Hjelp! Hvordan vite om samboer har Asberger?

[AnonymBruker]

Min samboer har en del ting ved seg som ikke faller innenfor det jeg mener er normalt

Jeg opplever manglende empati og forståelse rundt andres følelser og en svært ensidig og selvsentrert tankegang
Det er også mye sinne og lite tålmodighet både for meg og barna 
Svært mistenksom på andres hensikter og lite sosial omgang
Vi har også problemer ellers fordi min samboer ikke trenger nærhet og dette gjør at jeg ofte blir avvist sånn i hverdagen

Hvordan kan jeg starte en dialog rundt dette uten å ende i en krise i forholdet? 
Hvordan skal jeg klare å levere med dette? Det er så krevende 

Er det noen som lever sammen med noen som har Asberger her? Kan du fortelle litt om hvordan dere kom til å snakke om det. Kanskje litt om hvordan dere klarer å leve sammen? Jeg opplever det som vanskelig for dialogen er ensidig og sort/hvitt og det er umulig å argumentere rasjonelt siden jeg kommer til kort hele tiden.

Blir fryktelig glad om noen kan skrive litt om hvordan de opplever dette og hjelpe meg videre

 

Anonymkode: 926b5...2c2

[AnonymBruker]

Blir han lettere å leve med hvis du får et navn på det, tenker du? Om du har barn og er i et dårlig forhold, så tenker jeg at du rett og slett skal revurdere hele forholdet i stedet for å lete etter et navn på hva som feiler mannen for å unnskylde oppførselen hans. Det går like mye ut over deg og barnet ditt uansett hva som står på papiret fra legen hans.
Og hvis han ikke har empati, så har han ingenting i en familie med barn å gjøre!

Anonymkode: b3322...241

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Blir han lettere å leve med hvis du får et navn på det, tenker du? Om du har barn og er i et dårlig forhold, så tenker jeg at du rett og slett skal revurdere hele forholdet i stedet for å lete etter et navn på hva som feiler mannen for å unnskylde oppførselen hans. Det går like mye ut over deg og barnet ditt uansett hva som står på papiret fra legen hans.
Og hvis han ikke har empati, så har han ingenting i en familie med barn å gjøre!

Anonymkode: b3322...241

Synes du som ber om råd, bør overse dette svaret. 

Anonymkode: 7db88...2c5

[AnonymBruker]

Det fins en masteroppgave om parterapi og asperger. Søk den fram og les den.

Anonymkode: 7db88...2c5

[AnonymBruker]

Jeg trodde min x hadde asberger. Tre barn sammen. 0 empati, sint, særinteresse, hørte ikke etter, hadde aldri formeninger, var aldri engasjert, brydde seg ikke om barna, følelsesløs, forstod egentlig ikke hva jeg snakket om(følelser) jeg gav opp til slutt, orket ikke, han var ikke intr å jobbe for forholdet, det var kun galt med meg. Har forverret seg. Dette må du tenke over. Om du vil ha denne mannen i livet ditt. Det er ikke verdt å bruke livet ditt på en som snakker et helt annet «språk»

Anonymkode: 7fe06...eec

[AnonymBruker]

Skulle ønske du hadde fått flere svar på dette innlegget.. jeg har ikke svar å gi deg, men har en sterk mistanke om at min mann kan ha denne diagnosen..

jeg sier ikke at han har dette syndromet,og er forsiktig med å sette noen diagnose på noen.. jeg har sikkert en eller annen ‘’diagnose’’ selv...

Min samboer blir ikke sint. Det er det eneste som ikke ligner din samboer, men alt det andre du beskriver er helt likt.. jeg har ikke barn med min mann og det er en god grunn for det. 

Han er litt som er barn selv. Ikke i form av at han er barnslig som et barn, men jeg hadde vært nødt å ta meg av han og barna på samme måte..

organisere små enkle ting kan han ikke.

han er ikke glad i nærhet. Han prater lite men kan prate særdeles mye hvis det er et tema han interesserer seg for.

Det han har interesse av er gjerne noen FÅ ting. Foreksempel er han veldig opptatt av båter og alt som har med en båt å gjøre . Hvis han kommer inn på tema båt kan han leve seg helt inn i det med ALLE følelser.. hvis det er noe som angår oss ,fremtiden vår eller noe jeg kanskje liker å snakker om så er det helt stille..da er det INGEN følelser.

han viser ingen følelser. Kun hvis et dyr lider eller dør fordi han elsker dyr..

hvis jeg lider så blir faktisk et dyr viktigere enn meg. Og nei : jeg er ikke sjalu på dyrene 😂

Jeg oppfatter han (uten å være slem) som lite sosial intelligent og det virker som andre mennesker åsså merker det på han. 

Alt er veldig veldig sort hvitt med han åsså.

organisering vet han ingenting om.

Hvis han skal gjøre noe klarer han ikke å inkludere meg i det eller spørre meg om min mening. Da tenker jeg på ting som andre ville automatisk spurt partneren sin om åsså. 

Han gråter aldri..

Han har bare noen få ting han liker å snakke om. Han er åsså bare i nuet og kan aldri leve seg inn i noen form for framtidsplaner som involverer han OG meg... 

han har en del rare lyder han lager (vanskelig å forklare denne biten ) som er som en uvane bare at den aldri tar slutt. Alle har jo uvaner (!) men å lage lyder som er ganske like hver gang han skal gjøre noe , reagerer jeg sterkt på. Det kan være puste pese lyder uten å være sliten blandet med andre lyder som jeg gjerne skulle sendt lydklipp på for å få andre til å skjønne hva jeg mener. 

Han holder seg mye for seg selv åsså.

Har mange forhold bak meg med mange RARE typer ,men det er NOE EXTRA rart med denne mannen som jeg ikke kan sette ord på.

er ikke sikkert det er overnevnte diagnose heller. Det er bare tanken som har slått meg.

en annen ting jeg syntes er rart er det at jeg skjeldent blir sliten av noe. Etter 6 år med denne mannen er jeg helt utslitt men vet ikke hva som gjør meg sliten. Jeg er utslitt mentalt og fysisk. Han trekker ut av meg ALT som heter ENERGI.klarer heller ikke gå ifra han siden jeg elsker han så høyt. Veldig vanskelig og sårt..

og om det ikke er den diagnosen så kanskje en Annen diagnose.. ? ADHD tviler jeg på at det er siden min pappa har adhd og jeg kan gjenkjenne det veldig godt.. men ADHD folk blir jeg ikke i nærheten så utslitt av som jeg blir av samboer.. Han skiller seg hvertfall kraftig ut i forhold til alle mennesker jeg kjenner.

forstår din frustrasjon. 

Klem💕

 

Anonymkode: 2327f...f9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Skulle ønske du hadde fått flere svar på dette innlegget.. jeg har ikke svar å gi deg, men har en sterk mistanke om at min mann kan ha denne diagnosen..

jeg sier ikke at han har dette syndromet,og er forsiktig med å sette noen diagnose på noen.. jeg har sikkert en eller annen ‘’diagnose’’ selv...

Min samboer blir ikke sint. Det er det eneste som ikke ligner din samboer, men alt det andre du beskriver er helt likt.. jeg har ikke barn med min mann og det er en god grunn for det. 

Han er litt som er barn selv. Ikke i form av at han er barnslig som et barn, men jeg hadde vært nødt å ta meg av han og barna på samme måte..

organisere små enkle ting kan han ikke.

han er ikke glad i nærhet. Han prater lite men kan prate særdeles mye hvis det er et tema han interesserer seg for.

Det han har interesse av er gjerne noen FÅ ting. Foreksempel er han veldig opptatt av båter og alt som har med en båt å gjøre . Hvis han kommer inn på tema båt kan han leve seg helt inn i det med ALLE følelser.. hvis det er noe som angår oss ,fremtiden vår eller noe jeg kanskje liker å snakker om så er det helt stille..da er det INGEN følelser.

han viser ingen følelser. Kun hvis et dyr lider eller dør fordi han elsker dyr..

hvis jeg lider så blir faktisk et dyr viktigere enn meg. Og nei : jeg er ikke sjalu på dyrene 😂

Jeg oppfatter han (uten å være slem) som lite sosial intelligent og det virker som andre mennesker åsså merker det på han. 

Alt er veldig veldig sort hvitt med han åsså.

organisering vet han ingenting om.

Hvis han skal gjøre noe klarer han ikke å inkludere meg i det eller spørre meg om min mening. Da tenker jeg på ting som andre ville automatisk spurt partneren sin om åsså. 

Han gråter aldri..

Han har bare noen få ting han liker å snakke om. Han er åsså bare i nuet og kan aldri leve seg inn i noen form for framtidsplaner som involverer han OG meg... 

han har en del rare lyder han lager (vanskelig å forklare denne biten ) som er som en uvane bare at den aldri tar slutt. Alle har jo uvaner (!) men å lage lyder som er ganske like hver gang han skal gjøre noe , reagerer jeg sterkt på. Det kan være puste pese lyder uten å være sliten blandet med andre lyder som jeg gjerne skulle sendt lydklipp på for å få andre til å skjønne hva jeg mener. 

Han holder seg mye for seg selv åsså.

Har mange forhold bak meg med mange RARE typer ,men det er NOE EXTRA rart med denne mannen som jeg ikke kan sette ord på.

er ikke sikkert det er overnevnte diagnose heller. Det er bare tanken som har slått meg.

en annen ting jeg syntes er rart er det at jeg skjeldent blir sliten av noe. Etter 6 år med denne mannen er jeg helt utslitt men vet ikke hva som gjør meg sliten. Jeg er utslitt mentalt og fysisk. Han trekker ut av meg ALT som heter ENERGI.klarer heller ikke gå ifra han siden jeg elsker han så høyt. Veldig vanskelig og sårt..

og om det ikke er den diagnosen så kanskje en Annen diagnose.. ? ADHD tviler jeg på at det er siden min pappa har adhd og jeg kan gjenkjenne det veldig godt.. men ADHD folk blir jeg ikke i nærheten så utslitt av som jeg blir av samboer.. Han skiller seg hvertfall kraftig ut i forhold til alle mennesker jeg kjenner.

forstår din frustrasjon. 

Klem💕

 

Anonymkode: 2327f...f9b

❤️
 

Svar til dere begge. Dette hørtes tøft ut. Er du sikker på dette forholdet er bra for deg? Et forhold skal gi positiv energi, ikke tappe deg for det. Og det at du ikke kan få barn med ham (det hørtes lurt ut). Er du nnstiot på en framtid uten barn?

Har du snakket med ham om dine mistanker. Det tror jeg kan være lurt. Og da selvfølgelig utenfor kampens hete.

Ikke minst, om jeg skulle fortsatt i et slikt forhold, ville jeg krevd hjelp feks i form av parterapi.

Dere er sterke og tøffe som orker å stå oppi slike utfordringer, men husk å vern om dere selv også. Alle menneske trenger nærhet og empati for å føle seg elsket. Kan dere si at dere føler dere elsket?

Anonymkode: 95343...b2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Min samboer har en del ting ved seg som ikke faller innenfor det jeg mener er normalt

Jeg opplever manglende empati og forståelse rundt andres følelser og en svært ensidig og selvsentrert tankegang
Det er også mye sinne og lite tålmodighet både for meg og barna 
Svært mistenksom på andres hensikter og lite sosial omgang
Vi har også problemer ellers fordi min samboer ikke trenger nærhet og dette gjør at jeg ofte blir avvist sånn i hverdagen

Hvordan kan jeg starte en dialog rundt dette uten å ende i en krise i forholdet? 
Hvordan skal jeg klare å levere med dette? Det er så krevende 

Er det noen som lever sammen med noen som har Asberger her? Kan du fortelle litt om hvordan dere kom til å snakke om det. Kanskje litt om hvordan dere klarer å leve sammen? Jeg opplever det som vanskelig for dialogen er ensidig og sort/hvitt og det er umulig å argumentere rasjonelt siden jeg kommer til kort hele tiden.

Blir fryktelig glad om noen kan skrive litt om hvordan de opplever dette og hjelpe meg videre

Anonymkode: 926b5...2c2

Jeg er ikke kjæreste med en med Asperger, men min bror har det. 

Det jeg opplever som mest frustrerende med diagnosen/symptomene, er rigiditeten og det snevre fokuset. En ting er favoritt-tema og at de er nerdete på ting. Men det viktigste er at mange aspier går på overload veldig ofte og anstrenger seg sosialt for å henge med. Derfor gjør de mye rart og noe av dette kan være sårende. Selv for oss som vet de har diagnosen. 

Jeg opplevde en gang at min bror fortalte ei historie om en venn av ham, som var en bekjent av meg og hadde møtt meg mange ganger, ei litt artig historie. Problemet var at jeg hadde hørt denne historia før. Og ikke bare det, jeg var til stede da den blei fortalt til broren min, eller rettere sagt til OSS. Jeg var faktisk til stede nesten alle ganger broren min møtte denne vennen, fordi min bror og jeg bodde sammen da. I min brors oppmerksomhet var jeg da overhodet ikke til stede i mitt eget hjem. Og han skjønte heller ikke hvorfor det var sårende å bli fortalt historier der jeg var redigert vekk. Han skjønner liksom ikke forskjellen på å ikke huske et bilde og ikke huske en person.

Et anna problem, er at han blir mer rigid jo slitere han er. Han prøver å håndtere vanskelige saker ved å bli hyper-formell og oversaklig, men ender da ofte opp med å diskutere om bilen var rød eller rød-oransj framfor å diskutere om det som hendte var ei bilulykke, for å sette det på spissen. 

Men 95 % av våre problemer ble borte da han fikk diagnosen og tok mestringskurset. De tingene jeg nevner over, skjer sjelden nå. Han er også lite sint nå, mens før var han mye sint. Broren min er dessuten glad i fysisk nærhet og å være sosial, som alle i familien. Han er også god på noen typer logistikk, da han jobber i bransjen, han vet alt om kunders behov og ønsker, og han bestilte en lang og komplisert ferietur til og i en annen verdensdel til seg og en venn en gang. Mens han klarer ikke "totalen" innen andre typer planlegging der "kundegruppa" er mindre forutsigbar, feks har han begrensa ansvar når vi planlegger ting i storfamilien fordi han klarer ikke kompleks planlegging. Vi har også mange samtaler rundt hva som er normal tankegang, og dette med at også folk uten autisme noen ganger må tenke mye for å forstå andre folk. 

Anonymkode: 24d33...458

[AnonymBruker]

Jeg er usikker på om kjæresten min har Asperger eller ikke. Usikker på om en diagnose vil gjøre noen forskjell. Men jeg opplever det som om han har endel trekk fra det, han er ganske så rigid, det er viktig å oppføre seg formelt og er glad i rutiner. Han synes følelser er vanskelig, og viser lite evne til empati. Samtidig er han veldig snill og jeg tror han har mye følelser, det er bare at han dekker over dem og skyver dem til side. 
 

Jeg er veldig usikker på forholdet. De små, sære vanene hans kan jeg godt leve med. Men forholdet kjennes veldig ensidig ut, det blir mye jeg som gir og gir, mens han tar imot. Han gir også mye, men ikke det jeg trenger. (Og ja, jeg har sagt i klarspråk, mange ganger, hva jeg trenger. Jeg har også skrevet ned, ordrette setninger som han kan si, så det er ikke fordi jeg forventer at han skal være tankeleser) 

Anonymkode: 853a5...62f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Blir han lettere å leve med hvis du får et navn på det, tenker du? Om du har barn og er i et dårlig forhold, så tenker jeg at du rett og slett skal revurdere hele forholdet i stedet for å lete etter et navn på hva som feiler mannen for å unnskylde oppførselen hans. Det går like mye ut over deg og barnet ditt uansett hva som står på papiret fra legen hans.
Og hvis han ikke har empati, så har han ingenting i en familie med barn å gjøre!

Anonymkode: b3322...241

Dette er vel stikk i strid med hva all kunnskap vi har om sykdom og psykdom. Det å faktisk å ha en knagg å henge noe på er for mange en lettelse, om det er adhd, depresjon, asperger er irrelevant. Det skaper forståelse og større aksept for hvorfor man har de personlighetstrekkene man har. 

Anonymkode: 69f7e...b25

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn med diagnosen. Fordelen er at vi har visst om diagnosen siden han var 9 år, men hadde mistanke allerede fra babystadiet. Dette har gjort at vi kunne jobbe med ting på en annen måte enn om han hadde vært voksen da diagnosen kom. Han er 22 nå.

Vi har aldri opplevd han som sint, men han har hatt mye frustrasjon som gjør at han heller blir lei seg.

Han leser ikke kroppsspråk og har derfor ikke non-verbal kommunikasjon og han forstår heller ikke non-verbal kommunikasjon.

Han er superrigid på enkelte ting, normal på andre og totalt gi faen i noen.

Han har super omsorg for andre og er veldig empatisk på det som har med å være lei seg å gjøre, men har ikke så stor forståelse for andre typer følelser.

Han skravler non stop, er det om særinteressen så går det på både inn og ut pust. Gudskjelov klarte vi omsider å lære ham til at når noen sier at det er nok så klapper han igjen, i alle fall en bitte lite stund.

Han er superflink til å organisere og se helheten i ting, men sliter med å komme i gang med noe og her tror vi at hans andre diagnose ad/hd spiller en større rolle.

Han misliker sterkt sosiale settinger han ikke har kontroll på selv. For eksempel en konfirmasjon når han må sitte stille så så lenge uten å kunne bevege på seg eller snakke. Han har dårlige sosiale antenner og er hyperaktiv i tillegg. Er veldig avhengig av telefon eller håndholdt spillkonsoll for å kunne forsvinne inn i sin egen verden og stenge stemmer og støy ute.

Jobb takler han ganske bra, men blir fort sliten ved store oppdrag med mange mennesker involvert. Ikke fysisk sliten, men mentalt.

Har forresten en sønn til med bare ad/hd. Han har impulsiv type mens broren har hyperaktiv type. Jeg blir langt mer sliten av han som har impulsiv type enn han som er hyperaktiv. Han sluker energien min bare han kommer inn i et rom fordi du aldri vet hva som kommer til å skje.

Har en mann også med impulsiv type og totalt mangel på alt som heter empati uten at det foreligger flere diagnoser. Hans testing begynte da vi startet i parterapi fordi terapeuten vår mente at her var det noe.

Anbefaler egentlig parterapi fordi man da får en tredjepart som kan lære en hvordan man kommuniserer selv om man har forskjellig språk.

Anonymkode: fbf3f...ef3