Pappa har fått seg kjæreste - han er funksjonerende alkoholiker

[AnonymBruker]

Hei, 

Pappa har nettopp fått seg en kjæreste som han er veldig forelsket i. De virker å ha det veldig bra sammen. Hun virker oppegående og ordentlig. Pappa er i full jobb, er en kjærlig og god kar. Han er flink til å stille opp om det er noe. Jeg tror hun er uvitende om at min far har de siste 5 årene gått dypt inn i en alkoholisme. I helgene (hver helg) blir han vanligvis så full at han nesten ikke klarer å stå oppreist. Gjerne fra Fredag - Søndag. I ukedagene 2-4 øl. Han har vært ufin i ord når han er full, men for det meste er han bare sløv og «Harry».  Dette har vært en stor sorg for meg og broren min. Jeg har konstant vært bekymret for han. Nå når han har truffet denne tilsynelatende søte og ordentlige jenta, først fikk jeg en følelse av lettelse - da jeg har tenkt at nå må han da klare å ta seg sammen. Kanskje dette er det han trengte for å ta tak i problemene sine. Hvis ikke mister han henne (også). Hun er også mye yngre enn han. Har sagt til han at ingen ordentlige kvinner er interessert i å innlede et forhold med en alkoholiker og at jeg håper han nå tar et seriøst tak i problemet. Jeg tror at om hun finner ut av at han er syk , vil hun til slutt forlate han og misbruket hans vil dermed bli verre enn det var.. Jeg har prøvd alt med pappa. Har kastet øl veggimellom (dumt jeg vet) når jeg har vært hjemme, har grått, har skreket, har prøvd å få han til å gå med på anonyme alkoholikere. Har sendt han linker til forskjellige program - altså jeg har prøvd det meste. Har skjønt at det ikke er noe jeg kan gjøre, at han må ville det selv. Noen i samme situasjon? Med en egentlig fantastisk mor eller far som detter ned i alkoholens dype hull? 
Bør jeg snakke med kjæresten hans og kanskje få henne til å ta en alvorsprat? 

Anonymkode: dfa07...ce5

[AnonymBruker]

Er det helt utenkelig at hun allerede vet det? Hvis han drikker dette antallet du nevner jevnlig både ukedager og helger, så har de vel omgåes med hverandre på ukedager og helger så hun har sett hva han drikker? Og hvordan han blir?

Det skader vel ikke å ta en prat med henne. Kanskje gi et forvarsel før hun for eksempel flytter inn til han og blir surret dypt inn i dette for alvor.

Håper faren din klarer å komme seg ut av alkoholismen.  

Anonymkode: 4252c...4ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Er det helt utenkelig at hun allerede vet det? Hvis han drikker dette antallet du nevner jevnlig både ukedager og helger, så har de vel omgåes med hverandre på ukedager og helger så hun har sett hva han drikker? Og hvordan han blir?

Det skader vel ikke å ta en prat med henne. Kanskje gi et forvarsel før hun for eksempel flytter inn til han og blir surret dypt inn i dette for alvor.

Håper faren din klarer å komme seg ut av alkoholismen.  

Anonymkode: 4252c...4ce

Ja, jeg har inntrykk av at han er flink til å skjule det. Og kan tenkes at de har vært på ferier nå hvor det har vært naturlig å «drikke litt» «kose seg». Forholdet er ganske ferskt.

Ja, men da ville jeg samtidig sabotert da evt ville hatt en godt forhold og han kom seg ut av det. Føler meg hjelpesløs.

TS

Anonymkode: dfa07...ce5

[AnonymBruker]

Jeg var damen i et slikt forhold når jeg var yngre. Jeg skjønte ikke omfanget før vi flyttet sammen. Han var 15 år eldre enn meg og hadde barn. 

Hva skal en si? Min skjerpet seg ikke og har ikke kontakt med barna sine i dag. Den han ble sammen med etter meg, viste seg å være hans like. 

Anonymkode: 29dd4...fdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg var damen i et slikt forhold når jeg var yngre. Jeg skjønte ikke omfanget før vi flyttet sammen. Han var 15 år eldre enn meg og hadde barn. 

Hva skal en si? Min skjerpet seg ikke og har ikke kontakt med barna sine i dag. Den han ble sammen med etter meg, viste seg å være hans like. 

Anonymkode: 29dd4...fdf

Hvordan var denne mannen du var sammen med? Jobbet han fulltid? Var han en snill fyr? Og hvor mange år før du fant ut av det? 

Jeg er så redd for at når jeg møter henne at vi er ute å spiser og han bestiller øl. Jeg har vanskeligheter med å holde tilbake misnøye mitt. Da spør han meg helt sikker «hva er det fornoe? Hvorfor virker du så sur? Vi har det jo så hyggelig her..» . Hvis jeg kommenterer drikkingen kommer han garantert til å le det vekk og si noe i denne duren «Nå koser vi oss, nå må du slutte å være så overdramatisk.» i det sekundet kommer jeg nok til å klikke og dra. 
 

Så jeg vet ikke om jeg skal ringe han først, å advare han før jeg møter den nye kjæresten - eller om jeg skal bare la det spille seg ut naturlig. Hva tenker dere? 

Anonymkode: dfa07...ce5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan var denne mannen du var sammen med? Jobbet han fulltid? Var han en snill fyr? Og hvor mange år før du fant ut av det? 

Jeg er så redd for at når jeg møter henne at vi er ute å spiser og han bestiller øl. Jeg har vanskeligheter med å holde tilbake misnøye mitt. Da spør han meg helt sikker «hva er det fornoe? Hvorfor virker du så sur? Vi har det jo så hyggelig her..» . Hvis jeg kommenterer drikkingen kommer han garantert til å le det vekk og si noe i denne duren «Nå koser vi oss, nå må du slutte å være så overdramatisk.» i det sekundet kommer jeg nok til å klikke og dra. 
 

Så jeg vet ikke om jeg skal ringe han først, å advare han før jeg møter den nye kjæresten - eller om jeg skal bare la det spille seg ut naturlig. Hva tenker dere? 

Anonymkode: dfa07...ce5

Jeg tror i all hovesak at du trenger hjelp til å bearbeide sorgen over pappaen du har mistet…
Det er vanskelig å gi slipp, men han er dessverre ikke ditt ansvar ❤️

Anonymkode: 843a7...203

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.8.2021 den 11.35):

Jeg tror i all hovesak at du trenger hjelp til å bearbeide sorgen over pappaen du har mistet…
Det er vanskelig å gi slipp, men han er dessverre ikke ditt ansvar ❤️

Anonymkode: 843a7...203

Tja, lettere sagt enn gjort. Han er fortsatt en pappa som tar telefonen hver gang jeg ringer, som still opp, som trøster og er der. Så å «bearbeide sorgen over pappaen jeg har mistet» får det til å høres ut som at han er død. Det er han ikke. Han kan få hjelp og en ting er sikkert at uten noen som oppmuntrer han vil han ikke få hjelp eller ønske å få hjelp. 
TS

Anonymkode: dfa07...ce5

[AnonymBruker]

Huff🙁 Jeg kunne vært hun damen til din far. Nylig blitt sammen med en som er et par tiår eldre, og som er litt mer "slitt" i kantene enn de mannfolka jeg vanligvis har datet. Merker jo at han drikker og går en del ut, da, men har sagt til ham at jeg ikke er interessert i å holde på slik selv. Når jeg besøker ham, er han kjapp til å sprette både én og to øl, uten at jeg er med på den drikkingen. Tenker jo at det er en uting. Ølmagen hans er også en uting, og den vet jeg at han er misfornøyd med. Så vi snakker om trening og sunt kosthold, og tror vi kanskje klarer å påvirke hverandre litt der (jeg elsker sjokolade, men han hjelper meg til å holde meg unna det). Så får vi se, da, om han klarer å legge vekk ølen i hverdagen. Jeg støtter ham jo ikke på dette med drikkingen, og nå er han forelsket nok til å kanskje legge fra seg noen dårlige vaner for min skyld. Så får vi se på sikt. Uansett har det ikke så mye å si pm sønnen eller datteren kommer og forteller meg hva ham driver med. Jeg forstår jo litt av hva som skjer (dog har aldri sett aggresjon hos ham jeg er sammen med).

Anonymkode: 0fc85...265

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Huff🙁 Jeg kunne vært hun damen til din far. Nylig blitt sammen med en som er et par tiår eldre, og som er litt mer "slitt" i kantene enn de mannfolka jeg vanligvis har datet. Merker jo at han drikker og går en del ut, da, men har sagt til ham at jeg ikke er interessert i å holde på slik selv. Når jeg besøker ham, er han kjapp til å sprette både én og to øl, uten at jeg er med på den drikkingen. Tenker jo at det er en uting. Ølmagen hans er også en uting, og den vet jeg at han er misfornøyd med. Så vi snakker om trening og sunt kosthold, og tror vi kanskje klarer å påvirke hverandre litt der (jeg elsker sjokolade, men han hjelper meg til å holde meg unna det). Så får vi se, da, om han klarer å legge vekk ølen i hverdagen. Jeg støtter ham jo ikke på dette med drikkingen, og nå er han forelsket nok til å kanskje legge fra seg noen dårlige vaner for min skyld. Så får vi se på sikt. Uansett har det ikke så mye å si pm sønnen eller datteren kommer og forteller meg hva ham driver med. Jeg forstår jo litt av hva som skjer (dog har aldri sett aggresjon hos ham jeg er sammen med).

Anonymkode: 0fc85...265

Takk for svar ❤️Ja, den alkoholen er noe dritt når det blir for mye av det 😕 Jeg håper at kanskje han er så forelsket at han klarer å legge vekk alkoholen - har  et håp om at kjærlighet kan overvinne alt. Veldig fint at du prøver å komme med hint om trening og sunt kosthold . Nå snakker jeg som om det er faktisk deg - men antar det kanskje er flere i samme situasjon , men mulig det faktisk er deg. Hvis det er det, så har du i alle fall funnet deg en fantastisk mann som har dessverre vært igjennom tøffe tider, som du sikkert vet. Jeg har ærlig troa på at pappa kan slutte, men han må bare ville det nok. Er kanskje også naivt å tro at partner ikke legger merke til det, men vanligvis gjør man jo det. 

TS 

Anonymkode: dfa07...ce5

[AnonymBruker]

Syns faktisk du går litt for mye opp i den nye relasjonen til faren din her. Du tråkker over ei grense ved å blande deg såpass mye inn. Jeg sjønner veldig godt at du er glad i ham og bryr deg om at han skal få det bra, men du må huske på at selv om han er din tapre helt "som bare har hatt det tøft", så er han egentlig bare en helt vanlig mann. En vanlig mann, med en veldig dårlig uvane. Han kan ta tak i dette hvis han vil, og akkurat nå så vil han ikke. Det får ikke du gjort noenting med. Du kan velge hvordan du forholder deg til ham når han drikker - du kan velge å ha mindre kontakt og slike ting - men du kan ikke velge om han skal drikke. Du kan heller ikke velge om de damene han blir sammen med skal vite om dette eller ikke. Det er ikke din plass, det blir fullstendig feil rolle for en datter. Det er jo veldig typisk at barna inntar en foreldrerolle ovenfor dysfunksjonelle foreldre, men du har faktisk ikke noe ansvar for ham. Du burde bruke energien din på deg selv, og såklart være der og støtte hvis han velger å slutte å drikke. Men utover det burde du ikke involvere deg så voldsomt i hans voksen-privatliv. Ta ett skritt tilbake, og la han styre på. Han slutter når han får nok av det der, eller f eks utvikler sukkersyke slik veldig mange alkoholikere tilslutt gjør. Da kan de plutselig slutte, når de blir redde for å dø. De er så redde for seg selv atte, superegoister som regel. Bryr seg ikke om at de har ødelagt livet for barna sine, bryr seg ikke om at barna har vært konstant bekymret og måtte innta en voksenrolle som du beskriver her. Nei, det bryr ikke alokoholiker-egoistene seg om. Men når det kommer til egen helse - frykt for å dø selv - da slutter de å drikke.

Ta ett skritt tilbake. Det er et godt råd fra ei som har 40 års erfaring med "stakkars pappa med alkoholsykdom". 

Anonymkode: d6c68...d72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.8.2021 den 9.36):

Hvordan var denne mannen du var sammen med? Jobbet han fulltid? Var han en snill fyr? Og hvor mange år før du fant ut av det? 

Jeg er så redd for at når jeg møter henne at vi er ute å spiser og han bestiller øl. Jeg har vanskeligheter med å holde tilbake misnøye mitt. Da spør han meg helt sikker «hva er det fornoe? Hvorfor virker du så sur? Vi har det jo så hyggelig her..» . Hvis jeg kommenterer drikkingen kommer han garantert til å le det vekk og si noe i denne duren «Nå koser vi oss, nå må du slutte å være så overdramatisk.» i det sekundet kommer jeg nok til å klikke og dra. 
 

Så jeg vet ikke om jeg skal ringe han først, å advare han før jeg møter den nye kjæresten - eller om jeg skal bare la det spille seg ut naturlig. Hva tenker dere? 

Anonymkode: dfa07...ce5

Han var i jobb, og ganske ressurssterk både mentalt og materielt, til å begynne med. Snill og morsom, sexen var god. Alt passet fint sammen. 

La merke til at det var ovale helger,mem tenkte ikke så mye over det fordi de var en gruppe som holdt sammen og gjorde de samme tingene. Han ramlet litt av uten at jeg merket det først. 

Når vi flyttet sammen merket jeg at forbruket av alkohol var langt høyere enn jeg trodde. Ville ikke dømme han for å være glad i en fest, ikke sant. 

Etterhvert begynte humøret hans å skifte. Distansert, sur, sjalu, syns han var merkverdig lite på jobb. Han tisset faktisk ut sengen to ganger. Da var det over og ut for min del. Det er noe av det mest ydmykende jeg har opplevd. 

 

Jeg tror det beste du kan gjøre er å ikke blande deg i det. Det er ikke et tog du kan stoppe. Og hvor denne nye damenes grenser går, vet bare hun. Det verste er vel om hun er som han, for da har ikke han noen unnskyldninger for å holde seg i skinnet. 

Anonymkode: 29dd4...fdf

[Becky]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Syns faktisk du går litt for mye opp i den nye relasjonen til faren din her. Du tråkker over ei grense ved å blande deg såpass mye inn. Jeg sjønner veldig godt at du er glad i ham og bryr deg om at han skal få det bra, men du må huske på at selv om han er din tapre helt "som bare har hatt det tøft", så er han egentlig bare en helt vanlig mann. En vanlig mann, med en veldig dårlig uvane. Han kan ta tak i dette hvis han vil, og akkurat nå så vil han ikke. Det får ikke du gjort noenting med. Du kan velge hvordan du forholder deg til ham når han drikker - du kan velge å ha mindre kontakt og slike ting - men du kan ikke velge om han skal drikke. Du kan heller ikke velge om de damene han blir sammen med skal vite om dette eller ikke. Det er ikke din plass, det blir fullstendig feil rolle for en datter. Det er jo veldig typisk at barna inntar en foreldrerolle ovenfor dysfunksjonelle foreldre, men du har faktisk ikke noe ansvar for ham. Du burde bruke energien din på deg selv, og såklart være der og støtte hvis han velger å slutte å drikke. Men utover det burde du ikke involvere deg så voldsomt i hans voksen-privatliv. Ta ett skritt tilbake, og la han styre på. Han slutter når han får nok av det der, eller f eks utvikler sukkersyke slik veldig mange alkoholikere tilslutt gjør. Da kan de plutselig slutte, når de blir redde for å dø. De er så redde for seg selv atte, superegoister som regel. Bryr seg ikke om at de har ødelagt livet for barna sine, bryr seg ikke om at barna har vært konstant bekymret og måtte innta en voksenrolle som du beskriver her. Nei, det bryr ikke alokoholiker-egoistene seg om. Men når det kommer til egen helse - frykt for å dø selv - da slutter de å drikke.

Ta ett skritt tilbake. Det er et godt råd fra ei som har 40 års erfaring med "stakkars pappa med alkoholsykdom". 

Anonymkode: d6c68...d72

Ja, det kommer som regel ikke noe godt ut av å blande seg i det 👍

Endret 24. august 2021 av Becky
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Ikke egentlig. Fordi jeg deler det her, i stedet for å dele det med han. Jeg har ikke nevnt noe på alkoholen på sikkert et år, da jeg har skjønt det er «ikke noe» jeg kan gjøre. Jeg har i simpelheten spurt om råd å erfaringer her inne.  Jeg syntes ikke noe synd på pappa for at han har begynt med alkohol, tvert i mot syntes jeg det er en svakhet og jeg syntes det er kjempe egoistisk. Men jeg har alltid hatt en veldig godt forhold med faren min, så han er kanskje en av de personene som betyr mest for meg . Jeg har et travelt liv med mine ting.  Jeg inntar ikke en mamma rolle fordi jeg bryr meg om han og vil høre andres erfaringer. 

i begynnelsen var jeg sjokkert over forbruket hans, det var nettopp da jeg prøvde å få han til å oppsøke hjelp og at jeg ble frustrert, noe som er helt vanlig for barna når de opplever foreldre som plutselig blir avhengige. 
 

Jeg kan dessverre ikke skru av og slutte å bry meg. Derfor er jeg interessert i andres erfaringer. Forskjellen med oss er at du har 40 år på bakbeina med en far som er alkoholiker - jeg har 4 år, dette er helt ferskt og jeg er smart nok til å forstå at om han ikke tar en skikkelig tak nå , så er det kanskje for sent. Han rørte ikke alkohol under hele oppveksten min, ingen av foreldrene mine drakk. 
 

Takk for synspunkt! Skjønner det er for å hjelpe  Setter pris på det. 
Ts 

Anonymkode: dfa07...ce5