Noen som har opplevd å føle seg utenfor som forelder i et klassemiljø eller fotballmiljø?

[AnonymBruker]

Jeg kjente ingen av foreldrene fra før da sønnen min begynte på skolen og fotball for noen år siden. Flere av foreldrene virker hyggelige og hilser når man ses på foreldremøter/ følger til fotball osv. Men noen av de og til og med en av fotballtrenerne hilser ikke. Synes det er litt sårende når jeg prøver å hilse på de.
Jeg har blitt skilt i sommer, men var tidligere gift med en mann fra et sør-europeisk land. Vi samarbeider godt og bor i nærheten av hverandre. Men jeg begynner nesten å lure på om det at min eksmann er utenlandsk er noe av grunnen til at enkelte foreldre ikke liker meg/ oss. Det kan foregå mye subtil «mobbing»  og utestenging blant voksne folk har jeg hørt. 

Anonymkode: dee28...d78

[AnonymBruker]

Tror dette er utbredt særlig i Rogaland. 

Anonymkode: 5f13b...9af

[AnonymBruker]

Eh. Her syns jeg du trekker veldig forhastede konklusjoner. Har du fått noe som helst indikasjon på at din eksmanns nasjonalitet er grunnen til at enkelte ikke hilser? Eller er dette bare en antakelse tatt fra løse luften. Om noen få ikke alltid hilser kan det ha all verdens grunner, alt fra at de har en dårlig dag, går og tenker på noe og ikke er oppmerksom på at du passerer, til at det er noe ved din egen holdning som ikke innbyr til kontakt

Anonymkode: 4605f...01f

[AnonymBruker]

Mange som er slik. Høye på seg selv. Hev deg over det og ha fokuset på barnet ditt. 
vi hadde et foreldrepar i klassen til sønnen min fra Polen, ingen orket å snakke med de.. denne gutten er nå fotball proff og først nå er det stas å snakke med de foreldrene 

Anonymkode: 5ad42...a16

[Hengebuksvinet]

Jeg har opplevd at det kan være veldig tett miljø mellom noen av de mest engasjerte foreldrene. De har ofte flere barn som spiller fotball, og har mye av identiteten sin og det sosiale livet sitt rundt fotballen. Spesielt på første barnet, kom jeg inn i en sånn gruppe. Men var nok heldig, som kjente noen sentrale personer som dro meg litt inn i varmen.

Så jeg hadde nok ventet en stund med å plassere dette som "et rasismeproblem". Prøv heller å snakke med folk og å stille på dugnad med et stort smil. Du vil av og til møte folk som ikke hilser, men spiller det egentlig så stor rolle?

[AnonymBruker]

Tror ikke alltid utestenging er så bevisst, noen foreldre liker bare best å prate med de man kjenner. Sønnens lag for eksempel består av spillere fra opprinnelig 3 skoler, nå 2 skoler etter at de begynte på ungdomsskolen. På trening/kamp deler barna seg alltid opp etter skole, trenerne har forsøkt å blande, men det er inngrodd. Foreldrene fordeler seg også gjerne i tre grupper etter de tre opprinnelige skolene.  Det er også veldig mange foreldre og tok meg lang tid å vite hvem alle var etter to runder med sammenslåinger, sånn er det med de fleste.  Vanskelig å ha kontroll på over 60 foreldre.   Har også merket meg en del foreldre som alltid stiller seg bort fra resten av foreldregruppen,  og selv virker å melde seg ut, man må selv ta ansvar for å bli kjent.  Melder man seg som lagleder blir man garantert bedre kjent, må prate med foreldre da.  

Anonymkode: aceb0...894

[AnonymBruker]

Takk for svarene. Det kan sikkert være verdt et forsøk å snakke med de foreldrene man ellers ikke snakker med fra før, i settinger dette er naturlig. Kan være mer bevisst på å gå bort til noen nye (prøve å gå ut av komfortsonen). 

Ts 

Anonymkode: dee28...d78

[Gjest BethD]

Ja,følte det sånn hele barneskolen til sønnen min

[AnonymBruker]

Da sønnen min begynte på fotball satt foreldrene i gangen utenfor, der det var satt ut stoler. Det var nesten bare mødre som var med, og de fleste så ut til å kjenne hverandre fra før. De satt stolene sine i en ring, på en sånn måte at det ikke var plass til flere, for å sitte og snakke sammen. Det var meg og en far som var utenfor, men han hadde alltid med seg pc og satt og jobbet. Alle var jo ikke på trening hver gang, så noen ganger var det bare jeg som satt alene. Det var veldig ubehagelig. Ble ikke så veldig lei meg da sønnen min fant ut at fotball ikke var noe for ham likevel.

Anonymkode: 71e09...eea

[AnonymBruker]

Jada, kjent dette. Foreldre (mødre, uten unntak.....) som hilste når de fant det for godt og lot være når de fant det for  godt.

Jeg husker en gang da jeg satte meg ved siden av en mor på en kamp. En dame som virket ok i utgangspunktet. Så kom en annen og satte seg ved siden av meg. Så begynte de to damene å snakke sammen- lenge. Jeg flyttet meg.  

Andre har vært mer ok å forholde seg til. Jeg har lagt mine forventninger på et  "hils og vær hyggelig i noen minutter".  Tenker at det koster lite å ha helt vanlig folkeskikk.  Folk flest er jo greie, eller ønsker å være det. 

Om jeg sitter for meg selv på en kamp gjør det ikke så mye for meg, men for barnet kan det være ok å se at mor/far er en del av foreldregruppa. Setter meg derfor sammen med de andre foreldrene. De fleste går det an å veksle noen ord med.  Om så er kan man se på telefonen i pausene. Det er det en del foreldre som gjør under hele kampen, også.......

 

Anonymkode: c2601...ba0

[AnonymBruker]

Nei, nå må du gi deg. Du kan ikke trekke konklusjonen om at det er fordi  mannen din er utenlandsk. Jeg tenker det heller er fordi at du ikke kjente noen fra før og at de andre kjente hverandre fra før. Har du gjort noe aktivt for å bli kjent med de andre? Hå bort til de å snakke med de? Vise interesse for å bli kjent? Opplever at mang som klager over dette tar veldig lite initiativ selv. 

Anonymkode: 99b00...d2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Tror dette er utbredt særlig i Rogaland. 

Anonymkode: 5f13b...9af

Og i Agder. 

Anonymkode: 06244...a4d

[punkyB]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Da sønnen min begynte på fotball satt foreldrene i gangen utenfor, der det var satt ut stoler. Det var nesten bare mødre som var med, og de fleste så ut til å kjenne hverandre fra før. De satt stolene sine i en ring, på en sånn måte at det ikke var plass til flere, for å sitte og snakke sammen. Det var meg og en far som var utenfor, men han hadde alltid med seg pc og satt og jobbet. Alle var jo ikke på trening hver gang, så noen ganger var det bare jeg som satt alene. Det var veldig ubehagelig. Ble ikke så veldig lei meg da sønnen min fant ut at fotball ikke var noe for ham likevel.

Anonymkode: 71e09...eea

Ikke rart barn blir mobbere med slike foreldre. Hvis noen av disse eller tilsvarende leser - skjerp dere 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Og i Agder. 

Anonymkode: 06244...a4d

Og Bærum. 

Anonymkode: 5f3f6...5d8

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det motsatte - Var med sønnen min på fotballtrening og kjente ingen. Det satt noen mødre på en benk og pratet og jeg sto da litt bortenfor. De ropte til meg og spurte om jeg ville sitte med dem, det var plass på benken😀 Veldig hyggelig å bli inkludert på den måten! 
Den episoden sitter godt hos meg, og jeg prøver alltid å gjøre det samme om jeg ser andre som er utenfor. 

Anonymkode: 27f2a...acc

[AnonymBruker]

Ja. Mange ganger. Kommer på foreldremøte og alle mødrene klemmer hverandre, så står jeg og hun fra Somalia igjen...  Glad jeg er ferdig med barneskolen og alle obligatoriske aktiviteter. 

Anonymkode: 361ff...60b

[AnonymBruker]

Jeg følte meg også utenfor i slike sammenhenger, kan komme av at jeg var mye yngre enn de andre mødrene og at jeg er litt sjenert. De virket også så selvsikre og sammensveiset, noe som gjorde at jeg ble usikker, trakk meg tilbake og ble sittende for mye for meg selv. 

Anonymkode: 2ed47...1ba

[AnonymBruker]

Tror mamma følte seg holdt utenfor hele min barneskoletid, spesielt av en del av mødrene/foreldrene. Det samme skille var tydelig med meg og barna deres 😕 hun merket det samme allerede på helsestasjonen. Minst ti år eldre, med høy utdannelse, fra byen og alle de andre hadde kjent (til) hverandre siden de var barn. Lenge leve bygdedyret. 

Anonymkode: f7913...188

[GammelKaktus]

Hm, jeg er nok og utenfor på et vis men det er nok mest min egen "feil". 

De fleste kjente hverandre fra før for de har flere barn og barna har gått i barnehage og/eller på fotball sammen osv.

Og så kan jeg godt innrømme at jeg ikke har behov eller lyst for å bli inkludert i den "harde kjernen". Har ikke ønske om å bli venner med noen av foreldrene i klassen, skolen er guttungen sin arena ikke min. Jeg støtter opp om det som må støttest opp om, klassekontakt/FAU styr men utenom det så gidder jeg ikke å menge meg med noen jeg overhodet ikke har kjemi med. Hvis jeg skulle treffe på noen som jeg faktisk hadde klaffet med så greit nok men jeg har ikke tid eller ork til flere relasjoner slikt ting er nå. 😄 Høres ut som den megga men jeg er for gammel til masse overfladiske forhold.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og Bærum. 

Anonymkode: 5f3f6...5d8

Slutt å slenge ut dritt. I Bærum bor det 120.000 mennesker og du kan ikke svare for alle. 

Anonymkode: 9d968...1d6