Bestevennen flytter

[AnonymBruker]

Vi fikk vite i dag at bestevennen (egentlig den eneste vennen) til sønnen vår flytter. De har hengt sammen i mange år (er 10 år nå), og er også naboer. Vi har ikke fortalt det enda, for han kommer til å bli helt knust. Han er ganske engstelig av seg og sliter med å etablere nye vennskap så vi gruer oss veldig til dette. Har dere noen tips til hvordan støtte sønnen vår i dette, og hvordan vi kan hjelpe ham med nye vennskap? 
Det er dessverre ingen andre barn i nærheten bortsett fra vennen.

Anonymkode: 3842e...acf

[AnonymBruker]

Altså.. ingen andre barn i nærheten? Og sønnen er 10? Kan bare se en løsning utenom det å flytte. Online dataspill. 

Han og kompisen kan da fortsatt spille Minecraft, Roblox og Fortnite sammen, eller whatever annet de spiller. Dere trenger headsett med mikrofon og eventuelt PC med kamera, eller Nintendo eller iPad. 

Hvis de klarer å holde i vennskapet på den måten, kan de møtes igjen når sønnen din flytter hjemmefra for å gå på videregående.

Anonymkode: a73f7...4fb

[Ulrikke]

Drastisk, men ut fra personligheten til din sønn som du beskriver, så ville jeg vurdert å flytte. Ikke flytte etter bestekompisen, men til et sted hvor det er flere barn/enklere å komme seg til klassekompiser/trinnkompiser......

Gull verdt! Jeg har lenge ønsket meg å flytte mer "landlig" (vi bor i et typisk "eneboligstrøk" altså, ikke midt i byen), men av hensyn til datteren vår (som nå begynte på vgs, men vi velger fortsatt å ta hensyn til det), så blir vi boende. Ville flyttet dersom det ikke var komplett umulig av en eller annen grunn hvis jeg var deg, TS....

Også ville jeg meldt ham på noe på fritiden som han kan ha interesse av. Må ikke vært sport nødvendigvis, men en eller annen aktivitet som gjør at han møter andre på en annen arena og dermed har større nettverk.

Klarer han ikke selv sette ord på hvem han kan tenke seg å være sammen med fra skolen, så ville jeg spurt kontaktlærer om hvem h*n ser at kan være en god match. "Heldigvis" er de ikke eldre, sånn at det går an å spørre.... Også ville jeg invitert hjem.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Vi fikk vite i dag at bestevennen (egentlig den eneste vennen) til sønnen vår flytter. De har hengt sammen i mange år (er 10 år nå), og er også naboer. Vi har ikke fortalt det enda, for han kommer til å bli helt knust. Han er ganske engstelig av seg og sliter med å etablere nye vennskap så vi gruer oss veldig til dette. Har dere noen tips til hvordan støtte sønnen vår i dette, og hvordan vi kan hjelpe ham med nye vennskap? 
Det er dessverre ingen andre barn i nærheten bortsett fra vennen.

Anonymkode: 3842e...acf

Bor dere på en øde øy? 

Anonymkode: e2a6f...426

[AnonymBruker]

Hadde også vurdert å flytte til område hvor det garantert var barn på samme alder.  

Anonymkode: 06765...6e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Vi fikk vite i dag at bestevennen (egentlig den eneste vennen) til sønnen vår flytter. De har hengt sammen i mange år (er 10 år nå), og er også naboer. Vi har ikke fortalt det enda, for han kommer til å bli helt knust. Han er ganske engstelig av seg og sliter med å etablere nye vennskap så vi gruer oss veldig til dette. Har dere noen tips til hvordan støtte sønnen vår i dette, og hvordan vi kan hjelpe ham med nye vennskap? 
Det er dessverre ingen andre barn i nærheten bortsett fra vennen.

Anonymkode: 3842e...acf

Det første er jo å etablere en metode for de to å beholde kontakten. Dataspill er som flere påpeker gull verdt for slikt.

Så må dere få barnet ut i en eller flere aktiviteter. Spesielt stille barn har godt av å sosialiseres i gruppe. Fotball, turn, kor, dans, teater, musikk, spiller egentlig ingen rolle bare han kommer seg ut i en fast gruppe 1-3 ganger i uka, og helst noen helger. Er han ikke gira på noe? Velg noe for han. 

Er det verken barn eller tilbud i nærheten? Flytt til et sted med tilbud og barn. Å bo på en øde ly eller en fraflyttningspreget kommune er en luksus vi voksne unner oss for å «selvrealisering». Det er ikke dermed noe vi utsetter barn for unødig.

Anonymkode: 86943...23d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Bor dere på en øde øy? 

Anonymkode: e2a6f...426

Vi bor på landet, ingen barn I nabolaget, 5 km til skolen og mere til venner i klassen. , 2.5 km til sentrum. Mann odel på gården, vært i familien i 150 år.....du flytter ikke bare da!

 

 

 

 

 

Anonymkode: 1d56f...e7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi bor på landet, ingen barn I nabolaget, 5 km til skolen og mere til venner i klassen. , 2.5 km til sentrum. Mann odel på gården, vært i familien i 150 år.....du flytter ikke bare da!

 

 

 

 

 

Anonymkode: 1d56f...e7e

Da ofrer du barnets sosiale liv istedet. Barn frem til 12-13 år er svært lite mobile og oftest avhengig av nabobarn for sitt sosiale liv.  

Anonymkode: 06765...6e6

[AnonymBruker]

Stakkars gutt, det kommer til å bli veldig vondt for han. Jeg tenker dere må få han inn i en form for fritidsaktivitet der han møter andre, idrett, korps, kor, spill, speider e.l. Så kan det jo være en ide å arrangere ting hjemme hos dere som involverer f.eks alle guttene i klassen så han kan forme noen nye vennskap. Med så lang avstand til andre barn er det fort gjort at han blir veldig ensom, her har dere et stort tilretteleggingsansvar. 

Anonymkode: 7e2ae...3d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Vi bor på landet, ingen barn I nabolaget, 5 km til skolen og mere til venner i klassen. , 2.5 km til sentrum. Mann odel på gården, vært i familien i 150 år.....du flytter ikke bare da!

 

 

 

 

 

Anonymkode: 1d56f...e7e

Men, da er det jo greit da? Dere ofrer barnets sosiale liv i stedet. Du trenger ikke skrike...

Anonymkode: e2a6f...426

[AnonymBruker]

Hi her (vi bor ikke på landet). Altså det er barn i samme by, bare ikke i gå-avstand (vi bor litt utenfor). Så de kan fortsatt holde kontakt, men ikke dra sammen til skole, leke sammen hver dag. Takk for tips - skal forsøke å gjøre overgangen så bra som mulig, men vet at han vil ta det tungt.

Anonymkode: 3842e...acf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Vi bor på landet, ingen barn I nabolaget, 5 km til skolen og mere til venner i klassen. , 2.5 km til sentrum. Mann odel på gården, vært i familien i 150 år.....du flytter ikke bare da!

 

 

 

 

 

Anonymkode: 1d56f...e7e

Du er ikke Trådstarter!

Anonymkode: 3842e...acf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Men, da er det jo greit da? Dere ofrer barnets sosiale liv i stedet. Du trenger ikke skrike...

Anonymkode: e2a6f...426

Man ofrer da ikke barnets sosiale liv selv om man bor på bygda! Vi bor og på bygda, og det må kjøres til venner. Men, min datter som også er 10 år er meget sosial og er med venner hele tiden. Her må mor prøve å få sønnen til å få mer kontakt med de andre i klassen. Invitere med hjem til spillekveld, filmkveld osv., melde på fritidsaktivitet. Hun må engasjere seg. Flytting er ikke nødvendig. 

Anonymkode: 066eb...301

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man ofrer da ikke barnets sosiale liv selv om man bor på bygda! Vi bor og på bygda, og det må kjøres til venner. Men, min datter som også er 10 år er meget sosial og er med venner hele tiden. Her må mor prøve å få sønnen til å få mer kontakt med de andre i klassen. Invitere med hjem til spillekveld, filmkveld osv., melde på fritidsaktivitet. Hun må engasjere seg. Flytting er ikke nødvendig. 

Anonymkode: 066eb...301

Man gjør det om man ikke er på som du sier med å få kontakt.  Nå har det passet fint med naboen og minimal energi fra foreldrene. Nå vil det kreves mye energi med kjøring, avtaler og engasjement.   Kjenner flere på landet som flyttet fordi barna ikke fant seg til rette og ble mye alene. 

Anonymkode: 06765...6e6

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hi her (vi bor ikke på landet). Altså det er barn i samme by, bare ikke i gå-avstand (vi bor litt utenfor). Så de kan fortsatt holde kontakt, men ikke dra sammen til skole, leke sammen hver dag. Takk for tips - skal forsøke å gjøre overgangen så bra som mulig, men vet at han vil ta det tungt.

Anonymkode: 3842e...acf

Da er det ikke krise, han må etablere kontakt med andre for å ha noen i nærmiljøet og så kan dere foreldre på begge sider være flinke å tilrettelegge for besøk i ferier og helger, er ikke verre. Kan han begynne på en fritidsaktivitet eller noe slikt, sånn at han kan treffe flere. Du kan og ta det opp med lærer så kan han ha det i tankene når de deler inn i grupper og slikt på skolen slik at han plasserer gutten din med noen som han kan trives med.

Tenker det går kommer til å gå bra jeg dere må bare være litt på.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi bor på landet, ingen barn I nabolaget, 5 km til skolen og mere til venner i klassen. , 2.5 km til sentrum. Mann odel på gården, vært i familien i 150 år.....du flytter ikke bare da!

 

 

 

 

 

Anonymkode: 1d56f...e7e

Jeg vokste opp slik. Eneste jeg hadde å leke med var lillebroren min. Hadde en fantastisk barndom, men ungdomstiden ble tøff. Følte alltid jeg stod på utsiden. Uansett, ble folk av meg også. Dette går fint, men det er viktig at dere kjører han til venner og tilbyr dere å ta med venner fra skolen og kanskje kjøre dem hjem også. Også må dere spandere lappen når den tid kommer.

Anonymkode: d2869...25e

[AnonymBruker]

Hvor langt flytter vennen? Kan de evt besøke hverandre i noen helger og/eller ferier?

Også må dere vel bare ta initiativ til mer kontakt med andre i klassen. Invitere hjem, invitere med på utflukter (kino o.l. f.eks.), så vil sannsynligvis i alle fall noen av dem invitere tilbake.

Anonymkode: 1d9da...4bf