Har hatt et trøblete forhold - så var jeg utro

[AnonymBruker]

Litt kontekst er nok nødvendig her. 
Jeg er samboer med en mann, vi har vært kjærester i ett år og bodd sammen i ca. 9 måneder. Med andre ord gikk dette veldig fort frem, men slik er det jo gjerne når man er stormende forelska.

Problemet med dette er at jeg kanskje ikke helt så alle sidene ved han som jeg burde ha gjort før vi inngikk samboerskap. Når vi har møtt på problemer eller diskusjoner så lukker han seg helt og vil ikke si noe og heller ikke se på meg, og det gjør det så utrolig vanskelig når jeg gjerne vil prate om ting og ordne opp. Derfor går mye usagt og det er definitivt mange ting han gnager på over tid som kan blusse opp igjen ved neste diskusjon/krangel. Over sommeren er det flere ting som har vært utrolig vanskelig for meg å akseptere og det har ballet på seg og så og si ruinert meg.

F.eks så døde hunden min brått og da jeg fikk hentet asken etter hunden min så var jeg fullstendig knust og gråt hysterisk. Samboer gikk da ut på tur for å røyke i stedet for å i det hele tatt forsøke å trøste meg. Han bare gikk. Dette føltes som et slags tillitsbrudd, for da jeg trengte han som mest så stilte han ikke opp. Flere ganger så avlyser han avtaler vi har, som f.eks at vi har planlagt i lang tid å dra ut for å møte vennene mine (blanda kjønn, ikke bare damer) og rett før vi skal dra så vil han heller dra og henge med kompisene sine fordi det virka mye morsommere (hans ord). En gang vi var på fest var det noen som tok på rumpa mi og da jeg konfronterte denne personen med det var det bare dritt i retur. Jeg ble så trigget av dette (jeg har blitt voldtatt tidligere, dette vet samboer) og da jeg gikk til samboer for å få trøst og for å snakke om det så var han bare kald og avvisende. Han presterte å si "men du sto jo nærme inntil han, det så ikke akkurat ut som du prøvde å komme deg unna". Jeg ble så sjokkert og ikke minst utrolig såret over reaksjonen jeg fikk fra han og dette føltes ut som, og VAR enda et stort tillitsbrudd. Da vi skulle feire bursdagen min med venner så sa han at han helst ville hjem igjen for å sove. Altså, hvem sier sånt egentlig? Flere ganger så har jeg tenkt og vurdert å avslutte forholdet da jeg har innsett at disse handlingene er noe jeg bare ikke vil ha i et forhold, hvert fall når jeg har sagt i fra utallige ganger og ingen ting endrer seg.

Det rant litt over for meg da jeg hadde bursdag for noen uker siden. Han spurte meg noen dager i forveien av bursdagen min om han kunne dra for å øve med bandet sitt på bursdagen min, men jeg sa at jeg ikke synes det var greit fordi jeg har bursdag og vi har lagt planer. Han ble sur og lei, men droppa øving. Han hadde spurt meg hva jeg ville ha til frokost og skulle gjøre litt stas på meg, noe jeg gledet meg til da jeg alltid lager mat til oss. Vi hadde planlagt at vi skulle ut og spise lunsj og se på en utstilling. Da dagen kom var han så sur og irritabel hele dagen (grunnet stress over band-greier), og ikke hadde han hverken kjøpt eller laget frokost. Da jeg gikk på butikken for å handle så kjøpte jeg en fin blomsterbukett til meg selv og han ble da sur fordi han hadde tenkt til å kjøpe blomster til meg. Vi var ferdige med å spise frokost og han tok kun sitt eget servise og satte inn i oppvaskmaskinen og rydda såvidt noe mer og satte seg deretter i sofaen og fikla med mobilen. Vi fullførte heller ingen av planene vi hadde fordi han ikke orket og hadde ikke lyst. Det føles bare så feil alt sammen! 

Nå til det verste. Dagen etter bursdagen min drar jeg på fest og hadde ikke egentlig tenkt til å drikke så mye, men det blir slik og jeg er sørpe full. Ganske seint utover kvelden så er det ei jente der som inviterer meg til kyss, og først sier jeg nei, men så blir jeg med på det allikevel. Det eskalerer og vi ligger sammen. Jeg våkner neste morgen og husker hva som har skjedd og skyldfølelsen spiser meg opp. Jeg hadde aldri trodd at jeg kunne finne på å hverken kysse eller ligge med noen andre når jeg er i et forhold. Forholdet skrantet jo litt fra før, men nå har jeg virkelig driti meg ut. Vet ikke om jeg skal si det til han eller ikke. Og hvis jeg sier det og han tilgir meg så vet jeg ikke om dette egentlig er et forhold jeg vil fortsette med. Jeg er helt rådvill her. Hva bør jeg gjøre? 

Anonymkode: dd01a...092

[AnonymBruker]

Slå opp med denne mannen. Det er mitt eneste råd. Ang utroskapen, tror det er ditt minste problem i dette forholdet. 

Anonymkode: 214c9...4e2

[got2go]

Det forholdet deres er dødt uansett, så det er bare å gjøre det slutt.

[AnonymBruker]

Du lå med ei jente? Hvordan?

Anonymkode: e89d4...921

[AnonymBruker]

Slå opp med ham, og du trenger ikke å fortelle om utroskapen hvis du ikke ønsker det. 

Anonymkode: 36c60...e40

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Du lå med ei jente? Hvordan?

Anonymkode: e89d4...921

vet du virkelig ikke hvordan man ligger sammen? Går du i andre klasse på barneskolen? 

Anonymkode: 9b3d8...a16

[Yoshi]

Dette forholdet ødelegger deg. Du fortjener bedre enn den fyren der. 

[AnonymBruker]

Tror dere begge fortjener en annen. 

Greit nok at han virker ut som om han er en komplett idiot, men du er langt i fra bedre selv slik. Er man svikefull så er forholdet dødt.. Du har jo helt klart ødelagt det som kanskje kunne reddes. 

Han fortjener å vite om utroskapen din. 

Anonymkode: f8420...f55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Litt kontekst er nok nødvendig her. 
Jeg er samboer med en mann, vi har vært kjærester i ett år og bodd sammen i ca. 9 måneder. Med andre ord gikk dette veldig fort frem, men slik er det jo gjerne når man er stormende forelska.

Problemet med dette er at jeg kanskje ikke helt så alle sidene ved han som jeg burde ha gjort før vi inngikk samboerskap. Når vi har møtt på problemer eller diskusjoner så lukker han seg helt og vil ikke si noe og heller ikke se på meg, og det gjør det så utrolig vanskelig når jeg gjerne vil prate om ting og ordne opp. Derfor går mye usagt og det er definitivt mange ting han gnager på over tid som kan blusse opp igjen ved neste diskusjon/krangel. Over sommeren er det flere ting som har vært utrolig vanskelig for meg å akseptere og det har ballet på seg og så og si ruinert meg.

F.eks så døde hunden min brått og da jeg fikk hentet asken etter hunden min så var jeg fullstendig knust og gråt hysterisk. Samboer gikk da ut på tur for å røyke i stedet for å i det hele tatt forsøke å trøste meg. Han bare gikk. Dette føltes som et slags tillitsbrudd, for da jeg trengte han som mest så stilte han ikke opp. Flere ganger så avlyser han avtaler vi har, som f.eks at vi har planlagt i lang tid å dra ut for å møte vennene mine (blanda kjønn, ikke bare damer) og rett før vi skal dra så vil han heller dra og henge med kompisene sine fordi det virka mye morsommere (hans ord). En gang vi var på fest var det noen som tok på rumpa mi og da jeg konfronterte denne personen med det var det bare dritt i retur. Jeg ble så trigget av dette (jeg har blitt voldtatt tidligere, dette vet samboer) og da jeg gikk til samboer for å få trøst og for å snakke om det så var han bare kald og avvisende. Han presterte å si "men du sto jo nærme inntil han, det så ikke akkurat ut som du prøvde å komme deg unna". Jeg ble så sjokkert og ikke minst utrolig såret over reaksjonen jeg fikk fra han og dette føltes ut som, og VAR enda et stort tillitsbrudd. Da vi skulle feire bursdagen min med venner så sa han at han helst ville hjem igjen for å sove. Altså, hvem sier sånt egentlig? Flere ganger så har jeg tenkt og vurdert å avslutte forholdet da jeg har innsett at disse handlingene er noe jeg bare ikke vil ha i et forhold, hvert fall når jeg har sagt i fra utallige ganger og ingen ting endrer seg.

Det rant litt over for meg da jeg hadde bursdag for noen uker siden. Han spurte meg noen dager i forveien av bursdagen min om han kunne dra for å øve med bandet sitt på bursdagen min, men jeg sa at jeg ikke synes det var greit fordi jeg har bursdag og vi har lagt planer. Han ble sur og lei, men droppa øving. Han hadde spurt meg hva jeg ville ha til frokost og skulle gjøre litt stas på meg, noe jeg gledet meg til da jeg alltid lager mat til oss. Vi hadde planlagt at vi skulle ut og spise lunsj og se på en utstilling. Da dagen kom var han så sur og irritabel hele dagen (grunnet stress over band-greier), og ikke hadde han hverken kjøpt eller laget frokost. Da jeg gikk på butikken for å handle så kjøpte jeg en fin blomsterbukett til meg selv og han ble da sur fordi han hadde tenkt til å kjøpe blomster til meg. Vi var ferdige med å spise frokost og han tok kun sitt eget servise og satte inn i oppvaskmaskinen og rydda såvidt noe mer og satte seg deretter i sofaen og fikla med mobilen. Vi fullførte heller ingen av planene vi hadde fordi han ikke orket og hadde ikke lyst. Det føles bare så feil alt sammen! 

Nå til det verste. Dagen etter bursdagen min drar jeg på fest og hadde ikke egentlig tenkt til å drikke så mye, men det blir slik og jeg er sørpe full. Ganske seint utover kvelden så er det ei jente der som inviterer meg til kyss, og først sier jeg nei, men så blir jeg med på det allikevel. Det eskalerer og vi ligger sammen. Jeg våkner neste morgen og husker hva som har skjedd og skyldfølelsen spiser meg opp. Jeg hadde aldri trodd at jeg kunne finne på å hverken kysse eller ligge med noen andre når jeg er i et forhold. Forholdet skrantet jo litt fra før, men nå har jeg virkelig driti meg ut. Vet ikke om jeg skal si det til han eller ikke. Og hvis jeg sier det og han tilgir meg så vet jeg ikke om dette egentlig er et forhold jeg vil fortsette med. Jeg er helt rådvill her. Hva bør jeg gjøre? 

Anonymkode: dd01a...092

Du slår opp, dere passer ikke sammen. At du lå med noen andre trenger du ikke si noe om i og med at deres forhold egentlig uansett er slutt på en måte. 

Skjedd har skjedd, ikke ligg med andre neste gang. Men gjør slutt med han du er med, dere passer ikke sammen, han bryr seg ikke om deg, og du trenger noen som liker deg litt mer.

Anonymkode: f4c57...69f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Tror dere begge fortjener en annen. 

Greit nok at han virker ut som om han er en komplett idiot, men du er langt i fra bedre selv slik. Er man svikefull så er forholdet dødt.. Du har jo helt klart ødelagt det som kanskje kunne reddes. 

Han fortjener å vite om utroskapen din. 

Anonymkode: f8420...f55

Ingenting der kunne reddes uansett

Anonymkode: f4c57...69f