Flere som stortrives med en 50/50 ordning? Hvorfor er folk så negative til delt bosted?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen er skilt, gikk ifra hverandre etter 6 års ekteskap. Ting ble vanskelig etter at vi fikk barn,  og vi forlot hverandre når barnet var 2 år. Vi har omtrent siden da hatt 50/50 og delt bosted. Og jeg må innrømme at det fungerer så BRA! Jeg har barnet annenhver uke. Den uka jeg har "barnefri" har jeg tid til egenpleie og hobbyer,  treffer venner og trene. Når barnet er hos meg er jeg mamma 100% og nedprioriterer alt annet.  

Jeg vet at ekteskapet gjør det samme. Barnet har det kjempefint hos far. Vi har valgt å bosette oss like i nærheten av hverandre, så det er gangavstand mellom begge hjem og barnehagen. Barnet har 2 sett av alt, eget rom og alt av utstyr i begge hjem, og ingenting bringes til og fra. 

Føler virkelig at jeg har det MYE bedre enn min venninne som har barna sine 80%. Barnet er hos faren annenhver helg og det er bare surr med glemt tøy, manglende barnebidrag,  en far som ikke tar ansvar osv. Det verste er at venninnen min kjempet for denne ordningen,  hun ville ha barnet mest mulig. Men samtidig er hun utslitt og sliten hele tiden, barnefar på sin side føler seg utenfor og umyndiggjort så det hele blir bare dumt.

Hvorfor velger folk dette? Hva er grunnen? Slike ordninger fører bare til at barnefar føler seg utenfor og etter hvert faller helt utenfor fordi han ser barnet sitt så sjeldent. Dette ødelegger jo relasjonen til far og barn på sikt. 

 

Anonymkode: 3f150...fd3

[AnonymBruker]

50/50 ordning funker ofte veldig greit for foreldrene. Ikke alltid at barna egentlig er like fornøyd, men de godtar tilværelsen slik den er. Tenk selv da å bo annenhver uke her og der. Slitsomt i lengden altså. Og ja snakker av egen erfaring og venners erfaring. Ikke alle barn som klarer å si fra om at de ikke er fornøyd selv om alt tilsynelatende er greit altså. 

 

Selfølgelig er det også noen barn som trives med ordningen også!

Anonymkode: 54689...be2

[Hannah80]

Selv om det fungerer for foreldrene, så fungerer det ikke alltid for barnet. Her fungerte IKKE 50/50. 

[AnonymBruker]

Flere mødre jeg kjenner som kjempet for å ha barna mer, kunne selv tenkt seg 50%, men var bekymret for delt bosted på barnas vegne. 

Anonymkode: b823c...57e

[AnonymBruker]

Har hadd 50/50 i form av hver 14 dag, og senere annenhver uke. Har også forsøkt der barnet bodde fast på 1 bosted og annenhver langhelg til far. Men barnet selv ville tilbake til annenhver uke.

Synes 50/50 fungerer utmerket. 

Anonymkode: 03981...1bf

[AnonymBruker]

Det er det jeg ofte hører… Foreldrene elsker det.. barn som er vokst opp med det hatet det.. 

Anonymkode: 03f20...b4a

[Boblerone]

Jeg har selv vokst opp som barn med 50/50. Og for å være ærlig. Det er utrolig slitsomt. Jeg ble rett og slett så sliten og lei.

Savnet mamma og søsknene mine når jeg var hos pappa og savnet pappa og søsknene mine når jeg var hos mamma.

Grudde meg til hver søndag fordi jeg hatet å «flytte» og fordi det var så trist å si hade, selv etter mange mange år.

Og det er utrolig slitsomt å tilpasse seg to hjem. Ulike spilleregler og husregler, selv om «hovedreglene» var de samme og mamma og pappa samarbeidet veldig bra og var gode venner. Men det var jo allikevel to ulike hjem og jeg måtte tilpasse meg dette hver eneste uke. 

Så fikk de begge nye partnere, som jeg virkelig elsket og som behandlet meg som deres eget barn, men da var det jo plutselig to ekstra voksne å tilpasse seg og ta hensyn til.

Er nå voksen med barn selv, og får helt vondt i magen av tanken På det. Selv om jeg hadde det veldig bra begge plasser, så var det rett og slett utrolig slitsomt.

[AnonymBruker]

Boblerone skrev (4 minutter siden):

Jeg har selv vokst opp som barn med 50/50. Og for å være ærlig. Det er utrolig slitsomt. Jeg ble rett og slett så sliten og lei.

Savnet mamma og søsknene mine når jeg var hos pappa og savnet pappa og søsknene mine når jeg var hos mamma.

Grudde meg til hver søndag fordi jeg hatet å «flytte» og fordi det var så trist å si hade, selv etter mange mange år.

Og det er utrolig slitsomt å tilpasse seg to hjem. Ulike spilleregler og husregler, selv om «hovedreglene» var de samme og mamma og pappa samarbeidet veldig bra og var gode venner. Men det var jo allikevel to ulike hjem og jeg måtte tilpasse meg dette hver eneste uke. 

Så fikk de begge nye partnere, som jeg virkelig elsket og som behandlet meg som deres eget barn, men da var det jo plutselig to ekstra voksne å tilpasse seg og ta hensyn til.

Er nå voksen med barn selv, og får helt vondt i magen av tanken På det. Selv om jeg hadde det veldig bra begge plasser, så var det rett og slett utrolig slitsomt.

Men hadde du syntes det hadde vært bedre å bodd en plass, å knapt fått vært med den andre forelder? 

Anonymkode: 03981...1bf

[Boblerone]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hadde du syntes det hadde vært bedre å bodd en plass, å knapt fått vært med den andre forelder? 

Anonymkode: 03981...1bf

Jeg fikk velge selv. Ønsket egentlig å bo mest hos mamma, men på grunn sv dårlig samvittighet sa jeg at jeg ønsket å bo like mye hos begge. Fordi jeg visste pappa ville bli lei seg.

Jeg hadde nok valgt å ha base hos en ja. Skulle jeg valgt på ny. Men det betyr jo ikke at Jeg «knapt» hadde vært hos den andre, men jeg hadde likt bedre å ha mer ro og være mer en plass ja.

[AnonymBruker]

Jeg henger meg på de som sier at det er en finfin ordning for foreldrene, men ofte slitsomt for barna som må si hadet og pakke ned og bytte plass.

Jeg syntes det var godt selv, jeg, å ha annenhver uke "fri", men det tæret sånn på barnet at vi til slutt valgte ett fast sted. Nå sier stadig barnet at det er såååååå deilig å bo fast på ett sted. Overganger var kjempevanskelig. 

Anonymkode: abbed...e10

[AnonymBruker]

Vi har 2 uker hver. Barna er 4, 6 og 10.
Vi prøvde 50/50 i 4 måneder men barna slappet aldri godt av, de brukte alltid 3-4 dager til å tilpasse seg før de slappet godt av. Og når de gjorde det var det bare 3-4 dager igjen.
De kunne si "mamma" da de var hos meg i 2-3 dager.
Hos mamma spiser vi ditten og datten i 2-3 dager.

Barna kommer først, og vi har merket at de har det mye bedre med 2 uker om gangen ❤️ 
Det hadde vært hardt å være borte fra de 2 heler uker, så vi satt inn 1 date med barna i uken, der jeg henter barna og drar på aktiviteter + lunsj/middag. Samme gjør mor.
Vi bor bare 800m fra hverandre.
Veldig fornøyde og kunne aldri tenkt å gå tilbake til 50/50

Anonymkode: bbef0...336

[AnonymBruker]

Fungerer bra for FORELDRENE ja…. men ikke for BARNA som jo er de viktigste. 
 

Makan til egotankegang på folk her 

Anonymkode: 55a58...456

[AnonymBruker]

Vi har hatt 50-50 i snart 7 år. Ungene er 10 & 13. De har fått beskjed om at om 50-50 blir for slitsomt må de si i fra. Om de heller vil bo mer hos faren sin er det greit for meg. Å ha barn er et privilegium, ikke en rettighet.

Per dags dato vil ungene fremdeles ha 50-50.

jeg håper ungene ikke ser tilbake på disse årene som slitsomme selv om de nok kan være det. 

50-50 for de foreldrene som vet ungene har det trygt og godt og som har en ex de kan sammarbeide med, er helt fantastisk. Jeg har så mye mer overskudd til ungene mine nå enn da vi bodde sammen!

Anonymkode: cc994...453

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Fungerer bra for FORELDRENE ja…. men ikke for BARNA som jo er de viktigste. 
 

Makan til egotankegang på folk her 

Anonymkode: 55a58...456

Eh jo det fungerer fint for mange barn også

Anonymkode: cb554...937

[AnonymBruker]

50-50 er digg for foreldrene ja, men jævlig for de fleste barn. Kjenner ingen som vokste opp i 50-50 hjem som ønsker det for sine egne barn, selv om det egoistisk sett er deilig for mor og far, med en hel uke til egentid, trening og avslapning, og så være helt uthvilt og ha masse overskudd til at det er bare kos å ha barna neste uke.

Anonymkode: 573cc...dd9

[Kvalitet]

Boblerone skrev (6 timer siden):

Jeg har selv vokst opp som barn med 50/50. Og for å være ærlig. Det er utrolig slitsomt. Jeg ble rett og slett så sliten og lei.

Savnet mamma og søsknene mine når jeg var hos pappa og savnet pappa og søsknene mine når jeg var hos mamma.

Grudde meg til hver søndag fordi jeg hatet å «flytte» og fordi det var så trist å si hade, selv etter mange mange år.

Og det er utrolig slitsomt å tilpasse seg to hjem. Ulike spilleregler og husregler, selv om «hovedreglene» var de samme og mamma og pappa samarbeidet veldig bra og var gode venner. Men det var jo allikevel to ulike hjem og jeg måtte tilpasse meg dette hver eneste uke. 

Så fikk de begge nye partnere, som jeg virkelig elsket og som behandlet meg som deres eget barn, men da var det jo plutselig to ekstra voksne å tilpasse seg og ta hensyn til.

Er nå voksen med barn selv, og får helt vondt i magen av tanken På det. Selv om jeg hadde det veldig bra begge plasser, så var det rett og slett utrolig slitsomt.

Litt på siden spørsmål. Er du blitt mer rastløs etter en oppvekst med mye flytting frem og tilbake? Tenker rastløshet i form av at du lett kjeder deg, bytter bolig osv

[Kvalitet]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

50-50 er digg for foreldrene ja, men jævlig for de fleste barn. Kjenner ingen som vokste opp i 50-50 hjem som ønsker det for sine egne barn, selv om det egoistisk sett er deilig for mor og far, med en hel uke til egentid, trening og avslapning, og så være helt uthvilt og ha masse overskudd til at det er bare kos å ha barna neste uke.

Anonymkode: 573cc...dd9

Nå kan jo mor/far ikke bestemme alene hvordan barnet skal bo, og man blir nesten uglesett som foreldre om man ikke har barnet «minst» 50%. Ellers enig i at det stort sett virker slitsomt for barn 

[Viki6]

Hadde 60/40. Dårlig samvittighet for at jeg satte barnet mitt i den situasjonen. Men han klagde aldri. Er voksen nå, og har ingen problemer i etterkant. Veldig velfungerende, utdannelse og jobb. Håper alke husker på at for å ha 50/50 bør foreldrene bo i gangavstand og være gode venner/fleksible. Det er rådet fra fagfolk. 

[AnonymBruker]

Jeg og bror gjorde det da vi var barn, bodde på to steder. Og vi HATET det!! Vi følte aldri ro. Det føltes ut som om vi var på besøk hele tiden og snart skulle dra videre. I tillegg fikk vi forbud mot å komme til den andre forelderen fordi han/hun trengte alenetiden sin. Sånn var ordningen. Det å se mamma eller pappa ha det så flott uten oss gjorde at vi følte oss veldig uønsket. Av dem begge. Nei. Vi protesterte selvfølgelig ikke. Vi ville ikke gjøre noe galt. Vi fikk dårlig samvittighet. Vi ville være med dem begge.
Selvfølgelig passet ordningen foreldrene våre bra. Men det passet oss veldig dårlig. Vi gikk i tottene på hverandre, forholdet vårt ble dårligere. Men etter mange år, i et lyst øyeblikk, allierte vi oss igjen. Vi bestemte oss for å bo hos hver vår foreldre. På den måten ødela vi mor og fars sårt trengte «alenetid». Samt at vi fikk slippe hverandre, og fant ro. 

Anonymkode: a68d3...65a

[AnonymBruker]

Viki6 skrev (10 minutter siden):

Hadde 60/40. Dårlig samvittighet for at jeg satte barnet mitt i den situasjonen. Men han klagde aldri. Er voksen nå, og har ingen problemer i etterkant. Veldig velfungerende, utdannelse og jobb. Håper alke husker på at for å ha 50/50 bør foreldrene bo i gangavstand og være gode venner/fleksible. Det er rådet fra fagfolk. 

Vi hadde forresten en litt uvanlig ordning på 60/40. Far hadde barnet annenhver uke fra tors-til mand. Ferier delte vi. I tillegg hadde far noen uker i året utenom ferie. Tror det var 4. Passet bra, da han f.eks kunne ta med barnet til familien på andre siden av landet el.l i de ekstra ukene. Han hadde fleksibel jobb. 

Anonymkode: 3d075...ae1