Tips for å lære og håndtere (de vanskelige) følelsene mine når ungen trasser?

[AnonymBruker]

I mangel på et bedre ord, bruker jeg ordet trass. Vet det ikke er fordi ungen skal være vanskelig, men at det er fordi barnet har det vanskelig, ikke klarer å regulere følelsene sine osv osv. Men de vanskelige følelsene som dukker opp hos meg når barnet oppfører seg vanskelig, sliter jeg veldig med å håndtere. Det sitter langt inne å dele dette innlegget, da jeg er den voksne og skal klare å håndtere følelsene mine, men de vanskelige følelsene som dukker opp når ungen «utfordrer» meg, var jeg virkelig ikke forberedt på. Ikke skjønner jeg helt hvorfor heller.

Når vi har det gående fordi han nekter å pusse tenner, for så å nekte og kle på seg (og det nesten blir en fysisk maktkamp), kan jeg bli så sint og frustrert at jeg skjelver og det bobler inni meg. En ting er når jeg kan gå på et annet rom og telle til ti (og ofte trenger jeg mye mer tid på meg enn å telle til ti for og klare å roe meg), men jeg er mye alene med barnet, og det er mange ganger jeg ikke kan gå vekk fra situasjonen, som for eksempel når han ligger på stellebordet (ofte kommer han etter også). 

Er det normalt å kjenne på så mange vanskelige følelser? Hvordan håndterer jeg det? Noen ganger han jeg lyst til å fysisk ta hånden min foran munnen på ungen min når han hyler, eller kaste han inn på rommet sitt når han ikke «oppfører» seg og lukke igjen døra. Selvfølgelig gjør jeg ikke noen av tingene, for det er helt feil. Men noen ganger klikker det nesten for meg..

Anonymkode: 00b15...e46

[AnonymBruker]

Han er forresten 2,5 år.

Anonymkode: 00b15...e46

[Mumsa]

I feel you. Gutt på samme alder.

Eneste som hjelper meg (uten at det hjelper så mye egentlig) er å tenke at situasjonen blir verre av at jeg er sur. Så bruker jeg energien min til å gjøre det til en lek i steden. Krever ganske mye for å snu den skuta, da.

Igjen; I feel you 

[AnonymBruker]

I feel you too.

Jeg lar være å sette meg i situasjoner der tannpuss og påkledning blir tvang og maktkamp. Vi gir alltid valg og engasjerer barnet, som trengs i verste trassfasen.

 Av den grunn har vi sett at to tannkremer barnet kan velge mellom funker supert, for da er det spennende å pusse tenna pga medbestemmelse. Vi løper om kapp til badet ved stell, og vi konkurrerer om hvem som kan ta på seg skoene fortest osv. 

Påkledning er jo et helvete fordi det skal som oftest skje på de voksnes premisser og ikke barna, det fører til enda mer trass. Vi har latt barnet leke med telefonen vår (trykke og høre på musikk) på de verste dagene, når vi ikke har tid og ungen absolutt ikke vil samarbeide. 

Finn strategier for å unngå å havne i disse situasjonene. De er ikke uunngåelige, men de er ikke noe bra for verken deg eller barnet. 

Vårt barn er 3,5.

Anonymkode: 2fd86...20c

[Gjest Albbas]

Det er nok ikke så unormalt nei, jeg har selv slitt med sånne følelser. Det oppstår spesielt i perioder der jeg er sliten (for eksempel alene med barna) og der barna/barnet har en krevende periode. Jeg vet hvordan det er lurt å reagere men det er så vanskelig å følge det opp! 

Jeg har vel ikke så mange råd tror jeg. Prøv å få avlastning hvis du kan. Øv deg på å forlate situasjonen når det koker. "Nå må jeg ha en pause før vi fortsetter, jeg går på badet. Er snart tilbake". Å telle til ti er et klassisk råd, jeg har blitt tipset om å heller telle fra 10 til 0, eller prøve å huske en sangtekst. Dette distraherer hjernen mer enn å telle til ti. 

Men føler med deg! Det er ganske fælt når man vet hva man burde gjøre, men man klarer bare ikke dra frem kreftene til det. Man VET at man burde anerkjenne at det er helt grusomt for toåringen at den ikke kan bruke sokker som dopapir, men innerst inne syns man det er en helt tåpelig konflikt og man orker bare ikke enda mer... Det er ikke lett. 😬

[Gjest Albbas]

Jo, en ting til som hjelper oss: å ha god tid! Stå opp tidligere for å slippe stress på morgenen. Begynne kveldsstell litt tidligere så jeg ikke skal se på klokka og se alenetiden min forsvinne minutt for minutt fordi tannpuss visstnok er oppfunnet av satan selv. 

[AnonymBruker]

Noe som av og til distraherer mine innvendige stormer av frustrasjon og avmakt, er å begynne å synge. Hva som helst, alt fra barnesanger til rock. Enten lav nynning for meg selv, eller høyt så barnet også hører(og kanskje synger med hvis melodien er kjent). Vel, de gangene jeg husker på å synge eller kommer på en sang i det hele tatt, da. 

 

Å la barnet få se på telefonen har vært mye brukt her også.

 

Og jeg føler med deg!

Anonymkode: e39e1...b94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

I mangel på et bedre ord, bruker jeg ordet trass. Vet det ikke er fordi ungen skal være vanskelig, men at det er fordi barnet har det vanskelig, ikke klarer å regulere følelsene sine osv osv. Men de vanskelige følelsene som dukker opp hos meg når barnet oppfører seg vanskelig, sliter jeg veldig med å håndtere. Det sitter langt inne å dele dette innlegget, da jeg er den voksne og skal klare å håndtere følelsene mine, men de vanskelige følelsene som dukker opp når ungen «utfordrer» meg, var jeg virkelig ikke forberedt på. Ikke skjønner jeg helt hvorfor heller.

Når vi har det gående fordi han nekter å pusse tenner, for så å nekte og kle på seg (og det nesten blir en fysisk maktkamp), kan jeg bli så sint og frustrert at jeg skjelver og det bobler inni meg. En ting er når jeg kan gå på et annet rom og telle til ti (og ofte trenger jeg mye mer tid på meg enn å telle til ti for og klare å roe meg), men jeg er mye alene med barnet, og det er mange ganger jeg ikke kan gå vekk fra situasjonen, som for eksempel når han ligger på stellebordet (ofte kommer han etter også). 

Er det normalt å kjenne på så mange vanskelige følelser? Hvordan håndterer jeg det? Noen ganger han jeg lyst til å fysisk ta hånden min foran munnen på ungen min når han hyler, eller kaste han inn på rommet sitt når han ikke «oppfører» seg og lukke igjen døra. Selvfølgelig gjør jeg ikke noen av tingene, for det er helt feil. Men noen ganger klikker det nesten for meg..

Anonymkode: 00b15...e46

Barnet nekter å gjøre ting ikke fordi det har det "vanskelig inne i seg" eller "sliter med å regulere". 

Barnet nekter å pusse tennene fordi det først er i 2-3 års alder barn oppdager at du er en person med din vilje og det (barnet) er en annen person, med sin vilje.

Det barnet gjør er å øve på å bruke egen vilje. Dette er ikke noe vanskelig du skal "håndtere" - dette er en av barnets viktige utviklinger og en udelt gladsak. Egentlig burde alle foreldre sprette sjampisen og feire at barnet roper "vil ikke!" og plent nekter å pusse tenna eller ha på seg genser i 9 minus. For dette er supert. 

Hvordan du skal lære deg å respondere på gladsaken med glede? Den finnes gode både bøker og podcaster om barns utvikling og foreldres respons, med spesiell fokus på hvordan foreldre regulerer seg selv godt nok i møte med barn. Å bruke dem er en begynnelse. 

Anonymkode: 1e169...1c8

[Gjest Albbas]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Barnet nekter å gjøre ting ikke fordi det har det "vanskelig inne i seg" eller "sliter med å regulere". 

Barnet nekter å pusse tennene fordi det først er i 2-3 års alder barn oppdager at du er en person med din vilje og det (barnet) er en annen person, med sin vilje.

Det barnet gjør er å øve på å bruke egen vilje. Dette er ikke noe vanskelig du skal "håndtere" - dette er en av barnets viktige utviklinger og en udelt gladsak. Egentlig burde alle foreldre sprette sjampisen og feire at barnet roper "vil ikke!" og plent nekter å pusse tenna eller ha på seg genser i 9 minus. For dette er supert. 

Hvordan du skal lære deg å respondere på gladsaken med glede? Den finnes gode både bøker og podcaster om barns utvikling og foreldres respons, med spesiell fokus på hvordan foreldre regulerer seg selv godt nok i møte med barn. Å bruke dem er en begynnelse. 

Anonymkode: 1e169...1c8

Har du tips til alle disse bøkene og podcastene? Jeg syns alt handler om hva du BØR gjøre i praksis, hva du skal si, hvordan du skal forstå. Men ingenting fokuserer på hvordan du skal håndtere dine egne følelser når du står der så sliten at du helst vil gråte, sulten og barnet har nettopp dekket gulvet med melk fordi koppen hadde feil farge. 

Responsen man skal gi lærer man alt om, men det er magert på hvordan regulere seg selv. Hvertfall blant de mest kjente podcastene og bøkene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Barnet nekter å gjøre ting ikke fordi det har det "vanskelig inne i seg" eller "sliter med å regulere". 

Barnet nekter å pusse tennene fordi det først er i 2-3 års alder barn oppdager at du er en person med din vilje og det (barnet) er en annen person, med sin vilje.

Det barnet gjør er å øve på å bruke egen vilje. Dette er ikke noe vanskelig du skal "håndtere" - dette er en av barnets viktige utviklinger og en udelt gladsak. Egentlig burde alle foreldre sprette sjampisen og feire at barnet roper "vil ikke!" og plent nekter å pusse tenna eller ha på seg genser i 9 minus. For dette er supert. 

Hvordan du skal lære deg å respondere på gladsaken med glede? Den finnes gode både bøker og podcaster om barns utvikling og foreldres respons, med spesiell fokus på hvordan foreldre regulerer seg selv godt nok i møte med barn. Å bruke dem er en begynnelse. 

Anonymkode: 1e169...1c8

Hahaha! Dagens. Udelt gladsak, faktisk. Jada, vi er alle klar over at det er en viktig del av barnets utvikling. Det betyr ikke at man spretter champagnen når ungen ikke er motagelig for noe som helst og hyler så det skjærer i ørene. Det er ikke supert, det er tøft, både for foreldre og barn. Å innse det er en begynnelse. 

Anonymkode: b00c3...432

[AnonymBruker]

Jeg tror mye handler om at man blir veldig sliten og frynsete når barnet er i denne fasen, når alle overganger eller rutiner blir en kamp uansett hvor pedagogisk man har vært og hvor godt man har forberedt det som skal skje. Det handler om mye lyd (hyl og skrik) mye motvilje fra barnet, tidspress i hverdagen, kanskje lite søvn etc. Det er enklere å takle et "trassanfall" når man selv er litt ovenpå, det merker jeg godt selv, særlig når man står i det alene. Jeg prøver roe helt ned i situasjonen, så fort jeg ser hvilken vei det bærer og at barnet er i gang. Fokuserer på egen pust, avbryter kanskje det vi gjør noen minutter og så prøver vi igjen. Vær rolig og se om ikke barnet kommer til deg når anfallet er over, så kan du trøste og snakke. Og i den grad det går, ha god tid. Stress fordi man må rekke noe gjør mye verre. Er det kveldsstell, så tenk at det får bare ta den tiden det tar. Ta en liten mammapause og prøv igjen. 

Anonymkode: b00c3...432

[AnonymBruker]

Som flere nevner, så er det nok vanskelig å "håndtere egne følelser" der og da. 
Det beste er å finne triks for å ikke komme i situasjonene der du blir så frustrert. 
Ellers synes jeg forslaget om "syng en sang" for å flytte ditt eget fokus som veldig konstruktivt. For det er jo det det handler om. Å flytte ditt fokus på din frustrasjon over på noe annet. 
Det minner meg om da jeg satt midt på natta og skulle roe en hylskrikende unge på 18mnd, for 40 natta på rad, etter en times skriking den natta, og ikke ante hva jeg skulle gjøre. Da endte jeg med å dikte en sang mens jeg sang den høyt... (Hadde tidvis veldig lyst til å hive hele ungen i veggen, men jeg hadde jo egentlig ikke det... Jeg hadde bare lyst til å gjøre noe som gjorde at ungen min sluttet å skrike, og var blid og fornøyd igjen.) 

En unge i trassalderen er slitsomt. Og noen situasjoner er mer slitsomme enn andre. 
Noen av dem kan du heldigvis forutse, og dermed er det mulig å håndtere dem før de oppstår. Andre må du bare komme deg gjennom, og finne en strategi som virker for å få deg til å "overleve" der og da.
Flytte ditt og/eller barnets fokus er en veldig god strategi, som med litt øvelse kan komme ganske naturlig. (Finn en kul sang på telefonen, og spill den for deg og barnet. Gjerne en barnesang med tullete tekst.) Eller syng en sang selv. Eller begynn å snakke om noe som "overrasker barnet". 

Klarer du å være litt tidlig i situasjonen, før den har låst seg, kan du kanskje gi barnet et valg. "Vil du ikke ha på bleie?" "Neivel, kanskje noen andre skal ha på bleia? Kanskje mamma skal ha den på hodet? Kanskje Bamsen skal få den på? Hva tror du?" 
Hvilken tannkrem vil du bruke i dag? Den gule eller den grønne? Kanskje vi skal pusse tennene på kjøkkenet istedenfor badet i dag? Hva skal vi gjøre først? Ta på pysjen eller pusse tenner? 

Vil du ikke ha på den kule pysjen her? Nei, da tar jeg den på meg istedenfor. (Tar pysjbuksa på hodet som en lue, og begynner å ta genseren over armene.) 

I en skikkelig vanskelig situasjon, når du er ordentlig sliten og ting går på tverke, så er belønning og sånt også lov, altså. Dersom du får det til å virke. 
"Hvis du lar meg pusse tennene dine, så skal jeg lese TO nattabøker. (Hvis du pleier å lese en.)"

 

Generelt sett lærte jeg meg at jo mer jeg stresset og ble frustrert, jo mer smittet det over på barnet, og jo lengere tid tok hva jeg nå forsøkte å gjøre. 
Så hvis jeg klarte å beholde roen, og akseptere at jeg måtte bruke lengere tid enn planlagt, så gikk ting mye fortere enn om jeg ble sint og begynte med tvang. 
Og så er det lettere å gjøre det neste gang, når du har erfart et par ganger at det faktisk virker.


 

Anonymkode: 49d8c...e81

[Metalbitch]

Når du er 2,5 år vil du helst bestemme selv. Mange (sier ikke du gjør det), gir ungen for mange valg. 

Vil du pusse tennene? Eller; Nå skal vi pusse tennene. Valg på å få gjøre litt selv eller velge smak på fluortbl.

Vil du kle på deg? Eller; i dag kan du velge mellom to gensere - den eller den? (Ikke et skap fullt)

[AnonymBruker]

Metalbitch skrev (1 time siden):

Når du er 2,5 år vil du helst bestemme selv. Mange (sier ikke du gjør det), gir ungen for mange valg. 

Vil du pusse tennene? Eller; Nå skal vi pusse tennene. Valg på å få gjøre litt selv eller velge smak på fluortbl.

Vil du kle på deg? Eller; i dag kan du velge mellom to gensere - den eller den? (Ikke et skap fullt)

Sorry avsporing, men fluortablett til barn under 6 år?! Barn generelt anbefales ikke fluortabletter lenger engang?

Anonymkode: 2fd86...20c

[Gjest WhisperingWind]

Vi har ALLE vært der😅 Dagene vi står der med blanke øyne, håret i alle retninger og har en hemmelig drøm å hoppe ut av vinduet eller bli påkjørt av en buss så vi kan få et øyeblikks fred fra 

 

"NEEEEEEEI!!!! VIL IKKEEEEEEE!!!!" 😬

Her sto vi opp tidligere så han fikk ekstra tid til å DRA OPP DEN FORDØMTE glidelåsen eller SKULLE ta på skoene uten noen hjelp selv om det så kostet han livet🙈

Og han hadde fasen der han nektet å pusse tenner. Etter tips fra YouTube(😗😗😗🙌😅) svøpet jeg han(så han lå rolig) og pusset mens han hylte👀🙈 Jeg spurte han først teppe eller åpne munnen. Det tok 2 ganger så gapet han høyt😅😬

Ellers så hjelper en god del svart humor, selvironi og tenke at du står der sammen med alle mødre i verden med unger som har funnet ut at de har en egen vilje og stemme som vil teste det for ALT det er verdt🤪

YOU ARE NOT ALONE👽

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Sorry avsporing, men fluortablett til barn under 6 år?! Barn generelt anbefales ikke fluortabletter lenger engang?

Anonymkode: 2fd86...20c

Fra 3 år kan de få. 

Anonymkode: b00c3...432

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Fra 3 år kan de få. 

Anonymkode: b00c3...432

Er faktisk ikke anbefalt for noen 👀 Med mindre du er i "risikogruppen" for hull i tennene. 

Men det rare er at norske tannleger og helsemyndigheter IKKE anbefaler fluor til de fleste barn, til tross for at mange mammaer og pappaer tror det:

 

– Nåværende anbefalinger er å pusse tennene med fluortannkrem to ganger daglig. Ekstra fluor som for eksempel tabletter anbefales kun ved høy risiko for hull i tennene, sier Ragnhild Elin Nordengen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, til NRK.no.

https://www.nrk.no/livsstil/--nei_-de-fleste-barn-trenger-ikke-fluortabletter-1.12054679

Endret 19. august 2021 av WhisperingWind

[Gjest Albbas]

1 hour ago, Metalbitch said:

Når du er 2,5 år vil du helst bestemme selv. Mange (sier ikke du gjør det), gir ungen for mange valg. 

Vil du pusse tennene? Eller; Nå skal vi pusse tennene. Valg på å få gjøre litt selv eller velge smak på fluortbl.

Vil du kle på deg? Eller; i dag kan du velge mellom to gensere - den eller den? (Ikke et skap fullt)

Har du forsøkt selv eller bare lest det? 🤭 For det der med å bare gi to alternativer har aldri funka på mine barn. "Vil du ha den stripete jakka eller den svarte?" "NEEEEI! IKKE DE! VIL HA ANNA JAKKE!" 

 

"Vil du ha brødskive eller grøt?" "Vil ha pannekake!" "Vi har ikke tid til å lage pannekaker nå..." "VIL BARE HA PANNEKAKE!!!" 

Unger er jo ikke dumme, de klarer å tenke utenfor de to alternativene man presenterer. 🤪

[AnonymBruker]

Mumsa skrev (3 timer siden):

I feel you. Gutt på samme alder.

Eneste som hjelper meg (uten at det hjelper så mye egentlig) er å tenke at situasjonen blir verre av at jeg er sur. Så bruker jeg energien min til å gjøre det til en lek i steden. Krever ganske mye for å snu den skuta, da.

Igjen; I feel you 

Ja, det er ikke bare-bare alltid! Ofte funker faktisk dette, men så er det jo ikke alltid man er i humør til å skulle være så morsom hele tiden heller 🙄 Men benytter meg selv av dette ofte, og det er et godt tips!

Anonymkode: 00b15...e46

[Gjest WhisperingWind]

Albbas skrev (1 minutt siden):

Har du forsøkt selv eller bare lest det? 🤭 For det der med å bare gi to alternativer har aldri funka på mine barn. "Vil du ha den stripete jakka eller den svarte?" "NEEEEI! IKKE DE! VIL HA ANNA JAKKE!" 

 

"Vil du ha brødskive eller grøt?" "Vil ha pannekake!" "Vi har ikke tid til å lage pannekaker nå..." "VIL BARE HA PANNEKAKE!!!" 

Unger er jo ikke dumme, de klarer å tenke utenfor de to alternativene man presenterer. 🤪

Enig. Med min funket ikke det. Utenom med sko faktisk 🤔 Blinkeskoene vinner alltid 😅