Foreldrene mine ser ned på meg

[AnonymBruker]

Jeg innså for mange år siden dette: Aldri stol på andre og at de vil gjøre NOE for deg. Om du vil ha noe, så må du jobbe for det. 
 

Jeg ligger hjemme med influensa og klarer så vidt å komme meg på do uten å bryte ut i gråt av alle muskelsmertene jeg har. Bare det å reise meg opp tapper meg for krefter. Og enda brakte min stemor opp dette under middagen: «men tenk hvor deilig det hadde vært at oppvaskmaskinen var ryddet og klærne var brettet sammen når vi voksne kom hjem fra en lang og slitsom dag på jobb. Dere sitter jo bare hjemme hele dagen uansett!» (broren min er også hjemme på grunn av forkjølelse, men han er på bedringens vei). Fyyyyyy f

Det bare bobler i meg av frustrasjon og det sjokkerer meg hvor lite empatisk voksne omsorgspersoner er. 
 

For å få ting på mitt perspektiv: Jeg er 15 år gammel, lager middag hver gang jeg blir bedt om det (eller tar over om den voksne blir opptatt under middagslagingen), jeg jobber beinhardt på skolen (sitter til langt ut på natt og finpusser oppgaver og gjør lekser for at det skal bli bra nok) og sitter igjen med 5,5 i snitt (alle standpunktkarakterer er 6’ere), en 4’er er ikke bra nok (selv om foreldrene mine har proppfullt med 2’ere, 3’ere og noen 4’ere på vitnemålet), jeg vekker alle i familien om noen forsover seg (spesielt broren min), hjelper folk med lekser og skoleoppgaver, holder rommet mitt ryddig, ALDRI sur for NOE og holder humøret oppe uansett hva det skulle være. Selv når en voksen hever stemmen eller slår håndflaten mot et bord for å skremme meg, holder jeg meg rolig og saklig. Det ENESTE jeg ber om er månedslønn (350 kr), der jeg selv må betale bind, tamponger, linsevæske eller hva jeg enn måtte trenge. Den første gangen jeg har kjøpt klær som jeg faktisk liker og vil bruke, har jeg gjort med pengene fra en sommerjobb der jeg jobbet 7 timer daglig over en periode. 
 

Altså HVA FAEN er det som er så galt med meg?? Jeg krever nesten INGENTING, og fortsatt så får jeg kommenterer som: «Å jobbe er 10 ganger vanskeligere enn skolen. Bare vent du. Om du synes skolen er slitsomt så vil du gå på en smell senere i livet. Haha!» «Men jeg kjøpte jo klær til deg for ikke så alt for lenge siden. Husker du ikke det? Du kan jo bruke denne (jeg er en M/L i størrelse. Xs passer meg ikke)» «Herregud så mange bukser det er her! Har *** kjøpt seg så himla mange bukser?? Trenger hun det da?? (Jeg kjøpte 3 nye jeans. Jeg har 5 jeans/bukser totalt nå)» «Wow. Er det der 3 nuddel pakker eller?! Spiser du virkelig SÅ mye?? (Nei. Det er 300 kalorier i denne ene nuddel pakken. Og ja, jeg skal virkelig spise SÅ mye fordi jeg har spist 800 kalorier i dag fra før av, og dette liksom er det siste måltidet mitt i dag)»

 

Pappa har godt over million lønna, stemoren min er gjennomsnittlig. Mamma og stefar er gjennomsnittlige begge to.

Pappa har aldri prioritert meg. I stedet har han dratt meg opp trapper etter armen min når jeg ikke adlydet han, sittet ved sengekanten og nesten rett ut sagt at det er masse galt med meg (jeg brukte briller på den tiden, var litt overvektig og hadde ikke kjempemange venner). Han klarte også å lure meg til å starte på fotball, og lot meg ikke slutte før 6 år senere (da han innså at treneren min rett ut ga meg stygge meldinger på trening/kamp), viste meg den lille tabellen på matvarer der næringsstoffer og kalorier er listet opp og oppfordret meg til å slanke meg etc.. Alt dette skjedde da jeg var 10 år eller yngre.

Og enda er jeg lille perfekte godjenta hans som gjør nesten alt han sier. Imens stesøsknene mine ikke en gang klarer å sette tallerkner og glass på benken over oppvaskmaskinen (5. og 7. klasse).

 

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget. Må bare få ut litt frustrasjon på grunn av hvor respektløst foreldrene mine behandler meg noen ganger. Men det blir vel bedre når jeg flytter ut med kjæresten min og kutter kontakten 100%.

Anonymkode: 52f37...455

[AnonymBruker]

Vil gi deg en stor klem❤️
selv om jeg er 50 år i dag og både mor og snart bestemor så kjenner jeg igjen mye av det du skriver. Jeg opplevde også mye kritikk og negativitet fra min mor og far. Desverre har det forfulgt meg og jeg er svært sår for kritikk den dag i dag og har slitt med å føle meg bra nok selv om jeg verken festet eller drakk for å si det slik. Jeg flyttet ut så snart det lot seg gjøre og mitt beste råd til deg er å legge en plan de siste årene du bor hjemme hvor du forsøker å lage et skjold mot all kritikk og negativitet. Ikke ta til deg det de sier om at du skal være hushjelpen i tillegg til å gjøre leksearbeid til midnatt. Det er helt urimelig. Kan du bo hos din biologiske mor en periode? 
Hvis ikke forsøk holde ut og når du har flyttet feks for å studere så bygg opp deg selv, ta vare på deg selv med god omsorg og positive tanker om deg selv slik du ville tatt vare på en viktig venn 

Anonymkode: 43920...f89

[AnonymBruker]

Det er også helt urimelig at du må betale bind selv . Snakk med din mor, hun kan vel neppe mene det seriøst at et barn uten fast inntekt skal betale sine egne bind! 

Anonymkode: 43920...f89

[AnonymBruker]

Sånn som du står på, tror jeg det blir en ren piknik for deg å flytte hjemmefra. Høres ut som du har mye å se frem til

Anonymkode: 5f2c1...9d4

[AnonymBruker]

Det er sikkert vanskelig i praksis men prøv å ha det samme skjoldet rundt deg slik at de stygge mobbekommemtarene om utseende også preller av. Du er helt perfekt slik du er og lov meg å si til deg selv det fineste du ville sagt til en nær venn som trengte det❤️

Anonymkode: 43920...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er også helt urimelig at du må betale bind selv . Snakk med din mor, hun kan vel neppe mene det seriøst at et barn uten fast inntekt skal betale sine egne bind! 

Anonymkode: 43920...f89

Ja, dette er helt uhørt. Foreldre er pliktige å forsørge barn med det nødvendige. Og bind og tamponger til en 15-åring er like nødvendig som mat og klær. 

Og så tenker jeg det er greit å huske på at det ikke er nødvendig å vente til man er 18 med å flytte hjemmefra. Jeg vet om flere som har flyttet på hybel/internat for å gå på skole når de var 16. I disse tilfellene var det bare på grunn av skolen. Men jeg kjenner også en dame som fikk finansiert hybel/leilighet av enten barnevernet eller NAV (jeg husker ikke, det er veldig mange år siden) som 16-åring, fordi hun og faren ikke klarte å bo i samme hus. 

Anonymkode: 968d2...dbd

[AnonymBruker]

Vit at du er en flink og flott jente, uansett hvordan dine nærmeste oppfører seg mot deg. Jeg vil råde deg til å fortsette å stå på den siste tiden du er boende hos dine foreldre. Flytt ut så fort du får muligheten og bygg deg selv det livet du har lyst på og fortjener. Disse menneskene får du aldri forandret, ikke bruk din energi på dem.

Jeg synes at det er synd at mange unge ikke får den oppmerksomheten, kjærligheten og tryggheten de så sårt behøver fra sine foreldre. Noen ganger er den eneste redningen å komme seg vekk. Jeg ønsker deg masse lykke videre i livet. Du er en veldig flink jente som helt sikker kommer til å få seg en godt og lykkelig liv❤️

Anonymkode: 14edb...de2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg innså for mange år siden dette: Aldri stol på andre og at de vil gjøre NOE for deg. Om du vil ha noe, så må du jobbe for det. 
 

Jeg ligger hjemme med influensa og klarer så vidt å komme meg på do uten å bryte ut i gråt av alle muskelsmertene jeg har. Bare det å reise meg opp tapper meg for krefter. Og enda brakte min stemor opp dette under middagen: «men tenk hvor deilig det hadde vært at oppvaskmaskinen var ryddet og klærne var brettet sammen når vi voksne kom hjem fra en lang og slitsom dag på jobb. Dere sitter jo bare hjemme hele dagen uansett!» (broren min er også hjemme på grunn av forkjølelse, men han er på bedringens vei). Fyyyyyy f

Det bare bobler i meg av frustrasjon og det sjokkerer meg hvor lite empatisk voksne omsorgspersoner er. 
 

For å få ting på mitt perspektiv: Jeg er 15 år gammel, lager middag hver gang jeg blir bedt om det (eller tar over om den voksne blir opptatt under middagslagingen), jeg jobber beinhardt på skolen (sitter til langt ut på natt og finpusser oppgaver og gjør lekser for at det skal bli bra nok) og sitter igjen med 5,5 i snitt (alle standpunktkarakterer er 6’ere), en 4’er er ikke bra nok (selv om foreldrene mine har proppfullt med 2’ere, 3’ere og noen 4’ere på vitnemålet), jeg vekker alle i familien om noen forsover seg (spesielt broren min), hjelper folk med lekser og skoleoppgaver, holder rommet mitt ryddig, ALDRI sur for NOE og holder humøret oppe uansett hva det skulle være. Selv når en voksen hever stemmen eller slår håndflaten mot et bord for å skremme meg, holder jeg meg rolig og saklig. Det ENESTE jeg ber om er månedslønn (350 kr), der jeg selv må betale bind, tamponger, linsevæske eller hva jeg enn måtte trenge. Den første gangen jeg har kjøpt klær som jeg faktisk liker og vil bruke, har jeg gjort med pengene fra en sommerjobb der jeg jobbet 7 timer daglig over en periode. 
 

Altså HVA FAEN er det som er så galt med meg?? Jeg krever nesten INGENTING, og fortsatt så får jeg kommenterer som: «Å jobbe er 10 ganger vanskeligere enn skolen. Bare vent du. Om du synes skolen er slitsomt så vil du gå på en smell senere i livet. Haha!» «Men jeg kjøpte jo klær til deg for ikke så alt for lenge siden. Husker du ikke det? Du kan jo bruke denne (jeg er en M/L i størrelse. Xs passer meg ikke)» «Herregud så mange bukser det er her! Har *** kjøpt seg så himla mange bukser?? Trenger hun det da?? (Jeg kjøpte 3 nye jeans. Jeg har 5 jeans/bukser totalt nå)» «Wow. Er det der 3 nuddel pakker eller?! Spiser du virkelig SÅ mye?? (Nei. Det er 300 kalorier i denne ene nuddel pakken. Og ja, jeg skal virkelig spise SÅ mye fordi jeg har spist 800 kalorier i dag fra før av, og dette liksom er det siste måltidet mitt i dag)»

 

Pappa har godt over million lønna, stemoren min er gjennomsnittlig. Mamma og stefar er gjennomsnittlige begge to.

Pappa har aldri prioritert meg. I stedet har han dratt meg opp trapper etter armen min når jeg ikke adlydet han, sittet ved sengekanten og nesten rett ut sagt at det er masse galt med meg (jeg brukte briller på den tiden, var litt overvektig og hadde ikke kjempemange venner). Han klarte også å lure meg til å starte på fotball, og lot meg ikke slutte før 6 år senere (da han innså at treneren min rett ut ga meg stygge meldinger på trening/kamp), viste meg den lille tabellen på matvarer der næringsstoffer og kalorier er listet opp og oppfordret meg til å slanke meg etc.. Alt dette skjedde da jeg var 10 år eller yngre.

Og enda er jeg lille perfekte godjenta hans som gjør nesten alt han sier. Imens stesøsknene mine ikke en gang klarer å sette tallerkner og glass på benken over oppvaskmaskinen (5. og 7. klasse).

 

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget. Må bare få ut litt frustrasjon på grunn av hvor respektløst foreldrene mine behandler meg noen ganger. Men det blir vel bedre når jeg flytter ut med kjæresten min og kutter kontakten 100%.

Anonymkode: 52f37...455

Kan trøste deg med at arbeidslivet , og militæret, vil bli enkelt for deg når du er oppvokst med et slikt regime hjemme. At du får 350 kr mnd og for det må kjøpe deg det du trenger er direkte gjerrig. Du burde fått belønning for karakterene og innsatsen din generelt. Anbefaler internatskole på vgs. 

Anonymkode: 311b4...5e6

[AnonymBruker]

Mange foreldre betaler prisen senere når barna blir voksne

https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/18-aring-tiltalt-for-drapsforsok-etter-a-ha-slatt-moren-i-hodet-med-balltre/s/12-95-3424169215

Anonymkode: 60897...497

[AnonymBruker]

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/7K0aj3/mann-doemt-for-aa-ha-drept-foreldrene-sine-paa-sotra

https://www.ba.no/sonn-36-tiltalt-for-drap-pa-moren-og-drapsforsok-pa-faren/s/5-8-1174443

https://www.nettavisen.no/nyheter/drepte-egen-mor-tidligere-hadde-en-rekke-personer-blitt-offer-for-kvinnens-voldsangrep/s/12-95-3424127411

https://www.dagbladet.no/nyheter/drapssiktedes-mor---fryktet-dette/73648486

https://www.tv2.no/a/14172815/

"Guttens mor ble påført brudd og knusningsskader i hodeskallen, samt blødninger i hjernen som førte til økt trykk og forskyvning av hjernens midtlinje, ifølge tiltalen."

Anonymkode: 60897...497

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Ja, dette er helt uhørt. Foreldre er pliktige å forsørge barn med det nødvendige. Og bind og tamponger til en 15-åring er like nødvendig som mat og klær. 

Og så tenker jeg det er greit å huske på at det ikke er nødvendig å vente til man er 18 med å flytte hjemmefra. Jeg vet om flere som har flyttet på hybel/internat for å gå på skole når de var 16. I disse tilfellene var det bare på grunn av skolen. Men jeg kjenner også en dame som fikk finansiert hybel/leilighet av enten barnevernet eller NAV (jeg husker ikke, det er veldig mange år siden) som 16-åring, fordi hun og faren ikke klarte å bo i samme hus. 

Anonymkode: 968d2...dbd

Heldig. Jeg fikk ikke hjelp av NAV. Men til ts: ikke bli drapsperson. Det er dumt. 

Men vit at du er ikke alene. Foreldrene dine har antagelig null selvinnsikt. Og null tidsperspektiv og er bare opptatt av seg og sitt. ❤️ Det går jo utover deg desverre. Men prøv så godt du kan å ta det for hva det er. Jeg tipper at de er bare ikke kapable til mer. De er sosialt underutviklet altså, er det jeg prøver å komme frem til

Anonymkode: 96a0e...89b

[AnonymBruker]

Kjære TS, du skriver vanvittig bra og ordlegger deg godt!

Jeg skulle ønske jeg kunne hjulpet deg, men det kan jeg nok ikke. 

Det du opplever er virkelig ikke bra for deg. Er det lov å spørre om foreldrene dine har utenlandske aner? Det du forteller minner meg mye om en venninne jeg hadde fra Pakistan, foreldrene er kjempestrenge. Forventet at hun skal gjøre det perfekt på skolen, men de gjorde ikke rammene rundt henne perfekte slik at hun kunne konsentrere seg om skolen. Hadde de behandlet henne bra og med respekt hadde hun gjort det enda bedre og hatt det bedre i dag.

Hvis du klarer å komme deg bort tror jeg det hadde vært bedre for deg. Ta kontakt med helsesøster på skolen din, hun kan hjelpe deg. Du kan flytte på hybel og klare deg selv, du virker voksen og vil nok klare det.

Anonymkode: d2d99...fc4

[AnonymBruker]

Ønsker deg lykke til videre. Sånn skal du ikke ha det.

Vit at det vil betale seg å jobbe hardt nå med skole. Ikke gjør det for dem, gjør det for deg selv. Men ta vare på helsa i mellomtiden og ikke brenn deg ut.

Anonymkode: f034e...35b

[AnonymBruker]

Å gud… stemor mener skole er lettere enn jobb. Hun kan ikke ha lagt mye innsats i skole

Anonymkode: 45a27...94e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Å gud… stemor mener skole er lettere enn jobb. Hun kan ikke ha lagt mye innsats i skole

Anonymkode: 45a27...94e

😂👍👍👍👍👍 Jeg vet.. 

Anonymkode: 96a0e...89b

[AnonymBruker]

Kjære TS,

Jeg fikk vondt av innlegget ditt ❤️. Som mor til 15 år gammel gutt så kjenner jeg meg oppriktig lei meg på dine vegne. Det er overhode ikke sånn livet bør være. Du har dessverre ikke vært heldig nok til å ha gode omsorgspersoner rundt deg.

Du virker som en oppegående jente og har alle forutsetninger til å lykkes i livet og ha det godt. Prøv å la de kommentarene prelle av deg.

Ja, arbeidslivet er nok tøffere enn skolen, men det høres ikke ut som det blir mye tøffere etter din barndom. Min 15 år gamle gutt har aldri laget middag, rydder litt på rommet sitt og handler småtind innimellom. Mer forventer vi ikke av ham og det er nok det som er vanlig. Det som forventes av deg er ikke riktig.

Spis god og næringsrik mat, du danner grunnlaget for din voksne kropp. Om du bruker xs eller l i klær spiller ingen rolle så lenge kroppen din får det den trenger.

Jeg håper du senere i livet kommer til å oppleve at, jo du KAN faktisk få noe uten å ha forventninger om å få noe tilbke. Håper du finner en kjæreste/mann som kan vise deg det.

Ønsker deg masse lykke til ❤️

Anonymkode: 625fc...635