Sykemelding fra foreldrepermisjon

[Gjest the1andonly]

Hei! Håper noen vet noe om dette. 

Jeg kjenner jeg går på veggen hvert øyeblikk og klarer ikke å være alene med 2 barn. Ett på 6 mnd og en på 3 år. Pappaen er borte en uke på en uke av på jobb. Jeg har felles periode nå og gradert permisjon og jobber 25%. Jeg kjenner at jeg vil jobbe 25% og trenger det for å komme meg ut av huset og gjøre noe annet. Jeg klarer ikke ettermiddagene og helgene alene. Kan jeg bli sykemeldt 75% fra foreldre permisjonen slik at far kan ha 75% permisjon? Evt 50% eller 100%? Jeg klarer nok å være hjemme noen dager i hverdagen tirsdag- fredag. Men helga og videre til tirsdag er helt umulig. 

Noen som har vært borti lignende? Kan pappan overta fellesperioden og jeg være sykemeldt 1-2 mnd mens jeg jobber 25%? 

Jeg klarer ikke sove, skjelver, urolig, kvalm og gråter lett. Tar meg sammen for ungene. Er alene nå.

[Anjatapinjata]

Hvis du har felles perioden nå kan jo far ta den istede og du jobbe fult? Bare å endre på nav sine sider det. Men arbeidsgiver må jo også gå med på det. 

[Gjest the1andonly]

Jeg kan ikke jobbe fullt. Baby er for liten. Ho er ikke klar

[AnonymBruker]

Jeg ble sykmeldt 100 % og pappaen tok over permisjonen, det går an. Men legen må skrive en erklæring om at du er for syk til å være alene med barnet. 

Anonymkode: b370d...d5d

[AnonymBruker]

Hva er det som gjør at du synes ettermiddagene og helgene blir så slitsomme? Og hva kan du gjøre for å gjøre de enklere? Det er spørsmål du bør stille deg før spørsmål om sykemelding. Om du ikke klarer å ta deg av barna alene bør far begynne å se seg etter ny jobb, for jeg skal love deg at det ikke blir veldig avslappende de neste tre årene heller. 

Anonymkode: ea6a3...323

[AnonymBruker]

Småbarnsperioden er slitsom, det er den for oss alle.

Anonymkode: e4ff2...5d3

[AnonymBruker]

Men du er ikke syk, du er sliten? Tenker kanskje dere må se på andre løsninger først.. det er jo rart å bli sykemeldt fra permisjon men klare jobb... Sett dere ned sammen og finn ut om mannen kan ta noen % ulønnet perm så han kan jobbe litt mindre. Se på muligheter for å gjøre hverdagen lettere - det være seg vaskehjelp, ferdigmat eller liknende. Se på mulighet for barnepass eller hjelp fra familie.

Anonymkode: 02bd0...405

[AnonymBruker]

Usikker på om det er mulig å være sykemeldt fra foreldrepermisjonen, men ikke fra jobb. Legen må skrive en detaljert beskrivelse til NAV av hvorfor du ikke kan ta vare på barnet. Hvis du er utmattet/ utbrent er du kanskje det hva gjelder jobb også. 

Anonymkode: 17b73...21a

[AnonymBruker]

Det vil ikke gå, nei. Du får komme deg ut i jobb og far ta ut permisjon. Eller så får far ta ulønnet permisjon og være med deg. Dere har frivillig satt dere i denne situasjonen. 

Anonymkode: da95c...d82

[AnonymBruker]

Du er jo ikke syk, du bar liker ikke småbarnsperioden med flere barn. Her må mannen din trå mer til, eller så må dere be om hjelp fra familie og venner. Man kan ikke sykemelde seg fra livet, og dette er livet rett og slett. 

Anonymkode: 0ffdd...f09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

legen må skrive en erklæring om at du er for syk til å være alene med barnet. 

Dette. 
Jeg har hele permisjonen alene fordi far er for syk til å være med barnet alene. Hans lege måtte skrive erklæring som vi la ved permisjons greia på nav. 
Først ble det avslag fordi de "manglet info", så skrev legen en ny - helt lik erklæring og la bare ved at de kunne sjekke saken han har inne hos nav fra før av og da ble det godkjent. 

Anonymkode: 6d07d...249

[AnonymBruker]

For å forklare litt bedre hvorfor dette ikke går. For at far skal kunne ta over permisjonen og du være sykemeldt, må du være ute av stand til å ta vare på babyen. Det må egen legeerklæring til, som går i detalj på hva som gjør at du ikke kan ta vare på babyen. Men dette er jo ikke tilfellet hos dere, du klarer fint babyen. Problemet er at du ikke håndterer å ha eldstemann hjemme samtidig. Dette må dere selv finne en løsning på. 

Anonymkode: da95c...d82

[AnonymBruker]

Dette vil nok ikke være gjennomførbart. Det er ganske strenge krav for at mor skal sykemeldes fra permisjon, og at far overtar mor sin kvote. 
Dette skjedde med meg, men det var fordi jeg gikk på krykker etter fødselen (alvorlig bekkenløsning) og klarte for eksempel ikke å løfte det nyfødte barnet opp fra sengen sin/stellebordet. Vi prøvde først med dugnad fra alle kanter, men fordi far har reisejobb ble det til slutt umulig å gjennomføre. Han overtok permisjon i ca. 1 mnd. Begynte heldigvis å komme seg for min del da. Så jeg klarte å være alene.

Lege måtte dokumentere i detalj hvilke omsorgsoppgaver jeg ikke kunne mestre selv. Som å løfte barnet, reise meg uten hjelp osv. 

I ditt tilfelle høres det ut som du burde søke avlastning, og eventuell psykologisk hjelp til å takle en vanskelig tid. Har du ikke 3-åringen i bhg? 
 

Anonymkode: 69ca2...394

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Men du er ikke syk, du er sliten? Tenker kanskje dere må se på andre løsninger først.. det er jo rart å bli sykemeldt fra permisjon men klare jobb... Sett dere ned sammen og finn ut om mannen kan ta noen % ulønnet perm så han kan jobbe litt mindre. Se på muligheter for å gjøre hverdagen lettere - det være seg vaskehjelp, ferdigmat eller liknende. Se på mulighet for barnepass eller hjelp fra familie.

Anonymkode: 02bd0...405

Verden er rar. Om 20 år er det vel ikke en eneste velferdsgode igjen i samfunnet. 

For en mentalitet, skal sykemelde seg fra permisjonen for å kunne jobbe, i stedet for å tenke andre løsninger. 

*riste på hodet

Anonymkode: 0cb01...ddb

[AnonymBruker]

Hvorfor få to barn når det er så forbanna slitsomt?

Anonymkode: 8e5bb...6d9

[AnonymBruker]

At du ikke klarer ettermiddagene/helgene alene er ikke grunn til å bli sykmeldt i permisjon. Heldigvis.

Du må finne løsninger i hverdagen, senke terskelen på andre ting enn barna.

Småbarnstiden er slitsom for alle. Både de i parforhold, aleneforeldre, foreldre med partner i Nordsjøen +++
 

Hvis du ikke klarer dine egne to barn på kveld og helg må du ev få hjelp av familie, barnevakt el. 
For å være helt ærlig så høres det ut som du ikke burde hatt to barn..

 

Anonymkode: 85447...fba

[AnonymBruker]

Ikke bry deg om kommentarer om at du ikke skulle hatt barn, hvorfor fikk du barn når det er så slitsomt osv. Småbarnstiden er utmattende og det kan komme som et sjokk, særlig med to små og mann som er borte en hel uke av gangen.

Jeg er usikker på reglene her men du kan ringe nav og høre.

Tenker også det høres ut som far kanskje bør vurdere en annen jobb, eller ta ulønnet permisjon en periode. En uke borte er lenge når man har små barn. Alternativt, og billigere, er å knytte til seg en fast barnevakt som kan avlaste de ukene du er alene. De ukene han er hjemme bør han jo også ta mer av ansvaret med barna, men det regner jeg med han gjør 

Anonymkode: 96703...43d

[Gjest the1andonly]

Takk for mange svar! Ja eldste går i bhg. 

Til alle som sier jeg ikke burde fått flere barn.. ok men hva mener dere jeg skal gjøre nå? 🤣🤣🤣🤣🤣🤣🙈🙈🙈🙈 kan jo angre på det i ettertid men det hjelper meg ikke mye.

Jeg skal bestille legetime i morgen. Om så bare for å få noen å snakke med. Jeg har ikke så mange som kan trå til å hjelpe meg og babyen er nok noe mer krevende enn gjennomsnittet for tiden. 

Jeg føler meg helt tom og utmattet. Gråter om jeg er alene. Ser ikke noe løsning på situasjon og føler alt er bare håpløst. Jeg føler ikke jeg klarer å ta vare på babyen, hvis jeg i tillegg skal klare å ta vare på meg selv og 3-åringen. 

Det går helt ok når begge er våkne og fornøyde. Men når minsta skal sove så må 3åringen være alene.. og det skjer jo flere ganger på en helg... Har prøvd masse forskjellig løsninger, men ho er helt forferdelig vanskelig for tiden. Sliter mye med luft og smerter. Jeg ønsker ikke råd på hva jeg skal gjøre med babyen. Jeg gjør det som fungerer for baby. 

Pappaen burde nok bruke opp ferie og avspasering fremover ja. Føles ikke som han skjønner hvor kritisk det er for meg. Det at jeg ønsker å faktisk jobbe litt er for å få hodet mitt på plass igjen. Føler jeg bare går med negative tanker og er lei meg. Jobben gjør at jeg gjør noe annet enn å gå å ta vare på baby. Jobben gir meg livsglede (tror jeg). Noe må jeg gjøre ihvertfall for jeg klarer ikke dette mer. Ho er født i januar. Jeg var sliten i april-mai. Nå er jeg noe way beyond that. Og jeg vet ikke hva som kommer neste steg, men det tørr jeg ikke tenke på. Under frokost i går så var jeg skjelven, kvalm, sykt trøtt, dårlig, hodepine og satt å gråt mens jeg ga babyen frokost.. det sa liksom stopp og nå trenger jeg hjelp for jeg klarer ikke mer. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Så samfunnet skal betale for sykemelding fordi mannen din ikke skjønner at han skal trå til hjemme.....?

Anonymkode: 9e67a...ffa

[AnonymBruker]

the1andonly skrev (8 minutter siden):

Takk for mange svar! Ja eldste går i bhg. 

Til alle som sier jeg ikke burde fått flere barn.. ok men hva mener dere jeg skal gjøre nå? 🤣🤣🤣🤣🤣🤣🙈🙈🙈🙈 kan jo angre på det i ettertid men det hjelper meg ikke mye.

Jeg skal bestille legetime i morgen. Om så bare for å få noen å snakke med. Jeg har ikke så mange som kan trå til å hjelpe meg og babyen er nok noe mer krevende enn gjennomsnittet for tiden. 

Jeg føler meg helt tom og utmattet. Gråter om jeg er alene. Ser ikke noe løsning på situasjon og føler alt er bare håpløst. Jeg føler ikke jeg klarer å ta vare på babyen, hvis jeg i tillegg skal klare å ta vare på meg selv og 3-åringen. 

Det går helt ok når begge er våkne og fornøyde. Men når minsta skal sove så må 3åringen være alene.. og det skjer jo flere ganger på en helg... Har prøvd masse forskjellig løsninger, men ho er helt forferdelig vanskelig for tiden. Sliter mye med luft og smerter. Jeg ønsker ikke råd på hva jeg skal gjøre med babyen. Jeg gjør det som fungerer for baby. 

Pappaen burde nok bruke opp ferie og avspasering fremover ja. Føles ikke som han skjønner hvor kritisk det er for meg. Det at jeg ønsker å faktisk jobbe litt er for å få hodet mitt på plass igjen. Føler jeg bare går med negative tanker og er lei meg. Jobben gjør at jeg gjør noe annet enn å gå å ta vare på baby. Jobben gir meg livsglede (tror jeg). Noe må jeg gjøre ihvertfall for jeg klarer ikke dette mer. Ho er født i januar. Jeg var sliten i april-mai. Nå er jeg noe way beyond that. Og jeg vet ikke hva som kommer neste steg, men det tørr jeg ikke tenke på. Under frokost i går så var jeg skjelven, kvalm, sykt trøtt, dårlig, hodepine og satt å gråt mens jeg ga babyen frokost.. det sa liksom stopp og nå trenger jeg hjelp for jeg klarer ikke mer. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det høres ut som du har en fødselsdepresjon synes jeg. Dette kan utvikle seg og bli alvorlig om man ikke tar det på alvor. Du gjør helt rett i å ta opp dette med legen. Og ja du kan sykemeldes fra permisjon så far må overta. Det er også vel kjent at jobb/aktivitet er bra for depresjon, så legen vil nok være enig med deg at du bør fortsette å stå i jobb i en liten stillingsprosent 

Anonymkode: 96703...43d