Dere som ønsket dere en datter..

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har alltid drømt om ei datter. Jeg har to gutter, men jeg tar meg i å savne ei datter stadig vekk. Til dere som fikk ei datter etter gutter først, ble livet komplett etterpå? Jeg føler liksom at noe mangler i livet.. 

Dette er en vanskelig følelse, og jeg tenker så mye på dette selv om det virker som en bagatell for mange.

Anonymkode: c661c...6a3

[AnonymBruker]

For meg ble livet komplett med 3 døtre. Det var det jeg alltid ønsket meg. Vet ikke hva jeg skulle gjort hvis jeg fikk sønner. 

Anonymkode: 5900b...833

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For meg ble livet komplett med 3 døtre. Det var det jeg alltid ønsket meg. Vet ikke hva jeg skulle gjort hvis jeg fikk sønner. 

Anonymkode: 5900b...833

Så heldig du var, jeg elsker guttene mine overalt, men jeg savner likevel ei datter

Anonymkode: c661c...6a3

[AnonymBruker]

Ironisk nok hadde jeg ønske om gutt, men fikk to døtre. Noe jeg er så ekstremt takknemlig for i dag. Elsker å ha jenter, og må innrømme jeg er sjeleglad for at jeg fikk to jenter i steder for gutter. Men samtidig så tenker jeg at om vi skulle fått nummer tre, så hadde det vært fint med gutt. Så forstår litt hva du mener.

Man fokuserer vel litt for ofte på hva man ikke har kanskje..🤷🏻‍♀️ 

Anonymkode: e27f4...778

[AnonymBruker]

Jeg har en av hver og har sikkert i følge mange vunnet jackpot. Og jenta mi elsker i tillegg klær, gull og glitter. Gutten er ganske typisk "gutt". Jeg hadde før jeg fikk barn en slags forestilling om at en datter ville være ekstra spesielt, siden jeg var jente selv kanskje og har et nært forhold til egen mor. Men jeg føler et helt spesielt bånd med begge barna mine, og jeg ser at det ikke har med kjønn å gjøre i det hele tatt. Det spiller virkelig ingen rolle. Selv om jeg har liten interesse av fotball og spill, er det likevel fint når jeg kan gjøre det med gutten min. Jeg føler ikke livet er mer komplett med en datter enn om jeg bare hadde fått sønner. Barna har sin unike fantastiske personlighet og det er det som er spesielt, ikke hvilket kjønn de har. 

Anonymkode: 54ecb...c01

[AnonymBruker]

Jeg ønsket meg også en jente (mange vordende mødre gjør det), men livet ble komplett da jeg fikk mitt første og eneste barn, og det var en gutt. Jeg kunne ikke ønsket meg noe mer. Fikk ingen flere barn pga sykdom, hadde egentlig alltid drømt om 3-5 barn.

Jeg synes det er trist at du ikke klarer å la de to barna du har fått, fylle deg med nok kjærlighet til at du føler deg tilfreds. Problemet ligger neppe i barna i det hele tatt  men i deg selv. 

 

Anonymkode: 14f10...c65

[Gjest Hvemsomhelst]

Jeg visste ikke kjønn, og tenkte pytt, pytt, samme det.  Men jeg ble utrolig glad for datteren.  Hadde adoptivsønn fra før, så tenkte at jeg var vant til gutt, så det ville selvfølgelig vært velkomment også.  
mine to var vilt forskjellige. Sønn vilter og veldig trassig, datter stikk motsatt.  Men ingen visste da at sønnen hadde aspergers og adhd. Han var en herlig unge likevel.

Endret 22. august 2021 av Hvemsomhelst

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ønsket meg også en jente (mange vordende mødre gjør det), men livet ble komplett da jeg fikk mitt første og eneste barn, og det var en gutt. Jeg kunne ikke ønsket meg noe mer. Fikk ingen flere barn pga sykdom, hadde egentlig alltid drømt om 3-5 barn.

Jeg synes det er trist at du ikke klarer å la de to barna du har fått, fylle deg med nok kjærlighet til at du føler deg tilfreds. Problemet ligger neppe i barna i det hele tatt  men i deg selv. 

 

Anonymkode: 14f10...c65

Ja, jeg vet. Jeg har prøvd i mange år å finne ut hvorfor savnet er så stort, men jeg klarer ikke helt å svare på det

Anonymkode: c661c...6a3

[AnonymBruker]

Fikk først en gutt og så en jente. Synes det var skikkelig trist å få beskjed om at det var ei jente, hadde gutt fra før og elsket å være gutterommet og ønsket meg en til gutt.

 

Så kom jenta og hun rev ut hjertet mitt og gjorde meg redd for verden på en måte ingen gutt kunne gjort. Jeg er livredd for at noe skal skje henne og føler hun er mye mer utsatt enn gutten min. Det er ikke et nytt nivå av kjærlighet for jeg elsker dem absolutt like høyt, men det er definitivt en annen type rå og sårbar kjærlighet. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det på en annen måte.

Anonymkode: 6e7e2...522

[Gjest Hvemsomhelst]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, jeg vet. Jeg har prøvd i mange år å finne ut hvorfor savnet er så stort, men jeg klarer ikke helt å svare på det

Anonymkode: c661c...6a3

Kanskje en mor føler at hun kan identifisere seg mer med en datter? Nei, jeg vet ikke svaret, men mange tenker jo på det.  Vi hører jo også at fedre ofte ønsker seg en sønn.

[norw]

Hva er det som mangler? To barn virker passe, og det virker ganske tilfeldig om man får to av samme kjønn eller en av hver.

Synd om man tenker at ungene har feil kjønn, at noe mangler osv. Hvis kjønnsfokuset er så sterk er det kanskje best å ikke ha barn. 

[AnonymBruker]

Elsket å være guttemamma, ikke gutterommet.... autocorrect. 

Anonymkode: 6e7e2...522

[Firefine]

Jeg har to av hver og kan med hele hjerte si at jeg elsker dem uendelig og hekt uavhengig av deres kjønn. 

[AnonymBruker]

Tror nok det handler om hva man selv best identifiserer seg med. Jeg ville ha gutt. Har ikke, og har aldri hatt, typiske jenteinteresser og er redd for å få ei skikkelig jentejente. Det er en fremmed planet for meg.

Fikk en jente, og håper hun blir litt som meg. Viktigste er selvfølgelig at hun får være seg selv. Men lov å håpe 😅

Anonymkode: 57c6e...19d

[AnonymBruker]

Er redd for å føle det slik som du gjør.

Jeg er fra en "jentefamilie". Har en søster, så min mor har to jenter. Min søster har igjen fått to jenter. 

Mannen min er fra en guttefamilie, så jeg lurer litt på om vi vil få en gutt. Han har to barn fra før, og ønsker seg bare ett.

Jeg er redd jeg vil føle det som du gjør - at jeg får en gutt og skulle ønske jeg fikk en jente. Men jeg aner ikke hvordan jeg vil kjenne det før jeg får barn.

Anonymkode: ea20e...563

[AnonymBruker]

Fikk en gutt, og ti år etterpå fikk jeg en datter.

Nei, jeg kan i grunn ikke si det kompletterte livet. Ikke at det ble noe verre heller.

Anonymkode: 2662b...160

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.8.2021 den 17.46):

Ja, jeg vet. Jeg har prøvd i mange år å finne ut hvorfor savnet er så stort, men jeg klarer ikke helt å svare på det

Anonymkode: c661c...6a3

Hva tenker du vil skje om du skulle få jentebarn?

Sånn konkret? 

Anonymkode: d00ab...9b6

[AnonymBruker]

Beg ønsket meg også først en datter, nå har jeg begge deler. Har et nærere og varmere forhold til sønnen min enn datteren min, hun har alltid utfordret meg på en annen måte enn han, slik at vi lettere kommer i klinsj. Men jeg elsker dem like høyt. Livet hadde definitivt vært komplett med kun gutter, men da hadde jeg kanskje alltid savnet jenta?

Anonymkode: 1d8bf...a67

[AnonymBruker]

Firefine skrev (På 22.8.2021 den 17.53):

Jeg har to av hver og kan med hele hjerte si at jeg elsker dem uendelig og hekt uavhengig av deres kjønn. 

Det er det vel ingen som betviler. 

Anonymkode: fab1d...05d

[AnonymBruker]

Jeg er i helt samme situasjon som deg. To gutter og ønsket om en datter er så sterk! Jeg jobber med mannen om å bli med på kjønnsseleksjon i utlandet. 

Anonymkode: fab1d...05d