Brått slutt med samboer : Er det håp ?

[Nemus]

Hei, 

Som alle andre som er inne og titter og leser her, er jeg i den situasjonen at jeg trenger selv råd nå om hva jeg skal gjøre. 

 

Ble nettopp slutt med samboer og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. 

Kort info:

 

Har vært sammen i ca 1,5 år. 90% av denne tiden har vært avstandsforhold. Hun har bodd 2 timer unna, i denne perioden har jeg flyttet 1 gang, før jeg så bestemte meg for å satse alt og flytte nærmere hun og samtidig finne jobb innover. 

Fikk tilslag på jobb i vår, og sa opp nåværende stilling. Flyttet så inn til foreldrene hennes i noen uker, før vi skaffet leilighet sammen 1. juli

Denne brukte vi halve sommeren på å pusse opp, før det etter 5-6 uker er over. 

 

Vi har helt siden vi traff hverandre funnet på koselige ting hele tiden. Fjellturer, hengekløyeturer, Norges turer, sosiale med venner, overasker hverandre hele tiden, herlig sex, super kontakt med hennes familie, rett og slett drømmeforholdet hele veien. 

 

Så kommer utfordringen. Jeg har hele tiden vært aleine (ingen far og mor) i oppveksten og har på måte gått den harde skolen med å klare seg selv og alt det klisjen der innebærer. Dette har resultert i at jeg aldri ber om hjelp med saker og ting, skal hanskes med alt selv, ganske innelsuttet, drar hvite løgner for å Skåne folk eller føle meg bedre, juger hvis jeg ikke har det bra sånn at ingen skal bry seg. 

Dette har ført til at hun ikke stoler på meg i form av at hun kjenner på at hun ikke vet hvem jeg er og hun føler seg sviket. 

 

Feks 1: Når vi traff hverandre og hadde det magisk overalt hvor vi var og jeg var kjempeforelsket. Så fortsatte jeg og legge til random folk på insta, pga jeg ville h bekreftelse 24/7. traff aldri dem eller hadde samtaler, bare ville ha følgere og likes pga trengte bekreftelser (dårlig selvbilde) etter brudd med daværende eks som jeg var sammen med i 7 år.

Dette skjønte jeg ikke før hun konfrontere meg med dette etter mange uker med hinting. Ble så lei meg for å såret hun at jeg selvfølgelig sluttet med dette og begynte å rette opp. 

 

 

Feks 2 : «Juget» over mange små ting helt i starten av forholdet som gnager på henne. Feks : hvem bil jeg hadde, hvor stor leilighet osv osv. Alt sånne små ting for å virke bedre enn det jeg var. Visste ikke hun var den rette og vi skulle bli sammen, det forsvarer ikle ting. Var bare lost 

 

Feks 3 : Aldri fortalt om jeg hadde gjeld, betalte ned denne på 1 år (200.000) ca, men sa ikke noe pga var flau og masse rundt dette som jeg burde forklart. Hun fikk nyss i det, og følte seg sviket og det som fikk begeret til å renne over. Mente jeg var en annen personen enn hun visste og var hennes rett å vite sånn pga da kunne hun tatt stilling til det. 

 

Hun kommer fra et 5års forhold med masse ljuging og utroskapen fra eksen som har gjort hun veldig følsom. 

Da med dette så stiller hun hele tiden spørsmål til om alt det jeg sier er sånt, pga jeg har «løyet» før. 

Hun er ofte depremiert pga dårlige venner, vært permitert i 1,5år, vanskelig tid på skolen, og alt som følger med. 

 

Jeg har vært der for hun hele tiden, den største trygghet og stilt opp hele tiden. Brukt hver helg de siste 18mnd på pendling og alle langhelger og ukedager vi har ledig tid. 

 

Vi har det helt fantastisk sammen og snakker om kjøpe hus sommeren om 2 år, når vi har bodd i nye leiligheten litt. Barn neste år og har det helt fantastisk sammen. Drømmeforholdet som har alt jeg ser etter. 

 

Så plutselig kom dette opp med at jeg har «hatt» gjeld av ulike årsaker, og hun føler seg sviktet og helt tom med forskjellige årsaker bak. 

Etter 1 uke med laber kontakt, kleinhet når begge er hjemme og masse tårer og unnskyldinger fra meg, så spurte jeg om det var lettere at jeg ga slipp : svarte hun ja. 

 

 

Hun elsker meg av hele sitt hjerte, sier det hele tiden hvertfall. Får høre at ingen har vist så mye kjærlighet, at jeg er det beste i livet hennes, men hun er tom. Og hun gråter 24/7 på tlf, jobb og når jeg snakker med henne. 

 

Så tok med sakene mine på fredag (igår) og har det så vondt at jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Hele livet mitt er jo der. Hun er der, byttet jobb for å bo sammen, flyttet for å være sammen, hele verden for våres føtter. 

Hun sier bare alt er ødelagt og hun sier hun har så dårlig sammvittighet pga situsjonen jeg havner i. 

Sier jeg kan bo der så lenge jeg vil, men er ikke aktuelt for meg 

 

Altså har noen tips til meg ? Elsker hun over alt på jord og hun er den rette. 

Jeg definerer meg selv som knallhard og et hardt ytre. Nå sover jeg ikke, spiser, kvalm og alt som følger med. 1 uke med denne følesen og jeg skjønner ingenting. Helt ut av det blå skal jeg bort ? Fra å kjøp klær sammen til å pakke ut av en leilighet vi nettopp har pusset opp. 

Vil gjøre alt for å få henne tilbake. 

 

Masse info som sikkert ikke kommer med, så bare spør. 

 

Hilsen en som skriver her for første gang. 

 

Forresten: Jeg er 30, hun 27. 

(Orker ikke rette alle skrivefeilene på tlf) 

Endret 21. august 2021 av Nemus

[AnonymBruker]

Hun har ikke gitt deg noen grunn til å tenke at hun vil jobbe mer med dette. Hun er ferdig. Forstår henne godt. 

Du bør slikke dine sår, gå i terapi for jugingen og prøve igjen. Med noen andre. 

Anonymkode: 78a1b...ccb

[Loff77]

Ja det er kanskje et lite håp tenker jeg. Men du må jo slutte å lyve og holde på. Hver for seg er jo ikke sakene alt for ille men totalt blir det vel for mye for en som kommer ut av et forhold med løgn og bedrag. 
Du må legge deg flat da og prøve å forklare hvorfor du har holdt på slik. Tillit tar tid å bygge opp igjen.

Samtidig så har du jo på en del måter vist at du vil med å flytte etter henne og bytte jobb osv

[AnonymBruker]

Foreslå parterapi!

Anonymkode: 3bfae...eb1

[AnonymBruker]

Slutt å lyv! De samme problemene kommer i neste forhold også.

Anonymkode: bf8f4...105

[Nemus]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Hun har ikke gitt deg noen grunn til å tenke at hun vil jobbe mer med dette. Hun er ferdig. Forstår henne godt. 

Du bør slikke dine sår, gå i terapi for jugingen og prøve igjen. Med noen andre. 

Anonymkode: 78a1b...ccb

Takk for ærlig tilbakemelding. 
Hun sa med en gang, første dagene at hun elsket meg og ikke ville la meg gå, men hun ikke greide å være kjærlig med det første. Så har på en måte vært tom klein stemning hele uken, helt til begeret rente over for begge. Går jo innpå meg også uten blikkontakt omtrent, ingen hade før jobb eller snapper omtrent. Men, så spiser man middag sammen og «later» som alt er normalt. 
selvom om vi har koset hverandre på ryggen i sofaen osv et par av dagene 

Endret 21. august 2021 av Nemus
Tillegg til svar

[~ m a u d e ~]

Det blir litt brutalt, men dette er hva jeg leser ut av det du skriver;

Du er en dårlig mann (løgn, søker bekreftelser andre steder, etc).

Hun er en dame som gang på gang velger dårlige menn.

Dette er to typer som stadig finner sammen, men som like stadig bryter opp. 

Slik jeg ser det, så har dere to valg;

1. Enten gå hver til deres, og finne nye partnere av samme type som nå, gjøre det slutt, finne nye partnere av samme type som nå, gjøre det slutt, og så videre, om og om igjen, resten av livet.

2. Eller innse det som jeg skrev over her, og så bli enig om at dere begge vil forbedre dere; Du vil bli en god mann. Hun vil bli en kvinne som velger gode menn.

Dere har begge en vei å gå, og jeg ser ingen grunn til at dere ikke kan gå den veien sammen.

Men det nytter ikke at bare den ene av dere går denne veien.

Dersom du blir en god mann, uten at hun åpner opp for at hun fortjener en god mann, så vil hun mest sannsynlig ikke falle for deg igjen.

Og dersom hun innser at hun fortjener en god mann, og du ikke bryr deg om å bli en, så vil hun heller ikke falle for deg igjen.

For begge to gjelder dette; at det er selvrespekten som må på plass.

Og for å få det til, så må man gjerne oppsøke hjelp.

Det er sjelden jeg støtter parterapi som en løsning, ofte tror jeg man har mer igjen for individuell terapi, men i dette tilfellet vil jeg faktisk gjøre det;

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Foreslå parterapi!

Anonymkode: 3bfae...eb1

Grunnen er at denne utviklingen må skje parallelt og dere må begge se at den andre også jobber.

Men om du får henne med på dette, er en annen sak.

Hun må innse at hun ikke egentlig er stort bedre enn deg. Selv om hun ikke lyver og søker bekreftelse, så velger hun likevel gang på gang noen som gjør det. Dette skjer ikke tilfeldig. Det er kun enkelte kvinner som stadig hekter på slike menn. Og det må endres.

Hvorvidt hun er åpen for denne innsikten eller ei, gjenstår å se. 

[Nemus]

Loff77 skrev (44 minutter siden):

Ja det er kanskje et lite håp tenker jeg. Men du må jo slutte å lyve og holde på. Hver for seg er jo ikke sakene alt for ille men totalt blir det vel for mye for en som kommer ut av et forhold med løgn og bedrag. 
Du må legge deg flat da og prøve å forklare hvorfor du har holdt på slik. Tillit tar tid å bygge opp igjen.

Samtidig så har du jo på en del måter vist at du vil med å flytte etter henne og bytte jobb osv

Nei jeg vet. Problemet er at jeg ikke føler det som «juging». Jeg har bare ikke delt med noen personer, vil takle det selv. Så kommer det feil ut. Vil jo ikke såre noen mennesker, spesielt henne. Så blir det på en måte «svik» mot henne. 
 

Aldri vært i denne situasjonen. Har skrevet et brev, men det «hjalp» liksom ikke. Skal etter planene innover par ganger til uka for å hente ting og tang. Noen tips til hvordan angripe situasjonen på nytt ?

[Nemus]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Foreslå parterapi!

Anonymkode: 3bfae...eb1

Takk for svar ! Er dette noe jeg burde drøfte for hun ? 

[Nemus]

~ m a u d e ~ skrev (4 minutter siden):

Det blir litt brutalt, men dette er hva jeg leser ut av det du skriver;

Du er en dårlig mann (løgn, søker bekreftelser andre steder, etc).

Hun er en dame som gang på gang velger dårlige menn.

Dette er to typer som stadig finner sammen, men som like stadig bryter opp. 

Slik jeg ser det, så har dere to valg;

1. Enten gå hver til deres, og finne nye partnere av samme type som nå, gjøre det slutt, finne nye partnere av samme type som nå, gjøre det slutt, og så videre, om og om igjen, resten av livet.

2. Eller innse det som jeg skrev over her, og så bli enig om at dere begge vil forbedre dere; Du vil bli en god mann. Hun vil bli en kvinne som velger gode menn.

Dere har begge en vei å gå, og jeg ser ingen grunn til at dere ikke kan gå den veien sammen.

Men det nytter ikke at bare den ene av dere går denne veien.

Dersom du blir en god mann, uten at hun åpner opp for at hun fortjener en god mann, så vil hun mest sannsynlig ikke falle for deg igjen.

Og dersom hun innser at hun fortjener en god mann, og du ikke bryr deg om å bli en, så vil hun heller ikke falle for deg igjen.

For begge to gjelder dette; at det er selvrespekten som må på plass.

Og for å få det til, så må man gjerne oppsøke hjelp.

Det er sjelden jeg støtter parterapi som en løsning, ofte tror jeg man har mer igjen for individuell terapi, men i dette tilfellet vil jeg faktisk gjøre det;

Grunnen er at denne utviklingen må skje parallelt og dere må begge se at den andre også jobber.

Men om du får henne med på dette, er en annen sak.

Hun må innse at hun ikke egentlig er stort bedre enn deg. Selv om hun ikke lyver og søker bekreftelse, så velger hun likevel gang på gang noen som gjør det. Dette skjer ikke tilfeldig. Det er kun enkelte kvinner som stadig hekter på slike menn. Og det må endres.

Hvorvidt hun er åpen for denne innsikten eller ei, gjenstår å se. 

Hei Maude ! 
Takk for åpen og ærlig svar ! 
 

Kan jeg ta med meg deler av denne samtalen og fremvise til hun ? Sånn at hun ser at jeg søker råd og er villig. At kanskje finnes løsninger som man ikke har tenkt på ! 
 

Jeg har fått mer selvinnsikt og innser at bekreftelse og «oppmerksomhet» ikke er en veldig bra egenskap. Hun sier dog jeg er 10x den mannen jeg var for 1år siden og er så stolt av meg. Og sier kunne ønske hun traff meg nåistedenfor, slik at de gamle sakene ikke var der.

[~ m a u d e ~]

Nemus skrev (1 minutt siden):

Hei Maude ! 
Takk for åpen og ærlig svar ! 
 

Kan jeg ta med meg deler av denne samtalen og fremvise til hun ? Sånn at hun ser at jeg søker råd og er villig. At kanskje finnes løsninger som man ikke har tenkt på ! 
 

Jeg har fått mer selvinnsikt og innser at bekreftelse og «oppmerksomhet» ikke er en veldig bra egenskap. Hun sier dog jeg er 10x den mannen jeg var for 1år siden og er så stolt av meg. Og sier kunne ønske hun traff meg nåistedenfor, slik at de gamle sakene ikke var der.

Det kan du absolutt!  

Du kan hilse henne og si at hun bare kan ta kontakt med meg dersom det er noe hun lurer på eller ikke forstår av dette.

Jeg forstår jo at hun opplever deg som mye bedre nå, og tenker at hun skulle ønske hun traff deg nå i stedet.

Men, legg merke til dette;

Sannheten er at hun jo falt for deg den gangen du var sånn som du var. Hun falt ikke for en som var slik du er nå.

Og at nå som du har blitt bedre, vil hun ikke lengre ha deg.

Jeg tror at dersom hun går systematisk til verks, og går i dybden på hva slags menn hun tiltrekkes og frastøtes, så vil hun etter hvert se at de mennene som er virkelig bra, de vil hun ikke ha; hun opplever disse muligens som kjedelige, tannløse, tøffelhelter, og de mennene som hun synes er spennende og mystiske ofte viser seg å være dårlige blad.

Du har allerede sett linken til din barndom og oppvekst.

Det gjenstår at hun ser linken til sin.

[Nemus]

~ m a u d e ~ skrev (2 minutter siden):

Det kan du absolutt!  

Du kan hilse henne og si at hun bare kan ta kontakt med meg dersom det er noe hun lurer på eller ikke forstår av dette.

Jeg forstår jo at hun opplever deg som mye bedre nå, og tenker at hun skulle ønske hun traff deg nå i stedet.

Men, legg merke til dette;

Sannheten er at hun jo falt for deg den gangen du var sånn som du var. Hun falt ikke for en som var slik du er nå.

Og at nå som du har blitt bedre, vil hun ikke lengre ha deg.

Jeg tror at dersom hun går systematisk til verks, og går i dybden på hva slags menn hun tiltrekkes og frastøtes, så vil hun etter hvert se at de mennene som er virkelig bra, de vil hun ikke ha; hun opplever disse muligens som kjedelige, tannløse, tøffelhelter, og de mennene som hun synes er spennende og mystiske ofte viser seg å være dårlige blad.

Du har allerede sett linken til din barndom og oppvekst.

Det gjenstår at hun ser linken til sin.

Takk for det 😊

Ja, men hun sleit veldig med sånn «jeg var» i starten som sagt. Og vi var igjennom flere prøvelser med alt fra hvite løgner / små juging og avstand som jeg nevnte. Men, kom oss igjennom det. Og har hatt det veldig bra siden. Men, dette var liksom toppen av isfjellet sier hun. 
Er klar over at alt er min feil, men føler det likevel utrolig urettferdig hvis det er lov å si. Skal man ikke være villig til å jobbe sammen og forsøke alt som er ? Selvom om det er harde tak. 
 

Da tar jeg vare på denne samtalene og kanskje kan bruke denne som en åpner til uka ? 
Skal jeg la hun være hele helgen, eller skal jeg sende «trygle» meldinger 🤷‍♂️Vil bare snakke og fikse ting 

[Loff77]

Nemus skrev (40 minutter siden):

Nei jeg vet. Problemet er at jeg ikke føler det som «juging». Jeg har bare ikke delt med noen personer, vil takle det selv. Så kommer det feil ut. Vil jo ikke såre noen mennesker, spesielt henne. Så blir det på en måte «svik» mot henne. 
 

Aldri vært i denne situasjonen. Har skrevet et brev, men det «hjalp» liksom ikke. Skal etter planene innover par ganger til uka for å hente ting og tang. Noen tips til hvordan angripe situasjonen på nytt ?

Hva stod det i brevet da? 
 

[Loff77]

Nemus skrev (19 minutter siden):

Takk for det 😊

Ja, men hun sleit veldig med sånn «jeg var» i starten som sagt. Og vi var igjennom flere prøvelser med alt fra hvite løgner / små juging og avstand som jeg nevnte. Men, kom oss igjennom det. Og har hatt det veldig bra siden. Men, dette var liksom toppen av isfjellet sier hun. 
Er klar over at alt er min feil, men føler det likevel utrolig urettferdig hvis det er lov å si. Skal man ikke være villig til å jobbe sammen og forsøke alt som er ? Selvom om det er harde tak. 
 

Da tar jeg vare på denne samtalene og kanskje kan bruke denne som en åpner til uka ? 
Skal jeg la hun være hele helgen, eller skal jeg sende «trygle» meldinger 🤷‍♂️Vil bare snakke og fikse ting 

Ikke mas og la hun for all del få litt space

[AnonymBruker]

Det første du skal gjøre er å slutte å lyve. Til og med hvite løgner må du slutte med. Du setter det etterhvert fast i et spor hvor du ER NØDT til å fortsette å lyve, fordi du allerede har løyet så mye at hvis du plutselig sier sannheten så vil ingenting rime. 

Ut fra hva du skriver så kjenner jeg flere som deg. Jeg vet at de lyver, og det gjør nok alle andre også. Jeg har null tillit til disse personene, holder de på en armlengdes avstand, og jatter med bare fordi jeg orker ikke å involvere meg og tenker de får bare styre på med sitt. 

Skal du være i forhold så MÅ du være ærlig mrd partneren din. Så slutt med alle løgnene. Er leiligheten din 40 kvadrat så SI DET  istedetfor å lyve om at den er 80. Tror du ikke folk legger merke til sånt eller? Hvis du vil ha deg dame så vær ærlig fra dag 1. Ikke rosemal og pynt på sannheten, vær ærlig. Vil du ha kjæreste som tar deg som den du er og er fornøyd med det, eller vil du ha en kjæreste som blir skuffet fordi du sier du kjører rundt i fet bil når du egentlig kjører gammel kjerre. 

Folk blir sliten av mennesker som deg

Anonymkode: 495c4...28b

[AnonymBruker]

Å ikke fortelle en du skal bo med om gjeld. Lyve om hvor stor leiligheten er og om hvordan bil du har. Så totalt unødvendig. du må slutte med sånne unødvendige ting. Totalt unødvendige ting å lyve om/ikke fortelle ødelegger jo tillit. Jeg hadde heller ikke klart å leve med en lystløgner. Men hvis han hadde innsett problemet og gått inn for å fikse det så hadde jeg fått tilitt igjen 

Anonymkode: 647a4...48b

[Nemus]

Loff77 skrev (28 minutter siden):

Hva stod det i brevet da? 
 

Brevet stod det forklart hva jeg hele tiden jeg har slitet med og hvorfor jeg ikke har åpnet meg om mine problemer til noen i hele veien. Hvor mye jeg angrer på at jeg ikke har fortalt om det. 
Det var etter vi hadde pratet hun åpnet det, så hun sa bare at hun ikke visste hva hun skulle si da vi allerde hadde «pratet» om det. 

[Nemus]

Loff77 skrev (31 minutter siden):

Ikke mas og la hun for all del få litt space

Ja, ok det er alltid beste løsningen ? Problemet er liksom at jeg henter tingene mine og flytter jo ut. Greia er jo da at jeg må finne et nytt sted å bo og alt blir bare mye mer komplisert. Når man da bor 2-3 timer unna hverandre. 
 

[Raven.Writingdesk]

Hei @Nemus

 

Jeg er enig med mye av det andre brukere i tråden sier. Jeg mener at damen også må bestemme seg for hva som skal til for å få dette til å funke. Hvis det er hva hun vil.

Her er mine tips:

 

1.) Å vokse med den andre. 

Dere må begge endre dere. At du søker bekreftelse fra fremmede (var dette spesielt damer?) - er et stort tillitsbrudd. Kombinert med løgn vil du være vanskelig å stole på.

Hva skal til for at hun kan stole på deg igjen? Det kan for eksempel være at hun har behov for å få se på mobilen din når hun vil, at hun vil spørre mye og være utrygg, også må du bruke tid på å bygge opp tillit igjen. Du kan ikke bli sint eller gå i forsvar om hun «graver» og spør fordi hun er utrygg, du har nå en jobb som er å gjøre henne trygg igjen.

2.) Å skape tillit og å velge å tilgi.

Velger hun å tilgi kan hun ikke bruke dette imot deg til evig tid. Det betyr at samtidig som du må bygge tillit så må også hun lære seg å gi den. Hun kan ikke slenge i ansiktet ditt dine synder til evig tid, fordi hun har jo valgt å tilgi dem.

3.) Ta to skritt tilbake, Pust med magen.

Dere har begge hatt en stormende forelskelse. Det skjer noe rent fysiologisk (hormoner) når man er så forelsket som dere. Det er fysisk umulig å holde denne forelskelsen gående i det uendelige (kroppen blir utslitt) Og dere har nå begynt å lande inn i den grå hverdagen og møtt de første humpene på vegen. 
Av alle ting mennesker utsetter hverandre for og likevel velger å tilgi, og leve videre - så er dette helt overkommelig, om begge virkelig ønsker det. Høyt å flyve, dypt å falle. Er man så forelsket blir man også ekstra sårbar. Det er egentlig en bra ting, der vitner om at man har blitt sårbar fordi den andre betyr så mye. Det er noen man elsker. 
 

3.) Å angre på det man ikke gjorde.

Jeg personlig tror det er bedre å leve ut et forhold til man får avklart at man ikke fungerte sammen, fremfor å hoppe av midt i den stormende forelskelsen og aldri få noen avklaring. Da tror jeg oddsen er stor for at man alltid bærer det her halvferdige forholdet med seg inn i nye relasjoner. Fordi man vet at det er en liten sannsynlighet for at akkurat det forholdet kunne faktisk fungert veldig bra om man bare hadde satset.

4.) Å skyndte seg sakte.

Jeg kjenner ikke damen i denne historien, men min oppfatning er at hun kanskje trenger litt avstand og tid for å føle på savn, sette igang sin egen refleksjon over hva hun ønsker videre. Derfor bør du heller ikke tvinge deg på henne eller selge deg så billig at hun mister all respekt for deg. 

Endret 21. august 2021 av Raven.Writingdesk

[Nemus]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det første du skal gjøre er å slutte å lyve. Til og med hvite løgner må du slutte med. Du setter det etterhvert fast i et spor hvor du ER NØDT til å fortsette å lyve, fordi du allerede har løyet så mye at hvis du plutselig sier sannheten så vil ingenting rime. 

Ut fra hva du skriver så kjenner jeg flere som deg. Jeg vet at de lyver, og det gjør nok alle andre også. Jeg har null tillit til disse personene, holder de på en armlengdes avstand, og jatter med bare fordi jeg orker ikke å involvere meg og tenker de får bare styre på med sitt. 

Skal du være i forhold så MÅ du være ærlig mrd partneren din. Så slutt med alle løgnene. Er leiligheten din 40 kvadrat så SI DET  istedetfor å lyve om at den er 80. Tror du ikke folk legger merke til sånt eller? Hvis du vil ha deg dame så vær ærlig fra dag 1. Ikke rosemal og pynt på sannheten, vær ærlig. Vil du ha kjæreste som tar deg som den du er og er fornøyd med det, eller vil du ha en kjæreste som blir skuffet fordi du sier du kjører rundt i fet bil når du egentlig kjører gammel kjerre. 

Folk blir sliten av mennesker som deg

Anonymkode: 495c4...28b

Ja, er det jeg har «innsett» nå. Greia var at jeg gjorde dette etter bruddet med eksen sist, da jeg var i sånn mellomfase og ikke hadde planer om å få kjæreste. Så bare ballet det på seg. 
Prøvde å være noen jeg ikke er, bare for å ikke virke som en deprimert taper som var rådvill. Så liksom eskalerte det de 1-2 årene når jeg var singel til jeg traff hun her og klarte etterhvert å legge lystløgner bort og nå var det liksom nok med denne gamle tingen