Klarer bare ikke mere nå?

[Gjest hennie]

Jeg har et stort problem. Men jeg vet ikke om det er stort nok til å skrive her.

Går til psykolog pga. masse problemer. Problemet mitt er at jeg ikke vil at noen skal få vite om meg. Har ikke lyst til å fortelle et annet menneske hva jeg sliter med. (Men det må jeg fordi ellers vet ikke hun hva jeg sliter med.) Psykologen spør feks.. om det har skjedd noe i barndommen ol. Også sier jeg hva som har skjedd. Men etterpå får jeg så dårlig samvittighet og straffer meg selv fordi jeg ikke vil at noen skal vite om meg. Og etterpå skammer jeg meg og angrer på alt det jeg forteller, og får enda mere angst av det. Har fortalt dette til psykologen og da sa hun at jeg ikke skulle ha dårlig samvittighet ol. for det fordi hun har taushetsplikt ol og hvis jeg forteller sant så må jeg ikke få dårlig samvittighet? Men jeg får så dårlig samvittighet uansett jeg. Prøver å la være å tenke og bekymre meg, men jeg gjør det bare enda mere. Hva skal jeg gjøre? Orker ikke å ha dårlig samvittighet og få enda mere angst etter timene. Har tatt det opp med psykologen og hun sier at jeg ikke skal ha det, men jeg får det allikevell. Jeg er så fortvila, og krenka fordi jeg angrer på alt det jeg sier etter timene. Og angsten blir bare større..

Problemet mitt er såpass stort at: Hvis jeg blir frisk en gang har jeg lyst til å flytte på den andre siden av norge og bytte fornavn og etternavn fordi jeg vil flykte fra meg selv. Jeg vil ikke være meg selv som har fortalt om hele personlige ting til et annet menneske, og få dårlig samvittighet etterpå?

Jeg hater meg selv, hater meg selv fordi jeg åpner meg for et annet menneske, også får jeg bare enda mere angst etterpå? Jeg vil ikke være meg selv.

Den som er meg er en stille person som lukker meg helt. Og nå må jeg åpne meg og bytte helt personlighet. Føler at jeg har mista hele meg. Jeg har så lyst til å være snill og fortelle psykologen alt om meg, men samtidig er jeg vond mot meg selv fordi jeg bare får enda mere angst etterpå?

Hva skal jeg gjøre? Når jeg til og med har tatt det opp med psykologen min? Og legen min og den forgje psykologen på bup? Og de sier bare at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet, men jeg klarer ikke å styre over angsten og samvittigheten selv? Jeg klarer bare ikke.

Jeg er så forvirra, ble bare enda mere syk av å åpne meg. Vil ikke endre personligheten. Jeg er jo stille og forsiktig og ikke åpner meg. Men psykologen min presser ord ut av meg, og da får jeg bare enda mere angst? Og får enda mere dårlig samvittighet?

Etter timene kjenner jeg mere angst enn andre dager...

[Gjest hennie]

Er det noen andre her som også får det sånn etter timene hos psykologen? At dere får dårlig samvittighet og får enda mere angst etterpå? Og angrer på alt dere har sagt?

[Gjest hennie]

Hva gjør dere med samvittigheten deres?

Jeg hater angsten min og har lyst til å bli frisk, derfor går jeg til behandling, Men istedenfor å bli bedre så får jeg enda mere angst av dårlig samvittighet? Og skamfølelsen over meg selv er så stor?

[Gjest Har vært der]

Jeg har vært i dine sko Fikk også elendig samvittighet etterpå hvis jeg hadde fortalt psykologen noe veldig personlig; da spesielt om nær familie..

Jeg er godt oppdratt- for godt(!). Alt som foregikk hjemme skulle være innenfor de 4 veggene; uansett hvor liten bagatell det var.. Alt skulle legges lokk på- enkle ting som hva huset kostet, hvem de stemte på, hvilke aviser vi hadde, familie forhold osv. Jeg ble mester innen dette; alle kunne spørre meg ut om hva det skulle være; hadde jeg beskjed om at dette var "hemelig" så sa jeg aldri noe. Å fikk mye skryt for at jeg var så tett, så sånn fortsatte det...

Jeg endte med å bli innesluttet når det gjaldt mine problemer; var utadvent ellers men ville aldri snakke om meg og mitt.. Det ble veldig tung etterhvert, man må snakke og være åpen ovenfor venner og familie, for begeret blir fullt en dag Når jeg fikk meg en knekk; måtte jeg til psykolog og herre min hatt så tøft! Sitte å fortelle en fremmend om meg og i tillegg skulle han bedømme meg!

Så jeg skjønner deg utrolig godt, men holdt ut! Det vil bli bedre, personen har taushetsplikt og du kan trygt åpne deg og begynne å lege evnt. sår.

Jeg begynner på ny runde for å få lært meg åpenhet igjen, fremdeles henger gamle vaner igjen og jeg vil jobbe mer med meg selv.

Lykke til!!