Klikker snart av folk som skal prate hele tiden

[AnonymBruker]

Jeg er veldig høflig, lyttende, snill og tar ikke rommet når jeg kommer inn i et rom. Men liker å prate jeg også, og har ting på hjertet. Noe som provoserer meg så sykt mye at jeg får fysisk vondt i magen og hjerteinfarkt er når folk snakker på innpust og utpust hele tiden - og snakker om ingenting. Det er begrenset hvor lenge en klarer å sitte å lytte og være høflig. Å bryte inn hjelper lite da de bare snakker videre. 
det er en grunn til at vi har to ører og en munn. 
i går var jeg hos ei venninne, og jeg snakket vel 5% av tiden jeg var der, resten snakket henne. 
kjenner nå at jeg ikke klarer å være høflig lenger, jeg merker selv jeg ikke klarer å engasjere meg like mye i det andre forteller. Jeg blir utmattet og dritsliten. 
Samme med enkelte kollegaer som prater fra de setter seg ned til pause til pausa er ferdig. Slike folk setter jeg meg litt unna, jeg scroller på tlf, eller bare svarer kort. Pausen er til for å få ei pause, ikke sitte å slite ut folk. 
Dere som prater hele tiden - tenker dere noen gang på at dere sliter ut folk? Klarer dere ikke lytte når andre har noe å fortelle? 

Anonymkode: e1c77...c47

[Veslemøy22]

Hyperaktiv Vishudda, totalt ute av balanse 🙃 

Gigantiske energisugere som du sier.. Bare å trekke seg unna til de en dag innser hvor frastøtende det er. Eventuelt sett hardt mot hardt og anbefal hridaya retreat

Endret 21. august 2021 av Veslemøy22

[AnonymBruker]

Veslemøy22 skrev (2 minutter siden):

Hyperaktiv Vishudda, totalt ute av balanse 🙃 

Gigantiske energisugere som du sier.. Bare å trekke seg unna til de en dag innser hvor frastøtende det er. Eventuelt sett hardt mot hardt og anbefal hridaya retreat

Min søster kan være litt slik, men ikke sånn voldsomt. Da sier jeg fra at nå har du snakket lenge, nå vil jeg også snakke. 
men med venninner eller kollegaer er jeg ikke trygg nok til å si fra. 
men det har hendt når enkelte venninner har tatt helt av at jeg har funnet en unnskyldning for å dra hjem. 
 

Anonymkode: e1c77...c47

[Veslemøy22]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Min søster kan være litt slik, men ikke sånn voldsomt. Da sier jeg fra at nå har du snakket lenge, nå vil jeg også snakke. 
men med venninner eller kollegaer er jeg ikke trygg nok til å si fra. 
men det har hendt når enkelte venninner har tatt helt av at jeg har funnet en unnskyldning for å dra hjem. 
 

Anonymkode: e1c77...c47

Hehe, jeg har noen perifere familiemedlemmer som er helt ekstreme, og det er alltid en kamp om hvem i familien som skal ofre seg og holde de med selskap. Funker i små doser, men de fleste blir sinnsyke (og ikke minst energitappet) av å være rundt sånne mennesker over lengre tid.

Endret 21. august 2021 av Veslemøy22

[AnonymBruker]

Veslemøy22 skrev (10 minutter siden):

Hehe, jeg har noen perifere familiemedlemmer som er helt ekstreme, og det er alltid en kamp om hvem i familien som skal ofre seg og holde de med selskap. Funker i små doser, men de fleste blir sinnsyke (og ikke minst energitappet) av å være rundt sånne mennesker over lengre tid.

Kjenner jeg blir sint! Det er dårlig gjort å prate ihjel folk i et selskap. Det er lite hyggelig for de som er utsatt for slike. De er egoistiske og tenker ikke på at andre skal ha det bra. 
For noen dager siden møtte jeg på en fyr som er slik. Prater hele tiden og ikke rom til andre. Testet ut noe.. prøvde være i forkant og tok ordet og jabbet i vei om en tur jeg har vært på, han ble mer og mer fjern og helt rar.. etter jeg var ferdig å prate, måtte jeg stikke. Gjorde det kun for at han skulle kjenne på hvordan det er å sitte der passiv å lytte uten å få si noe 

Anonymkode: e1c77...c47

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver, og det er utrolig slitsomt og utmattende! Jeg har måttet øve i årevis på å ta mer plass, men det har ikke vært lett. Jeg har vært den som har lyttet til andre i timesvis, men knapt får sagt noe selv. Dette gjelder også «gode» venninner. Når jeg møter de nå så har jeg bestemt meg på forhånd for å prate, og hva jeg skal prate om. Da setter jeg i gang uten å bli spurt om noe først. Det fungerer faktisk. Jeg tar ikke over, og lar de andre også få snakke, men nå er det mer jevnt fordelt. 

Anonymkode: f4730...06a

[Mellion]

Min mor er sånn, hun takler ikke stillhet. Må fylle hvert eneste stille øyeblikk med slærv og tull som ikke interesserer meg. Når det blir stille kan hun nesten være litt sur og mutt på meg etterpå.. hun hører ikke hva jeg snakker om.. det har blitt til at jeg er stille i hennes nærvær. Til slutt gir man opp fordi man føler det man sier ikke har betydning. Hun er også sånn som hører det hun vil høre og tror på alt som blir sakt av hvem som helst. Er det normalt å slærve til datteren sin om «venner» jeg aldri har møtt… interesserer meg veldig lite at venninna skal skilles eller ha kjøpt seg ny bil. 0 relevant for meg.. hun har også til tider brutt sosiale koder og sagt ting som jeg tenker man selvfølgelig ikke sier videre til andre mennesker i helt rare settinger…  

[AnonymBruker]

Mellion skrev (21 minutter siden):

Min mor er sånn, hun takler ikke stillhet. Må fylle hvert eneste stille øyeblikk med slærv og tull som ikke interesserer meg. Når det blir stille kan hun nesten være litt sur og mutt på meg etterpå.. hun hører ikke hva jeg snakker om.. det har blitt til at jeg er stille i hennes nærvær. Til slutt gir man opp fordi man føler det man sier ikke har betydning. Hun er også sånn som hører det hun vil høre og tror på alt som blir sakt av hvem som helst. Er det normalt å slærve til datteren sin om «venner» jeg aldri har møtt… interesserer meg veldig lite at venninna skal skilles eller ha kjøpt seg ny bil. 0 relevant for meg.. hun har også til tider brutt sosiale koder og sagt ting som jeg tenker man selvfølgelig ikke sier videre til andre mennesker i helt rare settinger…  

Eller at venninnen til moren din som du ikke kjenner har fått urinveisinfeksjon 

Anonymkode: e1c77...c47

[AnonymBruker]

Typen min er litt sånn😂 Jeg ser på det som trening, for jeg er heller ikke flink til å «ta rommet», men med han så må jeg det for å få sagt noe som helst. Vi har heldigvis mange gode samtaler også, ellers hadde jeg blitt gæren. Av og til avbryter han meg i tillegg, men da kan jeg bare gi han et blikk også skjønner han det heldigvis😂

Anonymkode: f4aab...659

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Typen min er litt sånn😂 Jeg ser på det som trening, for jeg er heller ikke flink til å «ta rommet», men med han så må jeg det for å få sagt noe som helst. Vi har heldigvis mange gode samtaler også, ellers hadde jeg blitt gæren. Av og til avbryter han meg i tillegg, men da kan jeg bare gi han et blikk også skjønner han det heldigvis😂

Anonymkode: f4aab...659

Da er han mer intelligent enn min eks😄avbrøt meg heeele tiden! og slarvet så sinnsykt…jeg er ikke interessert i kjendiser, ukjente menneskers livsstil eller sexliv🤪fy fan ass. Måtte dumpe for å ikke bli helt utmattet. Var på god vei en stund.

Anonymkode: 36900...6b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg er veldig høflig, lyttende, snill og tar ikke rommet når jeg kommer inn i et rom. Men liker å prate jeg også, og har ting på hjertet. Noe som provoserer meg så sykt mye at jeg får fysisk vondt i magen og hjerteinfarkt er når folk snakker på innpust og utpust hele tiden - og snakker om ingenting. Det er begrenset hvor lenge en klarer å sitte å lytte og være høflig. Å bryte inn hjelper lite da de bare snakker videre. 
det er en grunn til at vi har to ører og en munn. 
i går var jeg hos ei venninne, og jeg snakket vel 5% av tiden jeg var der, resten snakket henne. 
kjenner nå at jeg ikke klarer å være høflig lenger, jeg merker selv jeg ikke klarer å engasjere meg like mye i det andre forteller. Jeg blir utmattet og dritsliten. 
Samme med enkelte kollegaer som prater fra de setter seg ned til pause til pausa er ferdig. Slike folk setter jeg meg litt unna, jeg scroller på tlf, eller bare svarer kort. Pausen er til for å få ei pause, ikke sitte å slite ut folk. 
Dere som prater hele tiden - tenker dere noen gang på at dere sliter ut folk? Klarer dere ikke lytte når andre har noe å fortelle? 

Anonymkode: e1c77...c47

Kjenner meg igjen. Jeg lukker meg når jeg er sammen med skravlebøtter. Er ikke interessert i det de har å si men orker heller ikke «kjempe» om oppmerksomheten. Og det ironiske er sikkert at disse personene synes du er «kjedelig» fordi du ikke bidrar i samtalen o.l.

Anonymkode: d6cb9...365

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2021 den 20.02):

Kjenner jeg blir sint! Det er dårlig gjort å prate ihjel folk i et selskap. Det er lite hyggelig for de som er utsatt for slike. De er egoistiske og tenker ikke på at andre skal ha det bra. 
For noen dager siden møtte jeg på en fyr som er slik. Prater hele tiden og ikke rom til andre. Testet ut noe.. prøvde være i forkant og tok ordet og jabbet i vei om en tur jeg har vært på, han ble mer og mer fjern og helt rar.. etter jeg var ferdig å prate, måtte jeg stikke. Gjorde det kun for at han skulle kjenne på hvordan det er å sitte der passiv å lytte uten å få si noe 

Anonymkode: e1c77...c47

Det var voldsomt..... Det kan tenkes at de ikke ser det selv helt uten å  være egoistisk og kun tenke på seg selv. Du kunne kanskje sagt det fint til ham, i stedet for å "hevne" deg??

Anonymkode: b4cb5...ab3

[Hoppetaujenta]

Jeg har det også sånn. Folk som aldri tar et hint...eller tusen. De bare fortsetter med stor iver å snakke om alt jeg ikke er interessert i å snakke om. Det dreier seg om kvinnfolk som kun snakker om kvinnfolktema, sett med en kvinnfolkmentalitet som jeg ikke eier.  Jeg skal liksom bare stå i kø for å betale i butikken, ta bussen, eller ut med søpla...jeg pleier ofte å lytte/se meg godt runt, for å unngå visse personer. Jeg syns de er ekstremt slitsomme som ikke respekterer min rett til å få være i fred når jeg vil det. 

En kan kanskje se det som en slags krigssituasjon hvor en selv bare vil komme levende fra det, men omgivelsene er fulle av verbale miner som truer med å gå av når som helst. Nei, det er ikke noe galt med meg. Jeg bare liker å velge menneske og tema og OM jeg i det hele tatt ønsker å snakke...selv. Sært? Nei, egentlig ikke.  Full støtte til alle som har det som "oss". 

P.s. jeg har ikke truffet noen mann som oppfører seg slik, såvidt jeg kan huske. Lidelsen rammer visst kvinnfolk hardt.

Endret 30. august 2021 av Hoppetaujenta

[AnonymBruker]

Hoppetaujenta skrev (11 minutter siden):

Jeg har det også sånn. Folk som aldri tar et hint...eller tusen. De bare fortsetter med stor iver å snakke om alt jeg ikke er interessert i å snakke om. Det dreier seg om kvinnfolk som kun snakker om kvinnfolktema, sett med en kvinnfolkmentalitet som jeg ikke eier.  Jeg skal liksom bare stå i kø for å betale i butikken, ta bussen, eller ut med søpla...jeg pleier ofte å lytte/se meg godt runt, for å unngå visse personer. Jeg syns de er ekstremt slitsomme som ikke respekterer min rett til å få være i fred når jeg vil det. 

En kan kanskje se det som en slags krigssituasjon hvor en selv bare vil komme levende fra det, men omgivelsene er fulle av verbale miner som truer med å gå av når som helst. Nei, det er ikke noe galt med meg. Jeg bare liker å velge menneske og tema og OM jeg i det hele tatt ønsker å snakke...selv. Sært? Nei, egentlig ikke.  Full støtte til alle som har det som "oss". 

P.s. jeg har ikke truffet noen mann som oppfører seg slik, såvidt jeg kan huske. Lidelsen rammer visst kvinnfolk hardt.

min eks! en mann hehe.likte forøvrig den krigssituasjons beskrivelsen; spot on😂

Anonymkode: 36900...6b8