Blir satt ut av alle trådene som handler om stebarn som er i veien

[AnonymBruker]

Ser det igjen og igjen.. her inne.

foreldre skiller seg. Barn bor 50-50. Foreldre på hver side har fått ny partner med felles barn. På begge sider irriteres det over det fæle stebarnet som kommer annenhver uke og ødelegger familieidyllen, kjæreste tiden, og ikke minst::: spiser opp det gode pålegget og den gode juicen i kjøleskapet. 
 

synes veldig synd i disse barna. De er bare på besøk, og på besøk må man spise det man får servert eller sulte. På besøk skal man heller ikke spise for mye. 
Blir kvalm og sint av disse trådene. 
det er så langt ifra min virkelighet at det er nesten ikke til å tro. 
Jeg er gift og vi har felles barn. Her i huset spiser alle det de vil ha. 
Dere dette gjelder: blir dere ikke flau? Skammer dere dere ikke? Har dere omsorgs følelser? 

Anonymkode: f88fb...f8a

[AnonymBruker]

Ikke prat om disse tingene når du ikke er i situasjonen selv. Du vet ingenting om dette. 

Anonymkode: c3901...c32

[AnonymBruker]

Og jeg blir fascinert av alle svarene stemødre får om hvor onde de er, formaninger om å utslette seg selv litt mer og rett og slett kritikk på at de tør eksistere i eget hjem. 

Det kommer svært sjelden råd eller støtte. Men jeg ser ofte kritikk, samt formaninger om hva man skulle gjort i fortid. Jeg har ennå ikke klart å endre fortiden, så synes det er veldig merkelige svar. 

 

Anonymkode: 07793...2f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ikke prat om disse tingene når du ikke er i situasjonen selv. Du vet ingenting om dette. 

Anonymkode: c3901...c32

Set jeg vet er at BARN skal bli møtt med kjærlighet og glede når de kommer. Barn skal føle seg hjemme i sitt eget hjem. Barn skal få spise mat de liker og spise seg mett. Barn skal føle seg elsket i sitt eget hjem! 
 

Anonymkode: f88fb...f8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Og jeg blir fascinert av alle svarene stemødre får om hvor onde de er, formaninger om å utslette seg selv litt mer og rett og slett kritikk på at de tør eksistere i eget hjem. 

Det kommer svært sjelden råd eller støtte. Men jeg ser ofte kritikk, samt formaninger om hva man skulle gjort i fortid. Jeg har ennå ikke klart å endre fortiden, så synes det er veldig merkelige svar. 

 

Anonymkode: 07793...2f9

Mange går inn i et forhold med menn som har barn, og blir meget overrasket over at barna tar plass, spiser mat, koster penger, og stjeler tid med pappan sin. Dette kommer som et sjokk på mange stemødre, og de ser på barna som små jævler som ødelegger for de. 
Jeg tenker på barna ❤️ 

Anonymkode: f88fb...f8a

[AnonymBruker]

Som biologisk mor til fire gutter mellom 10 og 15 år, må jeg også til tider sette grenser for hva de kan spise i kjøleskapet. De skal få spise seg mette, men de trenger ikke bældrikke juice og spise all salamien på to brødskiver. Eller spise opp ingredisene til middagene jeg skal lage i kommende uke. 

Anonymkode: cbbfe...41a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Mange går inn i et forhold med menn som har barn, og blir meget overrasket over at barna tar plass, spiser mat, koster penger, og stjeler tid med pappan sin. Dette kommer som et sjokk på mange stemødre, og de ser på barna som små jævler som ødelegger for de. 
Jeg tenker på barna ❤️ 

Anonymkode: f88fb...f8a

Med få unntak leser jeg tråder fra stemødre som bryr seg, men sliter med å finne din plass. Med ett unntak har jeg tilgode å se stebarna omtalt som små jævler. 

Biologiske foreldre derimot, ser jeg ofte få støtte på at de blir slitne og lei av barna sine. 

Anonymkode: 07793...2f9

[Gjest BethD]

Først tenker jeg at det er nok ikke alle som er sånn som du legger opp til her. 
for det andre, blir ikke du flau over å dømme andre som du ikke aner hvordan har det? Der du sitter med kjernefamilien din på din høye hest?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

 

Ikke prat om disse tingene når du ikke er i situasjonen selv

 

Litt av en tåpelig måte å unngå kritikk på. Det er vel godt kjent at folk som "ikke er i situasjonen selv" kan komme med gode synspunkt, ettersom de ikke er direkte påvirket. Det er ofte vanskelig å holde seg nøytral til saken når man står midt i det selv. 

Anonymkode: 9d391...e7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Og jeg blir fascinert av alle svarene stemødre får om hvor onde de er, formaninger om å utslette seg selv litt mer og rett og slett kritikk på at de tør eksistere i eget hjem. 

Det kommer svært sjelden råd eller støtte. Men jeg ser ofte kritikk, samt formaninger om hva man skulle gjort i fortid. Jeg har ennå ikke klart å endre fortiden, så synes det er veldig merkelige svar. 

 

Anonymkode: 07793...2f9

Dette! Dette undrer jeg også over. Det er så mange tråder om stebarn så det finnes jo åpenbart en drøss med steforeldre her inne men det er svært få råd og lite støtte og få. Hvorfor støtter ikke disse steforeldrene hverandre??  
Jeg er like ofte frustrert over mine egne barn som jeg er over stebarnet. Problemet er at det er vanskeligere å svelge de kamelene fordi uansett om jeg elsker barnet så er jeg «bare» stemamma og har ingenting jeg skulle ha sagt ifølge 99% av alle mødre her inne. Man blir presset inn i en boks der man skal elske et barn men Gud nåde en om man vil sette grenser og oppdra.
Alle dere som legger steforeldre til hat så fort de utrykker en negative følelse rundt stebarnet, er dere aldri frustrert over deres egne barn? Og setter dere ikke grenser for deres egne barn fordi dere vil de godt her i livet og vokse opp til å bli veloppdratt og ha et velfungerende liv? 
At steforeldre vil sette grenser og oppdra på lik linje som far/mor kommer fra en plass av kjærlighet som oftest tror jeg. Men ifølge samfunnet og kvinneguiden så er det feil, det er ikke rart det er mange frustrerte steforeldre der ute da som bare vil det beste for barna men ikke får lov. 
 

Anonymkode: 8b121...8ef

[AnonymBruker]

Det tar mer enn to foreldre til å oppdra et barn. Det tar søsken, kusiner, tanter, onkler, besteforeldre, venner, bekjente, helt fremmede og alt midt i mellom for å forme et barn til en god og stødig voksen. 

Et barn må tåle kritikk og oppdragelse. Tilsnakk som sårer og provoserer berører et betent område som må snakkes om, ikke dekkes over. 

Jeg prøver mitt aller beste når det gjelder å oppdra mitt barn med å være konsekvent, men blinker ikke når andre voksne setter mitt barn på plass. Kritikk fra andre enn kjernefamilien er gjerne mer betydningsfull og gjør intrykk. 

Så kan vi to snakke om det etterpå. 

Jeg skjønner at steforeldrene blir oppgitte, når barna skal behandles som persilleblad. Vi oppdrar ikke en generasjon snøfnugg, vi oppdrar barn som takler kritikk, motgang og må tilpasse seg - gudene vet de må gjøre det mye i løpet av sine liv. 

En steforelder er som et friskt pust, nye tanker, ideer og mye hjelp med oppdragelsen. Så mye de ofrer selv av tid og penger som går rett inn i familiesluket, og som de aldri får en takk for, engang.

Anonymkode: c2f25...de1

[AnonymBruker]

Enkelt eksempel: hvis mitt biologiske barn spiser opp det jeg hadde tenkt vi skulle ha til middag neste dag tar jeg en prat med barnet og sørger for at h*n forstår at dette ikke skal gjenta seg. Jeg trenger ikke å konsultere KG for hjelp og støtte, dette kan jeg uproblematisk ordne på egen hånd.

En stemor må bare tåle det. Derav frustrerte innlegg.

Anonymkode: d1cb4...0c7

[Gjest BethD]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Enkelt eksempel: hvis mitt biologiske barn spiser opp det jeg hadde tenkt vi skulle ha til middag neste dag tar jeg en prat med barnet og sørger for at h*n forstår at dette ikke skal gjenta seg. Jeg trenger ikke å konsultere KG for hjelp og støtte, dette kan jeg uproblematisk ordne på egen hånd.

En stemor må bare tåle det. Derav frustrerte innlegg.

Anonymkode: d1cb4...0c7

Nettoppppp!!!

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Enkelt eksempel: hvis mitt biologiske barn spiser opp det jeg hadde tenkt vi skulle ha til middag neste dag tar jeg en prat med barnet og sørger for at h*n forstår at dette ikke skal gjenta seg. Jeg trenger ikke å konsultere KG for hjelp og støtte, dette kan jeg uproblematisk ordne på egen hånd.

En stemor må bare tåle det. Derav frustrerte innlegg.

Anonymkode: d1cb4...0c7

Akkurat dette! Sikker på at bak hvert frustrerte innlegg er en stemor som har tålt og tålt de tingene man kunne grensesatt egne barn på. 

Anonymkode: 07793...2f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Akkurat dette! Sikker på at bak hvert frustrerte innlegg er en stemor som har tålt og tålt de tingene man kunne grensesatt egne barn på. 

Anonymkode: 07793...2f9

Dette hadde jeg fint kunne fortalt stebarn, skulle da bare mangle. 

Anonymkode: 0477d...d86

[Gjest BethD]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette hadde jeg fint kunne fortalt stebarn, skulle da bare mangle. 

Anonymkode: 0477d...d86

Javel? Du vet hva du snakker om og er i den situasjonen selv regner jeg med, med det utsagnet?

[AnonymBruker]

Du tar fra barna dine et hjem når du blir skilt. Da går barn fra å ha et hjem, til å ha to steder det drar på besøk til, de er gjester hos menneskene som bor der og har det som sitt hjem. Og når man er gjest hos noen så følger man reglene til de som bor der. Hadde man gjort det som var best for barna så venter man med skilsmisse til ungene har flyttet hjemmefra, eller man lar ungen få bo fast hjemme og så kan foreldrene bo i huset 50/50. Uting at ungene skal straffes fordi foreldrene ikke kan finne ut av ting. 

Anonymkode: 0482b...3d6

[AnonymBruker]

Enig, er så trist å lese. Å heg har vært i situasjonen og kunne aldri oppført meg og skrevet sånn om de barna 

Anonymkode: 4a042...b1c