AnonymBruker Skrevet 22. august 2021 #1 Skrevet 22. august 2021 Jeg har det vanskelig. Det er vanskelig. Vi har barn sammen, vi er veldig veldig glade i hverandre, men vi kan ikke være sammen mer. Jeg er redd for å være alene, redd for å døyve ensomheten i rus, generelt redd for fremtiden. Jeg har mistet mange av vennene mine etter jeg fikk barn, å familie har jeg ikke, utenom en far som kveler meg (ikke direkte ment). Jeg er lei meg for at jeg ikke kan gi mitt barn et gjevnaldrende søsken, jeg er lei meg for at barnet mitt ikke får vokst opp sammen med to foreldre og eller et søsken. Jeg er lei meg for at barnet mitt blir et alenebarn. Jeg er lei meg for at livet mitt ikke ble som det skulle bli.. Jeg ble gravid med han jeg skal gå ifra etter vi fikk barnet vårt, men på grunn av at forholdet var veldig kaotisk, så tok jeg det bort. Ser nå at det var det beste, men jeg er lei meg for at jeg ikke kan gi barnet mitt en livsvenn.. Jeg håper bare at jeg og samboeren min noen gang kan finne tilbake til hverandre, at ting vil ordne seg etter hvert, for vi er veldig avhengig av hverandre.. Anonymkode: a3fcb...1d9
AnonymBruker Skrevet 22. august 2021 #2 Skrevet 22. august 2021 AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Jeg har det vanskelig. Det er vanskelig. Vi har barn sammen, vi er veldig veldig glade i hverandre, men vi kan ikke være sammen mer. Jeg er redd for å være alene, redd for å døyve ensomheten i rus, generelt redd for fremtiden. Jeg har mistet mange av vennene mine etter jeg fikk barn, å familie har jeg ikke, utenom en far som kveler meg (ikke direkte ment). Jeg er lei meg for at jeg ikke kan gi mitt barn et gjevnaldrende søsken, jeg er lei meg for at barnet mitt ikke får vokst opp sammen med to foreldre og eller et søsken. Jeg er lei meg for at barnet mitt blir et alenebarn. Jeg er lei meg for at livet mitt ikke ble som det skulle bli.. Jeg ble gravid med han jeg skal gå ifra etter vi fikk barnet vårt, men på grunn av at forholdet var veldig kaotisk, så tok jeg det bort. Ser nå at det var det beste, men jeg er lei meg for at jeg ikke kan gi barnet mitt en livsvenn.. Jeg håper bare at jeg og samboeren min noen gang kan finne tilbake til hverandre, at ting vil ordne seg etter hvert, for vi er veldig avhengig av hverandre.. Anonymkode: a3fcb...1d9 Hvorfor må dere gå fra hverandre hvis dere så gjerne vil være sammen? Har dere prøvd å få hjelp? Familiesenter/ parterapi eller lignende? Og om dere må gå fra hverandre, kan dere klare være venner og støttespillere fremdeles? Sender deg en klem og håper det ordner seg for dere♥️ Anonymkode: ec7c1...e04
AnonymBruker Skrevet 22. august 2021 #3 Skrevet 22. august 2021 AnonymBruker skrev (30 minutter siden): Jeg har det vanskelig. Det er vanskelig. Vi har barn sammen, vi er veldig veldig glade i hverandre, men vi kan ikke være sammen mer. Jeg er redd for å være alene, redd for å døyve ensomheten i rus, generelt redd for fremtiden. Jeg har mistet mange av vennene mine etter jeg fikk barn, å familie har jeg ikke, utenom en far som kveler meg (ikke direkte ment). Jeg er lei meg for at jeg ikke kan gi mitt barn et gjevnaldrende søsken, jeg er lei meg for at barnet mitt ikke får vokst opp sammen med to foreldre og eller et søsken. Jeg er lei meg for at barnet mitt blir et alenebarn. Jeg er lei meg for at livet mitt ikke ble som det skulle bli.. Jeg ble gravid med han jeg skal gå ifra etter vi fikk barnet vårt, men på grunn av at forholdet var veldig kaotisk, så tok jeg det bort. Ser nå at det var det beste, men jeg er lei meg for at jeg ikke kan gi barnet mitt en livsvenn.. Jeg håper bare at jeg og samboeren min noen gang kan finne tilbake til hverandre, at ting vil ordne seg etter hvert, for vi er veldig avhengig av hverandre.. Anonymkode: a3fcb...1d9 Rus? Er du narkoman? Alkoholiker? Anonymkode: 4ffb2...554
AnonymBruker Skrevet 22. august 2021 #4 Skrevet 22. august 2021 Sukk! Kan ikke folk lese overskriften sin før de trykker på send? Det er så mye rart, og det tar mitt fokus såpass at det er uinteressant å svare på tema. Sorry! Anonymkode: da316...dff
AnonymBruker Skrevet 22. august 2021 #5 Skrevet 22. august 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Hvorfor må dere gå fra hverandre hvis dere så gjerne vil være sammen? Har dere prøvd å få hjelp? Familiesenter/ parterapi eller lignende? Og om dere må gå fra hverandre, kan dere klare være venner og støttespillere fremdeles? Sender deg en klem og håper det ordner seg for dere♥️ Anonymkode: ec7c1...e04 Ja, vi har prøvd, vi har prøvd så mange ganger, men sårene blir bare dypere og dypere. De kranglene vi har er ikke bare krangling, kranglene strør salt i sårene. De er vondere følelsesmessig. Vi har prøvd parterapi. Vi klarer å være venner og støttespillere for hverandre ❤️ Jeg blir lei meg også fordi han sier han vil ta livet sitt, fordi han har det tungt, å ingenting har ordnet seg for han.. Det går innpå meg, fordi jeg har nok med meg selv, å jeg har det tungt selv på grunn av dette. Anonymkode: a3fcb...1d9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå