med meg så hadde jeg klart resten selv. 

Anonymkode: 13cf4...da6

Men hvem er du? Hvordan vet jeg hvem du er? (Dette er ikke spørsmål til deg personlig) Jeg vet ikke om noen som er ensomme i min krets. Så hvordan vet jeg hvem «du» er? 
 

Ser du andre som gjør disse tingene som du nevner? Også har du lyst å bli med? Hva med å bli kjent med en annen som er ensom? Så kan dere to gjøre disse tingene? 

Anonymkode: 06edf...df1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Men hvem er du? Hvordan vet jeg hvem du er? (Dette er ikke spørsmål til deg personlig) Jeg vet ikke om noen som er ensomme i min krets. Så hvordan vet jeg hvem «du» er? 

Anonymkode: 06edf...df1

Tror kanskje du kjenner oss igjen på at vi hvert år, en stund før 17. mai og en stund før nyttårsaften, spør sånn: «Så hva skal du på 17. mai da?», «Åh ja, du får besøk av den vanlige gjengen, ja, det høres jammen veeeeeldig koselig ut. Hun ene har jeg jo møtt, hun var såååå koselig.... det blir vel fullt hus da?». «Hva jeg skal? Nei, hehe, vi får se, jeg finner vel på noe. Jeg hører med noen folk». Hvis noen er veldig interesserte i hva du skal på sånne dager som man merker veldig godt at man havner utenfor, og så blir litt rare når du spør tilbake hva de skal, så kan det godt hende det er fordi de drømmer om å få bli inkludert.

Anonymkode: 3b359...0d2

[Gjest TheCatLady]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg prøvde å legge ut forslag her inne om at noen kan arrangere treff i de største byene. Jeg hadde ikke tenkt å gå på disse selv men hjelpe dem å komme igang. Men det var det ingen interesse for. Noe som er rart med tanke på all klagingen over ensomhet her inne. Har også gang på gang nevnt at kommunene har turgrupper og at det er mange hobbyforeninger som arrangerer ting, men nei.. da blir det stille. Så kanskje en grunn til at de ensomme fortsetter å være ensomme. Og det stemmer ikke at samfunnet ikke er inkluderende. Det er stadig folk jeg treffer som tar kontakt og vil ha flere bekjentskaper. 

Anonymkode: 6a0ac...2df

Arrangere treff gjennom kg er ikke så veldig rart at mange ikke vil siden mange sikkert ønsker å være anonyme her. 

Samfunnet er ikke inkluderende, nei. Folk må gjerne bli påminnet om å være det og mange har nok med seg og sitt. 

Nå har flere skrevet om grunner til at det kan være vanskelig å bryte ut av ensomheten og at det ikke er så enkelt som at når man møter opp på x og y så er man ikke ensom lenger. 

Kanskje ikke rart at man er redd for å treffe folk når folk er så dømmende og lite forståelsesfulle. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Skal noen bake en kake til deg? Virkelig? Selv jeg som har venner og familie har aldri bedt noen bake kake til meg, ikke engang på bursdagen min. Det virker rett og slett litt storforlangende.

Dette er det du skal tenke sjøl. Her jeg bor er det helt normalt å bake med seg ei kake når man drar på besøk til noen 

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

 

 

Anonymkode: 54f1a...7e9

[AnonymBruker]

Man velger ikke å være ensom. Hadde venner før i tiden, men når noe skjer, drar de jo og man ender opp alene. Å bryte ut av ensomhet er heller ikke lett når man ikke har venner, felles betjente eller kollleger.

Anonymkode: 98144...fc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Man velger ikke å være ensom. Hadde venner før i tiden, men når noe skjer, drar de jo og man ender opp alene. Å bryte ut av ensomhet er heller ikke lett når man ikke har venner, felles betjente eller kollleger.

Anonymkode: 98144...fc7

*bekjente skulle det stå.

Anonymkode: 98144...fc7

[Gjest TheCatLady]

Jeg har for øvrig ingen  store forventninger til andre, annet enn å bli respektert og at man gir meg tid, men annet enn det så forventer jeg ikke at folk skal inkludere meg mer enn de gjør med andre. 

[Zenobia]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skulle ønske det var så lett som at to ensomme kunne møttes og blitt bestevenner. Via kontaktannonse eller et annet treff. 
 

Men siden det er så mange ensomme, så er sikkert ikke dette så enkelt heller. 
 

Skulle gjerne lest mer om ensomme sine erfaringer med å komme ut av ensomheten. Både de som har prøvd og ikke lykkes, og de som har lykkes. 
 

Hva er kriterier for en ensom person for en bestevenn? 

Anonymkode: 06edf...df1

 

Måtte starte på nytt da jeg flyttet. Var ensom en stund. Hadde hatt et greit sosialt liv før, og med tiden bedret det seg. Det gikk dog sakte. Jeg brukte alenetiden til å pleie mine interesser/hobbyer. Erfaring med å ha hatt et sosialt liv før, tror jeg hjelper på selvtilliten. Man tør å våge seg frempå.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette er det du skal tenke sjøl. Her jeg bor er det helt normalt å bake med seg ei kake når man drar på besøk til noen 

 

Anonymkode: 54f1a...7e9

Inviterer du da tilbake og bygger videre på relasjonen eller blir det enveis hvor de er den som må ta initiativ til deg hver gang?

 

Anonymkode: 3ba07...c9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Tror kanskje du kjenner oss igjen på at vi hvert år, en stund før 17. mai og en stund før nyttårsaften, spør sånn: «Så hva skal du på 17. mai da?», «Åh ja, du får besøk av den vanlige gjengen, ja, det høres jammen veeeeeldig koselig ut. Hun ene har jeg jo møtt, hun var såååå koselig.... det blir vel fullt hus da?». «Hva jeg skal? Nei, hehe, vi får se, jeg finner vel på noe. Jeg hører med noen folk». Hvis noen er veldig interesserte i hva du skal på sånne dager som man merker veldig godt at man havner utenfor, og så blir litt rare når du spør tilbake hva de skal, så kan det godt hende det er fordi de drømmer om å få bli inkludert.

Anonymkode: 3b359...0d2

Med mindre de hadde sagt rett ut at de ikke hadde planer på 17 mai så hadde jeg tolket den siste setningen der " jeg hører med noen folk" som om de allerede har en form for nettverk de ønsker å feire med istedet.

Anonymkode: 3ba07...c9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dette er det du skal tenke sjøl. Her jeg bor er det helt normalt å bake med seg ei kake når man drar på besøk til noen 

 

Anonymkode: 54f1a...7e9

Det er ikke normalt her jeg bor. Men jeg har bakt mange kaker, spesielt til folk på jobben min når de har hatt bursdag, uten å få noen kake selv. Baker gledelig ei kake, men ikke dersom noen forventer eller krever det.

For meg handler ikke vennskap om å først og fremst FÅ noe, men å dele noe sammen. Dele tanker, meninger, drømmer og erfaringer. Og for å komme dit med noen, er det kanskje en selv som må ta initiativ først. Ingen dukker opp på døra for å bli venn med deg, du må gjøre en innsats selv. 

Og ja, jeg har vært ensom og alene tidligere i livet. Har sittet alene både julaften, nyttårsaften og 17.mai. Lærte etterhvert at jeg selv måtte invitere folk, ta initiativ, og være en åpen og lite selvsentrert person. Det var en JOBB å skape relasjoner, men jeg klarte det. Selv med en litt svak psyke som ikke tåler allverdens. 

Anonymkode: cf1c9...2a5