Har ikke fått noen venner blant de andre foreldrene

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg føler meg så mislykket og rar. Jeg har et barn i 4.klasse. Barnet er veldig sosialt og har mange venner/"leker/henger" med alle. Men jeg har lagt merke til at flere av foreldrene til de andre barna i klassen (dette begynte jo allerede i barnehagen), har blitt venner som omgås jevnlig. Dermed blir jo barna enda bedre venner, siden de er sammen typ i ferier som de drar på sammen o.l. Alle disse er jo da i par, mens jeg er alene (har barnet annenhver uke). Jeg har aldri vært den som har fått venner lett generelt, er litt tilbaketrukken og sosialt klønete. Far til barnet er veldig utadvendt og har lett for å bli kjent, men han har rett og slett ikke interessen for å bli venner med andre foreldre i klassen. 

I det siste har jeg begynt å bli redd for at dette kan føre til at barnet blir mer utenfor etterhvert? Eller er jeg helt paranoid nå? Er det andre som er i samme situasjon?

Anonymkode: 881c3...aea

[Oxytenis]

Har du noen venner med barn på samme alder som dere henger med eller dra på turer med? Så barnet kan få familievenner..

eller er det en lekeplass i nabolaget så ungen din kan få nabovenner?

tror ungen dun finner seg en skolevenn eller to uten din hjelp, men det er alltid godt å ha flere ulike vennekretser.

hva med å ha en fast ferieplass, så kan ungen få ferievaner også ❤️ eller gå på en aktivitet og få venn der

[AnonymBruker]

Min sønn går på ungdomsskolen. Jeg har ingen venner blant foreldrene.

Men jeg har flust av venner ellers.

Anonymkode: 38005...868

[PM75]

Barnet ditt klarer seg fint og har mange sosiale relasjoner. Det er veldig bra! Det viktigste du kan gjøre, er å legge til rette for at barnet ditt kan ha venner med hjem og fungere godt sosialt. 

[AnonymBruker]

Jeg er aleneforelder til en i 7 klasse. Har vært alene hele tiden. De foreldrene jeg snakker med når jeg treffer dem, er foreldre til barna som også gikk i barnehage med barnet mitt. I barnehagen møtes jo foreldre oftere enn når de går på skole (levering, henting, samlinger av ulike slag, barnebursdager). Vi møtes aldri med vilje. Jeg har så godt som aldri snakket med noen av de andre foreldrene. Vi sees jo kun på foreldremøter, altså en gang i året. Treffer jeg tilfeldig på foreldre fra skolen på butikken eller lignende så sier vi kanskje hei, om vi kjenner hverandre igjen. Tror ikke det er veldig vanlig at folk er venner pga barn på samme skole her. Ikke noe jeg har lagt merke til i hvert fall. 

Anonymkode: 6408f...cb4

[AnonymBruker]

Jeg er også singel og har barn i 4. Jeg har absolutt ikke blitt godt kjent med andre. Men det har dukket opp noen trivelige folk nå da, folk er vanskelig å bli kjent med. Merker de som er i par blir mer kjent.

Anonymkode: fdba9...f91

[Gjest WhisperingWind]

Jeg tviler på at jeg kommer til å bli bestis med noen foreldre på skolen 🤔 Har ikke vært en normal ting i mitt miljø. 

Ungene velger venner og så blir det naturlig å ha enkel kommunikasjon vedrørende spesielle ting som middag/overnatting tenker jeg. 

 

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er så vanlig at voksne blir venner pga barna. Da er det nok folk som kjenner hverandre fra før. Har fått veldig mange nye bekjentskaper pga barna både på fotball og skolen,men ikke venner.

Anonymkode: 3c3ba...bd8

[AnonymBruker]

Både ja og nei.

Vi har endel fra barnehagen (alle går i skole nå) som vi har beholdt kontakt med. Noen litt mer enn andre.

Det som avgjør om vi får/tar kontakt med foreldrene også på fritiden er om de selv tar initiativ også.

Så enkelt (for vår del). 

Men om man stadig får vage svar, ikke invitasjoner tilbake - og de prioriterer hverandre så har det jo selvsagt innvirkning. 

Anonymkode: c240f...7fb

[AnonymBruker]

Har en 5.klassing og vært alene hele veien. I tillegg er jeg yngre enn de andre foreldrene, og i en litt annen livssituasjon enn de. Jeg kom overens med noen foreldre i barnehagen, men barnet mitt startet i 1.klasse på en annen skole enn de. Så da begynte vi på nytt. Foreldrene arrangerte litt sosiale ting, fester, på fritiden, men følte ikke jeg passet inn. Jeg er også sosialt klønete og tilbaketrukket. Barnet får seg venner på egen hånd, men klart at det hjelper litt å bli venn med de andre foreldrene, men man kan ikke bekymre seg over noe man ikke får gjort noe med😊 Det jevner seg ut når barna blir større og mer selvstendig, som i 4-5.klasse. 

Anonymkode: 28ece...bd4

[AnonymBruker]

Jeg er også alene, vært på tilbudssiden hele veien. Oppfatter folk som vennlige og hyggelige og det er litt småprat innimellom. Men venner blir vi nok ikke. Dessverre. 

Anonymkode: 9552d...f59

[AnonymBruker]

Dersom barnet går i 4. klasse så tror jeg den båten har kjørt. Selv klarte jeg kun å bli venner med de andre foreldrene da barna gikk i barnehagen, og var så små at foreldrene måtte være med på leketreff. De foreldrene som så på «leketreff» som en anledning til å få barnepass, og derfor ikke ble med selv, klarte jeg aldri å bli venn med.

Mine foreldre var ikke venner med noen av mine venners foreldre, og det gikk helt fint. Tror ikke det er noe must, akkurat (annet enn at det blir enklere for foreldrene å dobbeltsjekke at «Anne» faktisk er hos «Mia», og ikke rangler gatelangs 🙈)

Anonymkode: 7e9c5...0aa

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er normalt å bli venner med barnets venners foreldre, med mindre vi faktisk har noe felles. Merkelig å inngå vennskap på bakgrunn av at man har barn og ingenting annet. Derfor man burde flytte til et nabolag med likesinnede, dersom det er mulig.

Anonymkode: d877f...bdc

[AnonymBruker]

Jeg er ikke venner med noen i klassen til barna mine. Foreldrene til barnet mitt sine venner er IKKE min type i det hele tatt, og det virker som alle kjenner hverandre fra før. I hverdagen er det ikke noe problem, vi melder om det viktigste (avtale henting/overnatting osv), sier kjapt hei hvis vi møter hverandre på gata, men ikke noe mer.

Det er bare kleint for meg når det er foreldremøter på skolen, vet aldri helt hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg føler meg 100 år eldre enn de andre, en damegjeng med platinablondt hår, som snakker om de nye skoene de har kjøpt osv osv. Jeg er mer stille, har brunt hår (hehe, skiller meg skikkelig ut der) og driter i sko og merkeklær generelt.

 

Anonymkode: b3bef...243

[AnonymBruker]

Meld deg inn i FAU og vær aktiv der! 

Anonymkode: 8e3bc...ef5

[AnonymBruker]

I klassen min (da jeg gikk på barneskolen) var det også slik at nesten alle de andre foreldrene var venner utenfor skolen også. Så de dro jo ofte på ferie sammen og gjorde andre ting. Det har gått helt fint at mine foreldre ikke var i klikken der. Selvfølgelig var det ganger jeg ønsket og hadde likt det, men de hadde andre vennepar som vi ferierte med så jeg led ikke akkurat noen nød. 

Anonymkode: 74396...dda

[Gjest ti10]

Tror ikke du trenger å være redd for det. Du sier jo at barnet allerede har venner, og jo eldre de blir, jo mer selvstendige blir de, og vil etter hvert også oftere og oftere velge venner ut fra kjemi og felles interesser, helt uavhengig av foreldre.

[AnonymBruker]

Jeg ble også godt kjente med foreldrene da barna var mindre. Men dem jeg ble best kjente med var igjennom fotball lagene som dem har gått på. Vi foreldre har vært med på neste alle cup'er og det er spesielt vi som er med på alt dette som har fått nærere bånd. Men vi har ikke omgått hverandre utenom. Kun det ene paret. 

Går barnet ditt på noe form for idrett? Sørg for å stille opp på dugnad osv, da kommer du lett i kontakt med andre. De cup'ene vi har vært med på f.eks til Norway cup, Sverige og Danmark så har vi foreldre truffet hverandre etter kampene for å gå ut å spise og ta oss en drink i sammen. Da har vi inkludert alle foreldrene. Jeg savner faktisk veldig den tiden. Nå er ungdommen blitt ungvoksen og ønsker ikke å ha med oss lengre ( er jo pandemi og da, så det har ikke vært noe i år da). 

Anonymkode: f196a...40c

[AnonymBruker]

Jeg er som deg, introvert og føler meg litt sosialt klønete. Og det ene barnet mitt elsker folk og blir venn med alle hun møter. Jeg er bekjent med noen av de andre foreldrene, og har motet meg opp til å be dem på grilling hos oss i sommer (et par stykker kom). Men sånn generelt ser det ut for meg som flere av dem er gode venner og min nærmeste venninne bor i en annen by slik at vi treffes 2-4 ganger i året. 

Først og fremst, at du er som du er kommer neppe til å endre noe for barnet ditt. Her er jeg mer bekymret for hvordan det påvirker den sjenerte lillesøsteren i huset. Men jeg har konkludert med at jeg kan hjelpe henne best med å være stolt av meg selv som jeg er og ikke fokusere på at det er dumt å ikke være ekstrovert og sosialt modig. 

Anonymkode: c1216...e5b

[AnonymBruker]

Oxytenis skrev (19 timer siden):

Har du noen venner med barn på samme alder som dere henger med eller dra på turer med? Så barnet kan få familievenner..

eller er det en lekeplass i nabolaget så ungen din kan få nabovenner?

tror ungen dun finner seg en skolevenn eller to uten din hjelp, men det er alltid godt å ha flere ulike vennekretser.

hva med å ha en fast ferieplass, så kan ungen få ferievaner også ❤️ eller gå på en aktivitet og få venn der

TS her. 

Ja, jeg tror du misforstod innlegget mitt Jeg har mange venner med barn som vi er sammen med. Men disse vennene er jo da ikke noen av de andre foreldrene i klassen til barnet. Barnet har massevis av venner i nabolaget. 

Anonymkode: 881c3...aea