Flere som stortrives med en 50/50 ordning? Hvorfor er folk så negative til delt bosted?

[AnonymBruker]

Jeg hadde alt ansvar når vi var sammen og ga omtrent opp karriere. Tok utdanning og forholdet gikk i grus da drt hang i en tynn tråd allerede, men fikk meg en godt lønnet jobb. Da ble det brudd. Nå som vi har 50 % får jeg mer hvile og greier å jobbe mer, mens eksen får mindre tid til alt det veldig "viktige" han gjør. Barnet savner tiden vi var sammen og savner meg mye stakkars. Det er nok værst for barnet mens foreldrene får mer fritid. 

Anonymkode: 58fb9...f01

[AnonymBruker]

Som barn av foreldre som ikke var sammen lenger etter jeg fylte 10, skulle jeg ønske jeg hadde hatt en 50/50 ordning. Jeg hadde den klassiske "hver onsdag og annenhver helg" hos mamma, og følte meg aldri hjemme der. Jeg hadde eget skap med klær, egne leker osv, men fikk feks aldri egen nøkkel. Jeg var en gjest, rett og slett, og det ble så ukomfortabelt at jeg sluttet besøke mamma da jeg ble 15.

Hadde jeg hatt 50/50, tror jeg at jeg ville følt mer på at dette også var hjemmet mitt. 

Anonymkode: 0588e...281

[AnonymBruker]

Du elsker det ja! Har du spurt barna dine om de elsker det?! Hadde du elsket å ha to hjem og flytte frem og tilbake?! Fy søren så lite innsikt du viser…. 

Anonymkode: 92c0c...24d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du elsker det ja! Har du spurt barna dine om de elsker det?! Hadde du elsket å ha to hjem og flytte frem og tilbake?! Fy søren så lite innsikt du viser…. 

Anonymkode: 92c0c...24d

Barnet er også for lite til å si ifra eller svare på det, er det jeg syns er trist  er jo ikke anbefalt når de er så små.. 

Anonymkode: 4de53...c4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du elsker det ja! Har du spurt barna dine om de elsker det?! Hadde du elsket å ha to hjem og flytte frem og tilbake?! Fy søren så lite innsikt du viser…. 

Anonymkode: 92c0c...24d

Å ha to hjem er ikke nødvendigvis problematisk - det er hvordan Det løses som kan bli problematisk. Jeg vokste opp med 50/50 og syns  det var helt supert. Bedre det hvert fall, enn at mamma og pappa skulle fortsette å krangle om små dritting…

Anonymkode: f1f08...5c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du elsker det ja! Har du spurt barna dine om de elsker det?! Hadde du elsket å ha to hjem og flytte frem og tilbake?! Fy søren så lite innsikt du viser…. 

Anonymkode: 92c0c...24d

Å du da? Som bare antar dette

Anonymkode: cb554...937

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Samværsordning skal jo ikke være basert på hva som fungerer best for foreldrene, det skal basere seg på hva som er det beste for barnet. Selvfølgelig er det behagelig for deg å ha fri annen hver uke.

Du spør hvorfor andre velger andre samværordninger? Jo fordi vi gjør det som er best for barna. Det er liksom hovedprinsippet når man blir foreldre. Å sette egne behov til side.

Dersom dere absolutt må ha 50/50 fordeling kan det være lurt å ha barna 2 uker i strekk hver. På den måten klarer de å lande og slå seg til ro før de plutselig må flytte igjen. 

Ville du selv likt å bytte bosted hver uke?

 

Anonymkode: 48186...5f0

Godt poeng! 

Anonymkode: 8ccbb...e33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg og mannen er skilt, gikk ifra hverandre etter 6 års ekteskap. Ting ble vanskelig etter at vi fikk barn,  og vi forlot hverandre når barnet var 2 år. Vi har omtrent siden da hatt 50/50 og delt bosted. Og jeg må innrømme at det fungerer så BRA! Jeg har barnet annenhver uke. Den uka jeg har "barnefri" har jeg tid til egenpleie og hobbyer,  treffer venner og trene. Når barnet er hos meg er jeg mamma 100% og nedprioriterer alt annet.  

Jeg vet at ekteskapet gjør det samme. Barnet har det kjempefint hos far. Vi har valgt å bosette oss like i nærheten av hverandre, så det er gangavstand mellom begge hjem og barnehagen. Barnet har 2 sett av alt, eget rom og alt av utstyr i begge hjem, og ingenting bringes til og fra. 

Føler virkelig at jeg har det MYE bedre enn min venninne som har barna sine 80%. Barnet er hos faren annenhver helg og det er bare surr med glemt tøy, manglende barnebidrag,  en far som ikke tar ansvar osv. Det verste er at venninnen min kjempet for denne ordningen,  hun ville ha barnet mest mulig. Men samtidig er hun utslitt og sliten hele tiden, barnefar på sin side føler seg utenfor og umyndiggjort så det hele blir bare dumt.

Hvorfor velger folk dette? Hva er grunnen? Slike ordninger fører bare til at barnefar føler seg utenfor og etter hvert faller helt utenfor fordi han ser barnet sitt så sjeldent. Dette ødelegger jo relasjonen til far og barn på sikt. 

 

Anonymkode: 3f150...fd3

Kanskje du sybs det er greit for du blir kvelt ved tanken på å være mer med barnet ditt?Du trenger mer fri og alenetid? Mens hun vil være med barnet sitt.Det mest dyrebaret! 

Ja det er godt for far og.

Men i utgangspunktet bør det vel være barna som bør ha siste ord og om de liker ordningen!  Det er veldig poppis i disse tider med å ha det sånn som du. 

Veldig mange går fra hverandre og veldig få jobber for å få det til å gå. Uansett hva du eller andre velger , spiller det noen rolle? Nyt det og la andre gjøre som de gjør!

Anonymkode: a1fcd...ab3

[AnonymBruker]

Forstår at løsningen er for foreldrenes beste, ikke barnets.

Anonymkode: b02d3...068

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dere som sier at 50/50 er egoistisk.  Hva er rettferdig da? At den ene har 80 og den andre har 20? Hvem skal få se barnet mest? Far?Mor? Jeg er ganske sikker på at mange vil påstå at 80/20 der barnet bor mest hos mor er den mest ideelle løsningen, men hvorfor er ikke far en egnet omsorgsperson? Og er det ikke like traumatisk for barnet og nesten ikke se den ene foreldren sin? Føler ikke vedkommende seg enda mer fremmed og utilpass når man skal besøke far 4 dager i måneden? 

Anonymkode: 3f150...fd3

Og igjen, foreldrenes rettigheter vektlegges fremfor barnets beste. 
I mange tilfeller blir omsorgen delt 50/50 fordi begge foreldre står på krava for sin rett til å ha barnet. Og jeg skjønner veldig godt at foreldre ønsker å ha barna sine mest mulig! Men igjen, i slike tilfeller må man være raus nok til å sette barnets behov først. Og mange klarer ikke det. 

Anonymkode: 8ccbb...e33

[nussemor]

Vi har ca 60/40. Av praktiske årsaker ifm fritidsaktiviteter er ungene hos meg fra mandag ettermdg til neste onsdag morgen, og hos faren fra onsdag ettermdg til mandag morgen = 2 uker. I tillegg har han dem én natt den uka de egentlig er hos meg.

Har to barn, 4 og 8 år. Far er ikke biologisk far til noen av dem; og biologisk far er ikke inne i bildet. Fram til gutten var 6 og jenta 2 var kun gutten hos faren. Han ville da nesten aldri dra til pappa (dette gjaldt også før han ble storebror som 4-åring), og var der bare annenhver helg og en kveld midt i uka. Etter at jenta også begynte å bli med til faren vil gutten også gjerne dit. 

Under koronanedstengningen i fjor begynte vi med en tilnærmet 50/50-deling. Dette gjorde vi kun etter å ha spurt eldstemann om det var greit å prøve; og senere har han sagt han synes det er fint. Det var litt lenge for jenta på 3 med en hele uke borte fra mamma, men 5 netter gikk greit. Nå har vi altså landet på en grei fordeling. Det virker som ungene stortrives. De savner meg litt når de er hos faren, og savner han litt når de er hos meg. Det kan vi ikke unngå. De er foreløpig ikke så opptatt av hvem som skal hente/hvor de skal være når. Vi har hele tiden vært fleksible både for oss voksnes del (bytter helger hvis en av oss skal ut på noe), men også for barnas del slik at de får med seg bursdager og andre aktiviteter på begge sider. Vi teller ikke dager verken i hverdag eller ferietid. 

Ja, for oss voksnes del er dette en god løsning. Faren får se dem vesentlig mer enn han gjorde de første årene - det vet jeg han savnet - og jeg får mer overskudd til ungene når jeg ikke har dem like mye som tidligere. Jeg må bare innrømme at selv om jeg elsker dem usannsynlig høyt, blir jeg også sliten når jeg har dem alene 24/7.

Men så langt virker det også som ungene trives veldig godt med det. De får mye tid med både meg og far, og trives veldig godt i begge hjem. Selvfølgelig kan det være - særlig fordi far bor et par mil unna - at dette ikke er like greit når de blir eldre; men da må vi ta det opp til ny vurdering. Så lenge det ikke er et alternativ at jeg og barnefar bor sammen, tror jeg dette er den beste løsningen for både store og små hos oss. Foreløpig, i hvert fall.

[AnonymBruker]

Det barnet jeg kjenner best, av de som har skilte foreldre, mistrives tydelig hjemme hos den som har barnet i minst prosent, og kommer garantert til å velge den andre forelderen, når barnet blir gammelt nok til det.

Anonymkode: bce6b...cac

[AnonymBruker]

Ting er ikke alltid så enkelt som du fremstiller det her. Jeg har større barn og for det ene barnet fungerer ikke 50/50. Det blir for slitsomt å flytte frem og tilbake, selv om vi og bor i nærheten av hverandre.

En 2-åring skjønner jo ikke hva som foregår. Når barnet deres blir eldre er det ikke sikkert at den ordningen som er bra for foreldrene fungerer for barnet. Noen takler det ikke og har det bedre med en annen ordning, ferier og annenhver helg, for eksempel. Fast bosted hos en forelder. 

Anonymkode: eef6f...79b

[AnonymBruker]

Enig med mange over her om at 50/50 er best for foreldrene men kanskje ikke for barna.

Vi har 50/50 som fungerer ganske greit for meg (mor) men jeg tror at det muligens blir riktig å ha barna mer her om jeg får meg et større sted å bo og når jeg ser at helsa mi har holdt seg god over tid. Tenker at nåværende bosituasjon er litt rotete for barna og er redd for at de aldri helt er 100% hjemme noe sted. 

Anonymkode: 58853...7ba

[AnonymBruker]

Det er mange problemer med 50/50 løsning for barna, flere allerede nevnt som at foreldrene legger 110% i alt de gjør når barna er hos dem. Det hjelper ikke om hjemmene er like på regler, barna har to sett med alt og de bor i nærheten av hverandre, de vil likevel oppleve å flytte annenhver uke. Mamma er ikke pappa og pappa er ikke mamma. I tillegg kommer problemene som oppstår når en eller begge får ny partner og eventuelt nye barn. 50-50 barnet vil fort kunne føle seg som gjest i begge hjemmene når det alltid bare er på «besøk» i mors nye familie og fars nye familie med halvsøsken som bor der hele tiden.

Barn vil dessuten sjelden tørre å gi uttrykk for at de foretrekker den ene fremfor den andre eller at de heller ville bodd hos den ene

Anonymkode: 94939...15e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er mange problemer med 50/50 løsning for barna, flere allerede nevnt som at foreldrene legger 110% i alt de gjør når barna er hos dem. Det hjelper ikke om hjemmene er like på regler, barna har to sett med alt og de bor i nærheten av hverandre, de vil likevel oppleve å flytte annenhver uke. Mamma er ikke pappa og pappa er ikke mamma. I tillegg kommer problemene som oppstår når en eller begge får ny partner og eventuelt nye barn. 50-50 barnet vil fort kunne føle seg som gjest i begge hjemmene når det alltid bare er på «besøk» i mors nye familie og fars nye familie med halvsøsken som bor der hele tiden.

Barn vil dessuten sjelden tørre å gi uttrykk for at de foretrekker den ene fremfor den andre eller at de heller ville bodd hos den ene

Anonymkode: 94939...15e

Signerer denne. Far fikk seg ny kone og barnet bor fast hos meg fordi det er her det kan slappe av og ikke føle seg på besøk. Jeg har ikke ny partner.

Anonymkode: eef6f...79b

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av at man skal gi folk så dårlig samvittighet! 

Et samlivsbrudd er sjeldent det man ønsker, men av og til er det eneste løsning. Det gir dårlig samvittighet ovenfor barna at mor og far flytter fra hverandre. Delt bosted er alltid en klump i magen. Alle ønsker å ha barna 100%, men sånn er det ikke alltid. 

Jeg tror de aller fleste gjør det beste for barna sine. Det er alltid noe som kan være bedre, uansett om det er kjernefamilien eller ikke.

Hvorfor skal skilte bli mistrodd og tatt i fra evnen til at man faktisk er de beste foreldrene til sine barn? 

For mange fungerer 50/50. De fleste hører på barnas stemme, og noen ganger må vokse handle ut fra de vet er det beste. Er da ingen som synes det er optimalt å bare ha omsorgen for eget barn halve året, men man gjør det beste ut av det  

 

Anonymkode: a8310...91f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

En 50/50 ordning kan være fint for foreldrene, men mange barn liker det ikke.

Synes foreldrene kunne tatt 50/50 delen, og barnet fikk bo fast i et hus. Altså at foreldrene måtte flytte frem og tilbake 50/50.

Man må gjøre det som er best for barnet, ikke hva som funker best for foreldrene.

Anonymkode: 2744d...168

Vi gjorde det i noen år, altså lot barna bo fast i et hus mens vi flyttet frem og tilbake. Avsluttet det etter ca 4 år. Først da (når vi fikk hvert vårt hus) falt barna til ro. Nå bor de annenhver uke hos hver av oss, og er mye mer tilfreds.

Anonymkode: 6b9cc...5f7

[AnonymBruker]

Boblerone skrev (22 timer siden):

Jeg har selv vokst opp som barn med 50/50. Og for å være ærlig. Det er utrolig slitsomt. Jeg ble rett og slett så sliten og lei.

Savnet mamma og søsknene mine når jeg var hos pappa og savnet pappa og søsknene mine når jeg var hos mamma.

Grudde meg til hver søndag fordi jeg hatet å «flytte» og fordi det var så trist å si hade, selv etter mange mange år.

Og det er utrolig slitsomt å tilpasse seg to hjem. Ulike spilleregler og husregler, selv om «hovedreglene» var de samme og mamma og pappa samarbeidet veldig bra og var gode venner. Men det var jo allikevel to ulike hjem og jeg måtte tilpasse meg dette hver eneste uke. 

Så fikk de begge nye partnere, som jeg virkelig elsket og som behandlet meg som deres eget barn, men da var det jo plutselig to ekstra voksne å tilpasse seg og ta hensyn til.

Er nå voksen med barn selv, og får helt vondt i magen av tanken På det. Selv om jeg hadde det veldig bra begge plasser, så var det rett og slett utrolig slitsomt.

Men ville det vært noe bedre men en annen fordeling da?

Eller sier du egentlig bare at det du ville hatt var to foreldre som bodde sammen?

Anonymkode: c4fc4...3b5

[AnonymBruker]

50/50 fungerer fint her. Vi tilrettelegger for at dette skal oppleves bra fordi vi vil at det skal være slik, og fordi vi vet at det er mulig for barn å finne seg fint tilrette i det om foreldrene jobber for det.

Opplever at de som velger ett bosted ellet 80/80, ofte har vikarierende motiver og skyver foran seg ideer om at dette ikke funker for barna, uten å ha forsøkt godt nok å gjøre tilværelsen mer holdbar for dem

Anonymkode: c4fc4...3b5