Følte meg helt ferdig med barn, men..

[AnonymBruker]

Har 2 barn fra før. Vært i forhold i 3 år. Har alltid vært klar på at jeg ikke ønsker flere barn. 

Men det siste året har barneønsket kommet sterkere og sterkere, og jeg kjenner en tristhet inni meg når jeg leser om par som skal ha barn, artikler om babyer, ser mammaer ute på trilletur osv. Alt toppet seg da bestevenninnen min fikk baby nå nylig, utad er jeg kjempestolt "tante", men jeg er så innmari sjalu på henne..

Fatter ikke hva som går av meg. Barna mine er dessuten store, og livet er mye enklere nå en da de var små. 

Kjæresten min er heller ikke klar for flere barn (han har barn fra før) 

Så hvordan kan jeg "komme over det"? 

Anonymkode: c2920...858

[AnonymBruker]

Tenk på alt det jævlige med baby og småbarnsperiode som du slipper gjøre om igjen.

Fokuser på hobbyer og andre ting. Ikke oppsøk ting om baby.

Tenk på alle fordelene du har uten baby og småbarn. Masse fritid, overskudd, fint i forholdet, søvn osv.

Anonymkode: f1d52...acd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tenk på alt det jævlige med baby og småbarnsperiode som du slipper gjøre om igjen.

Fokuser på hobbyer og andre ting. Ikke oppsøk ting om baby.

Tenk på alle fordelene du har uten baby og småbarn. Masse fritid, overskudd, fint i forholdet, søvn osv.

Anonymkode: f1d52...acd

Min logiske hjerne er helt enig. Synd at det skal være så vanskelig å styre hva man føler.

Tenker jo at jeg egentlig ikke orker alt styret med å starte på nytt.

Digg med store barn, har mye mer egentid - noe jeg savnet da barna var små. Samtidig som vi kan finne på ting sammen som vi alle har glede av siden de nå er større. Tenker jo at jeg egentlig ikke vil ha flere. Sånn egentlig. Så skjønner ikke hvor disse følelsene kommer fra 😅

 

Anonymkode: c2920...858

[AnonymBruker]

Å lage en tråd på KG om dette er kanskje ikke det lureste. Du forer jo babytankene dine. 

Anonymkode: f1d52...acd

[snurk]

Jeg skjønner hvordan du har det. Jeg fødte for 10 måneder siden (barn nummer 2) og var ganske klar på at dette var siste - men nå sitter jeg her altså å tenker på hvor koselig det ville vært med et tredje barn 😂 jeg har hundre argumenter for å ikke få flere barn, men det er akkurat som at det ikke går inn det ene øret og ut det andre. Kanskje bare slik vi kvinner er? 😅

[Gjest Chroma]

Jeg har det litt på samme måte. All fornuft tilsier at jeg ikke skal få flere barn, har ikke helse til det. Allikevel kjenner jeg på de stikkene og følelsene du nevner. Jeg bare overser det og hører på fornuften. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har 2 barn fra før. Vært i forhold i 3 år. Har alltid vært klar på at jeg ikke ønsker flere barn. 

Men det siste året har barneønsket kommet sterkere og sterkere, og jeg kjenner en tristhet inni meg når jeg leser om par som skal ha barn, artikler om babyer, ser mammaer ute på trilletur osv. Alt toppet seg da bestevenninnen min fikk baby nå nylig, utad er jeg kjempestolt "tante", men jeg er så innmari sjalu på henne..

Fatter ikke hva som går av meg. Barna mine er dessuten store, og livet er mye enklere nå en da de var små. 

Kjæresten min er heller ikke klar for flere barn (han har barn fra før) 

Så hvordan kan jeg "komme over det"? 

Anonymkode: c2920...858

Gled deg heller til du blir bestemor og prøv å være en god tante ❤️ 

Anonymkode: 1f5aa...6f5

[AnonymBruker]

2 barn er nok. Slå deg til ro med det, og ikke mat tankene om et nytt barn du egentlig ikke vil ha.

Anonymkode: d748c...d0d

[AnonymBruker]

Jeg kjenner også på det. Og jeg vil virkelig ikke ha flere barn 😅 Har ikke helse til flere svangerskap og ønsker virkelig ikke mer ansvar. Men kan kjenne et sting av babysavn. Snuse på en baby, holde det lille myke vesenet. Jeg nøyer meg med å snuse på andres babyer og krysser fingre for barnebarn i fremtiden. Jeg er virkelig ferdig med å produsere selv, uansett hvor nusselig disse babyene egentlig er 🥰

Anonymkode: 281b2...98a

[AnonymBruker]

Man blir nok litt påvirket av omgivelsene, gi det litt tid med venninnen din å se at ungen vokser litt så går det nok over.

Mine venner har unge på samme alder som min, jeg har ikke kjent på at jeg ønsker en til men så raskt en av dem kommer med nestemann så vil nok eggstokkene banke på.

Jeg skal i tillegg begynne på medisiner som gjør at jeg ikke kan få barn i den perioden, da legen spurte om jeg var sikker på at jeg ikke hadde et barneønske på såså lang tid så kjente jeg at det stakk bittelitt i brystet. 
 

Selvfølgelig, har man ikke fått den «ferdig» følelsen så sies det at man ikke er ferdig. Så hvis du aldri har kjent helt på den så er det kanskje 3 mann som ønsker å komme til verden 😂

Anonymkode: dcb52...688

[AnonymBruker]

Kanskje det er en kvinneting? Jeg vet ikke helt jeg. Er i starten av 30 årene, og jeg tenker med meg selv at snart er det "nå eller aldri" 🤦‍♀️

Og om jeg ikke skulle fått en til, hva om jeg angrer resten av livet på det? Men hva om jeg angrer på at jeg får en til? 

Jeg snakket litt med kjæresten min om det i går etter jeg hadde skrevet her. Og han står nok mest på sitt tror jeg, men sa det var en stor tillitserklæring fra meg til han at jeg ønsket barn med han..  

Men da jeg våknet i dag tidlig, tenkte jeg at fy søren, hva er det jeg tenker? Et barn til? Har jeg blitt sprø?? 😂

Anonymkode: c2920...858

[AnonymBruker]

Jeg er 55 år og rapporterer at det aldri går over 😂

Anonymkode: f7bf4...0e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er 55 år og rapporterer at det aldri går over 😂

Anonymkode: f7bf4...0e4

Haha, oppløftende å høre 😂😂

Anonymkode: c2920...858