Hvordan takle foreldre/svigerforeldre...

[AnonymBruker]

Hva er deres beste tips til å møte nye besteforeldre som kommer med kommentarer og råd? Jeg har ikke født enda, men både min mor og svigermor kommer med veldig mye "skjulte" tips som gjør at jeg føler et negativt press på hva jeg skal gjøre når babyen kommer. Det kan være kommentarer om hvordan de har observert andre foreldre som gjør ditt og datt og det er helt håpløst (eksempel: bærer baby for mye, ammer for ofte, tar baby opp med en gang den gråter osv)

Og særlig min mor er veldig forherligende med tanke på sin egen oppdragelse av oss. Hun gjorde slik og sånn og det gjorde alt så mye lettere for henne (eks. Gråtekur, la babyen ligge alene lenge osv). 

Min mor er ekstremt var for kritikk, og tar alt sykt personlig. Hun kan si at hun skal ringe meg hver dag fremover for å høre hvordan det går, og jeg svarer med munter tone "hveeer dag er kanskje ikke nødvendig". Da ender hun opp med å ikke ta kontakt på 2 uker. Sånn er hun i forhold til alt, så man må gå veldig varsomt fram mot henne.

Så - hva er deres beste råd for at de nye bestemødrene skal slutte å legge press på meg om å kopiere deres oppdragerstil? Hvordan si fra til noen som er ekstrem nærtaken?

 

Anonymkode: ae8d2...477

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva er deres beste tips til å møte nye besteforeldre som kommer med kommentarer og råd? Jeg har ikke født enda, men både min mor og svigermor kommer med veldig mye "skjulte" tips som gjør at jeg føler et negativt press på hva jeg skal gjøre når babyen kommer. Det kan være kommentarer om hvordan de har observert andre foreldre som gjør ditt og datt og det er helt håpløst (eksempel: bærer baby for mye, ammer for ofte, tar baby opp med en gang den gråter osv)

Og særlig min mor er veldig forherligende med tanke på sin egen oppdragelse av oss. Hun gjorde slik og sånn og det gjorde alt så mye lettere for henne (eks. Gråtekur, la babyen ligge alene lenge osv). 

Min mor er ekstremt var for kritikk, og tar alt sykt personlig. Hun kan si at hun skal ringe meg hver dag fremover for å høre hvordan det går, og jeg svarer med munter tone "hveeer dag er kanskje ikke nødvendig". Da ender hun opp med å ikke ta kontakt på 2 uker. Sånn er hun i forhold til alt, så man må gå veldig varsomt fram mot henne.

Så - hva er deres beste råd for at de nye bestemødrene skal slutte å legge press på meg om å kopiere deres oppdragerstil? Hvordan si fra til noen som er ekstrem nærtaken?

 

Anonymkode: ae8d2...477

Jeg tenker at nå skal du snart bli mor selv og det er mye "kamper" som må tas for deg fremover, både for deg selv og for barnet ditt. 

Det beste er klare å være hyggelig, unngå konflikter, men allikevel være helt tydelig og ikke gå for mye rundt grøten. Man må klare å være tydelig med nærtagende mor. Hun er et voksent menneske og må behandles som det. Hvis din mor velger å være så barnslig å ta ille opp at man ikke følger deres råd på alt så kan du si det til henne - "nå syntes jeg du er overfølsom og barnslig, jeg må få lov til å gjøre ting på min måte og orker ikke at du skal kommentere det negativt". Og stå i det. Blir hun sur og dropper kontakt, synd for henne  

Du kan jo forebygge allerede nå ved å ikke være med på den teite baksnakkingen de driver med og heller si hva du tenker. Svar at "jeg syntes det bare er fint at Anne bærer babyen sin mye, det er jo viktig å nyte babytiden - plutselig er det for store til å bæres", "Stine gjør det helt rett ved å amme ofte, man skal ikke bare amme etter klokka som man gjorde før i tiden" og "nå viser forskning at babyer som blir liggende å gråte blir mer utrygge, så det anbefales ikke lenger". 

Min mor og svigermor er søte, men kommer også ofte med små kommentarer som at "da dere var små så gjorde vi bare sånn" eller "skal han ha mat nå igjen, spiste han ikke nettopp" osv. Jeg bare "tar ikke hintet" og svarer at "nå gjør vi det sånn" og "ja det skal han". 

Anonymkode: 98536...6a5

[AnonymBruker]

Jeg er ditt barn, du oppdra meg på din måte. Dette er mitt barn. Så jeg ber deg om å la meg oppdra h*n på min måte. 

Anonymkode: a52ac...241

[AnonymBruker]

For å supplere.. Når det gjelder nærtagne personer. 

Jeg gidder ikke "varsom". Når du går på nåler og tilpasser deg, så forsterkes de negative egenskapene hos den andre part. Fordi de får en slags (ubevisst) aksept for atferden. Det eneste som fungerer med slike er å være direkte. 

Anonymkode: a52ac...241

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg tenker at nå skal du snart bli mor selv og det er mye "kamper" som må tas for deg fremover, både for deg selv og for barnet ditt. 

Det beste er klare å være hyggelig, unngå konflikter, men allikevel være helt tydelig og ikke gå for mye rundt grøten. Man må klare å være tydelig med nærtagende mor. Hun er et voksent menneske og må behandles som det. Hvis din mor velger å være så barnslig å ta ille opp at man ikke følger deres råd på alt så kan du si det til henne - "nå syntes jeg du er overfølsom og barnslig, jeg må få lov til å gjøre ting på min måte og orker ikke at du skal kommentere det negativt". Og stå i det. Blir hun sur og dropper kontakt, synd for henne  

Du kan jo forebygge allerede nå ved å ikke være med på den teite baksnakkingen de driver med og heller si hva du tenker. Svar at "jeg syntes det bare er fint at Anne bærer babyen sin mye, det er jo viktig å nyte babytiden - plutselig er det for store til å bæres", "Stine gjør det helt rett ved å amme ofte, man skal ikke bare amme etter klokka som man gjorde før i tiden" og "nå viser forskning at babyer som blir liggende å gråte blir mer utrygge, så det anbefales ikke lenger". 

Min mor og svigermor er søte, men kommer også ofte med små kommentarer som at "da dere var små så gjorde vi bare sånn" eller "skal han ha mat nå igjen, spiste han ikke nettopp" osv. Jeg bare "tar ikke hintet" og svarer at "nå gjør vi det sånn" og "ja det skal han". 

Anonymkode: 98536...6a5

Ja, jeg må vel kanskje bli litt mer tydelig. Jeg har aldri vært med på baksnakkinga da, heldigvis, har ofte stilt noen spørsmål som f.eks. "kan det være at babyen alltid gråt når de la den ned", eller forteller om offisielle råd og sier at jeg kommer til å holde meg til dem (min mor fnøs da jeg sa at man skulle la baby sove på ryggen - det hadde hun nemlig aldri gjort med oss😯😓)

Min strategi når mamma har baksnakket andre er å ignorere det.. hvis det blir for mye framover, så får jeg vel forklare hvorfor hun ikke kan baksnakke andres oppdragelsesmåter - og heller ta konsekvensen med at hun ikke vil snakke med meg. Det er bare så sykt ubehagelig. Hun har faktisk trua med selvmord da jeg én gang kritiserte henne for noe bagatellmessig... 

Ts

Anonymkode: ae8d2...477

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For å supplere.. Når det gjelder nærtagne personer. 

Jeg gidder ikke "varsom". Når du går på nåler og tilpasser deg, så forsterkes de negative egenskapene hos den andre part. Fordi de får en slags (ubevisst) aksept for atferden. Det eneste som fungerer med slike er å være direkte. 

Anonymkode: a52ac...241

Jeg har alltid gått på nåler for min mor, og det har nok påvirka personligheten min ganske mye. Har prøvd å si fra et par ganger, men det ender med gråt, trusler om selvmord, at jeg ikke er glad i henne, osv. Det er bare ikke alltid verd å ta kampen... så vi har vel det man kan kalle et emosjonelt distansert forhold (jeg lukker ørene for mye av det hun sier og jatter delvis med, eller svarer bare mm, okei. bare sånn at vi kan omgås i høflig vennlighet). Men jeg innser jo at kampen kanskje må tas oftere hvis det går utover mitt barn.. 

Anonymkode: ae8d2...477

[AnonymBruker]

Lytt , smil og svar: takk, amen osv.... Så gjør du det som passer deg/dere best 😉

Har gjort det i alle år, ingen konflikter😊😇

 

Anonymkode: 3ce7e...68c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har alltid gått på nåler for min mor, og det har nok påvirka personligheten min ganske mye. Har prøvd å si fra et par ganger, men det ender med gråt, trusler om selvmord, at jeg ikke er glad i henne, osv. Det er bare ikke alltid verd å ta kampen... så vi har vel det man kan kalle et emosjonelt distansert forhold (jeg lukker ørene for mye av det hun sier og jatter delvis med, eller svarer bare mm, okei. bare sånn at vi kan omgås i høflig vennlighet). Men jeg innser jo at kampen kanskje må tas oftere hvis det går utover mitt barn.. 

Anonymkode: ae8d2...477

Jeg kan love at slikt forsterkes ved alderen. Og at din barn kommer til å bli utsatt for den samme manipulasjonen. Å true med selvmord er ekstremt drøyt, og rett og slett ikke noe du gjør med noen du er glad i. 

Jeg vet det krever mye, men det eneste riktige svaret når du blir møtt med noe slikt er "det er ditt valg, ikke mitt". Du må også tørre å si "dette har vi snakket om, nå drar jeg hjem". Og andre korte, men bestemte setninger. 

Anonymkode: a52ac...241

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er deres beste tips til å møte nye besteforeldre som kommer med kommentarer og råd? Jeg har ikke født enda, men både min mor og svigermor kommer med veldig mye "skjulte" tips som gjør at jeg føler et negativt press på hva jeg skal gjøre når babyen kommer. Det kan være kommentarer om hvordan de har observert andre foreldre som gjør ditt og datt og det er helt håpløst (eksempel: bærer baby for mye, ammer for ofte, tar baby opp med en gang den gråter osv)

Og særlig min mor er veldig forherligende med tanke på sin egen oppdragelse av oss. Hun gjorde slik og sånn og det gjorde alt så mye lettere for henne (eks. Gråtekur, la babyen ligge alene lenge osv). 

Min mor er ekstremt var for kritikk, og tar alt sykt personlig. Hun kan si at hun skal ringe meg hver dag fremover for å høre hvordan det går, og jeg svarer med munter tone "hveeer dag er kanskje ikke nødvendig". Da ender hun opp med å ikke ta kontakt på 2 uker. Sånn er hun i forhold til alt, så man må gå veldig varsomt fram mot henne.

Så - hva er deres beste råd for at de nye bestemødrene skal slutte å legge press på meg om å kopiere deres oppdragerstil? Hvordan si fra til noen som er ekstrem nærtaken?

 

Anonymkode: ae8d2...477

Du gjør på din måte, og sier at du skal gjøre det du føler er riktig. Og ignorerer nærtagenheten. Nærtagende må også forholde seg til å bli opplyst om fakta. Det hjelper ikke om alle går på glasskår rundt dem og jatter med ting de ikke mener. 

Foreldre tror at siden det ble folk av oss, så har de gjort barneoppdragelsen rett. Men det er ikke nødvendigvis tilfelle. Akkurat som at det ikke er tilfelle at kun folk fra nederste samfunnslag faller utenfor. 

[AnonymBruker]

Oi, at moren din mener babyer ikke skal sove på ryggen er hårreisende. Et enkelt googlesøk så har du all dokumentasjon på krybbedød i forbindelse med magesoving.

Anonymkode: 241e3...920

[AnonymBruker]

Hadde det på samme måte (og fortsatt litt sånn..) da jeg fikk første. 
 

Det var overkjøring, råd, « ikke farlig om de skriker litt», «du trenger ikke skifte bleie så ofte!», « han er ikke trøtt, !» samt handlinger som å ta Babyen fra meg , ta ham opp av vogga når han sov, kom altfor mye på besøk, kom på besøk da de var forkjølet og smittet baby + masse masse mer. 
i begynnelsen lot jeg mye passere fordi jeg var veldig sliten men også fordi disse sidene hadde jeg ikke sett hos min svigermor og mor før:/ d var rett og slett sider som kom frem da vi fikk barnet. 

 

Nå har vi fått vårt andre barn og vi er helt klinke klare på at det er vårt barn og våre regler,  vi sier alt på en hyggelig måte, og når vi først er sammen (på våre premisser) legger vi innsats i at det skal bli hyggelig - hvilket d som oftest gjør. 
 

Må vel legge til at det hjelper å være litt bevisst på å ha svigers og mine foreldre i «små porsjoner», relativt korte besøk, så man ikke blir så tett. 
 

du er ikke alene, tror kvinner i alle tider og kulturer har kjent på dette

Anonymkode: cb084...6d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Oi, at moren din mener babyer ikke skal sove på ryggen er hårreisende. Et enkelt googlesøk så har du all dokumentasjon på krybbedød i forbindelse med magesoving.

Anonymkode: 241e3...920

Ja, jeg vet! Har fortalt henne om statistikken om krybbedød etter rådene om ryggsoving. Hun mener at de skal sove på sida, da 😯 

Ts

Anonymkode: ae8d2...477

[Mango]

Har selv foreldre/familie og en svigermor som er veldig glad i å gi sin ubedte mening om ting. 

Jeg sier bare hvordan jeg vil ha det- og hvorfor. Nå er verken de eller jeg redd for en diskusjon, så går helt fint å si ifra.

Folk må faktisk tåle å bli motsagt , om de absolutt skal blande seg inn.

[AnonymBruker]

Anonymkode: 545dd...f3d

[AnonymBruker]

Min mor er akkurat sånn også; «på 90-tallet kunne vi drikke et glass vin når vi var gravide, og det var helt ok å la ungen gråte litt 😄 du sov gjennom natta på eget rom etter å ha grått deg i søvn et par netter 🏆» 🤦🏼‍♀️

 

Tror det hører litt med å få «gode råd» av foreldre og besteforeldre, personlig sier jeg bare ja og ha og ender opp med å gjøre det som passer meg og barnet mitt best  

Anonymkode: cbbf5...48c

[Strange Doll]

AnonymBruker skrev (På 20.8.2021 den 15.23):

Lytt , smil og svar: takk, amen osv.... Så gjør du det som passer deg/dere best 😉

Har gjort det i alle år, ingen konflikter😊😇

 

Anonymkode: 3ce7e...68c

Samme her. 

Takker for tipset og lar det gå inn et øre og ut det andre

[Snabeltann]

Pass bare på at ikke du også arver denne nærtakenheten fra moren din, og tar deg nær av det hun lirer av seg.

[AnonymBruker]

On 8/20/2021 at 3:14 PM, AnonymBruker said:

Det er bare så sykt ubehagelig. Hun har faktisk trua med selvmord da jeg én gang kritiserte henne for noe bagatellmessig... 

Ts

Anonymkode: ae8d2...477

 

On 8/20/2021 at 3:18 PM, AnonymBruker said:

Jeg har alltid gått på nåler for min mor, og det har nok påvirka personligheten min ganske mye. Har prøvd å si fra et par ganger, men det ender med gråt, trusler om selvmord, at jeg ikke er glad i henne, osv. Det er bare ikke alltid verd å ta kampen... så vi har vel det man kan kalle et emosjonelt distansert forhold (jeg lukker ørene for mye av det hun sier og jatter delvis med, eller svarer bare mm, okei. bare sånn at vi kan omgås i høflig vennlighet). Men jeg innser jo at kampen kanskje må tas oftere hvis det går utover mitt barn.. 

Anonymkode: ae8d2...477

Moren din er syk. Det du beskriver er ikke normal oppførsel.

Fortsett å smile og nikke: «Mhm, åja, men vi gjør det sånn 😊». Ha så lite med henne å gjøre som overhodet mulig. Unngå kamper så langt det lar seg gjøre, men du står selvfølgelig på ditt om hun allikevel pusher på ting som er beviselig farlig (insisterer på å legge barnet på magen og faktisk prøver å gjøre det, etc.). Bare vær obs på at det kan resultere i et varig brudd i relasjonen (som kanskje høres ut som om det hadde vært like greit, spør du meg).

Anonymkode: 53908...48c

[AnonymBruker]

Du kan si akkurat hva du vil tilbake og sette dem på plass. Husk at det er de som bør gå på nåler nå, for blir de uvenn med deg, så får de ikke sett barnebarnet sitt. 

Anonymkode: 79433...db5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Min mor er akkurat sånn også; «på 90-tallet kunne vi drikke et glass vin når vi var gravide, og det var helt ok å la ungen gråte litt 😄 du sov gjennom natta på eget rom etter å ha grått deg i søvn et par netter 🏆» 🤦🏼‍♀️

 

Tror det hører litt med å få «gode råd» av foreldre og besteforeldre, personlig sier jeg bare ja og ha og ender opp med å gjøre det som passer meg og barnet mitt best  

Anonymkode: cbbf5...48c

Haha min mor også! Men samtidig synes jeg vi bør ta til oss litt av deres avslappede holdning. Vi har altfor mye informasjon og apper og prøver å etterstrebe det perfekte i dag, og bør kanskje huske at så mange mødre har født før oss, i alle slags forhold og land. Og at vi bør være ydmyke fremfor bedrevitende og beleste😅

Jeg regner med verken du eller jeg er psykopater eller autister, selv om de lot oss "gråte fra oss" og ikke hoppet opp for hver minste knirkelyd - slik jeg har oppfatning av at mødre gjør i dag. 

Anonymkode: bf752...830