Normalt å tvile på forholdet sitt?

[AnonymBruker]

Er det normalt å tvile på forholdet sitt? I starten av mitt forhold tvilte jeg veldig på oss, og hadde egentlig tenkt til å slå opp. Det skjedde jo aldri, og nå er jeg kjempe lykkelig med han og kunne aldri tenke meg å slå opp. Men har dårlig samvittighet for at jeg tvilte på forholdet mitt og at jeg hadde tenkt til å slå opp, har også sagt det til han at jeg tvilte på oss i starten, og han har aldri tvilt. Jeg tror jeg tvilte fordi vi kjente hverandre ikke like godt, selv om vi hadde «holdt på» i flere måneder, så tar det lang tid å bli kjent med meg og vi hadde ikke det dype båndet da. I starten av forholdet var han også litt likegyldig, dårlig til å svare på meldinger og vi så hverandre ikke like ofte.. så er det normalt at jeg tvilte på oss i starten? Er snakk om 1-2 måneder inn i forholdet

Anonymkode: 2b268...b36

[Gjest Lilleluring]

Jeg var i tvil lenge... Tror det er normalt... Spesielt om man har blitt såret før.... 

[Gjest Anonym9512]

Lilleluring skrev (8 timer siden):

Jeg var i tvil lenge... Tror det er normalt... Spesielt om man har blitt såret før.... 

han har såret meg før, eller vi hadde en litt tøff start. Jeg ble forelska i han lenge før han ble det i meg, vi starta nemlig kun med å ha sex 🤥 og så fikk jeg følelser for han, han likte meg tilbake, men det var ikke det samme og han visste ikke om han ville ha et forhold. Det knuste meg veldig og vi brøt kontakten litt, men så begynte vi å møttes igjen og vi ble mer seriøse og etterhvert et forhold.. tror kanskje det var litt derfor jeg tvilte så i starten 

Endret 22. august 2021 av Anonym9512

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Anonym9512 said:

han har såret meg før, eller vi hadde en litt tøff start. Jeg ble forelska i han lenge før han ble det i meg, vi starta nemlig kun med å ha sex 🤥 og så fikk jeg følelser for han, han likte meg tilbake, men det var ikke det samme og han visste ikke om han ville ha et forhold. Det knuste meg veldig og vi brøt kontakten litt, men så begynte vi å møttes igjen og vi ble mer seriøse og etterhvert et forhold.. tror kanskje det var litt derfor jeg tvilte så i starten 

Jeg og min kjæreste har nesten helt lik start. Fant også ut senere at han tekstet med eksen (som ser helt perfekt ut med verdens deiligste naturlige kropp) som han har barn med i begynnelsen av oss, og det sitter veldig i dessverre. Nå sier han at han er den eneste for han og at han vil bli gammel med meg, men jeg merker at det er så sårt at han ikke var sikker på meg i begynnelsen når jeg visste så tidlig at han var alt jeg ville ha. 

Anonymkode: 442ec...030

[AnonymBruker]

Ja. Og jeg vil råde deg til å aldri legge tvilen fram på kvinneguiden, for folk her vil gjøre sitt beste for å forsterke tvilen.

Tvil må tas opp i forholdet, med den det gjelder. Fortell om hva du føler, hvorfor du tviler. Poenget er jo ikke at du tviler, og at han skal føle seg tvilt på. Poenget er at det skjer eller har skjedd ting som gjør deg usikker og som der sammen må jobbe for å endre. Ingen andre enn dere kan si noe om dette

Anonymkode: a4fc1...59a

[Fioljenta]

Jeg tvilte også. Og er kjempeglad i dag for at jeg ikke gikk. 🤗

Egentlig ser jeg på tvil som et sunnhetstegn for meg. Det betyr at jeg stiller spørsmål ved og tar forholdet seriøst. Det henger litt sammen med min personlighet. Når jeg ikke tviler på noe, så er det fordi jeg ikke bryr meg. 

Høres kanskje litt slitsomt ut, men sånn er jeg. Mannen min tvilte ikke selv om jeg også tror han tok forholdet seriøst. Det er bare ikke sånn han er. 

Så slapp av. Og gi for all del slipp på den dårlige samvittigheten! 💜

[PM75]

Ja, det er normalt. Og vil skje med jevne mellomrom i et langt forhold.

[AnonymBruker]

Ja jeg tvilte i starten. Vi er så ulike. Han er så ulik hva jeg hadde sett for meg som mannen i mitt liv. Heldigvis valgte jeg å følge hjertet. Snart vært oss i 20 år nå. Vi er fremdeles ulike angående mye, men også blitt veldig like i mye. Gjennom kjærlighet og ønske om å fungere har vi tilnærmet oss hverandre i mye. Har ulike styrker som gjør at vi kan støtte hverandre i mye også. 

Jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg tvilte i starten. Alt er usikkert i starten,  og man vet jo ikke om ting vil fungere, og utvikle seg bra.

Jeg synes du bare skal legge det bak deg som normalt, og dessuten historie. Ikke noe nyttig å gnage på slikt, og ikke noe rart ved det heller. 

Anonymkode: a8239...993

[AnonymBruker]

Jeg tvilte på oss hele det første året, tror jeg. Særlig hver mensen, da telte jeg på knappene til å slå opp eller ikke 😄 Jeg var nok såra og skadeskutt etter bruddet med eksen, og leita litt etter grunner til å ikke satse på nytt. I tillegg reagerte han på det å bli forelska i meg, ved å bli usikker og sinnsykt sjalu, det var ofte absurd 😂 Han var også veldig redd for at jeg skulle gå fra ham. Etterhvert skjønte jeg at jeg faktisk var den første seriøse kjæresten hans, det skremte meg litt. De før meg var flings og sånt. Mens jeg var i flere seriøse forhold før ham. Men jeg tenkte, jeg må gi ham ett år. Kanskje han roer seg. Og jeg roer meg. Selv om han er rar og ulik eksene så kan dette kanskje bli noe? 

Etter det året begynte han å dele mer om seg selv samtidig som sjalusien hans forsvant nesten helt, begge deler gjorde meg tryggere på ham. Eller var det jeg som først gjorde ham trygg? Ja, de fleste av problemene våre forsvant, egentlig. Ting skjedde også som gjorde at vi trengte hverandres støtte. Og fikk den begge to. Så nå er jeg bare lysten på å slå opp hvis jeg har mensen 😄 Jeg tenker aldri på at jeg var usikker i starten. Tenker det er helt normalt. Selv om man liker dem, så kjenner man dem ikke.

Anonymkode: 30848...08e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ja. Og jeg vil råde deg til å aldri legge tvilen fram på kvinneguiden, for folk her vil gjøre sitt beste for å forsterke tvilen.

Tvil må tas opp i forholdet, med den det gjelder. Fortell om hva du føler, hvorfor du tviler. Poenget er jo ikke at du tviler, og at han skal føle seg tvilt på. Poenget er at det skjer eller har skjedd ting som gjør deg usikker og som der sammen må jobbe for å endre. Ingen andre enn dere kan si noe om dette

Anonymkode: a4fc1...59a

Er det alltid lurt å ta opp tvil med partner? Jeg gjorde det og min mann ble bare veldig usikker på seg selv etter det.  Forholdet har blitt veldig vanskelig etter det, han føler seg åpenbart ikke elsket og trekker seg mer og mer unna. Jeg må ta mye mer tak i og ansvar for at vi skal finne tilbake til hverandre, noe jeg ikke helt får til så vi sklir lengre og lengre bort fra hverandre og opplever mye vanskelig rundt forholdet. 

Anonymkode: c3d24...6bf

[AnonymBruker]

Usikkerhet og tvil er ganske vanlig i starten av et forhold ja. Og det beste man kan gjøre med det er å snakke om det med partneren. Sånn blir man fort bedre kjent og trygg på om den andre er riktig for deg. Men det er viktig å ta det opp på en riktig måte. Ut fra dine følelser, og være speseifikk på hva som gjør deg usikker. Ikke bare si at du er usikker på om han er den rette, og så la han henge der ute uten noe mer å forholde seg til, for da er det jo ikke mulig å gjøre noe med det.

Anonymkode: 90f30...6ca

[AnonymBruker]

De jeg ikke tvilte på, ble det svært rotete brudd med (krangel, utroskap osv), og hun jeg tvilte på, er jeg nå gift med for life, med vakre barn.

Så ingen fasit svar der for min del.

Anonymkode: 96f01...2c3

[Sarah93]

Ja, det er helt normalt. Bra folk her bekrefter det. Ville ikke tatt det opp med partneren, da blir han bare usikker. Du kan heller finne ut selv hva følelsene dine betyr. Men ofte betyr det ikke mer enn at det å leve med en person er svært krevende, uansett hvem det er. Ikke la tvilen få deg til å tvile mer  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Er det alltid lurt å ta opp tvil med partner? Jeg gjorde det og min mann ble bare veldig usikker på seg selv etter det.  Forholdet har blitt veldig vanskelig etter det, han føler seg åpenbart ikke elsket og trekker seg mer og mer unna. Jeg må ta mye mer tak i og ansvar for at vi skal finne tilbake til hverandre, noe jeg ikke helt får til så vi sklir lengre og lengre bort fra hverandre og opplever mye vanskelig rundt forholdet. 

Anonymkode: c3d24...6bf

Jeg tok aldri dette opp med partner. Det ville bare gjort ham veldig usikker og forsterka problemene med hans sjalusi. Jeg var sikker på at jeg ønska å prøve seriøst med ham, men visste ikke om han ville det samme som meg. Hadde opplevd før å bli dumpa av en sjalu mann, så kjærestens oppførsel trigga meg noe helt enormt. Men jeg ville ikke diskutere eksen med kjæresten. Og for kjæresten var det enormt overveldende bare det å håndtere alt han følte og det at jeg var ulik tidligere partnere, tror han aldri før hadde vært sjalu i sitt liv. Vi trigga nok begge ting i hverandre og fant det vanskelig å falle til ro i "oss" i starten. 

Anonymkode: 30848...08e