Jeg kjenner flere uføre som har kommet ut i jobb igjen.

[Hengebuksvinet]

Mellom andre 2 damer rundt 40, som har kommet ut i jobb siste året. Etter å ha vært ute av arbeidslivet i årevis. Hun ene ute i 5 år, skal nå prøve å jobbe 30- 40%. Hun andre har vært ute av arbeidslivet i 15 år, og prøver seg nå på 50%. De sier begge at de har det veldig mye bedre med seg selv, etter å ha begynt å jobbe litt igjen. 

Dette innlegget er først og fremst myntet mot dere som sier ingen vil ha reduserte mennesker i jobb. Jeg kjenner personlig 5 som siste årene har fått jobb. Kafé, butikk, lærer, assistent og sekretær. Så, ikke gi opp. Og kanskje kan man ha en tanke bakerst i hode om at mange blir bedre av å jobbe litt?

 

[AnonymBruker]

Hvor mange av de tror du står på lønningslista til nav og ikke bedriften?

Anonymkode: 4b516...928

[Hengebuksvinet]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor mange av de tror du står på lønningslista til nav og ikke bedriften?

Anonymkode: 4b516...928

Jeg vet sikkert at I hvert fall 3 av dem er på bedriftens lønningsliste. Men poenget er vel at de har det bedre i jobb.

Skal jeg legge til alle jeg kjenner som er på navtiltak kjenner jeg kanskje 30? Bekjente.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, SS said:

Jeg vet sikkert at I hvert fall 3 av dem er på bedriftens lønningsliste. Men poenget er vel at de har det bedre i jobb.

Skal jeg legge til alle jeg kjenner som er på navtiltak kjenner jeg kanskje 30? Bekjente.

Jeg er ikke uenig med deg at jobb er gunstig og har god innvirkning på helse, men veldig ofte er det ikke bare å knipse i fingrene og tro at jobber står linet opp for folk med store hull i cv og begrenset funksjonsnivå.

Anonymkode: 4b516...928

[AnonymBruker]

4 minutter siden, SS said:

Skal jeg legge til alle jeg kjenner som er på navtiltak kjenner jeg kanskje 30? Bekjente.

Hvor møter dere alle disse menneskene? Jeg har ikke en gang 30 bekjentskaper. I alle fall ikke som jeg vet nok om til at de er på NAV-tiltak, og hvordan deres situasjon er.

Anonymkode: 7d96e...7a5

[Hengebuksvinet]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er ikke uenig med deg at jobb er gunstig og har god innvirkning på helse, men veldig ofte er det ikke bare å knipse i fingrene og tro at jobber står linet opp for folk med store hull i cv og begrenset funksjonsnivå.

Anonymkode: 4b516...928

Enig. Men blir litt trist av å lese om alle som  bare har bestemt seg for at det er umulig. Hun læreren jeg kjenner var også litt sånn, men fikk jobb på dagen da hun aktivt søkte det.

[Hengebuksvinet]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor møter dere alle disse menneskene? Jeg har ikke en gang 30 bekjentskaper. I alle fall ikke som jeg vet nok om til at de er på NAV-tiltak, og hvordan deres situasjon er.

Anonymkode: 7d96e...7a5

Jeg kjenner veldig mye mennesker. Gjennom aktivitetene til alle ungene, gjennom et 20 år langt liv i samme by og egne aktiviteter og fra en jobb der jeg møter andre. 

Nære venner har jeg færre av, men bekjente som jeg prater med jevnlig. Et par hundre.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, SS said:

Enig. Men blir litt trist av å lese om alle som  bare har bestemt seg for at det er umulig. Hun læreren jeg kjenner var også litt sånn, men fikk jobb på dagen da hun aktivt søkte det.

Og hva med de som søker på jobber, men aldri får noen jobb? Kanskje de ikke en gang får svar på søknadene sine? Hva skal de gjøre annerledes for å finne disse jobbene?

Supert for de du kjenner, men virkeligheten er ikke nødvendigvis lik for alle andre.

Anonymkode: 7d96e...7a5

[AnonymBruker]

Just now, SS said:

Enig. Men blir litt trist av å lese om alle som  bare har bestemt seg for at det er umulig. Hun læreren jeg kjenner var også litt sånn, men fikk jobb på dagen da hun aktivt søkte det.

Bra hun fikk jobb, men det er nok unntaket snarere enn regelen dessverre. Når det er sagt så bør det å komme i jobb være fokuset der det er mulig, men noen mennesker har lidelser som gjør at de ikke kan arbeide og det må det være rom for.

Anonymkode: 4b516...928

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei dame i 40 årene som har vært ufør i 15-20 år, som har begynt i jobb i en liten prosent. Hun er veldig fornøyd. Tror ikke hun hadde blitt ufør i dag på det grunnlaget hun ble for mange år siden. 

Anonymkode: 9c371...687

[AnonymBruker]

Jeg får fyken på alt av praksisplasser grunnet aspergeren min så jeg aner ikke hvem som skulle ville ansette en som meg .

Anonymkode: 40db3...161

[Hengebuksvinet]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg får fyken på alt av praksisplasser grunnet aspergeren min så jeg aner ikke hvem som skulle ville ansette en som meg .

Anonymkode: 40db3...161

Hva er du god på? Jeg kjenner en asberger som jobber på lager, og som elsker systematikken i å sortere små deler. 

[AnonymBruker]

SS skrev (40 minutter siden):

Jeg vet sikkert at I hvert fall 3 av dem er på bedriftens lønningsliste. Men poenget er vel at de har det bedre i jobb.

Nei, det er bare deler av poenget dessverre. Tror nok de fleste har det bedre i en jobb de klarer enn om de bare går hjemme hele dagen. Der er jeg enig med deg.  Men poenget er at i mange bedrifter er det vanskelig å ansette i deltidsstillinger og det rammer naturligvis dem som ikke har helse til å gå i 100% stilling. 

Bedriften jeg jobber i er IA bedrift og dermed forpliktet til å gjøre sitt beste for å holde folk i arbeid og tilrettelegge, men siden det er en bedrift med en del fysisk tunge jobber og en del andre krav til helse så kan det rett og slett være vanskelig å finne jobber å plassere folk med helsemessige problemer inn i. De finnes rett og slett ikke og man kan ikke opprette nye stillinger bare for å ha et sted å plassere folk heller.

Anonymkode: 681f1...4e1

[AnonymBruker]

SS skrev (10 minutter siden):

Hva er du god på? Jeg kjenner en asberger som jobber på lager, og som elsker systematikken i å sortere små deler. 

Ikke så mye annet en stor interesse for historie og asiatisk kultur og språk. Har veldig snevre interesser.

har fullført videregående på såkalt psykiatrisk spesialskole. Klarte aldri høyere utdanning grunnet den store arbeidsmengden og alt det sosiale presset, så er blitt sendt rundt på diverse praksisplasser de mener passer for autister . Synd for jeg hadde 54 i snitt da jeg søkte på universitetet i 2019 så det er mye jeg kunne studert med bedre tilrettelegging, men jeg skjønner at den type tilrettelegging jeg trenger er umulig. 

Prøver så godt jeg kan men får alltid sparken til slutt fordi jeg ikke klarer å skjule at jeg ikke forstår det sosiale samspillet. I tillegg blir jeg så utmattet at det kan trigge epilepsianfall siden jeg er epileptiker også, og det er veldig skummelt om jeg skal jobbe alene på f.eks lager.

i tillegg tåler jeg ikke stress,stor arbeidsmengde eller korte tidsfrister. Tåler heller ikke mye lyder eller inntrykk. da blir der panikk etterfulgt av gråt , selvskading og meltdown. 1time på f.eks kjøpesenter er nok til at jeg må legge meg i et mørkt rom resten av dagen.

Har nærmere 20 år i psykiatrien bak meg i håp om å få meg mer funksjonell.

Kjenner det blir en befrielse å få dø😅kanskje jeg passer bedre inn på den andre siden Eller blir gjenfødt nevrotypisk. 

 

Anonymkode: 40db3...161

[AnonymBruker]

Så bra at det finnes solskinnshistorier. 

Men på generelt grunnlag er det møkkvanskelig for en uføretrygdet med stort hull i CV'en og lav arbeidsevne å finne seg en jobb. Og det handler ikke engang om at de må senke forventningene. De lykkes rett og slett ikke uansett. 

Arbeidsmarkedet er presset fra alle kanter, og uføretrygdede er nederst på rangstingen for jobb. 

Anonymkode: 5ebb1...d1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så bra at det finnes solskinnshistorier. 

Men på generelt grunnlag er det møkkvanskelig for en uføretrygdet med stort hull i CV'en og lav arbeidsevne å finne seg en jobb. Og det handler ikke engang om at de må senke forventningene. De lykkes rett og slett ikke uansett. 

Arbeidsmarkedet er presset fra alle kanter, og uføretrygdede er nederst på rangstingen for jobb. 

Anonymkode: 5ebb1...d1c

På min forrige praksisplass så var det flere hundre søkere på en ledig 50 prosent stilling i matbutikk. Da plukker de ikke ut den med store huller og psykiatriske diagnoser.

Anonymkode: 40db3...161

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så bra at det finnes solskinnshistorier. 

Men på generelt grunnlag er det møkkvanskelig for en uføretrygdet med stort hull i CV'en og lav arbeidsevne å finne seg en jobb. Og det handler ikke engang om at de må senke forventningene. De lykkes rett og slett ikke uansett. 

Arbeidsmarkedet er presset fra alle kanter, og uføretrygdede er nederst på rangstingen for jobb. 

Anonymkode: 5ebb1...d1c

Løsningen er da å finne på noe selv. Jeg gjorde det. Helt uaktuelt å surre rundt og lete etter jallajobber.

Anonymkode: 9b446...e2c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ingen som er uføretrygdet og har kommet seg ut i arbeid igjen, da ble jo uføretrygdet fordi utsiktene på arbeidsmarkedet var lave.

Men jeg kjenner flere uten fast stilling som bare er vikar som ikke får vakter på plassen de har jobbet i flere år fordi arbeidsplassen har flere på tiltak fra NAV.

Anonymkode: 649b4...e64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Løsningen er da å finne på noe selv. Jeg gjorde det. Helt uaktuelt å surre rundt og lete etter jallajobber.

Anonymkode: 9b446...e2c

Fordi du gjorde det og fikk det til så må alle klare det samme, altså? 

Vel, så enkelt er det ikke på generelt grunnlag. 

Anonymkode: 5ebb1...d1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Løsningen er da å finne på noe selv. Jeg gjorde det. Helt uaktuelt å surre rundt og lete etter jallajobber.

Anonymkode: 9b446...e2c

Alle kan ikke drive for seg selv. Det er 350.000 uføretrygdede i Norge...

Anonymkode: 2861b...1b7