Når den andre mister følelser og slår opp

[AnonymBruker]

Hvordan føltes det når den andre parten har slått opp med dere pga at de har mistet følelser? 

Har du blitt knust? Har du forstått grunnen til at de er kommet dit? Ble du sjokkert? Skulle du ønske det var andre grunnen enn det til bruddet? 

Anonymkode: a6901...ea4

[911]

Jeg har kun hatt ett langvarig og seriøst forhold og hadde blitt helt knust om hun forlot meg uansett grunn. Derfor jobber jeg hver dag med å vise og fortelle henne hvor mye jeg setter pris på henne, og det samme gjør hun. ❤️ 
Om dette bare hadde vært en kortvarig forelskelse var det nok lettere å komme gjennom det. Selvsagt er det forferdelig vondt å bli forlatt av noen man er elsker og glad i.

[Doktor Dyregod]

Den verste følelsen i verden i grunn. 

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan føltes det når den andre parten har slått opp med dere pga at de har mistet følelser? 

Har du blitt knust? Har du forstått grunnen til at de er kommet dit? Ble du sjokkert? Skulle du ønske det var andre grunnen enn det til bruddet? 

Anonymkode: a6901...ea4

Når noen "mister følelsen" er dette noe som partner ikke kan få gjort noe som helst med. Så ja det er en veldig vond situasjon. Det er så vagt forklart at man neppe blir klokere av noen forklaringer fra den det gjelder heller. Ofte er det bare en unnskyldning for noe annet som vedkommende ikke vil utdype heller. Den andre blir sittende igjen og lure på hva var det som skjedde ? Det å få noen god forklaring på det kan man også bare glemme. Det kan være alt fra at den det gjelder har funnet en annen, til psykiske problemer som gjør at følelsene blir svekket eller forsvinner. Alt handler da om hvordan man håndterer det, blokkerer, kommer seg videre og ikke godtar sånn uten videre at man forsøkes hektet eller gå der med et falskt håp om at ting kan endre seg. 

[AnonymBruker]

I de fleste tilfeller skjer det vel ikke helt uten videre heller, når dama mister følelser etter uendelig ganger med tårer, prat om hva hun trenger eller mangler i forholdet, men uten forståelse eller bedring ifra mannen sin side. Så mister hun følelser og slår opp og da sitter han der som en gjøk som er såret og ikke forstår noenting. Velfortjent hver gang! 

I begge mine langvarige forhold har jeg mistet følelser og det er en deilig følelse å endelig bli fri fra den idioten som ikke klarer å levere på basic forventing i et forhold. 

Anonymkode: a6901...ea4

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

I de fleste tilfeller skjer det vel ikke helt uten videre heller, når dama mister følelser etter uendelig ganger med tårer, prat om hva hun trenger eller mangler i forholdet, men uten forståelse eller bedring ifra mannen sin side. Så mister hun følelser og slår opp og da sitter han der som en gjøk som er såret og ikke forstår noenting. Velfortjent hver gang! 

I begge mine langvarige forhold har jeg mistet følelser og det er en deilig følelse å endelig bli fri fra den idioten som ikke klarer å levere på basic forventing i et forhold. 

Anonymkode: a6901...ea4

Ha det slikt i et forhold nå. Skulle ønske jeg bare kunne ta steget til å gjøre det slutt

Anonymkode: 372a0...3cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan føltes det når den andre parten har slått opp med dere pga at de har mistet følelser? 

Har du blitt knust? Har du forstått grunnen til at de er kommet dit? Ble du sjokkert? Skulle du ønske det var andre grunnen enn det til bruddet? 

Anonymkode: a6901...ea4

Det kjennes merkelig. Jeg mister jo ikke bare følelser for folk selv. Jeg har bare lært meg å ødelegge følelser når folk ikke oppfører seg bra mot meg. De dør ingen naturlig død. 

Men kanskje det handler om kompabilitet. 

Første bruddet var ikke helt uventa. Kjæresten min starta krangler ut av ingenting, var nok ikke forelska mer. Jeg fikk nesten angstanfall av situasjonen. Så var jeg utro og sa det. Mye kulde mellom oss og lite kommunikasjon. Jeg hadde mest følelser igjen. Måtte tvinge eksen til å gjøre det slutt og ikke bare ta pause. Jeg hadde kjærlighetssorg ca 6 mnd etter bruddet. 

Andre bruddet var et veldig langvarig forhold.Mye skjedde, vi ble ferdig med utdanning og etablerte oss. Vi var nær å få barn sammen. Jeg hadde kjærlighetssorg i flere år, og sorg etter barnet vi ikke fikk. 

Tredje bruddet. Det rareste var hvor uærlig jeg oppfatta ham. Han tok meg med i bryllup ene daten og slo opp på den andre. Familien hans elska meg. Men tydeligvis ikke han. Dessuten ville jeg ha barn og han ikke, ihvertfall ikke med meg. 

Jeg tiltrekker meg tydeligvis ganske konfliktsky folk og bruddene bar preg av det. Dater nå en som er helt motsatt. Orker ikke sånne folk mer. 

Anonymkode: 16a51...683

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvordan føltes det når den andre parten har slått opp med dere pga at de har mistet følelser? 

Har du blitt knust? Har du forstått grunnen til at de er kommet dit? Ble du sjokkert? Skulle du ønske det var andre grunnen enn det til bruddet? 

Anonymkode: a6901...ea4

Jeg er kvinne og gjorde det slutt med min forrige kjæreste fordi følelsene forsvant. Jeg tror ikke han tok det så veldig tungt, han så det egentlig komme. Vi sluttet å ha sex nesten ett år i forveien, jeg klarte ikke ligge med han fordi jeg var ikke tiltrukket av han, men jeg håpte jo stadig vekk det skumme komme tilbake. Men jeg likte ikke å kysse han, likte ikke å bli berørt av han, likte heller ikke å få klemmer eller bli tatt på. Likte ikke å suge han heller, jeg som elsker å suge. Prøvde å gjøre det flere ganger selv om vi ikke hadde sex, men jeg nøt det ikke og det ga meg ingenting. 

Vi kom dit fordi jeg fant ut at han hadde chattet seksuelt med mange damer bak ryggen min, og vi hadde blitt enige når vi ble sammen om at slikt ikke var ok. Vi ville være monogame og tro mot hverandre. Etter jeg fant ut at han gjorde det, klarte jeg ikke være mer med han. Før det hadde vi sex ofte og hadde det ganske fint sammen. Men jeg var ikke nok for han dessverre... 

Anonymkode: f51a3...39e

[AnonymBruker]

Ja det er som en ovenfor her nevnte, verste følelsen i verden, å det er på ingen måte en overdrivelse.

Jeg og min eks var i lag i 5 år, jeg elsket henne utrolig høyt, og var sikker på det skulle bli oss to.

 

Så en dag fortalte hun meg at hun følte det var en liten men viktig ting i forholdet hun følte manglet, uten at hun kunne sette fingeren på hva, men følte det var grunn nok til å avslutte forholdet.  Sjokket og følelsene som kommer når en får høre de ordene av en person en elsker, er ubeskrivelige. Det er en indre smerte ulik noe annet, bare så fryktelig fryktelig vondt... 

 

Ja, det knuste meg fullstendig. 7 uker senere, gikk hun offisielt inn i ett forhold med en ny. Da ble det som sorgprosessen begynte på nytt, og smerten ble uvirkelig. Så uutholdelig ble det at jeg etter hvert så meg nødt å oppsøke hjelp.

 

For min del er det ikke så viktig hvorfor forholdet tar slutt. Om det er for en har vokst fra hverandre, en passer ikke så godt i lag som en først trodde, eller ene personen forandrer seg, sånt vet mann aldri. Å miste følelsene for noen er dessverre ikke noe mann kan styre, og er for så vidt en ærlig sak. Å ingen vil vel være i ett forhold hvor det ikke er tilstrekkelige følelser for den ene parten. Men så lenge det er ett ryddig forhold og brudd, hvor verken det er utroskap, mye sinne, fysisk eller psykisk vold i bildet, synes jeg det bør tas hensyn i tiden etterpå. Mann knuser tross alt hjertet til noen, og synes det er viktig å vise respekt for ett menneske mann har delt mye med. 

Anonymkode: afadc...914

[AnonymBruker]

Antiviruset skrev (På 20.8.2021 den 11.38):

Ofte er det bare en unnskyldning for noe annet som vedkommende ikke vil utdype heller. Den andre blir sittende igjen og lure på hva var det som skjedde ? Det å få noen god forklaring på det kan man også bare glemme.

Det er egentlig veldig enkelt.

Det handler om at man ikke lengre har respekt for vedkommende. Og det kan faktisk ofte den andre noe for.

Jeg synes faktisk det er verre/slemmere å være den personen som lar seg selv skli ut/forfalle, enn å være den som mister følelsene.

Men den personen bryr seg ofte ikke, de er mer opptatt av sine egne følelser enn av partnerens. Så lenge de selv er lykkelige er liksom alt greit. 

Anonymkode: 85a34...464

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er egentlig veldig enkelt.

Det handler om at man ikke lengre har respekt for vedkommende. Og det kan faktisk ofte den andre noe for.

Jeg synes faktisk det er verre/slemmere å være den personen som lar seg selv skli ut/forfalle, enn å være den som mister følelsene.

Men den personen bryr seg ofte ikke, de er mer opptatt av sine egne følelser enn av partnerens. Så lenge de selv er lykkelige er liksom alt greit. 

Anonymkode: 85a34...464

Mister man nødvendigvis følelsene fordi den andre "lar seg forfalle"? 

Anonymkode: 16a51...683

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er egentlig veldig enkelt.

Det handler om at man ikke lengre har respekt for vedkommende. Og det kan faktisk ofte den andre noe for.

Jeg synes faktisk det er verre/slemmere å være den personen som lar seg selv skli ut/forfalle, enn å være den som mister følelsene.

Men den personen bryr seg ofte ikke, de er mer opptatt av sine egne følelser enn av partnerens. Så lenge de selv er lykkelige er liksom alt greit. 

Anonymkode: 85a34...464

At noen mister følelsene, som jeg aldri helt har forstått om det ikke har bakgrunn i at den andre behandler en dårlig så kan det være så mange grunner til at det skjer at man ikke kan være så kategorisk som du her sier. Følelser er ofte veldig flyktige og kan variere i lange perioder. Da er det viljen til å elske og være glad i det står på. Så det kan like godt være den som "mister følelsene" som det er noe galt med. Uansett det betyr egentlig veldig lite, når det skjer så er det bare å gi videre for den andre part. Ikke snu seg tilbake og ikke gi noen nye sjanser. Noen unntak kan det være, mange lider av depresjoner og angst, og da er "følelser" noe som kommer og går hele tiden. Uansett ikke noe lett prosjekt for den andre part om dette er tilfellet. Alt for mange drives bare av en følelse og det er "forelskelsens" rus. Når den avtar noe den gjør for de aller fleste raskt, og man ikke har viljen til å elske? Da går det aldri.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mister man nødvendigvis følelsene fordi den andre "lar seg forfalle"? 

Anonymkode: 16a51...683

Ja, jeg mener det er som en naturlov. 

Anonymkode: 85a34...464

[AnonymBruker]

Antiviruset skrev (56 minutter siden):

At noen mister følelsene, som jeg aldri helt har forstått om det ikke har bakgrunn i at den andre behandler en dårlig så kan det være så mange grunner til at det skjer at man ikke kan være så kategorisk som du her sier. Følelser er ofte veldig flyktige og kan variere i lange perioder. Da er det viljen til å elske og være glad i det står på. Så det kan like godt være den som "mister følelsene" som det er noe galt med. Uansett det betyr egentlig veldig lite, når det skjer så er det bare å gi videre for den andre part. Ikke snu seg tilbake og ikke gi noen nye sjanser. Noen unntak kan det være, mange lider av depresjoner og angst, og da er "følelser" noe som kommer og går hele tiden. Uansett ikke noe lett prosjekt for den andre part om dette er tilfellet. Alt for mange drives bare av en følelse og det er "forelskelsens" rus. Når den avtar noe den gjør for de aller fleste raskt, og man ikke har viljen til å elske? Da går det aldri.

For all del. Bare å skylde på den andre. Det hjelper sikkert.

Anonymkode: 85a34...464

[AnonymBruker]

Jeg mistet følelser og vi vokste bare fra hverandre! Var det litt kjipt når man innså det? Absolutt. Var det for det beste å avslutte og gi begge en sjanse til å bli lykkelig? Jess. 

 

Anonymkode: 7f366...3e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja, jeg mener det er som en naturlov. 

Anonymkode: 85a34...464

Rart at jeg fikk meg kjæreste før eksen, om jeg var forfalt og det var grunn til å slå opp. 

Jeg tror ofte folk mister følelser når de skal over i andre livsfaser og kanskje leiter etter foreldrene sine i en partner. Jeg var en kul kjæreste i studenttida for min eks, men som kone ville han nok heller ha kopi av mora si, som er traust og hjemmeværende. Da var det jo dumt å bli sammen med meg som starter organisasjoner og jobber fulltid. Men han har vel lært hva han er ute etter, ettersom nye kjæresten kunne vært mora. Min nye kjære ligner også mer min intellektuelle, nysgjerrige pappa. Så kanskje vi alle langsomt lærer at det vi tror vi vil ha, ikke alltid funker for oss. 

Anonymkode: 16a51...683

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg mistet følelser og vi vokste bare fra hverandre! Var det litt kjipt når man innså det? Absolutt. Var det for det beste å avslutte og gi begge en sjanse til å bli lykkelig? Jess. 

 

Anonymkode: 7f366...3e1

Klart det beste er å avslutte. Har gjort det selv.

Men man lærer seg jo etter hvert at det er grunner bak det. 

Leser om flere mennesker på forum som skriver som de ikke er i forhold eller er misfornøyd med det forholdet de er i, eller de utviser forakt mot den de er kjæreste med, og som fremstår som personer man aldri ville vært i nærheten av kjæreste med. Ikke venn med, en gang. 

Og så plutselig leser man at de er redd for å miste kjæresten sin. Eller kjæresten allerede har mistet lysten. Eller de ble dumpet.

Og man forstår det jo, man ser det komme, man ser at disse menneskene ikke passer inn i forhold, det går før eller siden galt.

Anonymkode: 85a34...464

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Rart at jeg fikk meg kjæreste før eksen, om jeg var forfalt og det var grunn til å slå opp. 

Nei, man skjerper seg gjerne for hver kjæreste.

Og det er også typisk at det er den samme egenskapen man faller for, som senere blir årsak til brudd.

Man faller feks fordi hun er selvsikker og egenrådig og det er kult. Men etter hvert kommer det mer og mer frem at hun er en gjennomført egoist.

Eller man faller for han fordi han er laidback og kul. Men etter hvert kommer det mer og mer frem at han er gjennomført lat og tiltaksløs. 

Eller man faller fordi hun er quirky og rar og man får et nytt perspektiv på livet. Men etter hvert kommer det mer og mer frem at hun er gjennomført ute av stand til sosiale forbindelser.

Mange spør rett ut hva sim er galt med de, og man svarer etter beste evne, og så sier de; Neeei, det kan ikke være det.

Eller som du, som bare kommer opp med en hel masse andre teorier.

Vel, lykke til med neste brudd sier jeg da.

Anonymkode: 85a34...464

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Så kanskje vi alle langsomt lærer at det vi tror vi vil ha, ikke alltid funker for oss. 

Anonymkode: 16a51...683

Ja, eller så kunne man rett og slett tatt til seg tilbakemeldingene.

Men det er jo det man ofte ikke gjør.

Det gjelder de som spør på forum.

Og det gjelder de som man enten forteller om på forum eller forteller om i etterkant, som her:

AnonymBruker skrev (På 20.8.2021 den 12.14):

I de fleste tilfeller skjer det vel ikke helt uten videre heller, når dama mister følelser etter uendelig ganger med tårer, prat om hva hun trenger eller mangler i forholdet, men uten forståelse eller bedring ifra mannen sin side. Så mister hun følelser og slår opp og da sitter han der som en gjøk som er såret og ikke forstår noenting. Velfortjent hver gang! 

Anonymkode: a6901...ea4

 

Anonymkode: 85a34...464

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Nei, man skjerper seg gjerne for hver kjæreste.

Og det er også typisk at det er den samme egenskapen man faller for, som senere blir årsak til brudd.

Man faller feks fordi hun er selvsikker og egenrådig og det er kult. Men etter hvert kommer det mer og mer frem at hun er en gjennomført egoist.

Eller man faller for han fordi han er laidback og kul. Men etter hvert kommer det mer og mer frem at han er gjennomført lat og tiltaksløs. 

Eller man faller fordi hun er quirky og rar og man får et nytt perspektiv på livet. Men etter hvert kommer det mer og mer frem at hun er gjennomført ute av stand til sosiale forbindelser.

Mange spør rett ut hva sim er galt med de, og man svarer etter beste evne, og så sier de; Neeei, det kan ikke være det.

Eller som du, som bare kommer opp med en hel masse andre teorier.

Vel, lykke til med neste brudd sier jeg da.

Anonymkode: 85a34...464

Du har rett i at det ofte går igjen at man over tid begynner å mislike samme egenskaper man falt for, hvis man ikke er en god nok match og/eller personene er fleksible nok til å komme seg forbi det. Og ofte tar det tid å komme til situasjoner der dette testes. Man kan alltids prøve å bli et bedre menneske. Mange blir en litt bedre og rundere versjon av seg sjøl med årene. Men sjøl den beste versjonen av en pære blir ikke en banan og omvendt. Der kan nok ofte begge parter gå i seg sjøl når man velger partner. 

Anonymkode: 16a51...683