Livet er slitsomt. Unger, tidsklemme

[AnonymBruker]

Tobarnsmor her. Egentlig burde jeg vel være ganske fornøyd. To nydelige unger, friske og fine. Snill, flink og omsorgsfull mann. God økonomi. Fint, nytt hus osv. Men jeg blir så sliten av alt sammen. Det er så lite tid til å være bare meg. Jeg føler at jeg mister meg selv litt. Jeg vil leve på en annen måte. Jeg vil ut av hamsterhjulet. Men hvordan? Flytte til Indre Gokk og slutte å jobbe? 

Anonymkode: 54eff...d91

[AnonymBruker]

Når du gifter deg, får barn og kjøper hus, så går du frivilling inn i dette hamsterhjulet. Er ikke så mye du kan gjøre med dette nå. En av grunnene til at jeg aldri skal gifte meg og aldri få barn. 

Anonymkode: 8b6d2...a96

[AnonymBruker]

Tipper ungene dine fortsatt er ganske små, og du ennå er i de slitsomme småbarnsårene. 

Det blir bedre! 

Men hva er det du savner aller mest ved å "bare være deg selv"? Er det noen mulighet til at dere kan få dyttet inn mer av det i hverdagen? 

Anonymkode: faaf7...658

[AnonymBruker]

Hjemmekontor  livet mitt ble enormt mye mindre stress som følge av pandemien

Anonymkode: 12aeb...98c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tipper ungene dine fortsatt er ganske små, og du ennå er i de slitsomme småbarnsårene. 

Det blir bedre! 

Men hva er det du savner aller mest ved å "bare være deg selv"? Er det noen mulighet til at dere kan få dyttet inn mer av det i hverdagen? 

Anonymkode: faaf7...658

Ungene er små ja, yngste 2. Jeg føler jeg har mistet min indre balanse. Mistet kreativiteten, blitt for opphengt i rutiner, husarbeid. Jeg er kjedelig å leve med, både for ungene og mannen. Jeg kjefter og maser. Husarbeidet hoper seg opp, jeg snubler i rot, blir varm, stresset og har det ikke bra. Jeg trenger å finne tilbake til den jeg var...

Anonymkode: 54eff...d91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hjemmekontor  livet mitt ble enormt mye mindre stress som følge av pandemien

Anonymkode: 12aeb...98c

Jobber i helsevesenet dessverre, så det er ikke mulig. Mitt ble mer stress under pandemien pga unger hjemme fra skole/bhg, karantener, syke kollegaer, vikarer, mer vasking på jobb, osv. 

Anonymkode: 54eff...d91

[AnonymBruker]

Reduser stillingen. En stor stilling i pleie og omsorg tar knekken på hvem som helst..

Anonymkode: a5bd6...46c

[Sirinna]

Jeg er i samme tralten som deg. 2 barn, fint hus, snill mann, jobb i helsevesenet.. jepp, det går i hundre. Men for noen år siden, før mann og barn var jeg sengeliggende et par år pga brått dårlig helse, livet så mørkt ut og jeg ante ikke om jeg noen gang ville komme meg på beina igjen. Når jeg er lei alt maset tar jeg et skritt tilbake og tenker på den tiden .. og vet du? Jeg ELSKER kaoset vårt, og ville ikke byttet det mot noe som helst. Tro meg, vi er av de heldige! 
 

Ta deg en helg på hotell med venninner eller alene om du liker det. Fyll på med andre impulser og trekk pusten før du trår inn igjen i hverdagen hjemme. 
 

Om noen år er barna større og livet blir kanskje bittelitt mindre travelt. ❤️

[AnonymBruker]

Struktur og plan. Finne tidstyvene. Og ikke minst prioriteringer. 

Jeg tror feilen mange gjør er å bare hoppe rett inn i hverdagen - hvilke klær? lage frokost, smøre matpakker... hva til middag? handle. lage mat hver dag. Oi, nå må vi vaske!. Og Lars skal i bursdag denne uka, vi må. kjøpe en gave!

Mat: lager matplan, ukeshandler. Kjøper produkter som varer lenge i bulk, er det først tomt for tannkrem kjøper vi 20. På runden med ukeshandel kjøpes også alt annet vi trenger den uka. Småturer på butikker er en enorm tidstyv. 

Søndag: setter oss ned og setter opp en ukesplan, fordeler oppgaver, prioriterer bort ting. Lager gjerne 2-3 lunsj/middag slik at uka blir enklere. 

Hver kveld: Bruk 20-30 minutter, sett på en podcast. Legg frem klær, rydd sekker, lag matpakker, rydd, ta over skitne overflater. For egen del legger jeg faktisk klar 5 stk jobbantrekk hver søndag, slik at jeg om morgenen bare kan ta med meg en bunke på badet. 

Tidstyver: For meg var det TV og moblitrykking. Når jeg regnet på det brukte jeg gjerne 1-3 timer foran skjermen hver kveld, uten at det egentlig var avslapping, tiden fløy jo bare. 

Husarbeid: legges inn i kalender, god musikk i huset, så jobber vi sammen en times tid og tar "alt i ett". 

Bursdagsgaver: Kjøper bulk. Er gjerne ajour for 4-5 måneder i gangen. Inkludert en del småting til 200kr, pakket inn av butikk. 

Post og regninger: legges i en bunke. En gang i uka setter en seg ned og går gjennom. 

Alt passer ikke alle, men opplever at vi har mye bedre tid når vi tar tak i hverdagen på en strukturert måte. 

Anonymkode: 3d078...18b

[AnonymBruker]

Livet er merkelig, jeg tenker ofte på det. De sller fleste havner i det hamsterhjulet, har jeg inntrykk av. Alle rundt meg av venner og familie gjør det. De har ikke tid eller overskudd til noen ting annet enn kjernefamilien og jobben. Selv har jeg alltid ønsket meg mann og barn, min egen lille kjernefamilie, men har ikke klart å finne den mannen jeg skulle skape en familie med. I tillegg er jeg deltidsufør, og jobber bare et par dager i uka, et sted uten kolleger. Jeg tilbringer masse masse tid alene, og føler meg helt på utsiden av livet, eller iallefall på utsiden av alt som skjer blant mine venner og familie. Jeg ser ingen mening i det. Og det hele er jo veldig rart da, enten har man mann og barn, og lever et turboliv der tiden ikke strekker til, eller man lever alene, hvor man har så mye ledig tid og så mye alenetid at man ikke ser poenget i hverdagen. Hvordan ble livet sånn? For begge parter? 

Anonymkode: 1dd7a...ee1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tobarnsmor her. Egentlig burde jeg vel være ganske fornøyd. To nydelige unger, friske og fine. Snill, flink og omsorgsfull mann. God økonomi. Fint, nytt hus osv. Men jeg blir så sliten av alt sammen. Det er så lite tid til å være bare meg. Jeg føler at jeg mister meg selv litt. Jeg vil leve på en annen måte. Jeg vil ut av hamsterhjulet. Men hvordan? Flytte til Indre Gokk og slutte å jobbe? 

Anonymkode: 54eff...d91

Hei. Vil komme med et veldig godt råd ; Skru ned forbruket, jobb redusert og få meir tid med mann,barn og deg sjøl....dette vil du få igjen for, jeg snakker av erfaring. Jeg har to barn,som nå er over 20 år...de hugser det som trygt og godt at jeg var hjemme og ikke bare på jobb...jobbet 70% stilling og har bare fortsatt med det etter de flytta ut. Syns det er nydelig å leve litt enklere....og ikke jage etter materielle ting f.eks. Hilsen fornøyd tobarnsmor :)

Anonymkode: efbec...6ce

[AnonymBruker]

1. Hold ut, det blir bedre og bedre jo eldre ungene blir!

2. Jobb redusert om du har mulighet til det 

3. Du og mannen bør gi hverandre mer fri og egentid. Dere trenger ikke å være til stede i samme situasjon til enhver tid begge to. Noen ganger er det ikke avlastende å være to i det hele tatt, og det er sjeldent så avlastende at man ikke ville tatt situasjonen alene i bytte mot noen timer "fri" senere.

Her i huset er vi flinke på å gi hverandre fri. F.eks i går var jeg sliten etter jobb og slapp å ha noe ansvar for barna etter jobb, selvsagt med unntak av å svare dem eller la dem krype inntil meg på sofaen når de ville det. Mannen lagde mat, ryddet, tok kveldsstellet og avverget konflikter og rampestreker. I dag skal jeg gjøre det samme for han. Vi har selvsagt helt fri utenfor huset av og til også. I tillegg har vi begynt å la den ene bli igjen hjemme når vi reiser på besøk til familie.

Anonymkode: bdaca...9a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hei. Vil komme med et veldig godt råd ; Skru ned forbruket, jobb redusert og få meir tid med mann,barn og deg sjøl....dette vil du få igjen for, jeg snakker av erfaring. Jeg har to barn,som nå er over 20 år...de hugser det som trygt og godt at jeg var hjemme og ikke bare på jobb...jobbet 70% stilling og har bare fortsatt med det etter de flytta ut. Syns det er nydelig å leve litt enklere....og ikke jage etter materielle ting f.eks. Hilsen fornøyd tobarnsmor

Anonymkode: efbec...6ce

Akkurat det samme her 😊❤

Anonymkode: a5bd6...46c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ungene er små ja, yngste 2. Jeg føler jeg har mistet min indre balanse. Mistet kreativiteten, blitt for opphengt i rutiner, husarbeid. Jeg er kjedelig å leve med, både for ungene og mannen. Jeg kjefter og maser. Husarbeidet hoper seg opp, jeg snubler i rot, blir varm, stresset og har det ikke bra. Jeg trenger å finne tilbake til den jeg var...

Anonymkode: 54eff...d91

Det kan du ikke, for den du var er ikke lengre. Du kan ikke bli den barnløse, med god tid til egne interesser og "meg tid", for du er ikke barnløs og fri til å gjøre som du vil.

Men du kan endre på kravene til deg selv og dermed få mer pusterom. Kanskje godta at med små barn blir det rot, at ungene kan stille i barnehagen med de samme klærne flere dager på rad fordi om de er litt skitne, la ungene hjelpe til og godta at det da ikke blir helt slik du kunne tenke deg at håndklærne ble brettet osv.

Hva med å lage en liste for barna med gjøremål tilpasset deres alder? Å rydde opp i egne leke før leggetid tenker jeg kan stå der også for 2-åringen. Skolebarn kan fint få litt mer "krevende" oppgaver, feks rydde eget rom, rydde skoene i gangen osv. Det gir ungene opplevelse av mestring, og det blir enklere å utvide oppgavene deres etterhvert. 

At du er sliten er helt normalt. Om noen år roer det seg. 

Anonymkode: 6fb3b...7fe

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode svar!! ☺ Jeg prøver ut meditasjon i dag, i håp om å få mer balanse, foreløpig føles det bra. Jeg har kveldsvakt i dag, og pleier å bruke formiddagen på husarbeid, men nå gjør jeg ikke det. Huset er ikke SÅ skittent, og klærne må ikke brettes. Dere har kommet med mange gode råd som jeg vil ta med meg Jeg har lyst til å redusere stillingen min, men syns det er skummelt med tanke på pensjon, eller hva om jeg blir syk og ufør. Vi har fint råd til det nå, men jeg vil ikke gjøre noe dumt for fremtiden. 

Ts

Anonymkode: 54eff...d91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Ungene er små ja, yngste 2. Jeg føler jeg har mistet min indre balanse. Mistet kreativiteten, blitt for opphengt i rutiner, husarbeid. Jeg er kjedelig å leve med, både for ungene og mannen. Jeg kjefter og maser. Husarbeidet hoper seg opp, jeg snubler i rot, blir varm, stresset og har det ikke bra. Jeg trenger å finne tilbake til den jeg var...

Anonymkode: 54eff...d91

JObber du fullt?

Anonymkode: efbec...6ce

[AnonymBruker]

Vi solgte huset og flyttet i leilighet mer sentralt. Gikk igjennom alt av leker og klær i prosessen og kuttet ned til det som faktisk er nødvendig.  Robotstøvsugeren går over leiligheten hver kveld eller når vi er ute, kjøkkenet er 30% av størrelsen vi hadde før og vi har ikke vaskerom. Resultatet er at det aldri hoper seg så mye opp, det er mye mindre tiltak å rydde fordi det aldri er mye å rydde. Vi har små avstander å bære klær og rot imellom og rommene til ungene er små med smarte løsninger. Ingen plen å klippe, ingen vedlikehold og en helt annen hverdag.

 

Jada, vi bor mindre og ungene har ikke hage, men til gjengjeld har de lekeplasser like utenfor med mange andre barn, noe som også gjør det mye lettere for oss foreldre. Tiden vi har til overs nå bruker vi på hverandre i stedet for å stresse rundt. Vi kan ta en spontan tur i bassenget en ettermiddag eller bare gå ned til byen og kjøpe en kanelbolle. Det er også veldig forutsigbart økonomisk, så selv om vi ikke gikk ned mye i lån så har vi mye mer penger å bruke. Jeg kan også gå ned i stilling om vi ønsker det fordi vi har eliminert nesten alt av uforutsette utgifter som hele tiden kom med hus.

 

Ja, fasade og det å bo stort koster både tid og penger. Man kan endre mye ved å bare ta et steg tilbake og gjøre ting enklere, men de fleste klarer ikke å gi slipp på det materielle. Vi ville heller være lykkelige med mindre, for tid og lave skuldre er definitivt mer verdt enn det store huset og fasaden 😊

Anonymkode: c8fa6...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

JObber du fullt?

Anonymkode: efbec...6ce

Ja

Anonymkode: 54eff...d91

[got2go]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Ungene er små ja, yngste 2. Jeg føler jeg har mistet min indre balanse. Mistet kreativiteten, blitt for opphengt i rutiner, husarbeid. Jeg er kjedelig å leve med, både for ungene og mannen. Jeg kjefter og maser. Husarbeidet hoper seg opp, jeg snubler i rot, blir varm, stresset og har det ikke bra. Jeg trenger å finne tilbake til den jeg var...

Anonymkode: 54eff...d91

Men hva hadde du egentlig forventet med 2 små?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hei. Vil komme med et veldig godt råd ; Skru ned forbruket, jobb redusert og få meir tid med mann,barn og deg sjøl....dette vil du få igjen for, jeg snakker av erfaring. Jeg har to barn,som nå er over 20 år...de hugser det som trygt og godt at jeg var hjemme og ikke bare på jobb...jobbet 70% stilling og har bare fortsatt med det etter de flytta ut. Syns det er nydelig å leve litt enklere....og ikke jage etter materielle ting f.eks. Hilsen fornøyd tobarnsmor

Anonymkode: efbec...6ce

Dette er et fint råd i teorien. Problemet er hva som skjer om du plutselig blir langtidssyk. Man tenker at det skjer jo ikke, men det kan det fort gjøre, spesielt om du er kvinne. Har du råd til å leve på 66% av 70% inntekten din i flere år? Har du allerede nå en god uføreforsikring? Hvis du oppriktig kan svare ja på de to spørsmålene så er det greit nok. (Spesielt rettet mot TS og de som tenker slik, ikke deg)

Jeg og mannen min har bevisst kjøpt bolig både med tanke på at jeg er langtidssyk og kanskje ikke kommer i jobb igjen, og tatt høyde for stor renteøkning. Vi har også tatt høyde for hva om han også blir syk. Vi har et lavt forbruk, og vi har det veldig godt med det. Men vil poengtere viktigheten med å sikre seg økonomisk mens man kan, spesielt med uføreforsikring som utløses så fort du er på AAP. Det rakk ikke jeg av diverse grunner (studerte når jeg ble syk), og det er veldig dumt i dag. Nå er vi heldige og har en bolig vi kan sitte i uansett, og det gir en egen ro.

TS, jeg har ikke barn, men ser venner med barn. De stresser. Barna må ha nye og fine klær, de må på aktiviteter hver helg, og man må jo ha nyeste bil/skoene/duppedittene. Tenker som personen jeg siterte at man klarer seg veldig fint med et roligere liv. Ja, barna skal ha det bra, men de har det bedre med foreldre som ikke stresser over alt, og som vet at foreldrene har tid til dem. Gå fra enebolig til rekkehus om vedlikeholdet er mye, eller lei inn hjelp om det hjelper. Tid er mer verdifullt enn materielle ting. Alltid. 

Anonymkode: 43536...d05