6 åring vil på død og liv sove i vår seng å brøler om natten

[AnonymBruker]

Det har blitt ett problem at hvis gutten vår våkner om natta for å tisse f.eks eller av en lyd, så er han besatt av å måtte legge seg i vår seng etterpå. Tidligere fikk han lov til dette pluss la seg 1-3 ganger i uka i sengen vår ved leggetid. Vi så imidlertid at dette ble et problem da han ønsket helst dette hver eneste kveld, og vi føler at han må lære seg å sove i egen seng. Han legger seg stortsett veldig fint uten protest nå, men lager mye styr om han ikke får komme inn på natten. Da er det hyling og brøling gjerne i 1-2 timer...uansett hvor mye vi følger han tilbake til rommet, gir kos, fikser lys, radio...

 

Han finner alltid på noe som han skal ha oss til å "ordne" og kan komme med trusler som "hvis jeg får besøke Per i morgen skal jeg legge meg i sengen min". Vi er fryktelig usikker på om han sårt trenger omsorg og trygghet og derfor må og burde sove i vår seng, eller om han bare er manipulativ fordi det er mest behagelig? Når han gråter er det oppriktig og noen ganger sårt. Vi prøver å være strenge men jeg (mor) får dårlig samvittighet når han tramper å hylgråter utenfor vårt rom. Jeg synes det er så vanskelig å vite hva som er rett. Han har tidligere hatt seperasjonsangst v levering i bhg. Har sovet fint i egen seng i mange år og som baby...Aldri vært noe problem før fra 4-5 års alderen. 

 

Hilsen fortvilet og trøtt mor

Anonymkode: 54a32...b7f

[AnonymBruker]

Han er 6 år. Nå kan du si NEI og be han legge seg. Ferdig snakka!

Anonymkode: b96ab...a29

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når han kan komme med sånne ting som å få gå på besøk(hvis jeg får x skal jeg gjøre y), da er det viljen det står på, og da hadde jeg mistet litt av sympatien. 

 

Samtidig er det begrenset hvor mye ståk og drama man orker å stå i midt på natta. Går det an at en av dere legger dere i senga hans med ham en periode, i en overgang? Da sover han i alle fall i sin seng. Enten at dere er våkne til han sovner og går inn igjen i deres seng, eller sover der resten av natta. 

Anonymkode: f58e4...731

[AnonymBruker]

Det kan være et tips å sette opp en hengekøye av typen som "omfavner" kroppen, er både spennende en stund og gir mer trygghet. En voksen venn av meg som opplevde en del i barndommen valgte hengekøye som voksen fordi han følte han fikk "klemmer" gratis av å sove i den. Når jeg kjøper meg noe nå, ikke leier mer, så skal jeg gjøre det samme (ha seng i tillegg altså). 

Anonymkode: 64c57...66a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Han er 6 år. Nå kan du si NEI og be han legge seg. Ferdig snakka!

Anonymkode: b96ab...a29

Det gjør vi. Da holder han det gående med brøling og gråting...Vekker hele borettslaget. Hva gjør man?

Anonymkode: 54a32...b7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Det har blitt ett problem at hvis gutten vår våkner om natta for å tisse f.eks eller av en lyd, så er han besatt av å måtte legge seg i vår seng etterpå. Tidligere fikk han lov til dette pluss la seg 1-3 ganger i uka i sengen vår ved leggetid. Vi så imidlertid at dette ble et problem da han ønsket helst dette hver eneste kveld, og vi føler at han må lære seg å sove i egen seng. Han legger seg stortsett veldig fint uten protest nå, men lager mye styr om han ikke får komme inn på natten. Da er det hyling og brøling gjerne i 1-2 timer...uansett hvor mye vi følger han tilbake til rommet, gir kos, fikser lys, radio...

 

Han finner alltid på noe som han skal ha oss til å "ordne" og kan komme med trusler som "hvis jeg får besøke Per i morgen skal jeg legge meg i sengen min". Vi er fryktelig usikker på om han sårt trenger omsorg og trygghet og derfor må og burde sove i vår seng, eller om han bare er manipulativ fordi det er mest behagelig? Når han gråter er det oppriktig og noen ganger sårt. Vi prøver å være strenge men jeg (mor) får dårlig samvittighet når han tramper å hylgråter utenfor vårt rom. Jeg synes det er så vanskelig å vite hva som er rett. Han har tidligere hatt seperasjonsangst v levering i bhg. Har sovet fint i egen seng i mange år og som baby...Aldri vært noe problem før fra 4-5 års alderen. 

 

Hilsen fortvilet og trøtt mor

Anonymkode: 54a32...b7f

Her har dere i grunn lagd ris til egen ræv

Anonymkode: b1f3f...9a8

[Violetta]

Har han begynt eller skal begynne på skolen og er utrygg på dette? Kanskje han har behov for å føle seg liten og beskyttet innimellom?

[AnonymBruker]

Sønnen min er åtte og de gangene han våkner på natta vil han gjerne ligge i vår seng. Da går mannen min og legger seg i hans seng, og innen 5 minutter sover alle videre som om ingenting har skjedd. Jeg tenker at han før eller siden finner ut at det ikke er kult å ligge i vår seng lenger, og dermed at han slutter når det passer for ham. Vet ikke om så mange konfirmanter som sover i foreldrenes seng.

Anonymkode: 173f7...2f1

[Tanuki]

Vår 7 åring sover i vår seng, vet det ikke er vanlig, men vi er en flerkulturell familie.  Legging er aldri et problem, han føler seg trygg og sover godt og lenge. Ville utgangspunktet si at dere burde la gutten sove hos dere, samtidig er det ikke greit at han nærmest truer seg til goder som besøk av venner. 

[AnonymBruker]

Tanuki skrev (11 minutter siden):

Vår 7 åring sover i vår seng, vet det ikke er vanlig, men vi er en flerkulturell familie.  Legging er aldri et problem, han føler seg trygg og sover godt og lenge. Ville utgangspunktet si at dere burde la gutten sove hos dere, samtidig er det ikke greit at han nærmest truer seg til goder som besøk av venner. 

Skjønner ikke at man har så store barn i senga si. Skal han sove der til han er konfirmant? 18? 

Anonymkode: b1f3f...9a8

[AnonymBruker]

Jeg sov i senga til mamma til jeg var nærmere 9. 

Litt likt som dere, bare at jeg ble redd av å være alene på rommet. Det var stille og mørkt, og jeg var ikke vandt med det. Var også veldig sta. 

Mitt beste tips er å stå i det. Det var jo en fryktelig uvane hos mamma, jeg sov jo i egen seng hos pappa. 

Om jeg hadde egne barn som ville sove i min seng, hadde jeg ikke latt dem gjøre det. De har seng på eget rom av en grunn, og jeg må jo ha mitt privatliv også. 

Anonymkode: 610fc...edd

[atropos]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sønnen min er åtte og de gangene han våkner på natta vil han gjerne ligge i vår seng. Da går mannen min og legger seg i hans seng, og innen 5 minutter sover alle videre som om ingenting har skjedd. Jeg tenker at han før eller siden finner ut at det ikke er kult å ligge i vår seng lenger, og dermed at han slutter når det passer for ham. Vet ikke om så mange konfirmanter som sover i foreldrenes seng.

Anonymkode: 173f7...2f1

Akkurat slik er det hos oss også. Nå er eldstemann åtte og det skjer veldig sjelden at han kommer inn til oss. Mellomst på snart fem kommer kanskje et par ganger i uka mens minstemann på tre kommer stort sett hver natt. Vi har prioritert søvn i dette huset, ikke prinsipper. Hvem bryr seg vel egentlig om hvor ungene sover så lenge alle får sove godt om natta? 

[AnonymBruker]

Hvorfor kan han ikke sove der? Det går over av seg selv etterhvert. Han kommer ikke til å sove i deres seng for alltid selv om han nå som 6 år har en periode hvor han våkner og vil i deres seng. Jeg tror heller det gir trygge barn, kontra barn som føler seg avvist

Anonymkode: 3499c...29e

[AnonymBruker]

Vi har utvidet sengen vår til 3.2 m 😄 Så tusler de ungene som våkne inn, finner en ledig plass, pute og dyne. Ingen våkner, og alle sover godt. Funker fjell. "Skal de sove hos dere rkl de blir konfirmert" funker ikke på oss. Det går naturlig over. Vi har hatt samme fase med 6-åringene våre. Storsenga er trygg når verden blir for stor.

Anonymkode: e7260...7b3

[AnonymBruker]

Ville bare gitt blanke i hvorfor han ønsker å sove med dere, og latt ham gjøre det. Så lenge dere får sove da. Mine sovner I egen seng fra start, og kommer i løpet av natta 2-6 ganger ila natta. De er 6 og 8 nå.

Vi har ikke så stor seng og har heller ikke prioritert det, så mannen ligger på et annet rom. Han snorker så himla uansett, så mye bedre for oss andre, som får både plass og ro. 

Anonymkode: 84744...b08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det gjør vi. Da holder han det gående med brøling og gråting...Vekker hele borettslaget. Hva gjør man?

Anonymkode: 54a32...b7f

Fortsetter til han skjønner at det ikke nytter.

Anonymkode: e471c...983

[Missy77]

Jeg ser ikke problemet med å sove sammen med barna jeg da. Så lenge begge foreldrene klarer å sove godt de også. 

Et annet alternativ er at dere legger en madrass inne hos barnet og at en av dere legger dere inn der sammen med det når det våkner om natten. 

Husk at dette ikke varer for evig da. 😉

[Mt3]

Bruk en madrass på gulvet. Enten så legger en av foreldrene seg på gulvet på barnerommet for å trygge barnet der eller så får barnet sove på gulvet inne hos dere.

Det var det vi gjorde når barna var urolig eller syke, om de våknet kun 1/2 -1 time før vi skulle stå opp så kunne de få ligge i vår seng.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det gjør vi. Da holder han det gående med brøling og gråting...Vekker hele borettslaget. Hva gjør man?

Anonymkode: 54a32...b7f

Ber han være stille. Dere er de voksne. Han er barnet. 

Anonymkode: b96ab...a29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det har blitt ett problem at hvis gutten vår våkner om natta for å tisse f.eks eller av en lyd, så er han besatt av å måtte legge seg i vår seng etterpå. Tidligere fikk han lov til dette pluss la seg 1-3 ganger i uka i sengen vår ved leggetid. Vi så imidlertid at dette ble et problem da han ønsket helst dette hver eneste kveld, og vi føler at han må lære seg å sove i egen seng. Han legger seg stortsett veldig fint uten protest nå, men lager mye styr om han ikke får komme inn på natten. Da er det hyling og brøling gjerne i 1-2 timer...uansett hvor mye vi følger han tilbake til rommet, gir kos, fikser lys, radio...

 

Han finner alltid på noe som han skal ha oss til å "ordne" og kan komme med trusler som "hvis jeg får besøke Per i morgen skal jeg legge meg i sengen min". Vi er fryktelig usikker på om han sårt trenger omsorg og trygghet og derfor må og burde sove i vår seng, eller om han bare er manipulativ fordi det er mest behagelig? Når han gråter er det oppriktig og noen ganger sårt. Vi prøver å være strenge men jeg (mor) får dårlig samvittighet når han tramper å hylgråter utenfor vårt rom. Jeg synes det er så vanskelig å vite hva som er rett. Han har tidligere hatt seperasjonsangst v levering i bhg. Har sovet fint i egen seng i mange år og som baby...Aldri vært noe problem før fra 4-5 års alderen. 

 

Hilsen fortvilet og trøtt mor

Anonymkode: 54a32...b7f

her sover barnet i senga våres, dette handler om trygghet, hn er 9 år neste år, snart er hn så stor at mamma og pappa ikke er viktig lengre, så her tenker vi heller at de er små engang,men hn er den eneste av barna som er slik de andre kom av og til de var ca 11,mens hn her kommer hver dag, nå ser vi neste ikke store våres som idag er 16 og 19

Anonymkode: 03f52...d4f