Krever jeg for mye av bonusfar?

[Gjest Oldnwise]

Trenger litt råd, eventuelt andre syn på saken enn eget syn. 
 

Har vært sammen med kjæresten i ca 1 år, han er barneløs og jeg har en datter som jeg har 100% ansvar for.  Jeg vet ikke om det er jeg som krever for mye og har venninner som har «lykkes» med å finne en partner som hopper rett inn i papparollen, eller om det er jeg som er altfor kravstor? 

Dagene starter slik;

Jeg står opp med ungen klokken 07, ordner frokost og matpakke. Så leverer jeg ungen til barnehage, og kjører til jobb kl 08.00. 
Han står opp 07.30, steller seg og kjører til jobb som også er klokken 08.00. 
For dette er jo min jobb og min unge, og dette måtte jeg jo ha gjort uansett med eller uten han. (ifølge han).

Når arbeidsdagen min er over, henter jeg ungen i barnehagen før vi drar til butikken og handler inn til middag. Jeg lager maten mens ungen gjør sitt. Han slutter litt etter meg pga reisevei, og ankommer når maten er klart. 
 

Så er det leggetid, og det er alltid jeg som må legge ungen. For det er jo min unge, ikkesant?

Det eneste han bidrar med er å leke sammen med ungen, og ganske ofte kjøper han gaver/leker til dattera mi. Hun elsker å være med han, så samspillet deres er god. Han hjelper meg også med praktiske ting, som f.eks hvis det skulle skje noe i huset eller bil. Han bidrar også de dagene ungen slår seg vrang og nekter å høre etter. Da «tar han over» og snakker med henne om hvorfor vi må gjøre noe hun ikke vil eller har lyst til. Så jeg får en liten timeout og hente meg inn igjen der. 
 

Grunnen til hvorfor jeg skriver dette innlegget er fordi de andre venninnene mine er sammen med menn som hopper rett i foreldrerollen og bidrar like mye som mor. Mens kjæresten min bidrar kun i foreldrerollen om han MÅ.  
 

Noen ganger så vurderer jeg å gi slipp på forholdet vårt, i og med jeg er alene med dattera mi og ønsker så gjerne at hun skal få en «far» i livet. Og ikke bare kjæresten til mamma hvis dere skjønner. Er jeg altfor kravstor, eller er det helt normalt med bonusforeldre som bidrar slik? 
Jeg vil også legge til at når ungen er syk, så har det alltid vært meg som må legge fra meg alt, mens han forholder seg til «hovedplanen». Om venninner spør om jeg vil bli med en kveld ute på byen, må jeg skaffe barnevakt om han har andre planer. Det er kun hvis han er ledig og har ingenting å gjøre at han sitter som barnevakt for meg. 

Endret 19. august 2021 av Oldnwise

[AnonymBruker]

Bor dere sammen? I så fall har dere gått alt for fort frem.

Anonymkode: 4cae2...7f4

[Gjest Oldnwise]

I praksis så bor vi sammen, i og med han er her og overnatter her nesten hver dag. (Så lenge jeg er hjemme).  Men på papiret, så nei. 

[AnonymBruker]

Dette synes jeg høres skikkelig rart ut. Jeg vokste selv opp med mamma og stefar, og han har vært en pappa for meg så lenge jeg kan huske. Han tok legginger og sykdom, i tillegg til alle de fine tingene. Nå er jeg 32 og han betaler fortsatt mobilregningen min, og det var han som bygget terrassen på huset vårt og det er han barna mine kaller bestefar. 

Anonymkode: 6fe47...350

[AnonymBruker]

Jeg synes du forventer for mye ja, dessuten bør det ikke være slik at han tar en farsrolle etter  bare 1 år som kjærester. Alt for tidlig. Hadde aldri i verden ønsket det selv. 

Anonymkode: 6c5ba...22b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette synes jeg høres skikkelig rart ut. Jeg vokste selv opp med mamma og stefar, og han har vært en pappa for meg så lenge jeg kan huske. Han tok legginger og sykdom, i tillegg til alle de fine tingene. Nå er jeg 32 og han betaler fortsatt mobilregningen min, og det var han som bygget terrassen på huset vårt og det er han barna mine kaller bestefar. 

Anonymkode: 6fe47...350

Dette er et 1 år gammelt forhold.. 

Anonymkode: 6c5ba...22b

[Glitnir]

Jeg synes du krever for mye. Det ville vært veldig rart å ta en papparolle når dere bare har vært sammen i ett år. Jeg tenker du kan forvente at han bistår når han kan når du spør om det eller har et spesielt behov, men at disse oppgavene er dine som du selv bør/må løse. 

[AnonymBruker]

Nei, du krever ikke for mye av bonusfar. Overhode ikke!

Anonymkode: 4bc98...7fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er et 1 år gammelt forhold.. 

Anonymkode: 6c5ba...22b

De bor sammen. Mamma og stefaren min flyttet sammen da jeg var 4 år gammel. Jeg husker det godt. Da var det som jeg fikk en pappa. Han pleide å «fly» meg inn på soverommet, han leste bøker på sengekanten og han tok meg med ut på aktiviteter når mamma var hjemme. Senere fikk de felles barn, og han har alltid behandlet meg som sitt eget barn. Ingen forskjellsbehandling.

Tenker at et forhold ikke er liv laga om man skal være rigid på «ditt barn, ditt ansvar». 

Anonymkode: 6fe47...350

[AnonymBruker]

Oj, JA, du er kravstor! Du kan aldri forvente det samme av en steforelder som av en forelder. Dessuten har dere bare vært sammen ett år og bor ikke sammen offisielt, engang! 

Anonymkode: 6803e...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette synes jeg høres skikkelig rart ut. Jeg vokste selv opp med mamma og stefar, og han har vært en pappa for meg så lenge jeg kan huske. Han tok legginger og sykdom, i tillegg til alle de fine tingene. Nå er jeg 32 og han betaler fortsatt mobilregningen min, og det var han som bygget terrassen på huset vårt og det er han barna mine kaller bestefar. 

Anonymkode: 6fe47...350

Jeg trodde alle 32åringer betalte mobilregningen selv.

Anonymkode: 4bc98...7fb

[Gjest WhisperingWind]

Hvorfor skal han som kjæreste i knapt 1 år hoppe inn som stefar? Han er ikke stefar. Han er kjæresten din. 

Er noe helt annet om dere hadde vært sammen lenge og samboere over noen år. Men han er kjæresten din. 

Hvorfor skal han levere, hente og være i såpass intim situasjon som legging??? 😶

[AnonymBruker]

Ja, du forventer for mye. Og hvis han i praksis har flyttet inn etter bare ett år har dere gått for fort fram.

Hvis han er på besøk hos deg ville jeg krevd at dere spiser frokost sammen. Men ikke at han tar ansvar for morgenstellet til datteren din. Han kan sikkert handle mat innimellom. Men å tenke at han skal avlyse avtaler med kamerater fordi du vil på byen er helt hinsides. Samme med å mene at han skal ta ansvar for barnet når det er sykt. 

Anonymkode: 99201...df6

[Gjest Oldnwise]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette synes jeg høres skikkelig rart ut. Jeg vokste selv opp med mamma og stefar, og han har vært en pappa for meg så lenge jeg kan huske. Han tok legginger og sykdom, i tillegg til alle de fine tingene. Nå er jeg 32 og han betaler fortsatt mobilregningen min, og det var han som bygget terrassen på huset vårt og det er han barna mine kaller bestefar. 

Anonymkode: 6fe47...350

Stefaren din høres ut som de mennene venninnene mine har funnet. Det er en sånn mann jeg også drømmer om. 

[AnonymBruker]

Så lenge dere i praksis bor sammen og han har et godt forhold til datteren din, så syns jeg det er en selvfølge at han skal delta mer. Min samboer både kjørte og hentet min gutt på skolen, hjalp til med lekser osv, de ukene gutten var hos oss (50 %).

Anonymkode: 73a6f...97a

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, du forventer for mye. Og hvis han i praksis har flyttet inn etter bare ett år har dere gått for fort fram.

Hvis han er på besøk hos deg ville jeg krevd at dere spiser frokost sammen. Men ikke at han tar ansvar for morgenstellet til datteren din. Han kan sikkert handle mat innimellom. Men å tenke at han skal avlyse avtaler med kamerater fordi du vil på byen er helt hinsides. Samme med å mene at han skal ta ansvar for barnet når det er sykt. 

Anonymkode: 99201...df6

Det uthevede her, reagerte jeg sterkt på. Nesten ikke til å tro, egentlig. Fullstendig urimelig. 

[AnonymBruker]

Vil du egentlig ha en barnevakt ts? For han her er kjæresten din, en relativt ny en, å du klager på at han ikke hopper inn i rollen som pappa. 

Anonymkode: 3294e...907

[AnonymBruker]

Ja, du krever for mye.

Jeg har av ulike grunner ikke barn og kunne ikke tenkt meg noen foreldrerolle for andres barn heller. En voksenperson ja, som trår til innimellom slik din kjæreste gjør,men heller ikke noe mer.

Er du sammen med ham for å få avlastning?

Hvorfor tror du han vil være far når ikke en gang den biologiske faren vil være det? ( Under forutsetning at han fortsatt er i live) 

Anonymkode: 57f3a...703

[AnonymBruker]

Ja. Du er urimelig. Tror jeg hadde snudd i døra hvis jeg var han..

Anonymkode: 1efa7...194

[AnonymBruker]

Akkurat i de situasjonene du beskriver syns jeg du virker kravstor. Hadde det vært sånn at han begynte senere på jobb enn deg eller sluttet tidligere tenker jeg det hadde vært mer naturlig at han hjalp til med morgen/levering eller henting.

 Jeg er også alenemor til 2 og har kjæreste uten barn. Vi bor ikke sammen, men er sammen hver helg og ferier. Han er kjempeflink med barna og står gjerne opp med dem i helgene så jeg får ligge litt lenger. Han passer dem om han uansett er der og jeg vil trene/ut med venninner. Men jeg har aldri forventet at han skal avlyse egne planer for å passe mine barn. Det hadde jeg heller ikke forventet om det var hans barn heller. Han legger dem om han er der alene med de, men er jeg hjemme så gjør jeg det. Han hjelper meg mer med barna enn barnefaren gjorde når vi var sammen. 

Anonymkode: 9eb87...996