Bursdagsinvitasjoner....

[AnonymBruker]

I barneskolen er det mye omtalt at en skal inkludere alle som er i en klasse når det er bursdag, ingen skal bli holdt utenfor og vi voksne skal være gode eksempler og bidra til inkludering. Hvorfor er ikke vi voksne slik mot hverandre? Tenker du over hvem du inviterer der du jobber? Er det noen som aldri blir invitert?

Jeg er en av de som aldri blir invitert. Har masse flotte kollegaer og jeg har alltid tenkt at jeg har god og fortrolig tone med flere. Men jeg får aldri invitasjon til selskap eller noe sosialt. Det er så utrolig sårt å se på fb og insta at de har feiret ulike ting, gått fjellturer osv og det eneste jeg kan gjøre er å trykke «liker». Føler meg så utrolig dum🙈

Anonymkode: a6e96...94c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

I barneskolen er det mye omtalt at en skal inkludere alle som er i en klasse når det er bursdag, ingen skal bli holdt utenfor og vi voksne skal være gode eksempler og bidra til inkludering. Hvorfor er ikke vi voksne slik mot hverandre? Tenker du over hvem du inviterer der du jobber? Er det noen som aldri blir invitert?

Jeg er en av de som aldri blir invitert. Har masse flotte kollegaer og jeg har alltid tenkt at jeg har god og fortrolig tone med flere. Men jeg får aldri invitasjon til selskap eller noe sosialt. Det er så utrolig sårt å se på fb og insta at de har feiret ulike ting, gått fjellturer osv og det eneste jeg kan gjøre er å trykke «liker». Føler meg så utrolig dum🙈

Anonymkode: a6e96...94c

Er du av den som alltid inviterer? 

Anonymkode: 96ca6...1b8

[AnonymBruker]

Gjelder dette kun deg, eller er det flere andre som heller ikke er med?

Det vil jo ofte være slik at noen har bedre kjemi enn andre, og kanskje også kjenner hverandre fra tidligere. På min arbeidsplass er det ulike grupperinger som finner på ting på fritiden, uten at jeg tenker noe spesielt over det. Jeg har mine egne venner. Så er det noen ganger alle gjør noe sammen, da er det mer organisert.

Kanskje du kan nevne at du kunne tenke deg å bli med neste gang de skal på en fjelltur eller annen aktivitet? Da kan du tilfeldig ta det opp når du snakker med den av dem du føler du har best kontakt med. Du merker det raskt om det er motvilje til det. Ellers så kan du selv ta initiativ til å for eksempel be noen med ut å spise, eller kanskje hjem til deg?

Anonymkode: 8df2a...dcb

[AnonymBruker]

Jeg inviterer alltid, og passer på at alle får tilbud fordi jeg vet hvor vondt det er å stå igjen. Det er som om det er ok å komme til meg dersom ingen andre er ledig, eller om noen har en dårlig dag. Jeg er alltid den som er med på å arrangere sosiale ting på jobb også. Skjønner ikke helt hva jeg gjør galt.

Anonymkode: a6e96...94c

[AnonymBruker]

Nei, jeg hadde ikke invitert alle kolleger. Når jeg har bursdag, inviterer jeg mine nærmeste venner. 

 

Kommer heller ikke til å invitere hele klassen til mine barn. Alle jentene, ja. Men hele klassen har jeg ikke plass til. 

Og er det slik at det blir vanskelig med bursdager, så kommer jeg til å la døtrene mine invitere de de vil, men da skal ikke invitasjonene leveres på skolen. 

Anonymkode: 8c726...493

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke invitert alle kollegaer, de er kollegaer, ikke venner. Noen av dem har jeg blitt venner med etter at vi begynte å jobbe sammen, men det er fåtallet. Resten ønsker jeg ikke noe sosial omgang med utenom den jeg har på arbeidsplassen. Jeg har inntrykk av at de som ønsker å være supersosial med kollegaer er de som ikke har noen venner på privaten. 

Anonymkode: 706be...849

[AnonymBruker]

Men hvis du er med på å arrangere sosiale ting på jobben ofte, da deltar du jo på de arrangementene?

De turene eller bursdagsfeiringene du ikke er med på, de snakkes kanskje om på jobben, og du har mulighet til å si at du gjerne kan bli med på neste tur (bursdagsfeiring er det litt på kanten å invitere seg selv til). Ellers så er det slik overalt i samfunnet at man ikke alltid blir inkludert i en gruppe. Det handler om at noen har bedre kjemi sammen enn andre, og at de har lyst til å finne på noe sammen. Tror ikke jeg ville brydd meg. Dere er åpenbart sammen på mange andre arrangementer, ut fra det du skriver.

En siste utvei kan være å skifte jobb, og satse på at arbeidsmiljøet på det nye stedet er bedre.

Anonymkode: 8df2a...dcb

[AnonymBruker]

Min første tanke hver gang noen klager over å ikke bli invitert er; inviterer noen gang du? Er du den som drar i gang sosiale ting på jobb eller forventer du at andre står for det? Jeg var gjennom mange år vært en av de som tok initativ til sosiale ting på arbeidsplassen, og min erfaring er at vi var de samme som arrangerte ting hver gang, og det var de samme som ble med hver gang. Etterhvert sluttet vi å invitere med å henge opp lapp på personalrommet om at alle som ville kunne bli med, og gikk heller sammen den gjengen og avtalte ting oss i mellom. Var det nye ansatte som ga uttrykk for at de ønsket å være med når vi gjorde noe, så ble de invitert med når det var folk vi ellers klikket godt med på jobb.

På min nåværede arbeidsplass er det mange flere ansatte, og min erfaring er at selv om mange sier de har lyst til å være med på sosiale ting, så er det til syvende og sist får som stiller. I steden for å da invitere alle og trekker folk seg, så møtes vi som klikker god på jobb og trives sammen på eget initiativ. Jeg har forøvrig kolleger som jeg har et godt forhold til på jobb som jeg ikke har noen interesse av å henge med på fritiden, og jeg har noen kolleger som jeg har blitt svært gode venner med privat. Jeg tenker også at det er stor forskjell på barn og voksne fordi barn er mye mer låst i sin sosiale omgangskrets, men voksne selv kan velge bosted, jobb, fritidssysler og hvem de vil omgås. Barn skal også lære sosial omgang, mens voksne er "ferdiglært" på et vis. 

Konklusjonen blir altså at du selv må ta initiativ med å invitere eller fortelle at du ønsker å være med. 

Anonymkode: 0fe40...e79