Er han bare desperat? Vært singel i 4 år.

[AnonymBruker]

Jeg har dårlige erfaringer med dating. Som regel vil ikke de jeg dater noe mer enn sex eventuelt ikke det en gang. De vil hvertfall ikke gå videre med meg.

Nå har jeg truffet en mann som er veldig på. Han ville treffes etter første date, vil fortsette å snakkes og virker veldig interessert. 

Min umiddelbare tanke er at han må være desperat. Han har vært singel i 4 år, uten å finne den rette. Nå tar han sikkert hva som helst. 

Jeg vil ikke være «hva som helst». Hvordan finner jeg ut av det? Om han vil ha meg for meg eller om han bare tar til takke med meg?

Anonymkode: 57684...d3b

[AnonymBruker]

Du ligger med han og ser om han vil tilbringe tid med deg etterpå. Da vet du om han vil ha deg for den du er, eller bare vil hygge seg med kjønnet ditt. 

Stusser litt over at noen ikke ønsker ha sex med deg engang. 

Anonymkode: 88fef...ddc

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel i 6 år, og er langt fra desperat. Har vært singel så lenge, for det er svært sjelden jeg møter noen jeg forelsker meg i. Jeg tenker vel heller at en som kronisk er i forhold, er mer desperat, og bare tar første og beste som dukker opp.

Anonymkode: 4a091...2d7

[AnonymBruker]

Singel i fire år. Høres ut som en person som har litt selvrespekt. Alle kunne hatt godt av å være singel så lenge.

Anonymkode: 4f4ba...bda

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker said:

Du ligger med han og ser om han vil tilbringe tid med deg etterpå.

Anonymkode: 88fef...ddc

Dårlig forslag. Bedre å gi det litt tid først til å bli nærmere kjent.

Anonymkode: a678a...69b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dårlig forslag. Bedre å gi det litt tid først til å bli nærmere kjent.

Anonymkode: a678a...69b

Hvordan kan du si at det er dårlig forslag. 

Har du statistikk på det?

I begge mine langvarige forhold (11 og 16 år(fortsatt sammen med henne) så hadde vi sex første kveld. 

Anonymkode: 88fef...ddc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du ligger med han og ser om han vil tilbringe tid med deg etterpå. Da vet du om han vil ha deg for den du er, eller bare vil hygge seg med kjønnet ditt. 

Stusser litt over at noen ikke ønsker ha sex med deg engang. 

Anonymkode: 88fef...ddc

Altså, jo, mange vil ha sex. Men flere har også takket nei til ny date, uten å ha fått sex. 
Gdder ikke ligge med ham kun for å sjekke ut om han fortsatt er interessert, nei.

Anonymkode: 57684...d3b

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Altså, jo, mange vil ha sex. Men flere har også takket nei til ny date, uten å ha fått sex. 
Gdder ikke ligge med ham kun for å sjekke ut om han fortsatt er interessert, nei.

Anonymkode: 57684...d3b

Nei det hadde ikke jeg giddet heller... får da være måte på hva en skal tilby uten å få noe tilbake. Han må nå minst vise seg verdig til det da. Ta det som det kommer og ikke hopp til køys med en gang..ta dere tid til å bli kjent med hverandre. 

[AnonymBruker]

Du må snu vurderingen til å handle om hva DU vil, ikke han. Hvis du vil fortsette å møte han så gjør du det, og gi det tid så vil det vise seg hva han vil også.

Anonymkode: dda24...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har vært singel i 6 år, og er langt fra desperat. Har vært singel så lenge, for det er svært sjelden jeg møter noen jeg forelsker meg i. Jeg tenker vel heller at en som kronisk er i forhold, er mer desperat, og bare tar første og beste som dukker opp.

Anonymkode: 4a091...2d7

Word!

Anonymkode: 0529e...7a9

[AnonymBruker]

Jenter avskyr interesse som pesten. Ser det gang på gang. 

Anonymkode: 4cf03...884

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har dårlige erfaringer med dating. Som regel vil ikke de jeg dater noe mer enn sex eventuelt ikke det en gang. De vil hvertfall ikke gå videre med meg.

Nå har jeg truffet en mann som er veldig på. Han ville treffes etter første date, vil fortsette å snakkes og virker veldig interessert. 

Min umiddelbare tanke er at han må være desperat. Han har vært singel i 4 år, uten å finne den rette. Nå tar han sikkert hva som helst. 

Jeg vil ikke være «hva som helst». Hvordan finner jeg ut av det? Om han vil ha meg for meg eller om han bare tar til takke med meg?

Anonymkode: 57684...d3b

Hvor gammel er han? Har han hatt noen forhold tidligere? Kan være mange grunner til å være singel en stund. Trenger ikke være noe galt.

Anonymkode: 05e64...3a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Min umiddelbare tanke er at han må være desperat. Han har vært singel i 4 år, uten å finne den rette. Nå tar han sikkert hva som helst. 

Jeg vil ikke være «hva som helst». Hvordan finner jeg ut av det? Om han vil ha meg for meg eller om han bare tar til takke med meg?

Anonymkode: 57684...d3b

Det er vel du som er problemet her med en slik holdning? Du har jo ikke akkurat respekt for dette mennesket når du tenker på denne måten?

 

Anonymkode: 4f4ba...bda

[AnonymBruker]

Er han kjekk eller har han en god jobb? 

Anonymkode: 05e64...3a3

[so_what]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har dårlige erfaringer med dating. Som regel vil ikke de jeg dater noe mer enn sex eventuelt ikke det en gang. De vil hvertfall ikke gå videre med meg.

Nå har jeg truffet en mann som er veldig på. Han ville treffes etter første date, vil fortsette å snakkes og virker veldig interessert. 

Min umiddelbare tanke er at han må være desperat. Han har vært singel i 4 år, uten å finne den rette. Nå tar han sikkert hva som helst. 

Jeg vil ikke være «hva som helst». Hvordan finner jeg ut av det? Om han vil ha meg for meg eller om han bare tar til takke med meg?

Anonymkode: 57684...d3b

Hoi, dette lyder velkjent. Jeg er bekymret for at dette er noe min egen date kunne ha skrevet om meg - bortsett fra at jeg har vært singel vesentlig lenger enn det.

Jeg har kun vært i ett fast forhold. Det var veldig lenge siden, og var emosjonelt tærende. Jeg kan falle ganske raskt og hardt for noen jeg virkelig liker, så for meg er dating uforholdsmessig krevende. Ikke at jeg har noe problem med avvisning, men selve datingen - og særlig tidlig i løpet - sliter meg virkelig ut både emosjonelt og mentalt. Etter noen få, mislykkede fremstøt ble det dermed til at jeg nedprioriterte dating til fordel for skole, jobb, og et sosialt liv. Ikke at jeg på død og liv ikke skulle kunne tillate meg å ha et kjærlighetsliv, men det var noe jeg ikke ønsket å oppsøke fordi jeg hadde andre ting som var viktigere for meg. Men hvis jeg møter noen jeg føler er verdt det...

I den samme perioden kjente jeg også på en viss seksuell frustrasjon. Etter å ha fått utløp for denne erfarte jeg at den egentlig bare kom like raskt tilbake, og i mangel på fast partner var det nok en ting jeg bevisst valgte å prøve å undertrykke fremfor å la det utmatte meg. Det viste seg faktisk å fungere overraskende bra.

Etter utdanningen skiftet fokuset mitt gradvis over på karriere. Det har alltid vært min intensjon å komme meg tilbake på datingmarkedet, men enn så lenge har jeg ikke følt meg klar. Jeg har imidlertid en venninne som har en betydelig påvirkningskraft på meg, og som nærmest bøllet meg til å ordne meg datingprofiler. Eller, det vil si: jeg har én datingapp med ett bilde av meg selv og tilnærmet ingen beskrivelse. Ikke engang et half-assed forsøk, med andre ord. De andre appene sparer jeg til jeg er klar til å faktisk gi det et ærlig forsøk. Denne éne appen har da fungert mest som tidsfordriv, og for å se hva som rører seg der ute. Jeg sveiper så selektivt jeg vil, og siden selvtillit og initiativ er blant kvalitetene jeg verdsetter høyest hos kvinner, samt at jeg virkelig ikke opererer under noe slags tidspress, tillater jeg meg å være så kresen at jeg kun skriver med dem hvis de kontakter meg først.

Samtalene jeg har hatt som resultat av dette har stort sett ebbet ut, trolig fordi jeg selv ikke egentlig har peiling på hvor jeg vil med dem engang. Med ett unntak: her forleden ønsket jeg en turpartner for å dra nytte av det fine, varme været en siste gang før styrtregnet skulle trå til. Istedenfor å tråle vennekretsen bestående av slitne småbarnsforeldre og folk som gjerne er utflyttet, bortreist på sommerferie, eller bare generelt har veldig lang reisevei, tok jeg kontakt med en av dem jeg har skrevet litt med tidligere. Hun fant at hun hadde rom i kalenderen den aller siste dagen det skulle være sol.

Vi møttes klokken 2 på dagtid, og jeg hadde planlagt en tur på 3-5 timer, avhengig av tempo. Min intensjon var å gå tur, og deretter dra hjem hver for oss, noe jeg var klar på på forhånd. Riktignok i litt andre ordelag slik at det tydelig var en date, men med en gitt avgrensning. Akkurat det siste der gikk jo til helvete.

På grunn av praktiske utfordringer ble det en annen rute enn planlagt, og vi endte opp i sentrum der vi tok en matbit. Vi vandret rundt byen, satt på en benk en stund, vandret videre, og fant enda en benk. Vi ble sittende til etter at solen gikk bak fjellet, på tross av at jeg var kledd for 25 grader pluss og holdt på å fryse bjellene av meg. Jeg ønsker å si at jeg glemte klokken, men det ville være en løgn. Jeg hadde ikke hatt det så trivelig på lenge, og ville ikke dra hjem. Som introvert opplever jeg ikke det i sosiale settinger hver dag, kan du si. Klokken var like oppunder midnatt før jeg var hjemme.

Siden har vi tekstet litt, og møttes en gang til for en spasertur i et par timer etter jobb en ettermiddag. Jeg liker henne. Perfekt er hun ikke, men det er vel ingen. Ikke jeg heller. Og perfekt ville ha vært utrolig kjedelig i grunn, for da har man jo ingen mulighet til å forbedre seg og vokse sammen.

Men om hun er en god match for meg - og jeg for henne - det vet jeg ikke enda. Vi må nok bli langt bedre kjent først. Vi har begge våre issues fra tidligere forhold; hun kanskje mer enn meg, for hun har rukket å bli brent flere ganger. Og selv om jeg opplever henne som veldig engasjert i samtalen ansikt til ansikt, så virker hun langt mer nøktern over tekst. Hun er forsåvidt responsiv, men stort sett veldig kortfattet i responsene sine, og aldri den som starter en samtale. Hun fremstår i det store og hele veldig tilbakeholden. Jeg vil gjerne avtale flere møter, men så langt har det vært vanskelig fordi arbeidstidene hennes har vært litt uforutsigbare, med mye kveld og helg. Men at det er ihvertfall en viss interesse der har jeg egentlig fått bekreftet gjentatte ganger.

For alt jeg vet er hun kanskje usikker på mine intensjoner. Hun vet at jeg har vært singel lenge, uten at jeg har grunngitt dette like detaljert som jeg har gjort her. Kanskje hun tror jeg tar til takke med "hva som helst", og vil bevege meg videre straks et bedre tilbud dukker opp. Eller kanskje hun er redd jeg manipulerer henne for sex.

Foreløpig har vi ikke hatt sex, og det har jeg ikke noe umiddelbart behov for heller. Én ting er at jeg ikke har store forventninger til første gang med ny partner uansett, men jeg ønsker meg heller ikke tilbake til den seksuelle frustrasjonen i kjølvannet av et engangsligg, i tilfelle vi plutselig skulle finne ut at vi ikke passer for hverandre. Jeg vil gjerne være trygg først.

Videre har jeg god utdanning, god jobb, eier bolig, økonomien på stell. Utseendemessig... har jeg alltid tenkt jeg sikkert er midt på treet, men lurer nå på om jeg ikke har undervurdert meg selv. Uansett vet jeg at jeg har valgmuligheter, og er ikke redd for å dø ensom og alene. Dersom denne daten ikke fører noen vei kommer jeg nok til å vente til jeg er ordentlig klar, for så å gi videre dating et ordentlig forsøk. Uten hastverk. Jeg dater ikke denne kvinnen fordi jeg ikke kan få meg noe annet, men fordi de klissete komplimentene som har rent ut av kjeften på meg så langt, de er oppriktige. Ikke at jeg kan love at denne attraksjonen er varig, for det er jo fortsatt veldig ferskt.

Dette ble mye lenger og mer utleverende enn jeg hadde tenkt, men jeg vil gjerne snu spørsmålet til TS på hodet: Som langvarig, frivillig singel - hvordan kan jeg signalisere at mine intensjoner ikke er basert på så mye som et snev av desperasjon?

[AnonymBruker]

Liker du han? 

Jeg var singel i åtte år, datet nå og da uten å føle den helt store kjemien. Da jeg møtte kjæresten min traff vi hverandre ofte fordi vi begge ville det, ingen av oss følte at den andre var "veldig på", vi ville bare være sammen så ofte vi kunne. Mulig du ikke liker han så godt siden du føler han er for interessert?

Anonymkode: 1009b...e5b

[AnonymBruker]

Hva føler du om han da TS? Liker du han? Er det en mann du har lyst til å bli bedre kjent med? Kjenn heller etter hva du føler enn å overtenke. Mange bruker tid på å finne en god match, og det er faktisk et kvalitetsstempel, det betyr faktisk at han ikke tar "hva som helst". Jeg hadde vært mye mer skeptisk til en som bare hadde vært singel noen få uker.

Hvis du føler at dette kan være en bra mann så gi det en sjanse. Sannsynligvis føles det rart med oppmerksomheten fordi du ikke er vant til det. Det er vanlig å bli ivrig og på når man liker noen godt. Jeg møtte selv en mann for første gang for litt over en uke siden. Etter en veldig hyggelig første date dro jeg hjem og hadde med det samme fått melding fra han med forslag til å møtes igjen. På en uke har vi rukket å møtes 5 ganger. Noe som ikke er vanlig for meg, men her har det bare føltes helt naturlig, for vi er begge veldig interesserte i å bli bedre kjent med den andre. Når det klaffer så blir det bare det mest naturlige i hele verden å ville ha mye kontakt. Nå var det 2 år siden sist jeg følte på en slik interesse, jeg har vært singel i 3 år. (ja, man har ingen garanti for at det blir noe varig, men det er verdt å prøve uansett.)

Anonymkode: 5b4fb...cab

[AnonymBruker]

1. det er ikke nødvendigvis noe galt med folk som har vært singel lenge, ei heller er de nødvendigvis desperate

2. slutt å ha så lave tanker om deg selv

Anonymkode: 0529e...7a9

[AnonymBruker]

Man blir ikke nødvendigvis desperat av å være singel.

Jeg har vært singel hele livet og knuller helt usaklig mye.

Kun kvalitetsfitte. Skikkelige babes med flate mage, store bryster og spretne rumper. 

Man kan bade i kvinnelig underliv som singel skjønner du. 

Anonymkode: 37e10...9d4