Kybernetikk og robotikk

[AnonymBruker]

Noen andre som også spår at kybernetikk og robotikk blir det neste prestisjestudiet som er mest fremtidsrettet og populært?

Det er allerede ganske populært, men snakkes aldri om.

Med automatisering av alt i fremtiden tror jeg dette studiet blir skikkelig hot.

Anonymkode: a3f64...993

[AnonymBruker]

Jeg gikk ut av den linja for 8 år siden. Det finnes så og si ikke relevante jobber i Norge for de som velger å fordype seg i reguleringsteknikk. For å bruke det man faktisk lærer må man ta phd, og hvis man er superheldig får man relevant stilling på universitetet/sintef.

De fleste som går ut herfra havner i industrier hvor de er overkvalifisert eller i it-bransjen som utviklere. 

Mulig dette vil endre seg om 40 år, men trolig ikke de neste 10.

 

Anonymkode: 7cee2...d91

[AnonymBruker]

Kybernetikk er egentlig litt avleggs ord, og fokuserer vel så mye på kontroll/reguleringsteknikk som litt mer "spennende" nye teknologier. 

AI og Maskinlæring er nok det hotteste du finner nå, og disse studiene finner du i computer science, anvendt matematikk, o.l. 

(Ja, Kybernetikk ved NTNU har en god del AI og ML fag, men tipper vel de kommer til å skifte navn på studiet innen 10 år)

 

Anonymkode: 79709...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg gikk ut av den linja for 8 år siden. Det finnes så og si ikke relevante jobber i Norge for de som velger å fordype seg i reguleringsteknikk. For å bruke det man faktisk lærer må man ta phd, og hvis man er superheldig får man relevant stilling på universitetet/sintef.

De fleste som går ut herfra havner i industrier hvor de er overkvalifisert eller i it-bransjen som utviklere. 

Mulig dette vil endre seg om 40 år, men trolig ikke de neste 10.

 

Anonymkode: 7cee2...d91

Kult! Hva jobber du med i dag da?

Tror du ikke selvkjørende biler, roboter og liknende vil være relevant de neste 10 årene? Det har skjedd de siste årene i utlandet, men det kommer nok til Norge ganske fort. Og er ikke reguleringsteknikk god kompetanse som utvikler?

 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kybernetikk er egentlig litt avleggs ord, og fokuserer vel så mye på kontroll/reguleringsteknikk som litt mer "spennende" nye teknologier. 

AI og Maskinlæring er nok det hotteste du finner nå, og disse studiene finner du i computer science, anvendt matematikk, o.l. 

(Ja, Kybernetikk ved NTNU har en god del AI og ML fag, men tipper vel de kommer til å skifte navn på studiet innen 10 år)

 

Anonymkode: 79709...013

AI og maskinlæring ja, men er ikke kyb-studiet det dette handler om? Det er et mattetungt fag, og har lest i andre tråder at folk som har gått datateknologi ikke har hatt like tung matte, og mangler denne biten. Altså er kyb på en måte anvendt matematikk.

Anonymkode: a3f64...993

[AnonymBruker]

Jeg er er kyborg. 

Anonymkode: 1ce3a...8d1

[AnonymBruker]

Jeg er nåværende stipendiat (doktorgradsstudent) på institutt for teknisk kybernetikk (instituttet som er vertskap for det femårige sivilingeniørstudiet i kybernetikk og robotikk), selv har jeg bakgrunn i fysikk og i dag jobber jeg med å anvende dyp læring ved instituttet. 

Den kunnskapen de som uteksamineres fra kybernetikkstudiet har er litt sammenlignbar med nanostudentene, den er veldig spisset på et felt med begrensede arbeidsmuligheter i Norge utenom forskning og utvikling. Det har jo ikke hindret noen av studiene i å bli særs høystatus med opptakskrav over 60 poeng. Nå sier jeg ikke at arbeidsmarkedet er dårlig, ikke på noen måte, men de fleste velger å jobbe som om de hadde gått datateknologi, de blir IT-konsulenter eller utviklere, heller enn å jobbe direkte med reguleringsteknikk. Noen jobber i f.eks Equinor med prosessregulering, men den andelen er langt mindre enn andelen som har generiske programmeringsjobber.

Reguleringsteknikk og kontrollteorien som er grunnlaget for hele studie er felt av anvendt matematikk, og de som fordyper seg i den "reneste" kybernetikken er omtrent for anvendte matematikere å regne. En annen solid fraksjon jobber med anvendt kunstig intelligens, med store grupper innen felt som datasyn og autonome systemer, kunstig intelligens igjen er et felt nærere matematikken enn noe annet felt. Så egentlig så er ikke kybernetikk så nytt og moderne som en skulle tro, feltet er i stor grad et studie i anvendt matematikk med innslag av elektronikk og datateknologi. 

Kybernetikk er et kjemperelevant studie for fremtiden, men ikke egentlig på en annen måte enn det har vært relevant siden industrielle prosesser begynte å ta i bruk reguleringsteknikk på 20-tallet. Det kommer nok fortsatt til å ha en god posisjon og være ettertraktet som det nest beste studiet på NTNU for de som ønsker å gå mot kunstig intelligens (her er den klare vinneren industriell matematikk, som Helge Langseth, ai professor ved institutt for datateknologi, sa: det viktigste er at du kan matematikken, resten er enkelt). Datateknologi dyttes bakover fordi selv om de har en egen AI linje, så er det særdeles lite matematikk i studiet før du til slutt kommer til 4-5 året og skal dypdykke i AI, selv da er det ofte et større fokus på implementering enn teori. 

Anonymkode: d3856...079

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg er nåværende stipendiat (doktorgradsstudent) på institutt for teknisk kybernetikk (instituttet som er vertskap for det femårige sivilingeniørstudiet i kybernetikk og robotikk), selv har jeg bakgrunn i fysikk og i dag jobber jeg med å anvende dyp læring ved instituttet. 

Den kunnskapen de som uteksamineres fra kybernetikkstudiet har er litt sammenlignbar med nanostudentene, den er veldig spisset på et felt med begrensede arbeidsmuligheter i Norge utenom forskning og utvikling. Det har jo ikke hindret noen av studiene i å bli særs høystatus med opptakskrav over 60 poeng. Nå sier jeg ikke at arbeidsmarkedet er dårlig, ikke på noen måte, men de fleste velger å jobbe som om de hadde gått datateknologi, de blir IT-konsulenter eller utviklere, heller enn å jobbe direkte med reguleringsteknikk. Noen jobber i f.eks Equinor med prosessregulering, men den andelen er langt mindre enn andelen som har generiske programmeringsjobber.

Reguleringsteknikk og kontrollteorien som er grunnlaget for hele studie er felt av anvendt matematikk, og de som fordyper seg i den "reneste" kybernetikken er omtrent for anvendte matematikere å regne. En annen solid fraksjon jobber med anvendt kunstig intelligens, med store grupper innen felt som datasyn og autonome systemer, kunstig intelligens igjen er et felt nærere matematikken enn noe annet felt. Så egentlig så er ikke kybernetikk så nytt og moderne som en skulle tro, feltet er i stor grad et studie i anvendt matematikk med innslag av elektronikk og datateknologi. 

Kybernetikk er et kjemperelevant studie for fremtiden, men ikke egentlig på en annen måte enn det har vært relevant siden industrielle prosesser begynte å ta i bruk reguleringsteknikk på 20-tallet. Det kommer nok fortsatt til å ha en god posisjon og være ettertraktet som det nest beste studiet på NTNU for de som ønsker å gå mot kunstig intelligens (her er den klare vinneren industriell matematikk, som Helge Langseth, ai professor ved institutt for datateknologi, sa: det viktigste er at du kan matematikken, resten er enkelt). Datateknologi dyttes bakover fordi selv om de har en egen AI linje, så er det særdeles lite matematikk i studiet før du til slutt kommer til 4-5 året og skal dypdykke i AI, selv da er det ofte et større fokus på implementering enn teori. 

Anonymkode: d3856...079

Interessante poenger du kommer med her. Takk.

Så hvis jeg vil jobbe med AI, er det data eller fysmat du anbefaler da? Synes det er rart at Helge Langseth mener at et mattestudium er bedre enn et datastudium. Og hvorfor er ikke kyb like bra?

Vil få mest mulig ut av kompetansen min etter studiet.

Anonymkode: a3f64...993

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Interessante poenger du kommer med her. Takk.

Så hvis jeg vil jobbe med AI, er det data eller fysmat du anbefaler da? Synes det er rart at Helge Langseth mener at et mattestudium er bedre enn et datastudium. Og hvorfor er ikke kyb like bra?

Vil få mest mulig ut av kompetansen min etter studiet.

Anonymkode: a3f64...993

Jeg sa ikke han sa det var bedre, mer at matematikken er den vanskelige (og viktige delen). På data må du i stor grad lære deg dette selv, og det kreves en del disiplin for å sørge for at ditt matematiske modningsnivå holder følge hele veien, det er det flere datastudenter som gjør, men som sagt skolen fokuserer på det som er relevant for IT-jobber i industrien. På indmat er det motsatt, du lærer matematikken men må i ganske stor grad lære deg å programmere/implementere ting på egen hånd.

Kunstig intelligens er mest av alt basert på statistiske modeller, nevrale nettverk er egentlig ganske gammelt (for eksempel forsket professor Mette Langaas (gruppeleder i statistikk på ntnu) på dem på 90-tallet). Som mattestudent har du samme mulighet til å velge AI fagene på masternivå som datastudentene (med unntak av introduksjonsemnene som er latterlig lavt nivå på og basic sannsynlighet), i fjerdeåret er da du kommer til litt ordentlig nivå og da er alle linjene i stor grad fri til å velge selv.

Alle fag du kan halvveis argumentere for at er relevante pleier å godtas her (jeg tok f.eks tdt4265 datasyn og dyp læring mens jeg tilhørte institutt for fysikk). Så om du skal bli god i AI så er det viktigste at du blir god i matematikk (spesifikt statistikk og optimering), dette får man mest av på indmat, kyb dekker også en del (men har et stort hull på statistikkfronten, så det må læres selv), datastudentene har store hull i matematikken i forhold til å forske på kunstig intelligens om de ikke av egen interesse lærer seg matematikken, MEN de har det beste utgangspunktet for å implementere ting.

Dette gjelder veldig spesifikt på ntnu hvor datastudentene er veldig dyttet i retningen av å lære seg det som er industrirelevant mens virkelig å bli god i ai er mer en akademisk retning (selv om mye av forskningen gjøres i industrien, har den et svært akademisk preg, se f.eks Google Brain, DeepMind, Microsoft Research osv).

Hadde du for eksempel studert på Stanford (bruker det som eksempel fordi jeg har en venn som studerte Comp.Sci der) hadde du fått mye mer på den matematiske og formelle fronten, samt tilsvarende fått mindre håndholding på kodefronten.

Anonymkode: d3856...079

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Kult! Hva jobber du med i dag da?

Tror du ikke selvkjørende biler, roboter og liknende vil være relevant de neste 10 årene? Det har skjedd de siste årene i utlandet, men det kommer nok til Norge ganske fort. Og er ikke reguleringsteknikk god kompetanse som utvikler?

 

AI og maskinlæring ja, men er ikke kyb-studiet det dette handler om? Det er et mattetungt fag, og har lest i andre tråder at folk som har gått datateknologi ikke har hatt like tung matte, og mangler denne biten. Altså er kyb på en måte anvendt matematikk.

Anonymkode: a3f64...993

En kan si at AI og maskinlæring egentlig er ganske teoretiske fag - spesielt om du skal studere disse på Master eller Ph.D nivå. Det er nesten utelukkende anvendt matematikk - har selv en mastergrad innen Fys.Mat, der jeg skrev om dyp læring. 

Teknisk Kybernetikk o.l. studier har elementer av dette, ja - men det er mest anvendelse, dvs, du vil bruke f.eks maskinlæring til å styre roboter. Kybernetikk er mest lik Automasjon, og egentlig et ganske industri-rettet studie.  

Anonymkode: 79709...013

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (På 20.8.2021 den 19.55):

Det er allerede ganske populært, men snakkes aldri om.

Dette er den store snakkisen. 
Les en avis eller et tidsskrift fra tid til annen.

[AnonymBruker]

Men, Kybernetikk er absolutt et relevant studium - og arbeidsgivere i Norge ser ikke stor forskjell på om du har studert kyb, anvendt matematikk, industriell matematikk, comp.sci, eller hva det nå skulle være. Så lenge du har kunnskaper nok til å implementere godt kjente modeller og arkitekturer, hvite hva som skjer i maskineriet, og kan lese forskning, så er det vanligvis mer enn greit nok. 

 

Anonymkode: 79709...013

[AnonymBruker]

De fleste i Norge som tar en slik type retning ender nok opp som generelle programmerere i en jobb de man strengt tatt ikke trenger den spesifikke reguleringsteknikk kunnskapen.

 

Noen jobber finnes det, f eks i Kongsberg gruppen etc, men ikke mange. Mye av jobbene er også ikke rene oppgaver som går på reguleringstenikk, men heller å sette opp data som skal inn/ut av modeler der beregningene foregår. 

 

Vil nok tro at det er lettere å få rene fagjobber i USA f eks i firmaer som utvikler beregningsmodulene.

 

Ellers er man jo ettertraktet i jobber som krever sterke IT kunnskaper og kvantitative egenskaper.

 

 

Anonymkode: 332e3...447

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Kult! Hva jobber du med i dag da?

Tror du ikke selvkjørende biler, roboter og liknende vil være relevant de neste 10 årene? Det har skjedd de siste årene i utlandet, men det kommer nok til Norge ganske fort. Og er ikke reguleringsteknikk god kompetanse som utvikler?

 

Anonymkode: a3f64...993

Jeg jobber som fullstack-utvikler i it-bransjen, og bruker derfor ingenting av reguleringsteknikken jeg lærte under studiet. Tidligere jobbet jeg med styringssystemer brukt i industrien, men heller ikke i denne jobben brukte jeg kyb-relaterte emner.

Reguleringsteknikk er egentlig ingen nyttig kompetanse å ha. Det er veldig teoretisk og hjelper meg på ingen måte i jobbhverdagen. I min jobb som utvikler trenger jeg å kunne flere programmeringsspråk og rammeverk, jeg trenger å kunne litt om databaser, design patterns, samt docker og andre ting. Det nærmeste man kommer er datateknikk og informatikk. 

Jeg tror helt sikkert at det vil komne mye ny teknologi basert på reguleringsteknikk, men jeg tviler sterkt på at noe av dette vil bli utviklet i Norge. Vi har ikke miljø for hverken bilproduksjon eller roboter, eller annet. Kanskje noe med båt - der har vi en fot innenfor. Eller utvikling av missiler for de som liker det… For å kunne jobbe med noe kult innen kyb må du nok belage deg på å flytte til utlandet.

Skulle jeg studert igjen hadde jeg valgt datateknikk. Heter kanskje datateknologi i dag.

Anonymkode: 7cee2...d91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg jobber som fullstack-utvikler i it-bransjen, og bruker derfor ingenting av reguleringsteknikken jeg lærte under studiet. Tidligere jobbet jeg med styringssystemer brukt i industrien, men heller ikke i denne jobben brukte jeg kyb-relaterte emner.

Reguleringsteknikk er egentlig ingen nyttig kompetanse å ha. Det er veldig teoretisk og hjelper meg på ingen måte i jobbhverdagen. I min jobb som utvikler trenger jeg å kunne flere programmeringsspråk og rammeverk, jeg trenger å kunne litt om databaser, design patterns, samt docker og andre ting. Det nærmeste man kommer er datateknikk og informatikk. 

Jeg tror helt sikkert at det vil komne mye ny teknologi basert på reguleringsteknikk, men jeg tviler sterkt på at noe av dette vil bli utviklet i Norge. Vi har ikke miljø for hverken bilproduksjon eller roboter, eller annet. Kanskje noe med båt - der har vi en fot innenfor. Eller utvikling av missiler for de som liker det… For å kunne jobbe med noe kult innen kyb må du nok belage deg på å flytte til utlandet.

Skulle jeg studert igjen hadde jeg valgt datateknikk. Heter kanskje datateknologi i dag.

Anonymkode: 7cee2...d91

Det er bare nesten riktig, Norge (spesifikt ITK ved NTNU) har verdensledende miljø på maritim robotikk. Se på prosjektene under AMOS (NTNU AMOS - Centre for Autonomous Marine Operations and Systems https://www.ntnu.edu/amos), men igjen,  det forutsetter at du blir værende i akademia og går videre med doktorgraden. Spesielt relevant er da Prof. Kristin Pettersen (https://www.ntnu.edu/employees/kristin.y.pettersen), men om maritim robotikk ikke er din ting så må du nok fort til amerika og boston dynamics eller lignende.

I tillegg har instituttet et nyoppstartet senter for å forske på autonome ferjer (ja, literally alt som er velfinansiert på NTNU har tilknytning til maritim næring), dette er også veldig typisk "kybernetikk" (ordet betyr egentlig "styrmann"): https://www.ntnu.edu/autoferry.

Det er fortsatt gode muligheter innen reguleringsteknikk "hvis" du vil jobbe i energibransjen og spesifikt jobbe med prosessteknikk, men det er en mindre andel, en professor i dag jobber med det på instituttet (https://www.ntnu.edu/employees/morten.hovd). Det er relevant med kontrollteori på alle områder fra selve strømnettet til vassdragsregulering, noen nye muligheter kan muligens også vise seg med batteriproduksjon og hydrogenproduksjon som begge er typiske "prosessindustrier" hvor f.eks MPC (modellprediktiv kontroll) brukes ganske aktivt. Ellers er også havbruksindustrien stor på instituttet for tiden, med et drøss av stipendiater og professorer som finansierer forskningen sin med å utvikle anvendelser av kontrollteori og AI på havbruk.

I disse prosjektene er det industrielle partnere også, men om du skal jobbe med Forskning og utvikling i en industriell kontekst er det nok fortsatt slik at du helst bør videre til doktoren, og igjen, vil du ikke gjøre det så er kyb ganske bortkastet egentlig, da du mest sannsynlig har mye mer bruk for de praktiske ferdighetene en kan lære på data. Der får man en god innføring i IT-prosjektmetodikk, databaseteknikk, programmeringsspråk og man har mye kodeprosjekt som gir en hvis modning før man starter i arbeidslivet.

Anonymkode: d3856...079

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg jobber som fullstack-utvikler i it-bransjen, og bruker derfor ingenting av reguleringsteknikken jeg lærte under studiet. Tidligere jobbet jeg med styringssystemer brukt i industrien, men heller ikke i denne jobben brukte jeg kyb-relaterte emner.

Reguleringsteknikk er egentlig ingen nyttig kompetanse å ha. Det er veldig teoretisk og hjelper meg på ingen måte i jobbhverdagen. I min jobb som utvikler trenger jeg å kunne flere programmeringsspråk og rammeverk, jeg trenger å kunne litt om databaser, design patterns, samt docker og andre ting. Det nærmeste man kommer er datateknikk og informatikk. 

Jeg tror helt sikkert at det vil komne mye ny teknologi basert på reguleringsteknikk, men jeg tviler sterkt på at noe av dette vil bli utviklet i Norge. Vi har ikke miljø for hverken bilproduksjon eller roboter, eller annet. Kanskje noe med båt - der har vi en fot innenfor. Eller utvikling av missiler for de som liker det… For å kunne jobbe med noe kult innen kyb må du nok belage deg på å flytte til utlandet.

Skulle jeg studert igjen hadde jeg valgt datateknikk. Heter kanskje datateknologi i dag.

Anonymkode: 7cee2...d91

Synes det er merkelig at Norge ikke følger utviklingen på alt det "kule" man kan gjøre med kompetanse fra kyb.

Jeg har hørt at reguleringsteknikk finnes i alt. Kanskje teoretisk sett, men ikke i praksis? Kjenner ei som har studert teknisk kybernetikk, og forklarte hvordan ovnene i et rom med sensorer kan gi ønsket temperatur ved å justere opp varmen når det blir kaldt, og ned når det blir varmt, helt til ønsket temperatur er gitt. Et enda mer enklere eksempel hun snakket om var hvordan vi justerer vannet i dusjen. Vi vil ha en ønsket temperatur med behagelig dusjvann, og justerer opp og ned.

Så for meg er det litt merkelig at man ikke får bruk for denne kunnskapen når ting stadig automatiseres overalt. Eller er poenget at man ikke trenger å gå kyb for å kunne utføre jobben, da emnene på kyb er for nisje?

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er bare nesten riktig, Norge (spesifikt ITK ved NTNU) har verdensledende miljø på maritim robotikk. Se på prosjektene under AMOS (NTNU AMOS - Centre for Autonomous Marine Operations and Systems https://www.ntnu.edu/amos), men igjen,  det forutsetter at du blir værende i akademia og går videre med doktorgraden. Spesielt relevant er da Prof. Kristin Pettersen (https://www.ntnu.edu/employees/kristin.y.pettersen), men om maritim robotikk ikke er din ting så må du nok fort til amerika og boston dynamics eller lignende.

I tillegg har instituttet et nyoppstartet senter for å forske på autonome ferjer (ja, literally alt som er velfinansiert på NTNU har tilknytning til maritim næring), dette er også veldig typisk "kybernetikk" (ordet betyr egentlig "styrmann"): https://www.ntnu.edu/autoferry.

Det er fortsatt gode muligheter innen reguleringsteknikk "hvis" du vil jobbe i energibransjen og spesifikt jobbe med prosessteknikk, men det er en mindre andel, en professor i dag jobber med det på instituttet (https://www.ntnu.edu/employees/morten.hovd). Det er relevant med kontrollteori på alle områder fra selve strømnettet til vassdragsregulering, noen nye muligheter kan muligens også vise seg med batteriproduksjon og hydrogenproduksjon som begge er typiske "prosessindustrier" hvor f.eks MPC (modellprediktiv kontroll) brukes ganske aktivt. Ellers er også havbruksindustrien stor på instituttet for tiden, med et drøss av stipendiater og professorer som finansierer forskningen sin med å utvikle anvendelser av kontrollteori og AI på havbruk.

I disse prosjektene er det industrielle partnere også, men om du skal jobbe med Forskning og utvikling i en industriell kontekst er det nok fortsatt slik at du helst bør videre til doktoren, og igjen, vil du ikke gjøre det så er kyb ganske bortkastet egentlig, da du mest sannsynlig har mye mer bruk for de praktiske ferdighetene en kan lære på data. Der får man en god innføring i IT-prosjektmetodikk, databaseteknikk, programmeringsspråk og man har mye kodeprosjekt som gir en hvis modning før man starter i arbeidslivet.

Anonymkode: d3856...079

Jeg går i vg3 og skal velge studium og skole neste år. Blir vel NTNU tror jeg, og en av siving-linjene. Men i mitt hodet, så er data og bygg (kanskje emil, marin og komtek?) de studiene som gir relevante jobber. Elsys, kyb, fysmat, indøk og nano høres for meg ut som studier som er kjempespennende, men som ikke gir en jobb der man direkte får bruk for kompetansen sin. Hvor frustrerende må det ikke være å drive å jobbe hardt med noe veldig teoretisk på skolebenken, som man skal gi opp når man kommer ut i jobb?

Hvis jeg likevel kommer til å ende opp som utvikler - da er vel datateknologi det som er mest relevant? Som noen sa kan jeg jo ta fysmat og spesialisere meg mot anvendt matte, men igjen der så blir det jo ikke det samme da man ikke har like mye IT som de som har gått data. Og man har jo ganske mye teoretisk fysikk man ikke vil få bruk for.

Og før noen tar meg i at "når man studerer siving eller teknologi, så lærer man å lære", så synes jeg det likevel må høres litt frustrerende ut å lære seg noe helt nytt etter studiet. Ikke at det er dumt å lære nye ting, men at man nesten må gå helt vekk fra det man har lært, så man kanskje glemmer det.

Anonymkode: a3f64...993

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Synes det er merkelig at Norge ikke følger utviklingen på alt det "kule" man kan gjøre med kompetanse fra kyb.

Jeg har hørt at reguleringsteknikk finnes i alt. Kanskje teoretisk sett, men ikke i praksis? Kjenner ei som har studert teknisk kybernetikk, og forklarte hvordan ovnene i et rom med sensorer kan gi ønsket temperatur ved å justere opp varmen når det blir kaldt, og ned når det blir varmt, helt til ønsket temperatur er gitt. Et enda mer enklere eksempel hun snakket om var hvordan vi justerer vannet i dusjen. Vi vil ha en ønsket temperatur med behagelig dusjvann, og justerer opp og ned.

Så for meg er det litt merkelig at man ikke får bruk for denne kunnskapen når ting stadig automatiseres overalt. Eller er poenget at man ikke trenger å gå kyb for å kunne utføre jobben, da emnene på kyb er for nisje?

Jeg går i vg3 og skal velge studium og skole neste år. Blir vel NTNU tror jeg, og en av siving-linjene. Men i mitt hodet, så er data og bygg (kanskje emil, marin og komtek?) de studiene som gir relevante jobber. Elsys, kyb, fysmat, indøk og nano høres for meg ut som studier som er kjempespennende, men som ikke gir en jobb der man direkte får bruk for kompetansen sin. Hvor frustrerende må det ikke være å drive å jobbe hardt med noe veldig teoretisk på skolebenken, som man skal gi opp når man kommer ut i jobb?

Hvis jeg likevel kommer til å ende opp som utvikler - da er vel datateknologi det som er mest relevant? Som noen sa kan jeg jo ta fysmat og spesialisere meg mot anvendt matte, men igjen der så blir det jo ikke det samme da man ikke har like mye IT som de som har gått data. Og man har jo ganske mye teoretisk fysikk man ikke vil få bruk for.

Og før noen tar meg i at "når man studerer siving eller teknologi, så lærer man å lære", så synes jeg det likevel må høres litt frustrerende ut å lære seg noe helt nytt etter studiet. Ikke at det er dumt å lære nye ting, men at man nesten må gå helt vekk fra det man har lært, så man kanskje glemmer det.

Anonymkode: a3f64...993

Er du bestemt at du ikke vil jobbe med forskning og utvikling? I så fall er det rett du burde ikke velge nano, men det er egentlig den eneste hvor industrimulighetene er nesten ikke eksisterende. Nano er for folk som vil ta PhD.

Mengden teoretisk fysikk du har på fysmat er ikke så ille, det er nyttig for å få intuisjon på matten også. Indmat er en veldig god bakgrunn om du vil være fleksibel fordi du kan jobbe omtrent med hva som helst, matematikk er det viktigste metodeemne du kan ha.

Emil, maskin, marin, bygg, data og komtek som du nevner er veldig rettet mot ulike industrisektorer og du finner raskt en relevant jobb, MEN 90% av det du lærte er ikke relevant. De fleste byggingeniører gjør ikke mekaniske beregninger for eksempel, de fleste marin ingeniører løser ikke fluidmekaniske problemer selv (det har man software til). Så de ligningene du lærer deg på studiet er stort sett unyttig med mindre du skal jobbe på et høyt faglig nivå (les forskning og utvikling).

Det at du lemper indøk inn med linjene hvor jobbene ikke er relevant er veldig rart. Indøk, spesielt om du velger indøk data så har du fantastiske muligheter til å jobbe med it-business konsulentvirksomhet og det er veldig etterspurt med folk som kombinerer økonomisk administrativ kunnskap med forståelse for teknologi!

Anonymkode: d3856...079

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Synes det er merkelig at Norge ikke følger utviklingen på alt det "kule" man kan gjøre med kompetanse fra kyb.

Jeg har hørt at reguleringsteknikk finnes i alt. Kanskje teoretisk sett, men ikke i praksis? Kjenner ei som har studert teknisk kybernetikk, og forklarte hvordan ovnene i et rom med sensorer kan gi ønsket temperatur ved å justere opp varmen når det blir kaldt, og ned når det blir varmt, helt til ønsket temperatur er gitt. Et enda mer enklere eksempel hun snakket om var hvordan vi justerer vannet i dusjen. Vi vil ha en ønsket temperatur med behagelig dusjvann, og justerer opp og ned.

Så for meg er det litt merkelig at man ikke får bruk for denne kunnskapen når ting stadig automatiseres overalt. Eller er poenget at man ikke trenger å gå kyb for å kunne utføre jobben, da emnene på kyb er for nisje?

Jeg går i vg3 og skal velge studium og skole neste år. Blir vel NTNU tror jeg, og en av siving-linjene. Men i mitt hodet, så er data og bygg (kanskje emil, marin og komtek?) de studiene som gir relevante jobber. Elsys, kyb, fysmat, indøk og nano høres for meg ut som studier som er kjempespennende, men som ikke gir en jobb der man direkte får bruk for kompetansen sin. Hvor frustrerende må det ikke være å drive å jobbe hardt med noe veldig teoretisk på skolebenken, som man skal gi opp når man kommer ut i jobb?

Hvis jeg likevel kommer til å ende opp som utvikler - da er vel datateknologi det som er mest relevant? Som noen sa kan jeg jo ta fysmat og spesialisere meg mot anvendt matte, men igjen der så blir det jo ikke det samme da man ikke har like mye IT som de som har gått data. Og man har jo ganske mye teoretisk fysikk man ikke vil få bruk for.

Og før noen tar meg i at "når man studerer siving eller teknologi, så lærer man å lære", så synes jeg det likevel må høres litt frustrerende ut å lære seg noe helt nytt etter studiet. Ikke at det er dumt å lære nye ting, men at man nesten må gå helt vekk fra det man har lært, så man kanskje glemmer det.

Anonymkode: a3f64...993

Det er mye rundt oss som er regulert, men dette finnes det fiks ferdig utstyr for. Hjemme hos meg har jeg regulator på en varmtvannstank og den har rørleggeren installer. Reguleringsteknikk som fagfelt på NTNU er kompleks og teoretisk, og alt er likninger. Mitt inntrykk er at de som automatiserer mest er de som studerer automasjon, som er en praktisk ingeniørretning. Her lærer man hvordan man kan bygge systemer som kan utføre en jobb. Kyb på ntnu er bare matte.

Norge henger ikke med på alt det kule fordi politikere ikke prioriterer forskning og utvikling.

Du må velge det du har interesse for. 

Anonymkode: 7cee2...d91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.8.2021 den 2.51):

Er du bestemt at du ikke vil jobbe med forskning og utvikling? I så fall er det rett du burde ikke velge nano, men det er egentlig den eneste hvor industrimulighetene er nesten ikke eksisterende. Nano er for folk som vil ta PhD.

Mengden teoretisk fysikk du har på fysmat er ikke så ille, det er nyttig for å få intuisjon på matten også. Indmat er en veldig god bakgrunn om du vil være fleksibel fordi du kan jobbe omtrent med hva som helst, matematikk er det viktigste metodeemne du kan ha.

Emil, maskin, marin, bygg, data og komtek som du nevner er veldig rettet mot ulike industrisektorer og du finner raskt en relevant jobb, MEN 90% av det du lærte er ikke relevant. De fleste byggingeniører gjør ikke mekaniske beregninger for eksempel, de fleste marin ingeniører løser ikke fluidmekaniske problemer selv (det har man software til). Så de ligningene du lærer deg på studiet er stort sett unyttig med mindre du skal jobbe på et høyt faglig nivå (les forskning og utvikling).

Det at du lemper indøk inn med linjene hvor jobbene ikke er relevant er veldig rart. Indøk, spesielt om du velger indøk data så har du fantastiske muligheter til å jobbe med it-business konsulentvirksomhet og det er veldig etterspurt med folk som kombinerer økonomisk administrativ kunnskap med forståelse for teknologi!

Anonymkode: d3856...079

Er ikke bestemt på det å ikke jobbe med forskning, det hadde vært kult. Men det er vanskelig å planlegge mer enn fem år i fremtiden fra nå liksom. Det er jo ikke sikkert at jeg vil være best i klassen på universitetet bare fordi jeg er det på vgs. 

Klart at man ikke bruker alt man lærer, og selv om man har software til beregninger, er det jo viktig hvordan man regner mekanisk.

Er det virkelig relevante jobber for indøkere der man bruker både økonomi og IT? Føler fleste jobbene egentlig bare har økonomibiten.

AnonymBruker skrev (På 24.8.2021 den 12.32):

Det er mye rundt oss som er regulert, men dette finnes det fiks ferdig utstyr for. Hjemme hos meg har jeg regulator på en varmtvannstank og den har rørleggeren installer. Reguleringsteknikk som fagfelt på NTNU er kompleks og teoretisk, og alt er likninger. Mitt inntrykk er at de som automatiserer mest er de som studerer automasjon, som er en praktisk ingeniørretning. Her lærer man hvordan man kan bygge systemer som kan utføre en jobb. Kyb på ntnu er bare matte.

Norge henger ikke med på alt det kule fordi politikere ikke prioriterer forskning og utvikling.

Du må velge det du har interesse for. 

Anonymkode: 7cee2...d91

Vanskelig å vite hva man er interessert i før man får prøvd. 

Anonymkode: a3f64...993

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er ikke bestemt på det å ikke jobbe med forskning, det hadde vært kult. Men det er vanskelig å planlegge mer enn fem år i fremtiden fra nå liksom. Det er jo ikke sikkert at jeg vil være best i klassen på universitetet bare fordi jeg er det på vgs. 

Klart at man ikke bruker alt man lærer, og selv om man har software til beregninger, er det jo viktig hvordan man regner mekanisk.

Er det virkelig relevante jobber for indøkere der man bruker både økonomi og IT? Føler fleste jobbene egentlig bare har økonomibiten.

Vanskelig å vite hva man er interessert i før man får prøvd. 

Anonymkode: a3f64...993

Det er nok ganske bestemt at du ikke er "best i klassen" på NTNU om du ikke allerede vet mer om studiene og fagene enn du gjør i dag, det er alltid "noen" som kan det meste før man har startet en gang, så forbered deg på at du bør være fornøyd med å være midt i klassen, fordi ALLE som starter på f.eks nano eller kyb var en gang best i klassen eller så godt som.

I førsteklasse på kyb kommer du til å møte folk som har programmert fra de var 10 år, folk som har kommet til finalen i abelkonkurransen, folk som tok universitetsmatte på videregående, også de resterende 95% som aldri har sett en linje kode i sitt liv selvsagt og bare jobbet hardt for karakterene sine. 

Med tanke på å forstå beregningene som ligger til grunn for softwaren din, så er det litt sånn "halvveis", de fleste byggingeniører i dag kan svært lite om den presise fysikken som benyttes til å regne på brudmekanikk, ei heller kan de fleste maskiningeniører noe som helst om de avanserte matematiske approksimasjonsmetodene som brukes i fluidmekaniske beregninger av luftmotstand. Det viktige er at de skjønner hva resultatet betyr for deres anvendelse. Verden er blitt såpass spesialisert, at med noen veldig få unntak, er det ikke mange som faktisk skjønner hele verdikjeden nedover. Et annet eksempel er at de fleste dataingeniører kunne ikke forklart hva en CMOS (komplementær metalloksid halvleder) transistor er og kvantefysikken som ligger til grunn. De trenger bare å vite hva resultatet av en logisk operasjon er.

Indøk:

Det er virkelig mange jobber hvor du bruker begge i den forstand at du kommer til å være glad for at du kan begge, om du f.eks skal jobbe som rådgiver innen digitalisering for en stor bedrift eller lignende. Om man skal jobbe f.eks som "investment analyst", da spesielt om du går i en litt mer kvantitativ retning, er kodeferdighetene svært nyttige. Så det finnes en masse jobber hvor du får bruk for begge. 

Det samme gjelder de andre indøk linjene også, om en skal jobbe som prosjektleder for industriprosjekt er det viktig å faktisk ha en del industriell kunnskap i tillegg til det økonomi og ledelse.  

Så den følelsen der er egentlig bare helt feil hehe

Anonymkode: d3856...079

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er nok ganske bestemt at du ikke er "best i klassen" på NTNU om du ikke allerede vet mer om studiene og fagene enn du gjør i dag, det er alltid "noen" som kan det meste før man har startet en gang, så forbered deg på at du bør være fornøyd med å være midt i klassen, fordi ALLE som starter på f.eks nano eller kyb var en gang best i klassen eller så godt som.

I førsteklasse på kyb kommer du til å møte folk som har programmert fra de var 10 år, folk som har kommet til finalen i abelkonkurransen, folk som tok universitetsmatte på videregående, også de resterende 95% som aldri har sett en linje kode i sitt liv selvsagt og bare jobbet hardt for karakterene sine. 

Med tanke på å forstå beregningene som ligger til grunn for softwaren din, så er det litt sånn "halvveis", de fleste byggingeniører i dag kan svært lite om den presise fysikken som benyttes til å regne på brudmekanikk, ei heller kan de fleste maskiningeniører noe som helst om de avanserte matematiske approksimasjonsmetodene som brukes i fluidmekaniske beregninger av luftmotstand. Det viktige er at de skjønner hva resultatet betyr for deres anvendelse. Verden er blitt såpass spesialisert, at med noen veldig få unntak, er det ikke mange som faktisk skjønner hele verdikjeden nedover. Et annet eksempel er at de fleste dataingeniører kunne ikke forklart hva en CMOS (komplementær metalloksid halvleder) transistor er og kvantefysikken som ligger til grunn. De trenger bare å vite hva resultatet av en logisk operasjon er.

Indøk:

Det er virkelig mange jobber hvor du bruker begge i den forstand at du kommer til å være glad for at du kan begge, om du f.eks skal jobbe som rådgiver innen digitalisering for en stor bedrift eller lignende. Om man skal jobbe f.eks som "investment analyst", da spesielt om du går i en litt mer kvantitativ retning, er kodeferdighetene svært nyttige. Så det finnes en masse jobber hvor du får bruk for begge. 

Det samme gjelder de andre indøk linjene også, om en skal jobbe som prosjektleder for industriprosjekt er det viktig å faktisk ha en del industriell kunnskap i tillegg til det økonomi og ledelse.  

Så den følelsen der er egentlig bare helt feil hehe

Anonymkode: d3856...079

Vet jeg ikke vil være best i klassen på NTNU. Er mange genier der ute som tar ting kjemperaskt, jeg må fordøye pensum en stund før det sitter, så ja, jeg må jobbe for toppkarakteren. Hadde ikke hatt noe imot å være midt på treet på NTNU, mer enn fornøyd om jeg kan få en siving-grad og en god jobb etter utdannelsen.  Dét, og at jeg får en finere studietid enn det jeg har hatt på vgs. Men skal sies at jeg har høye ambisjoner, men jeg ser vel hvilke evner jeg har og hvor konkurransedyktig jeg er når jeg blir student.

Skjønner tegningen din når det gjelder at ikke egentlig kan alt man driver med.

 

På indøk blir man ikke spesialist. Som de sier, så blir man potet. Man får ikke en ren IT-jobb, men heller økonomi-jobb der man kanskje får litt bruk for IT-kunnskapene. Man skriver tross alt master med økonomi og ledelse og ikke IT.

 

Forresten: Jeg tilhører delvis gruppen "folk som tok universitetsmatte på vgs", bare at jeg valgte ikke å ta det. Hadde mulighet dette året, men skolen legger ikke rette til det. Har snakket med tidligere elever som prøvde tilbudet, og de mente det var dårlig og at det er null poeng da det vil gå utover vgs-fagene og man risikerer å gjøre det dårligere i dem. Ei av dem går på NTNU i dag, Tror det egentlig bare er skoler i Osloområdet, Bergen og Trondheim som legger til rette for det.

 

Så jeg har et problem jeg gjerne vil rådføre meg med deg og den andre AB som tilsynelatende har litt peiling og erfaring. Jeg hadde kun realfag i vg2, men nå i vg3 har jeg også valgt "økonomi og ledelse". Tenkte dette faget sikkert var mest likt det man lærer på indøk.

Strengt tatt trenger jeg bare to fag, men måtte søke tre fag, så kan droppe det siste faget hvis jeg vil. Det er fordi jeg tok 1T i 10. klasse, R1 i vg1 og R2 i vg2.

Hittil har jeg det høyeste mulige snittet, men skal ikke mye til før indøk ryker om jeg får 5'ere på eksamenene og kanskje 5 i fysikk 2 (hørt det er vanskelig fag). Har også IT 2, så da forbereder jeg meg til datafagene bittegrann. Ser du noen vits i å ta økonomi og ledelse med tanke på indøk eller bør jeg bare droppe det og heller ta litt mer fri og fokusere ekstra godt på de andre fagene? Økonomi er jo et annerledes fagfelt, og skjønner en god del bare av å lese litt i avisa. Og skal jeg på indøk må jeg jo vite at jeg er interessert i fagfeltet, men kan evt. lære meg økonomi ved å se på DN, Finansavisa og evt. youtube-videoer. Har en følelse på at måten skolen lærer oss elever fagstoffet er ganske ineffektiv og til tider passiv.

Hørt at mange på indøk kun gikk realfag og kommer med blanke ark i økonomifagene.

Anonymkode: a3f64...993