Hva tenker du om voksene som jobber aktivt for å posisjonere barna sine?

[AnonymBruker]

Sønnen var så lei seg for ikke og bli akseptert av den kuleste gjengen da han startet på ungdomsskolen at mor brukte nesten hele det første året på å få han godtatt. Inviterte mødrene med på turer og holdt på verre. Nå er gutten godkjent i gjengen og alle er happy.

Men, hva med gutta han etterlot seg på veien? De han var mye med før, men aldri med mer nå?

Og hvordan er det å være akseptert i en gjeng på de premissene. Er han nederst på rangstigen i internjustisen? 
 

…. sikkert flere betenkeligheter og andre synspunkter også. Hva mener dere? Har barna det best med slik løsning fra foreldrene? 

Anonymkode: 5220f...bc6

[AnonymBruker]

Jeg tar meg grovt betalt for posisjonering og branding av merkevarer. Og dette er det dummeste jeg har hørt. Skal foreldre aktivt posisjonere barn som om de var en merkevare? 

Huff. 

Anonymkode: 172a3...555

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tar meg grovt betalt for posisjonering og branding av merkevarer. Og dette er det dummeste jeg har hørt. Skal foreldre aktivt posisjonere barn som om de var en merkevare? 

Huff. 

Anonymkode: 172a3...555

Kanskje det ble feil bruk av ord, men hendelsen er reell. 

Anonymkode: 5220f...bc6

[AnonymBruker]

De gale foreldrene gjør slike ting. De er ressursvake og lever gjennom barna. Hadde aldri villet «driti» meg ut på denne måten. Needy foreldre som ikke har eget liv. Nei takk! La barna få velge venner selv!

Anonymkode: 1b430...c85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De gale foreldrene gjør slike ting. De er ressursvake og lever gjennom barna. Hadde aldri villet «driti» meg ut på denne måten. Needy foreldre som ikke har eget liv. Nei takk! La barna få velge venner selv!

Anonymkode: 1b430...c85

Problemet var vel her at gutten valgte seg venner som ikke ville være med han. Ikke at mor nektet han venner han ville være med… 

Anonymkode: 5220f...bc6

[AnonymBruker]

Syns sånt er trist! De lever igjennom barna. Har ei venninne som holdt på en sånn en stund med eldste barnet. Bunner i usikkerhet og at hun var redd for mobbing. Vi fikk henne heldigvis på bedre tanker og barnet har nå en fin kameratgjeng med gode venner der de er ordentlige venner, og ikke kjøpt og betalt. 

Samtidig er jeg litt sånn, hvorfor finnes det en populær gjeng og en annen? Er det skille mellom fotballgutta og skoleflink? Er det foreldre som tror noen er populære og de faller inn i rollene? Venninnen min sitt barn var typisk overfladisk uheldig med utseende i følge henne. Briller og utstående øyer. Veldig opptatt av dinosaurer og data. Litt nerdete. Likte ikke sport. Han er nå i en gjeng med likesinnede, og han har vokst masse på de årene. Trygg på seg selv og sine interesser. Tenker det er mer viktig at barna har gode ekte vennskap enn å sette de inn i en bås de kandkje ikke passer helt inn i, eller trives. 

Anonymkode: 1b483...e90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Syns sånt er trist! De lever igjennom barna. Har ei venninne som holdt på en sånn en stund med eldste barnet. Bunner i usikkerhet og at hun var redd for mobbing. Vi fikk henne heldigvis på bedre tanker og barnet har nå en fin kameratgjeng med gode venner der de er ordentlige venner, og ikke kjøpt og betalt. 

Samtidig er jeg litt sånn, hvorfor finnes det en populær gjeng og en annen? Er det skille mellom fotballgutta og skoleflink? Er det foreldre som tror noen er populære og de faller inn i rollene? Venninnen min sitt barn var typisk overfladisk uheldig med utseende i følge henne. Briller og utstående øyer. Veldig opptatt av dinosaurer og data. Litt nerdete. Likte ikke sport. Han er nå i en gjeng med likesinnede, og han har vokst masse på de årene. Trygg på seg selv og sine interesser. Tenker det er mer viktig at barna har gode ekte vennskap enn å sette de inn i en bås de kandkje ikke passer helt inn i, eller trives. 

Anonymkode: 1b483...e90

Mor oppfylte guttens ønske og er forøvrig utdannet innenfor barn og jobber med barn til daglig. Denne gjengen er vel den som blir ansett som best på mange måter, da foreldrene tjener godt, jobber med barn i skolen osv. Når jeg tenker meg om tror jeg foreldrene er mer like enn unga 

Anonymkode: 5220f...bc6

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Tenker det er mer viktig at barna har gode ekte vennskap enn å sette de inn i en bås de kandkje ikke passer helt inn i, eller trives. 

Anonymkode: 1b483...e90

Absolutt.

Jeg skaffet meg også innpass i "den kule gjengen" på ungdomsskolen. For å klare det måtte jeg ditche hun som tidligere var bestevenninnen min, for hun var absolutt ikke godtatt.

Det har jeg angret så sinnssykt på. Da vi var ferdig på skolen mistet jeg kontakten med de andre, men hadde jeg ikke ødelagt vennskapet med henne så er jeg sikker på vi hadde fortsatt å være venner. I stedet endte jeg opp med ingen. (Og det var forsåvidt fortjent.)

Om mitt barn skulle komme i samme situasjon vil jeg oppfordre til å ta vare på de ekte vennene, uansett popularitet. Og selv om det da blir 1 eller 2 venner i stedet for å være med i en større gjeng. Nå spørs det om det blir så kult å bry seg om hva mamma sier da, det var det jo ikke da jeg var ungdom. Men jeg har i alle fall fortalt om hvordan det gikk med meg, så håper jeg det sitter litt i bakhodet.

Anonymkode: 47c4a...500

[AnonymBruker]

Dette er ikke noe nytt.

Allerede på 80-tallet var det vanlig i enkelte kretser at barna måtte ha de riktige vennene, få de rette kontaktene (vennenes foreldre og slekt), og drive med de rette aktivitetene for å komme på "the fast track to success" (deres ord, ikke mine).

Jeg kjente dessverre flere i denne kategorien på den tiden, og ingen av dem hadde det bra. 
De fleste havnet mellom to stoler, der de ikke ble akseptert fra den gjengen foreldrene mente de skulle være sammen med, og ikke fikk lov til å være sammen med de som ville være sammen med dem.
 

Anonymkode: d13b0...c6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):Samtidig er jeg litt sånn, hvorfor finnes det en populær gjeng og en annen? Er det skille mellom fotballgutta og skoleflink? Er det foreldre som tror noen er populære og de faller inn i rollene? Venninnen min sitt barn var typisk overfladisk uheldig med utseende i følge henne. Briller og utstående øyer. Veldig opptatt av dinosaurer og data. Litt nerdete. Likte ikke sport. Han er nå i en gjeng med likesinnede, og han har vokst masse på de årene. Trygg på seg selv og sine interesser. Tenker det er mer viktig at barna har gode ekte vennskap enn å sette de inn i en bås de kandkje ikke passer helt inn i, eller trives. 

Anonymkode: 1b483...e90

Det har vel egentlig alltid vært slik at det har vært en kul gjeng i klassen/skolen. Vi hadde det i vår klasse, og har vært en i samtlige klasser. 
 

Jeg ville nok uansett ikke jobbet for at ungen min kom inn i den gjengen, som oftest etter min erfaring har egentlig ikke de kule i klassen blitt til noe særlig.
 

De har en slik gjeng i klassen til eldste barnet mitt også, der en må ha rette klær, ungene krever få ting for at en skal komme inn i gjengen osv. Det er virkelig ikke ekte venner, så prøver lære barnet at en ikke skal godta slike vennskap, det er ikke verdt det. Han har heldigvis gode venner, bare ikke disse «kule». 

Anonymkode: 9d659...76e

[AnonymBruker]

jeg syns egentlig det er litt interessant at hun fikk det til. Betyr det at alle foreldrene til de andre "kule" gutta også var venner eller har drevet med det samme? 

Jeg ser at noen fotballforeldre gjør det her. Tatt på seg oppgaven som hovedtrener, fått en partner som også er sidestilt som trener og involvert en del andre foreldre som hjelpetrenere. Barna til disse er også en del av elitfiseringen på laget. Disse gutta går forresten på barneskolen. Det blir derfor en guttegjeng som blir sterke og kule sammen og hvor foreldrene er mye sammen fordi de spiller egne kamper sammen minst en gang i uken. Hovedtrener spinner nett, er overfladisk og tilsynelatende jovial og har fått seg rolle i styret i klubben. Selv når laget trenes av klubben og på akademi så står han på sidelinjen og jokker på låret til den det måtte passe for å få det slik han vil. 

Det blir interessant etterhvert å følge med. Sønnen er ikke særlig godt likt av de andre guttene, men de følger han enn så lenge. Er helt sikker på at faren har valgt venner til sønnen og de er ikke godtatt hvis de ikke er gode i fotball. Han har også sluttet å invitere guttene i klassen i bursdag, kun de som er gode nok. 

Anonymkode: 887cf...d5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

jeg syns egentlig det er litt interessant at hun fikk det til. Betyr det at alle foreldrene til de andre "kule" gutta også var venner eller har drevet med det samme? 

Jeg ser at noen fotballforeldre gjør det her. Tatt på seg oppgaven som hovedtrener, fått en partner som også er sidestilt som trener og involvert en del andre foreldre som hjelpetrenere. Barna til disse er også en del av elitfiseringen på laget. Disse gutta går forresten på barneskolen. Det blir derfor en guttegjeng som blir sterke og kule sammen og hvor foreldrene er mye sammen fordi de spiller egne kamper sammen minst en gang i uken. Hovedtrener spinner nett, er overfladisk og tilsynelatende jovial og har fått seg rolle i styret i klubben. Selv når laget trenes av klubben og på akademi så står han på sidelinjen og jokker på låret til den det måtte passe for å få det slik han vil. 

Det blir interessant etterhvert å følge med. Sønnen er ikke særlig godt likt av de andre guttene, men de følger han enn så lenge. Er helt sikker på at faren har valgt venner til sønnen og de er ikke godtatt hvis de ikke er gode i fotball. Han har også sluttet å invitere guttene i klassen i bursdag, kun de som er gode nok. 

Anonymkode: 887cf...d5e

Ja, jeg tenkte også at det var litt interessant og overraskende at det virket. Jeg jobber med ungdom, og tenker det er sjelden de lar foreldrene styre på den måten mer når de når overgangen til ungdomsskolen. For mange er det heller slik at hvis foreldrene vil de skal gjøre noe eller like noen, gjør og liker de det i hvert fall ikke. Det er vanlig at ungdommer danner klikker og gjenger og finner seg selv som en del av en gjeng (hvor alle ironisk nok gjerne er opptatte av å være like for å passe inn). Og det er vanlig at de å markere litt avstand til foreldrene og deres meninger. Men kanskje dette med avstand til foreldrene ikke er like viktig i alle miljøer?  Eller at foreldrene og barnas "gjenger" henger tettere sammen og virker inn på hverandre noen steder?

De jeg jobber med har ulike utfordringer, og der har jeg tvert imot sett at andre foreldre forsøker å inkludere dem ved å invitere med sammen med egne barn, men at det ikke går. Akkurat det kan nok gjerne forklares med at disse ungdommene sliter med sitt, og ikke glir så lett inn i gjengen. 

Uansett, min første tanke er at å "ofre" gamle venner for å bli populær, ikke er verdier jeg ønsker å gi mine egne barn. Min holdning er at de bør få løse det selv, og at foreldrene heller kan være en samtalepartner og støtte og hjelpe ungdommen å reflektere rundt venne-situasjonen. Men så er det også forhistorie og omstendigheter rundt akkurat dette eksempelet vi ikke kjenner til da. Når gutten det gjaldt nå ble inkludert i denne populære gjengen, kan det kanskje hende at det var her han følte seg mest vel? At morens engasjement hjalp til slik at de han ville være sammen med ble bedre kjent med ham, og så ham for den han var? Det er ikke sikkert det endret noe til det verre for noen. 

Anonymkode: ded68...b0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg tenkte også at det var litt interessant og overraskende at det virket. Jeg jobber med ungdom, og tenker det er sjelden de lar foreldrene styre på den måten mer når de når overgangen til ungdomsskolen. For mange er det heller slik at hvis foreldrene vil de skal gjøre noe eller like noen, gjør og liker de det i hvert fall ikke. Det er vanlig at ungdommer danner klikker og gjenger og finner seg selv som en del av en gjeng (hvor alle ironisk nok gjerne er opptatte av å være like for å passe inn). Og det er vanlig at de å markere litt avstand til foreldrene og deres meninger. Men kanskje dette med avstand til foreldrene ikke er like viktig i alle miljøer?  Eller at foreldrene og barnas "gjenger" henger tettere sammen og virker inn på hverandre noen steder?

De jeg jobber med har ulike utfordringer, og der har jeg tvert imot sett at andre foreldre forsøker å inkludere dem ved å invitere med sammen med egne barn, men at det ikke går. Akkurat det kan nok gjerne forklares med at disse ungdommene sliter med sitt, og ikke glir så lett inn i gjengen. 

Uansett, min første tanke er at å "ofre" gamle venner for å bli populær, ikke er verdier jeg ønsker å gi mine egne barn. Min holdning er at de bør få løse det selv, og at foreldrene heller kan være en samtalepartner og støtte og hjelpe ungdommen å reflektere rundt venne-situasjonen. Men så er det også forhistorie og omstendigheter rundt akkurat dette eksempelet vi ikke kjenner til da. Når gutten det gjaldt nå ble inkludert i denne populære gjengen, kan det kanskje hende at det var her han følte seg mest vel? At morens engasjement hjalp til slik at de han ville være sammen med ble bedre kjent med ham, og så ham for den han var? Det er ikke sikkert det endret noe til det verre for noen. 

Anonymkode: ded68...b0c

Det kan jo være at han allerede var på vei inn?

Det er egentlig litt vanskelig å si uten å kjenne mer til guttene og foreldrene. Min erfaring er at de få gangene jeg har måtte kontakte foreldre på vegne av barna grunnet utestenging så har det aldri hjulpet. Nå har jeg jo ikke gjort dette mye så kan være at grunnlaget mitt er litt vell lite for å skrive det jeg har inntrykk av, men enten så har ikke foreldrene kunne gjort noe med barnets adferd eller så har foreldrene ikke ønsket å gjøre noe fordi de ikke deler samme mening. 

Anonymkode: 887cf...d5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

jeg syns egentlig det er litt interessant at hun fikk det til. Betyr det at alle foreldrene til de andre "kule" gutta også var venner eller har drevet med det samme? 

Jeg ser at noen fotballforeldre gjør det her. Tatt på seg oppgaven som hovedtrener, fått en partner som også er sidestilt som trener og involvert en del andre foreldre som hjelpetrenere. Barna til disse er også en del av elitfiseringen på laget. Disse gutta går forresten på barneskolen. Det blir derfor en guttegjeng som blir sterke og kule sammen og hvor foreldrene er mye sammen fordi de spiller egne kamper sammen minst en gang i uken. Hovedtrener spinner nett, er overfladisk og tilsynelatende jovial og har fått seg rolle i styret i klubben. Selv når laget trenes av klubben og på akademi så står han på sidelinjen og jokker på låret til den det måtte passe for å få det slik han vil. 

Det blir interessant etterhvert å følge med. Sønnen er ikke særlig godt likt av de andre guttene, men de følger han enn så lenge. Er helt sikker på at faren har valgt venner til sønnen og de er ikke godtatt hvis de ikke er gode i fotball. Han har også sluttet å invitere guttene i klassen i bursdag, kun de som er gode nok. 

Anonymkode: 887cf...d5e

Det der høres akkurat ut som skolen mitt barn går på; spiller du ikke fotball er du ikke kul, og da gidder heller ikke fotballforeldrene snakke med dine foreldre.  Helt vanvittig! Samtidig skryter fotballfolket av det FANTASTISKE samholdet i klassen, men det gjelder dessverre bare blant fotballgutta.

Heldigvis har de omrokkert litt på klassene på trinnet i år, sånn at sønnen min kommer i klasse med noen av de andre med litt mer nerdete interesser - håper det blir positivt for dem! 

Anonymkode: cda00...e00

[AnonymBruker]

Nok en tråd hvor det snakkes ned gutter som spiller fotball.   Også på sønnens skole er det også fotballspillerne som av andre blir ansett å være de populære. Hva er forskjellen på en gjeng med fotballgutter og andre på trinnet. Fotballgjengen er stor, de er mange.   Ja de har godt samhold, de er sammen i alle friminutt, trener sammen flere ganger i uka, kjører sammen til treninger og kamper langt unna, de drar på turneringer og de er mye på banen sammen. Hadde andre barn/ungdom tilbrakt like mye tid sammen hadde de også vært like sammensveiset.   Det er også naturlig om det blir enda tettere bånd mellom de som er med på sone, kretslag, hospiteringer, akademilag, de tilbringer enda mer tid sammen.   Det er ofte ikke tid å ha venner utenom idretten når den tar så mye tid.  Ofte kommer interessen for å spille FIFA, Fantasyliga og se kamper i tillegg. Min sønn har ihvertfall ikke tid til venner utenfor fotballen.  Jeg må innrømme selv at jeg har hatt lite anledning til å bli kjent med andre foreldre utenom fotballen, når eneste andre møtested er foreldremøte og avslutninger. Da er det naturlig at man prater med andre som har betydning for eget barn.  Jeg har vært i FAU og klassekontakt for det tok jo også tid for meg å bli kjent med de andre fotballforeldrene. I starten var de 30 gutter, nå er de 10 stk. 

Anonymkode: 841c6...f5d

[AnonymBruker]

Vel, dette var ikke en tråd om fotball. Det er heller ikke situasjonen i denne klassen eller den gjengen.

Anonymkode: 5220f...bc6