Barn i voksnes seng!

[anett2]

Hei alle sammen

Her er jeg alenemamma, bor alene med mine to håpefulle på 8 og 4 år, elsker den morgenkosen,men må si at når de kommer opp i senga på natta,da mister jeg nattesøvnen. Har prøvd å forklare at jeg trenger å sove på natten,når de kommer i sengen leggeer de seg gjerne på tvers og slenger vilt med armer og ben. Før så våknet jeg av at de kom inn og kunne følge de tbk,men nå er jeg såpass sliten om kvelden og disse to luringene lister seg inn da de vet de egentlig skal sove i egen seng!

Så slitsomt dette er i lengden, nå har jeg begynt å stå opp på natten og legge meg i den eldste sin seng, jeg orker ikke å krangle mer..

Har noen tips/råd for effektiv måte å få de til å sove i egen seng. De er ikke redde for noe eller redde for å sove alene, tror dette er blitt en vane..

:o ikke bare lett å stå opp om morningen...

[Gjest popit.]

Når din største er såpass stor og fortsatt ikke hører, så må du begynne med konsekvenser eller kanskje love den eldste en belønning hvis han slutter.

Ta vekk barnetv en kveld, hold ham inne eller kanskje du skal låse soveromsdøren din.

Noe må gjøres for du lar dem styre og med tiden så har du bare mindre og mindre du skulle ha sagt.

Hvis du foreksempel har loft dem noe som dem gleder seg veldig til og de har holdt deg våken , så får du si at det blir ikke noe av fordi du trenger å sove og hvile ut.

Hvis du klarer å fullføre det, så vil nok det hjelpe.

Så kan du jo si at dere kan finne på noe kjekt til helgen eller en dag i uka, men alt kommer ann på om du får nattesøvnen.

Da må de velge og de blir nødt til å tenke. For å oppnå noe, så må de selv gi litt.

Ikke gi deg, det er du som er sjefen.

[@lfa]

Hvorfor ikke bare si at de skal gå tilbake på rommene sine og legge seg igjen, fordi det er midt på natta...?

Kommer begge to inn samtidig? Vekker de hverandre for å gå inn til deg??? :-?

[anett2]

Hei og takk for svar

Neida de vekker ikke hverandre, det er som om de har en innebygget vekkerklokke i seg, når det blir stille i huset og jeg legger meg, da hender det de kommer, da henviser jeg de tbk til sengene sine.

Problemet er at de har gjort seg til en vane å liste seg inn til meg og legge seg i min seng.

Sa til de at de nye sengene deres kan jeg jo bare selge til andre barn som vil sove i sengene, for disse her gjør det jo ikke ! Blir liggende å vri meg etter at jeg våkner når de kommer i senga til meg og ender med at jeg står opp og legger meg i den eldste sin seng. Er ikke uthvilt på morningen da.

Har prøvd å ta fra de gleder osv, men virker ikke som det nytter. Jr gikk så langt at han tok egen dyne og sov i protest på gulvet ved siden av senga mi, samvittigheten min er ikke god da..

Vurderte faktisk å la de overta min seng og sove der sammen, da sover de iallefall hele natten der og lar meg få sove natten alene. Men det er kanskje dumt?

[Psst...]

Jeg tror belønning er en mye bedre måte å gjøre det på. Lag et stort A3-ark, tegn et tog med vinduer, og når de har fått stjerne i alle vinduene tar du dem med på noe de har ønsket å gjøre lenge. Kino, badeland e.l. Etter at de har klart det første gang, er jeg sikker på at de blir ivrigere neste gang. :D Du trenger heller ikke kjefte når de ikke klarer det, men bare rose dem ekstra og gjøre stas av stjernen når de klarer det.

Lykke til.

[Gjest Janna]

Dette hadde jeg aldri akseptert. Ikke når de buser inn sånn midt på natta så det går utover nattesøvnen din...

Hva med å si fra at om natta skal mamma ha fred, og bestemt leie dem inn på rommet igjen?

Evt. låse døra?... (dumt forslag)

Synes forslaget til Pssst... var kjempebra.

Dette handler om en uvane som du sier, og tror nok det er til alles interesse at den brytes snarest mulig :blunke:

[Elefantina]

Vet at både jeg og mine småbrødre hadde perioder der vi gikk inn til mamma og pappa om natta. Pappa våknet ikke, men mamma fikk som deg ikke sove. Det hun gjorde - som virket - var at med en gang vi kom inn, evt. når hun våknet av at vi var der, fulgte hun oss inn i egne senger. Uansett hvor mye vi hylte måtte vi sove der (selvfølgelig satt hun hos oss hvis vi hadde hatt mareritt el.l.). Hun var helt konsekvent, og det to ikke mer enn en uke ellert to før vi hadde lært at vi skulle sove i vår egen seng om natta.

Vet at du nok ikke vil bli noe mindre trøtt av dette i perioden det hele står på, men hvis du kan holde ut i to uker så er det vel kanskje verdt et forsøk?

[Gjest Anonymous]

hei,

de er så store at de skjønner dette. Forklar dem at du blir sliten og dermed sur og at du nå er nødt til å låse døren. Eller gjør som elefantia foreslår. Jeg hadde aldri fikset å ha barna i sengen om natten....

[Psst...]

Du må ihvertfall aldri finne på å låse døren. Tenk om det skulle bli brann! :o :o :o

[Gjest Turi]

Lei dem tilbake til sine egne senger så fort du merker at de er der. Alltid og konsekvent.

Det er ikke et godt alternativ å la de ta over sengen din. Dersom de har hvert sitt rom, kan du heller spørre dem om de vil sove sammen og lage ett "sove"rom og et "leke"rom. Slik får de selskap med hverandre om natten. Men det vil jo bare være en midlertidig løsning da.

Sengen din er DIN.

[Gjest LoisLane]

Ta vekk barnetv en kveld, hold ham inne eller kanskje du skal låse soveromsdøren din.

Tenk deg at du våkner om natta av en vond drøm, herjtet ditt hamrer, det er mørkt, og du fomler deg gjennom huset for å finne varme og trygghet hos den du er mest glad i. Også er døra låst??? Skjerp deg, popit, det går ikke an!

Men nattesøvn må du ha! Ta en prat med dem, og lov en belønning hvis de klarer å sove i egne senger i så og så mange netter. Belønning er bedre enn straff!

og popit: Har du gått på hundedressurkurs idet siste? (selvfølgelig skal den voksne være sjefen!)

[Pearl]

Hei .

Dette rådet kom en barnelege med for noen år siden og jeg syntes det var veldig okey:

"Vil ikke barna lye når de får beskjed om å ligge i sin egen seng, kan det være effektivt å legge seg på en madrass rett utenfor rommet til barnet. Da vil det ikke gå lang tid til de er avennet"

Det kan jo være et problem når du er alene med to, men da kunne du jo tatt en om gangen, kanskje begge da vil bli så forfjamset over at mamma ligger på gangen at de vil slutte.

Som regel når dette skjer jevnlig er det en uvane og ikke det at barnet er redd og har drømt. Selvfølgelig er det jo untak med barn som drømmer mye og er skikkelig redde, men da hadde jeg tatt kontakt med en lege.

[Gjest Anonymous]

Må si jeg er lettere sjokkert over forslaget om å låse døren!! Hva om barna blir syke om natta og vil inn til deg og si fra for eksempel???

Jeg henger meg på forslag om belønning. Det finnes mnage fantasifulle og morsomme måter å gjøre det på: Hva med å bruke forslaget med togvognene som en annen foreslo litt tidligere, og så sette av fem minutter hver morgen til å snakke om hvordan det gikk om natta, og så evt. dele ut stjerner. På slutten av uka deles det ut en belønning. I starten kan for eksempel kravet være å klare tre netter på eget rom, deretter kan kravene økes. Beløningen trenger ikke være så dyr -hva med f.eks is på McDonalds etc.?? Det viktigste er vel uansett å være konsekvent! det nytter ikke å være sterng den ene uka, og så slakke på kravene den neste.

[smil]

Belønning virker mye bedre enn straff, ja. Det er det forsket mye på. Da jeg var liten, gikk jeg inn til mamma og pappa nesten hver natt. Likte ikke å være alene. Etter en stund prøvde de rådet om å legge en madrass utenfor rommet sitt, og det aksepterte jeg. Og etter noen uker på den madrassen, la jeg meg på rommet mitt igjen.

Ligger barna på samme rom? Hvis ikke, kanskje de har lyst til det. Grunnen til at de kommer inn til deg, er kanskje at de føler seg litt ensomme. Forsøk å finne grunnen til at de kommer til deg om natta, da er det kanskje enklere å finne en løsning på problemet.

Lås for all del ikke døra di. Jeg hadde i hvert fall blitt fortvilet og redd, hvis jeg hadde kommet til låst dør da jeg var liten og litt redd, og ikke ville være alene. Da ville jeg ikke forstått noen ting.

Håper det ordner seg for deg!

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Jaja, vi er alle forskjellige. Jeg har også en unge som "alltid" kommer opp i min seng i løpet av natta. Og har gjort det siden h*n var liten. Men - i motsetning til hos dere - så plager det meg ikke og har heller aldri gjort det, selv om jeg fram til nå har hatt en svært smal seng! Nå er h*n 8 og det har begynt å bli flere og flere netter at h*n sover hele natta i sin seng. Så jeg regner med at det går seg til etterhvert.

selvfølgelig - blir det en plage for ens egen nattesøvn så er det jo et problem, men jeg syns egentlig at barn fortjener å få den tryggheten de trenger.

[Psst...]

Hei Sissi.

Jeg har også hatt barnet mitt i senga mi hver natt siden h*n var liten, men så går det heller ikke ut over nattesøvnen min. :D

H*n har også blitt 8 år, og nå sover h*n gjennom hele natta i sin egen seng, bortsett fra fredag og lørdag; Da får h*n sove inne hos meg.

Men jeg forstår problemet når man ikke får sove. Jeg er også helt avhengig av søvn for å fungere i hverdagen, og lunta blir ganske mye kortere når jeg har sovet dårlig/lite. Da blir det viktig å finne løsninger som fungerer for alle parter, og barna har jo ikke vondt av å sove i sin egen seng heller.

[Gjest Anonymous]

Tenk deg at du våkner om natta av en vond drøm, herjtet ditt hamrer, det er mørkt, og du fomler deg gjennom huset for å finne varme og trygghet hos den du er mest glad i. Også er døra låst??? Skjerp deg, popit, det går ikke an!

Men nattesøvn må du ha! Ta en prat med dem, og lov en belønning hvis de klarer å sove i egne senger i så og så mange netter. Belønning er bedre enn straff!

og popit: Har du gått på hundedressurkurs idet siste? (selvfølgelig skal den voksne være sjefen!)

Det er ikke sikkert at du har barn, det høres nesten sånn ut. Popit mente det sikkert ikke sånn og ikke vær spydig.

Foreldreoppgaven er kjempevanskelig. Og du kommer med forslag om tenk og hvis, men da kan man aldri gjøre noe da, for det kan jo hende at noe skjer ikke sant.

Ikke ta deg nær av det hun her skriver popit, hun motsier seg selv.

Og jeg synes ikke forslagene hennes var så dumme, hadde sikkert vært greit å gjort det greiene med døra en kveld for å sette et eksempel for disse store barna. Og hvis du leser innlegget til popit, så kanskje du kan være så seriøs at du bemerker og kommenterer det fine hun sier også.

Popit skriver også dette med belønning og det er akuratt det du mener er bra, hvorfor sier du ikke noe om det da.

Er du i dårlig humør og trenger noen å hakke på?????????????????

Så dum du var her.