Fortelle legen at jeg mistrives på jobb?

[AnonymBruker]

Det har skjedd mye i privatlivet mitt det siste året som har gjort at jeg ikke har det noe særlig bra, og jeg har endelig bestemt meg for å oppsøke hjelp for dette. Jeg har mistanke om jeg blant annet er deprimert. 
 

Jobb hjelper ikke, det er veldig stressende og jeg har aldri trivdes der. Hver dag jeg er på jobb, håper jeg at jeg skader meg til den grad at jeg ikke kan være der. Jeg lurer på det er lurt å ta dette opp med legen? Har hørt før at det ikke er lurt å ta opp problemer på jobb, men det er jo også en del av problemet. 
 

Jeg trenger ikke kommentarer som «skjerp deg», «vær tøffere» eller annet som ikke kan være til hjelp, jeg har fått nok av det fra meg selv og andre. Jeg har prøvd å «skjerpe meg», og føler ting har utviklet seg til det punktet hvor jeg ikke klarer å fungere sånn jeg skal og trenger hjelp. 

Anonymkode: 330d8...dd2

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring? 

Anonymkode: 330d8...dd2

[AnonymBruker]

Når du har utviklet sterk aversjon mot arbeidsplassen så er det ingenting legen kan si eller gjøre som kan få deg til å trives der igjen. Du må søke ny jobb! Du kan få hjelp mot depresjon hos legen.

Anonymkode: a797f...f73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Når du har utviklet sterk aversjon mot arbeidsplassen så er det ingenting legen kan si eller gjøre som kan få deg til å trives der igjen. Du må søke ny jobb! Du kan få hjelp mot depresjon hos legen.

Anonymkode: a797f...f73

Jeg forstår at legen ikke kan få meg til å trives på jobb, og jeg søker på andre jobber for øyeblikket. Men jeg har slitt psykisk siden før jeg begynte i jobben, og nå påvirker det arbeidet mitt, men jeg tror heller ikke det hjelper at ting er sånn som de er på jobben. 

Anonymkode: 330d8...dd2

[AnonymBruker]

Når "løsningen" din i forhold til arbeidssituasjonen er å skade deg, tenker jeg at hovedproblemet ligger andre steder. Opplever du dette som en tenkt "løsning" i andre situasjoner som du føler er vanskelige, stressende, du helst vil ut av? Da tror jeg det er det du skal ta opp med legen. 

Å være i jobb er viktig. Det gir sosial tilhørighet, mening i hverdagen. Jeg tror nok at du må gripe fatt i akkurat den biten selv ved enten å endre holdning til jobben din, eller søke andre jobber. Men først og fremst må du få orden på måten du tenker omkring problemene dine og løsningen på disse.

Det kan selvsagt komme til et punkt der du bør ta situasjonen din opp med arbeidsgiver. Men hvis arbeidsoppgaven din er som den er, og det ikke finnes andre alternativer som du er kvalifisert til, er det begrenset hva arbeidsgiver kan gjøre med din innstilling til jobben din. Når det er sagt, så tror jeg alle føler at jobben kan være et ork, kjedelig, stressende, lite givende osv i kortere eller lengre perioder. 

Anonymkode: 2f934...1d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det har skjedd mye i privatlivet mitt det siste året som har gjort at jeg ikke har det noe særlig bra, og jeg har endelig bestemt meg for å oppsøke hjelp for dette. Jeg har mistanke om jeg blant annet er deprimert. 
 

Jobb hjelper ikke, det er veldig stressende og jeg har aldri trivdes der. Hver dag jeg er på jobb, håper jeg at jeg skader meg til den grad at jeg ikke kan være der. Jeg lurer på det er lurt å ta dette opp med legen? Har hørt før at det ikke er lurt å ta opp problemer på jobb, men det er jo også en del av problemet. 
 

Jeg trenger ikke kommentarer som «skjerp deg», «vær tøffere» eller annet som ikke kan være til hjelp, jeg har fått nok av det fra meg selv og andre. Jeg har prøvd å «skjerpe meg», og føler ting har utviklet seg til det punktet hvor jeg ikke klarer å fungere sånn jeg skal og trenger hjelp. 

Anonymkode: 330d8...dd2

Ta det opp med legen. Dette er et viktig symptom.

Anonymkode: b0edf...941

[Kvittering]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når "løsningen" din i forhold til arbeidssituasjonen er å skade deg, tenker jeg at hovedproblemet ligger andre steder. Opplever du dette som en tenkt "løsning" i andre situasjoner som du føler er vanskelige, stressende, du helst vil ut av? Da tror jeg det er det du skal ta opp med legen. 

Å være i jobb er viktig. Det gir sosial tilhørighet, mening i hverdagen. Jeg tror nok at du må gripe fatt i akkurat den biten selv ved enten å endre holdning til jobben din, eller søke andre jobber. Men først og fremst må du få orden på måten du tenker omkring problemene dine og løsningen på disse.

Det kan selvsagt komme til et punkt der du bør ta situasjonen din opp med arbeidsgiver. Men hvis arbeidsoppgaven din er som den er, og det ikke finnes andre alternativer som du er kvalifisert til, er det begrenset hva arbeidsgiver kan gjøre med din innstilling til jobben din. Når det er sagt, så tror jeg alle føler at jobben kan være et ork, kjedelig, stressende, lite givende osv i kortere eller lengre perioder. 

Anonymkode: 2f934...1d5

Jeg er så lei av å høre det jeg har uthevet i innlegget ditt. Dette gjelder ikke alle. For min del så tolker jeg det som noe som ville kommet fra staten, fordi de vil tjene penger på deg. Jeg forstår argumentet, men det er ikke gitt at jobben er det som skaper mening i hverdagen.

[AnonymBruker]

Hva er målet med å fortelle det til legen? Sykemelding? 

Anonymkode: 85296...434

[AnonymBruker]

Ja jeg har vært der. I vår faktiskt. Jeg fortalte legen min og var glad for det. Men det var ikke pga jobben jeg ble sykemeldt. Men den hjalp ikke på.

Gjør som meg og søk nye jobber.  

Eneste utvei

Anonymkode: 36ad8...74f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hva er målet med å fortelle det til legen? Sykemelding? 

Anonymkode: 85296...434

Ja, men også henvising til psykolog. 

Anonymkode: 330d8...dd2

[AnonymBruker]

Jeg fortale at jeg følte jobben min gjorde meg deprimert til min lege tidligere i år, og fikk til svar "det er dessverre ingen piller jeg kan skrive ut mot det". Intet mer. Ble ganske satt ut. Måtte selv spørre om det kunne være en ide å henvise til en psykolog, eller noe? Joda, han kunne nok skrive en henvisning.

Jeg søkte nye jobber, og fikk det heldigvis ganske kjapt. 

Anonymkode: caecb...ac2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg fortale at jeg følte jobben min gjorde meg deprimert til min lege tidligere i år, og fikk til svar "det er dessverre ingen piller jeg kan skrive ut mot det". Intet mer. Ble ganske satt ut. Måtte selv spørre om det kunne være en ide å henvise til en psykolog, eller noe? Joda, han kunne nok skrive en henvisning.

Jeg søkte nye jobber, og fikk det heldigvis ganske kjapt. 

Anonymkode: caecb...ac2

Skal også sies at jeg gråt og var helt ifra meg under den timen. Hadde opplevd å få angstanfall på jobb, hvor jeg slet med å få puste, så han forstod (eller, burde i hvert fall forstå) alvoret i situasjonen min. 

Anonymkode: caecb...ac2

[AnonymBruker]

Kvittering skrev (27 minutter siden):

Jeg er så lei av å høre det jeg har uthevet i innlegget ditt. Dette gjelder ikke alle. For min del så tolker jeg det som noe som ville kommet fra staten, fordi de vil tjene penger på deg. Jeg forstår argumentet, men det er ikke gitt at jobben er det som skaper mening i hverdagen.

Har du noen gang stått utenfor arbeidslivet? Jeg har stått utenfor i 12 år pga kronisk sykdom. Jeg kan love deg at det ikke er en god følelse å være den som ikke har noe å fortelle om jobb når venninner treffes, ikke har noe svar å gi når folk spør "Hva jobber du med da?", ikke kunne gi noe svar når ungene kommer hjem og sier "Vi skal skrive om hva foreldrene våre jobber med", ikke har noe fast å våkne opp til og fyller dagen uten at man selv må prøve å finne ut av det.

Jobb gir mening. Kanskje man ikke alltid trives i jobben, men da må man ta ansvar for egen trivsel og gjøre noe med det. 

Når det gjelder staten, så er det selvsagt slik at staten vil at folk flest skal benytte sin arbeidskapasitet. Hvordan skal velferdstjenestene våre ellers overleve?

Anonymkode: 2f934...1d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ja, men også henvising til psykolog. 

Anonymkode: 330d8...dd2

Henvisning til psykolog er ikke nok? 

Anonymkode: 85296...434

[AnonymBruker]

I de fleste andre land finner vi en andre jobb/arbeidsplass når vi ikke trives. Her går dere til legen for å sykemelde dere og få penge for å bare være hjemme og koser seg. Kan være hovedgrunn på hvorfor Norge ligger helt opp på ufør/depresjon listen og dårlig arbeidsmoral. 👍

Anonymkode: 0547a...875

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

I de fleste andre land finner vi en andre jobb/arbeidsplass når vi ikke trives. Her går dere til legen for å sykemelde dere og få penge for å bare være hjemme og koser seg. Kan være hovedgrunn på hvorfor Norge ligger helt opp på ufør/depresjon listen og dårlig arbeidsmoral. 👍

Anonymkode: 0547a...875

Dette gjelder ikke alle. Mange bytter jobb før de går til legen. Men det kan uansett ta tid 0 få ny jobb. Og det er jo krader av miljøet på jobben. Noen er såpass giftige, med mobbing, ekskludert i gruppa osv. Da kan vel sykemelding være på en plass til personen er oppe og går igjen, til en annen jobb oppstår? 

Anonymkode: 37add...3f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Skal også sies at jeg gråt og var helt ifra meg under den timen. Hadde opplevd å få angstanfall på jobb, hvor jeg slet med å få puste, så han forstod (eller, burde i hvert fall forstå) alvoret i situasjonen min. 

Anonymkode: caecb...ac2

Jeg opplever det samme. Jeg får pustevansker og angstanfall på jobb. Jeg søker aktivt nye jobber

Anonymkode: 330d8...dd2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette gjelder ikke alle. Mange bytter jobb før de går til legen. Men det kan uansett ta tid 0 få ny jobb. Og det er jo krader av miljøet på jobben. Noen er såpass giftige, med mobbing, ekskludert i gruppa osv. Da kan vel sykemelding være på en plass til personen er oppe og går igjen, til en annen jobb oppstår? 

Anonymkode: 37add...3f5

Tja- vi sitter ikke flere år i en jobb vi ikke trives i heller slik det er helt krise. Men inntømmer at de fleste norske er ekstremt konfliktsky og vil gjerne være sykemeldt enn å konfrontere problemer på arbeidsplassen. Synd..fordi en dag vråker velferdsystemet helt og de som virkelig er syk får ikke hjelpen de trenger. 

Anonymkode: 0547a...875

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

I de fleste andre land finner vi en andre jobb/arbeidsplass når vi ikke trives. Her går dere til legen for å sykemelde dere og få penge for å bare være hjemme og koser seg. Kan være hovedgrunn på hvorfor Norge ligger helt opp på ufør/depresjon listen og dårlig arbeidsmoral. 👍

Anonymkode: 0547a...875

 

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Dette gjelder ikke alle. Mange bytter jobb før de går til legen. Men det kan uansett ta tid 0 få ny jobb. Og det er jo krader av miljøet på jobben. Noen er såpass giftige, med mobbing, ekskludert i gruppa osv. Da kan vel sykemelding være på en plass til personen er oppe og går igjen, til en annen jobb oppstår? 

Anonymkode: 37add...3f5

Enig med begge to. 

Jeg synes at man bør prøve mange ting før man sykemelder seg. Gå til psykolog, snakke med ledelsen, søke andre jobber osv. 

Anonymkode: 85296...434

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

I de fleste andre land finner vi en andre jobb/arbeidsplass når vi ikke trives. Her går dere til legen for å sykemelde dere og få penge for å bare være hjemme og koser seg. Kan være hovedgrunn på hvorfor Norge ligger helt opp på ufør/depresjon listen og dårlig arbeidsmoral. 👍

Anonymkode: 0547a...875

Jeg snakket naturligvis med lederen min om situasjonen min først (noe som egentlig ikke anbefales fant jeg ut i etter, jeg var så sårbar at jeg hikstet og går - slike samtaler er egentlig beregnet på leder). Situasjonen bedret seg likevel ikke, til tross for samtale.

Jeg ble for øvrig ikke sykemeldt av legen (og det var heller ikke mitt mål med timen - jeg ville få hjelp til å få det bedre). Blir man desperat nok i en situasjon søker man den hjelpen man har tilgjengelig, og fastlegen er gjerne et naturlig sted å henvende seg. Som sagt, jeg slet med å få puste på jobb, jeg sov ikke om natten, var et helt psykisk nedbrutt nervevrak som satt og skalv på jobb. Det er forskjell på å "ikke trives så godt på jobben" og å bli fysisk og psykisk syk av jobben sin.

Den eneste løsningen på sistnevnte er å bytte jobb, da det som oftest har gått for langt for å kunne blir fikset av noen samtaler osv. med leder. Og det er dessverre ikke alltid like lett å bare få seg en ny jobb heller.

Anonymkode: caecb...ac2