Redd for å være alene

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold jeg egentlig ikke har det bra i.. Jeg har funket meg leiligjet, men jeg tør ikke, fordi jeg er redd for å være alene. Redd for å sitte alene når barnet mitt er på samvær med pappaen, redd for at barnet mitt ikke skal få et søsken. Jeg er 25 år, jeg begynner å bli gammel, og iallefall om jeg skal lete etter en ny kjæreste, og jeg da ikke skal bli mamma før om mange år. Jeg har et ønske om at barnet mitt skal få et søsken til, som er gjevnaldrende som han er. Jeg er lei meg og redd for om livet og drømmene mine ikke var slik det skulle bli.. 😢

Anonymkode: b5919...ab8

[AnonymBruker]

Hvis du vil ha et jevnaldrende søsken til barnet samtidig som du slår opp med kjæresten din, må du på klinikk. Og da må du tørre å være aleine, for det blir mye ansvar. 

Ellers har du god tid på deg. 

Anonymkode: c75c7...aa8

[AnonymBruker]

Det er nå du bør bryte ut hvis du ikke har det bra, for det vil bare bli enda vanskeligere senere.

Du er ikke "gammel" når du er 25 år. Nå har du muligheten til å treffe en som du passer bedre sammen med, mange som etablerer seg først ved 30-35-årsalder.

Tenk grundig gjennom hva du ønsker. Er det ikke noe håp for dere, eller kan det tenkes at om dere får hjelp kunne dere bedre forholdet? Jobbe for å finne sammen igjen? Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden. Men hvis følelsene er borte og dere ikke har det godt lenger så må du ta valget, og risikere å være alene i hvert fall en stund.

Anonymkode: 1517c...dff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er nå du bør bryte ut hvis du ikke har det bra, for det vil bare bli enda vanskeligere senere.

Du er ikke "gammel" når du er 25 år. Nå har du muligheten til å treffe en som du passer bedre sammen med, mange som etablerer seg først ved 30-35-årsalder.

Tenk grundig gjennom hva du ønsker. Er det ikke noe håp for dere, eller kan det tenkes at om dere får hjelp kunne dere bedre forholdet? Jobbe for å finne sammen igjen? Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden. Men hvis følelsene er borte og dere ikke har det godt lenger så må du ta valget, og risikere å være alene i hvert fall en stund.

Anonymkode: 1517c...dff

Vi har prøvd parterapi, men det er mange dype sår. Mye ting som har blitt sagt som er ødeleggende. Mangel på kjærlighet, mangel på romanse. Jeg har kjøpt dildo for første gang i mitt liv, å jeg har brukt den i en uke fordi jeg ikke får noe. Han har sagt mye stygt til meg. Jeg har ikke følelser for han, men påbygg av barnet og pågrunn av økonomiske grunner velger jeg å være sammen med han. Vi krangler også over den minste ting. Det har vært bra en liten stund, men nå har jeg mistet følelsene for han.. 

Anonymkode: b5919...ab8

[AnonymBruker]

Da bryter du ut. Det høres ikke bra ut det du forteller, og barnet vil også lide under dette etter hvert.

Planlegg hvordan du skal gjøre det, men ikke ha som utgangspunkt at du er redd for å være alene. Du venner deg til å være uten ham, og da kan du puste friere og slippe krangelen og alt som bryter deg ned.

Anonymkode: 1517c...dff

[Mt3]

Du er BARE 25år, om du var 35 år gammel og skulle finne ny type og få barn så ville det kunne bety at du har knapt med tid, men ikke når du er 25.

Å bo sammen med noen der det er mye ufred, krangling, stygge ord.. kan knekke deg helt. Så det beste du kan gjøre er å flytte ut, avtal att dere tar en pause i forholdet så dere får tenkt og følt litt på hva dere vil. Kanskje blir det slutt for godt, kanskje finner dere tilbake til hverandre og det gode forholdet som en gang var (om det noengang har vært bra)

Flytt ut, fyll tiden han har barnet med venner, familie, hobby, seriebonansa... hva som helst som gjør at den tiden går fortere.