Svigers er sur pga. arvelig sykdom

[AnonymBruker]

Jeg har en øyesykdom som man ikke helt vet om er arvelig eller ikke. I mitt tilfelle dukket den opp tilsynelatende helt ut av det blå, mens hos andre er det tydelig at det er nedarvet fra foreldrene. Baby kommer til å få en nøye sjekk av øyelege før vi får reise hjem, og dersom baby også har øyesykdommen reiser vi ikke hjem før etter operasjon. Vi har derfor fått beskjed av øyelegen min om at det kan være lurt at vi innstiller oss på at baby får den samme øyesykdommen.

Jeg er egentlig ikke redd for at baby skal arve det, for jeg vet at både behandlingsmuligheter og støtteapparat er mye bedre nå enn det var da jeg var liten. Baby kommer til å ha et mye lettere og hyggeligere møte med verden enn det jeg fikk, ettersom foreldrene mine måtte finne ut av absolutt alt på egenhånd og krangle med systemet helt alene. Pappaen til baby er heller ikke bekymret, og føler seg veldig trygg på situasjonen. Dette er selvfølgelig noe vi diskuterte lenge før vi i det hele tatt begynte å planlegge noe som helst.

Man vil aldri kunne få 100% syn etter operasjoner, selv ikke som utvokst. Synet vil bli bedre ettersom man vokser, og vil også kunne bli bedre etter ferdig vekst. Jeg hadde for eksempel det største "hoppet" i bedring av syn etter øynene var fullvokst, for da kunne hjernen lære å se i fred og ro. Det er ofte mer behov for tilpasninger og hjelpemidler som barn enn som voksen, men med moderne operasjonsmetoder er hverdagen generelt mye enklere for barn i dag enn da jeg var liten. Jeg har som voksen litt over 80% syn med riktig korrigering, kjører bil og lever med lite utfordringer knyttet til synet. Jeg er å regne som et vanlig tilfelle der behandling og tilpasning av synsstyrke er gjort "riktig" under oppveksten.

Svigerfamilien er veldig negative og har ved flere anledninger ytret at det er totalt uansvarlig av meg å få barn, og at jeg bare kommer til å bringe flere mislykkede mennesker ut i live. Før jeg ble gravid var ikke dette en bekymring i det hele tatt, og vi har kun møtt støtte fra familie, venner og helsevesenet. Men de stadige stikkene fra svigerfamilien gjør meg veldig usikker. Er det faktisk totalt uansvarlig?

Anonymkode: 99cb7...46a

[AnonymBruker]

Så frekt av dem å si! Nei, det er ikke uansvarlig, du lever jo godt med det uten nevneverdige plager, hvorfor skulle det være noe verre for barnet? 

Du må sette svigers skikkelig på plass, de sier jo indirekte at du ikke er god nok fordi du har litt redusert syn. Si til dem at de er frekkere enn flatlusa, nedsnakker deg og har et skrekkelig menneskesyn.

Anonymkode: 71c15...65d

[AnonymBruker]

Nei. Svigerfamilien derimot, er totalt unsvarlige. Tenk å si noe sånt til koen som venter barn!? 

Anonymkode: 1f3e8...275

[AnonymBruker]

‘Flere mislykkede mennesker….’?? Satan så frekt! 

Anonymkode: 96363...620

[AnonymBruker]

Jeg har vanskelig for å tro denne tråden er ekte. Fordi jeg har vanskelig for å tro at det finns mennesker som er å anse som oppegående som vil si slikt til sin sønn og svigerdatter, men også fordi du som svigerdatter ikke selv skjønner at det naturligvis er en helt kokko ting å si, og fordi mannen din tillater dette. Hadde jeg vært mannen din, hadde jeg kjeftet så nabolandet hørte det hver gang det ble tatt opp. Jeg hadde gitt de beskjed om at hvis det nevnes igjen, eller antydes på noe vis, så vil de fint klare seg uten dere i livet deres. Dette er fullstendig uakseptabel oppførsel, som ikke kan unnskyldes med noe!

Anonymkode: bb8de...570

[sommerfugl154]

Jeg har ikke vanskeligheter med å tro at dette er ekte når man ser hva syke mennesker gjør rundt om i verden. Har selv opplevd situasjoner med mennesker som er vanskelig for andre å forstå..

Så nei du er ikke uansvarlig!

jeg har en litt «lignende situasjon» (med noe helt annet som også er arvelig) og legen sa da til meg at det enkle svaret på dette spørsmålet kunne man gi seg selv! - Angrer du på at du ble født? Hvis svaret er nei (i det store og hele) så kan du få barn med god samvittighet.
De færreste i verden angrer på å ha blitt født hvis de lever et tilnærmet normalt liv. Til og mange de med utrolig vanskelige liv føler stor takknemlighet over livet de har fått.

jeg ville svart hardt tilbake eller bedt mannen ta et oppgjør. Det er helt uholdbart å komme med sånne stikk. Fy for noen ufyselige mennesker.

stor klem til deg❤️ gratulerer med baby og kos dere med den nye lille familien deres 

[AnonymBruker]

Har heller ikke hatt perfekt syn siden jeg var ung men hjernen og øynene er flinke til å tilpasse seg!

Anonymkode: 13974...1f3

[AnonymBruker]

Det der er en beslutning du har tatt for ditt barn, og deres sønn har tatt for sitt barn. Det er ikke deres valg å ta, de må respektere sin sønns valg. Det bør jo han si fra til dem om, tydelig. De har ikke noe med hvorvidt du får barn eller ikke.

Så kan du jo tenke på at ingen er perfekte, alle har feil i sitt genmateriale. Forskjellen er at den feilen er kjent. Man kan jo bare lure på hva slags grums som ligger gjemt i genene i deres slekt. Det kan du også fortelle dem.

Anonymkode: 9d869...76e

[Hippogriff]

Det er ditt og mannen din sitt valg. Det får de vel bare få beskjed om. 

Sånn prinsipielt syns jeg man skal tenke gjennom sånne ting før man velger å få barn. Men konklusjonen er det vanskelig for andre å sette seg til doms over.