Flere som stortrives med en 50/50 ordning? Hvorfor er folk så negative til delt bosted?

[AnonymBruker]

Må innrømme jeg ville ikke hatt 50/50, så her har vi hatt at barna har bodd hos meg fast fra de gikk i barnehagen, og hatt hver annen til helg hos far fre-søn, og en dag i uken. For min del ville det vært helt uaktuelt med 50/50, det er ikke i mine øyne barnas beste. Når barna ble 10 og 12 falt mye av fast samvær bort, dette med mer krevende skolehverdag, fritidsaktiviteter, venner osv. Det er slitsomt for barn å forholde seg til samvær slik mange barn har det. Her tok vi barna på alvor når de fortalte hvordan de følte det. Så vi gikk over til at de dro til far når de selv ønsket det, og det har funket perfekt. Nå er de 16 og 18. Jeg har aldri noensinne gledet meg til de skulle til far for at jeg fikk alenetid, ikke tenkt at det er slitsomt med barna stort sett alene osv. Og alltid hatt fulltid krevende jobb, hus osv. Men det er barna mine og tiden går så fort så er så glad jeg har hatt de boende hos meg fast og all tiden vi har hatt sammeb og fortsatt har

Anonymkode: 4e54c...73b

[AnonymBruker]

Har hatt 50/50 i 13år, hos oss fungerer det fint. Ungene har aldri klaget og vil til den andre forelderen. Vi bor i såpass avstand at barna kan gå til hverandre. Og vi finner på ting sammen. Vi har gått ordningen 14 dager, da føles det ikke som at de skal bytte hus med engang. 

Anonymkode: 10bdd...b3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vi har 2 uker hver. Barna er 4, 6 og 10.
Vi prøvde 50/50 i 4 måneder men barna slappet aldri godt av, de brukte alltid 3-4 dager til å tilpasse seg før de slappet godt av. Og når de gjorde det var det bare 3-4 dager igjen.
De kunne si "mamma" da de var hos meg i 2-3 dager.
Hos mamma spiser vi ditten og datten i 2-3 dager.

Barna kommer først, og vi har merket at de har det mye bedre med 2 uker om gangen ❤️ 
Det hadde vært hardt å være borte fra de 2 heler uker, så vi satt inn 1 date med barna i uken, der jeg henter barna og drar på aktiviteter + lunsj/middag. Samme gjør mor.
Vi bor bare 800m fra hverandre.
Veldig fornøyde og kunne aldri tenkt å gå tilbake til 50/50

Anonymkode: bbef0...336

Jeg synes dette høres ut som 50/50?

1:1 eller 2:2 er jo halvparten av ukene i året hver, uansett om det er en uke, to uker, eller en måned om gangen.

 

Anonymkode: fce88...c66

[AnonymBruker]

For meg høres det slett ikke optimalt ut med et såpass inndelt liv med vanntette skott. Ene uken er det party, egenpleie og venner, mens andre er man «mamma 100%.»
Takke meg til et integrert liv der barna er med på litt voksen-aktiviteter,  må lære seg å ta litt hensyn, blir kjent med mammas venner og deres barn.

Anonymkode: d2a52...30e

[Boblerone]

Kvalitet skrev (1 time siden):

Litt på siden spørsmål. Er du blitt mer rastløs etter en oppvekst med mye flytting frem og tilbake? Tenker rastløshet i form av at du lett kjeder deg, bytter bolig osv

Nei, motsatt. Har Et enormt behov for å bo samme plass og ha stabilitet rundt meg. Hater å flytte. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Fungerer bra for FORELDRENE ja…. men ikke for BARNA som jo er de viktigste. 
 

Makan til egotankegang på folk her 

Anonymkode: 55a58...456

Tydelig at vi må lytte til deg, du som skriker slik.

Anonymkode: 6ffcf...733

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg og mannen er skilt, gikk ifra hverandre etter 6 års ekteskap. Ting ble vanskelig etter at vi fikk barn,  og vi forlot hverandre når barnet var 2 år. Vi har omtrent siden da hatt 50/50 og delt bosted. Og jeg må innrømme at det fungerer så BRA! Jeg har barnet annenhver uke. Den uka jeg har "barnefri" har jeg tid til egenpleie og hobbyer,  treffer venner og trene. Når barnet er hos meg er jeg mamma 100% og nedprioriterer alt annet.  

Jeg vet at ekteskapet gjør det samme. Barnet har det kjempefint hos far. Vi har valgt å bosette oss like i nærheten av hverandre, så det er gangavstand mellom begge hjem og barnehagen. Barnet har 2 sett av alt, eget rom og alt av utstyr i begge hjem, og ingenting bringes til og fra. 

Føler virkelig at jeg har det MYE bedre enn min venninne som har barna sine 80%. Barnet er hos faren annenhver helg og det er bare surr med glemt tøy, manglende barnebidrag,  en far som ikke tar ansvar osv. Det verste er at venninnen min kjempet for denne ordningen,  hun ville ha barnet mest mulig. Men samtidig er hun utslitt og sliten hele tiden, barnefar på sin side føler seg utenfor og umyndiggjort så det hele blir bare dumt.

Hvorfor velger folk dette? Hva er grunnen? Slike ordninger fører bare til at barnefar føler seg utenfor og etter hvert faller helt utenfor fordi han ser barnet sitt så sjeldent. Dette ødelegger jo relasjonen til far og barn på sikt. 

 

Anonymkode: 3f150...fd3

Det tror jeg er veldig vanlig, men ikke spesielt sunt for barnet. Barnet vokser opp med to foreldre som skal være supermamma og superpappa som er 100% til stede, og skal ta igjen alt det tapte. Det lærer ikke at mmmaer og pappaer har et liv/er et menneske. De vokser opp med å bli 100% prioritert av begge foreldre og en helg urealistisk syn på foreldrerollen.

Anonymkode: a27af...24e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

For meg høres det slett ikke optimalt ut med et såpass inndelt liv med vanntette skott. Ene uken er det party, egenpleie og venner, mens andre er man «mamma 100%.»
Takke meg til et integrert liv der barna er med på litt voksen-aktiviteter,  må lære seg å ta litt hensyn, blir kjent med mammas venner og deres barn.

Anonymkode: d2a52...30e

Dette!

Anonymkode: a27af...24e

[AnonymBruker]

Hadde sikkert vært deilig med barnefri annenhver uke, men jeg tenker på barnets beste og pappaen er heldigvis enig i at han ikke burde ha mer. Nå kjenner barnet han nesten ikke fordi han ikke har vært så tilstede da! Og det er en grunn til at de ikke anbefaler delt bosted til så små. Kanskje det blir 50/50 om mange år, er jo ikke lett å være alenemor med bare samvær på dagtid 1 gang i uken på far.. (han ønsket ikke mer nå fordi han lever i en koffert selv) 

Vi begge ønsker vel bare det beste for barnet. Barnet er tryggest på meg og skriker etter meg så fort jeg går fra de.. En på 1,5 år skal IKKE oppleve den belastningen. Og selvom barnet deres på 2 tilsynelatende trives, så er det åpenbart ikke BRA for et barn på 2 år og leve på flyttefot annenhver uke. I lengden kan det skade! Men ja, tror de fleste foreldre gjør det de tenker er best. 
Selvom det betyr lite fritid på meg! 

Anonymkode: 4de53...c4f

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg og bror gjorde det da vi var barn, bodde på to steder. Og vi HATET det!! Vi følte aldri ro. Det føltes ut som om vi var på besøk hele tiden og snart skulle dra videre. I tillegg fikk vi forbud mot å komme til den andre forelderen fordi han/hun trengte alenetiden sin. Sånn var ordningen. Det å se mamma eller pappa ha det så flott uten oss gjorde at vi følte oss veldig uønsket. Av dem begge. Nei. Vi protesterte selvfølgelig ikke. Vi ville ikke gjøre noe galt. Vi fikk dårlig samvittighet. Vi ville være med dem begge.
Selvfølgelig passet ordningen foreldrene våre bra. Men det passet oss veldig dårlig. Vi gikk i tottene på hverandre, forholdet vårt ble dårligere. Men etter mange år, i et lyst øyeblikk, allierte vi oss igjen. Vi bestemte oss for å bo hos hver vår foreldre. På den måten ødela vi mor og fars sårt trengte «alenetid». Samt at vi fikk slippe hverandre, og fant ro. 

Anonymkode: a68d3...65a

Forsøkte dere noen gang å prate med dem, eller gikk dere rett på "la oss ødelegge"? 

Anonymkode: b2fe3...345

[AnonymBruker]

Bodde 50/50 som barn og hatet det! Flytte hver uke, 2 ulike hjem med ulike familier, ulike regler, føle seg litt som en gjest og ALDRI få slått seg til ro. Det var helt pyton!! 

Anonymkode: 73eb4...02b

[AnonymBruker]

50/50 fungerer fint hos ressurssterke foreldre. 

Anonymkode: d717a...846

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det tror jeg er veldig vanlig, men ikke spesielt sunt for barnet. Barnet vokser opp med to foreldre som skal være supermamma og superpappa som er 100% til stede, og skal ta igjen alt det tapte. Det lærer ikke at mmmaer og pappaer har et liv/er et menneske. De vokser opp med å bli 100% prioritert av begge foreldre og en helg urealistisk syn på foreldrerollen.

Anonymkode: a27af...24e

Og dette kan dokumeteres? - at det ikke er bra å være tilstede for barns?

Anonymkode: d717a...846

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

50/50 fungerer fint hos ressurssterke foreldre. 

Anonymkode: d717a...846

Hva ressurssterkhet med dette å gjøre?

Anonymkode: 116d7...4c3

[AnonymBruker]

Vi bodde 60/40. Hatet det. Aldri ro, flytting hit og dit, partner her og der og bonussøsken. Det forbauser meg at du har så manglende evne til å se hvorfor 50/50 ikke er et alternativ for din venninne. Tror du virkelig den mannen der kunne hatt barna 50%?

Anonymkode: e79ac...7f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Forsøkte dere noen gang å prate med dem, eller gikk dere rett på "la oss ødelegge"? 

Anonymkode: b2fe3...345

Hvor mye ansvar skal man pålegge barna å formidle foreldrene hva de føler?
Vi fortalte det på vår barnslige måter frem til ca 14 års alderen. Da ble vi modne nok til å sette oss med dem å si "Hør nå her" i stedet for å hakke på hverandre.
Vi hadde en bra oppvekst sånn ellers.

Anonymkode: a68d3...65a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er det jeg ofte hører… Foreldrene elsker det.. barn som er vokst opp med det hatet det.. 

Anonymkode: 03f20...b4a

Du er inne på noe her. Litt trist at mange foreldre elsker å bare være mamma eller pappa halve tiden💔 

Anonymkode: 8ccbb...e33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

50-50 er digg for foreldrene ja, men jævlig for de fleste barn. Kjenner ingen som vokste opp i 50-50 hjem som ønsker det for sine egne barn, selv om det egoistisk sett er deilig for mor og far, med en hel uke til egentid, trening og avslapning, og så være helt uthvilt og ha masse overskudd til at det er bare kos å ha barna neste uke.

Anonymkode: 573cc...dd9

Jeg kjenner flere som har vært veldig fornøyd med det

Anonymkode: cb554...937

[AnonymBruker]

For vårt barn hadde det ikke vært snskk om annet enn 50/50 fordi det er vårt barns beste som er viktig 

Anonymkode: cb554...937

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vi har 2 uker hver. Barna er 4, 6 og 10.
Vi prøvde 50/50 i 4 måneder men barna slappet aldri godt av, de brukte alltid 3-4 dager til å tilpasse seg før de slappet godt av. Og når de gjorde det var det bare 3-4 dager igjen.
De kunne si "mamma" da de var hos meg i 2-3 dager.
Hos mamma spiser vi ditten og datten i 2-3 dager.

Barna kommer først, og vi har merket at de har det mye bedre med 2 uker om gangen ❤️ 
Det hadde vært hardt å være borte fra de 2 heler uker, så vi satt inn 1 date med barna i uken, der jeg henter barna og drar på aktiviteter + lunsj/middag. Samme gjør mor.
Vi bor bare 800m fra hverandre.
Veldig fornøyde og kunne aldri tenkt å gå tilbake til 50/50

Anonymkode: bbef0...336

To uker hver er vel også 50/50-ordning? 🤣

Anonymkode: f1f08...5c3