Eks vil prøve igjen, men syns at jeg har blitt så kald

[AnonymBruker]

Jeg og eks har barn sammen, trives i hverandres selskap og tenkte å prøve igjen. Hittil går det ikke bra. Før var jeg en veldig følsom og kosete person. Jeg ville gjerne ha klemmer flere ganger om dagen. Gjerne ligge å kose på sofaen et par kvelder i uken. Dette likte ikke han, han ville bare ha sex også legge seg til å sove. Det å gi meg en god klem i hverdagen var bare slitsomt for han. Han bidro svært lite og jeg sto med alt alene. 

Det ble slutt fordi han ikke ville mer, men han angret seg så fort jeg dro. Det var en veldig tøff periode etter brudd, noe som gikk veldig på psyken min. Jeg klarte å holde meg oppe, klarte å ta vare på barna, men har endret meg veldig etter denne tiden. Nå er det jeg som ikke orker kos. 

Han har hele veien villet prøve igjen, på en annen måte, ved å ikke bo sammen. Vi er med hverandre noen dager I uken, det fungerte fint en stund, men nå blir jeg helt utslitt.

Jeg koser ikke nok, det er et stort problem for han. Jeg vil sitte for meg selv på kvelden, jeg tenker ikke en gang på en god klem i hverdagen. Siden forrige brudd har jeg drevet på med en annen og jeg var på samme måte med han. Så jeg tror ikke dette er kun mot barnefar. 

Det er ikke noe jeg går inn for, å være iskald, men jeg har endret meg. Barnefar spør så fort jeg våkner "er du sur?" Han spør om dette flere ganger om dagen. Han har dårlig hørsel så i blant spør han en ekstra gang og da prater jeg tydelig og med høyere stemme, men blir da beskyldt for å være sur. Han virker trassen for at jeg ikke ønsker å være fysisk oppå han så fort barna er lagt. 

Alt dette maset som nærhet og at han alltid tror at jeg er sur, gjør at jeg trekker meg lengre unna. En hånd på låret så skvetter jeg. Sexlysten min har endret seg totalt, fra å være en person som ønsket sex daglig og fikset meg selv daglig, til at jeg syns det er ok en dag i uka. Dette plager han også veldig, jeg føler ikke behovet, verken med eller uten noen. 

Jeg trives på mange måter slik jeg er nå, mindre følsom gir meg mindre bekymringer. Jeg bryr meg ikke lengre om hva andre mener, jeg er trygg på meg selv på en ny måte. Samtidig lurer jeg på om dette faktisk er et problem? Kan jeg bli en følsom person, slik som jeg var? 

Med barna er jeg som før, leker, koser, følger opp godt! 

Anonymkode: 8c213...7b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg og eks har barn sammen, trives i hverandres selskap og tenkte å prøve igjen. Hittil går det ikke bra. Før var jeg en veldig følsom og kosete person. Jeg ville gjerne ha klemmer flere ganger om dagen. Gjerne ligge å kose på sofaen et par kvelder i uken. Dette likte ikke han, han ville bare ha sex også legge seg til å sove. Det å gi meg en god klem i hverdagen var bare slitsomt for han. Han bidro svært lite og jeg sto med alt alene. 

Det ble slutt fordi han ikke ville mer, men han angret seg så fort jeg dro. Det var en veldig tøff periode etter brudd, noe som gikk veldig på psyken min. Jeg klarte å holde meg oppe, klarte å ta vare på barna, men har endret meg veldig etter denne tiden. Nå er det jeg som ikke orker kos. 

Han har hele veien villet prøve igjen, på en annen måte, ved å ikke bo sammen. Vi er med hverandre noen dager I uken, det fungerte fint en stund, men nå blir jeg helt utslitt.

Jeg koser ikke nok, det er et stort problem for han. Jeg vil sitte for meg selv på kvelden, jeg tenker ikke en gang på en god klem i hverdagen. Siden forrige brudd har jeg drevet på med en annen og jeg var på samme måte med han. Så jeg tror ikke dette er kun mot barnefar. 

Det er ikke noe jeg går inn for, å være iskald, men jeg har endret meg. Barnefar spør så fort jeg våkner "er du sur?" Han spør om dette flere ganger om dagen. Han har dårlig hørsel så i blant spør han en ekstra gang og da prater jeg tydelig og med høyere stemme, men blir da beskyldt for å være sur. Han virker trassen for at jeg ikke ønsker å være fysisk oppå han så fort barna er lagt. 

Alt dette maset som nærhet og at han alltid tror at jeg er sur, gjør at jeg trekker meg lengre unna. En hånd på låret så skvetter jeg. Sexlysten min har endret seg totalt, fra å være en person som ønsket sex daglig og fikset meg selv daglig, til at jeg syns det er ok en dag i uka. Dette plager han også veldig, jeg føler ikke behovet, verken med eller uten noen. 

Jeg trives på mange måter slik jeg er nå, mindre følsom gir meg mindre bekymringer. Jeg bryr meg ikke lengre om hva andre mener, jeg er trygg på meg selv på en ny måte. Samtidig lurer jeg på om dette faktisk er et problem? Kan jeg bli en følsom person, slik som jeg var? 

Med barna er jeg som før, leker, koser, følger opp godt! 

Anonymkode: 8c213...7b1

Det høres ut som du egentlig er ferdig med han? Ellers tenkte jeg på om du er redd for å bli såret igjen og har garden oppe og at du er i beredskapmodus? Jeg er som deg nå i mitt forhold, men det er pga vi har slitt lenge og mannen har såret meg! 

Anonymkode: 99e56...1d2

[mjaus]

Kanskje du innerst inne bare har sluttet å elske han. At han såret deg så grusomt ved å slå opp med deg at du ikke klarer å se han helt på samme måte igjen? For innerst inne så vet du aldri når han switcher om igjen, å lysten din på å gi han kjærlighet er borte fordi du føler du kastet den bort forige gang? dette er bare spekulasjoner fra min side, du vet vel bedre.

Sånn sett hadde det ikke vert så rart. Dette er samme fyren som knuste hjertet ditt. Du vil alltid ha noen sår etter hendelsen. Og samme fyr skal du nå gi all kjærlighet til. Jeg forstår det er vanskelig å takle en slik situasjon.

[Gjest ABM]

Du er ferdig med han ....slutt å leke for begge parters skyld!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det høres ut som du egentlig er ferdig med han? Ellers tenkte jeg på om du er redd for å bli såret igjen og har garden oppe og at du er i beredskapmodus? Jeg er som deg nå i mitt forhold, men det er pga vi har slitt lenge og mannen har såret meg! 

Anonymkode: 99e56...1d2

Jeg er usikker, jeg trives med han. I blant er sex ok, men ikke så ofte som før. Vi har slitt i mange år og jeg har blitt såret mye her og. 

Jeg er egentlig ikke så redd for å bli såret mer, for nå vet jeg hvor sterk jeg faktisk er. Er det noe jeg føler meg trygg på nå så er det kriser, motgang og ensomhet. 

Anonymkode: 8c213...7b1

[AnonymBruker]

Har du spurt han hvordan han tenker at dette skal funke? 

Altså - om en stadig tenker at den andre parten er sur så bruker man jo å ta det som et hint om at man ikke bør være sammen (dumt å være med noen som er sur..). Og gitt at han faktisk tror på deg når du sier at du ikke er sur - hvorfor spør han opp igjen og opp igjen? Det normale da er jo å endre egen adferd, lære seg at denne personen ikke er sur når hen er stille eller tenksom men bare faktisk er stille. 

Å oppføre seg slik han gjør - stadig å hakke på noen man så påstår seg å ønske å tilbringe tid med - er ikke ok. Så gitt at du ønsker å forsøke igjen må han konfronteres med egen adferd, og han må evne gi en konkret plan for adferdsendring. Å entre 10 år med drittslenging av typen "er du sur" er ingen av dere tjent med.

Anonymkode: b5152...d98

[AnonymBruker]

mjaus skrev (9 minutter siden):

Kanskje du innerst inne bare har sluttet å elske han. At han såret deg så grusomt ved å slå opp med deg at du ikke klarer å se han helt på samme måte igjen? For innerst inne så vet du aldri når han switcher om igjen, å lysten din på å gi han kjærlighet er borte fordi du føler du kastet den bort forige gang? dette er bare spekulasjoner fra min side, du vet vel bedre.

Sånn sett hadde det ikke vert så rart. Dette er samme fyren som knuste hjertet ditt. Du vil alltid ha noen sår etter hendelsen. Og samme fyr skal du nå gi all kjærlighet til. Jeg forstår det er vanskelig å takle en slik situasjon.

Han har vært utro, jeg tilgang med tiden og vi gjorde jobben. Så har han aldri hatt min side, alltid valgt venner og familie før meg. Så dumper han meg og kaller meg søppel. Så har han vært vanvittig ufin I lang tid etter brudd, da jeg ikke ville prøve igjen. Over tid fant vi vennskapet igjen og jeg ser en endring i han også. Jeg ønsker å være denne familien vi er når alle 4 er samlet. Det er så fint for barna når vi finner på ting sammen og hverdagen fungerer godt.

Men ja, kanskje jeg ikke kan elske han igjen, kanskje det ble for mye. 

Anonymkode: 8c213...7b1

[AnonymBruker]

ABM skrev (9 minutter siden):

Du er ferdig med han ....slutt å leke for begge parters skyld!!

Jeg har sagt dette til han, han er fullstendig klar over det. Han mener at han har troa nok for oss begge, at det vil gå seg til. At han har all verdens av tid til at jeg kan slutte å være kald. 

Anonymkode: 8c213...7b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du spurt han hvordan han tenker at dette skal funke? 

Altså - om en stadig tenker at den andre parten er sur så bruker man jo å ta det som et hint om at man ikke bør være sammen (dumt å være med noen som er sur..). Og gitt at han faktisk tror på deg når du sier at du ikke er sur - hvorfor spør han opp igjen og opp igjen? Det normale da er jo å endre egen adferd, lære seg at denne personen ikke er sur når hen er stille eller tenksom men bare faktisk er stille. 

Å oppføre seg slik han gjør - stadig å hakke på noen man så påstår seg å ønske å tilbringe tid med - er ikke ok. Så gitt at du ønsker å forsøke igjen må han konfronteres med egen adferd, og han må evne gi en konkret plan for adferdsendring. Å entre 10 år med drittslenging av typen "er du sur" er ingen av dere tjent med.

Anonymkode: b5152...d98

Han mener at med tiden vil jeg slutte å være så kald. Han kan gi meg så mye tid jeg trenger på å bli trygg igjen. Jeg har sagt at kanskje det bare er slik jeg kommer til å være for alltid nå, det vet jeg ikke. Hvis jeg puster litt tungt så hiver han seg på og spør hva det er, spør og graver i hva jeg tenker. Jeg må faktisk si "nei, jeg bare pustet." Jeg syns det er veldig slitsomt at alt jeg foretar meg blir tatt opp. 

Jeg gikk å la meg etter han en kveld, jeg var ikke trøtt da han la seg og jeg syns det var godt med litt ro. Da jeg kom inn på rommet, snorket han så jeg la meg til slik jeg pleier. Da våknet han og spurte om jeg var sur. Jeg var litt i halvsøvne og spurte hva han sa. Da ble han sur for at jeg ikke gadd å prate med han og at jeg bare la meg med ryggen til.

Jeg sa i tydelig stemme at jeg hørte dårlig pga dyna over øret mitt og forklarte at jeg hørte han snorket og at jeg ville sove selv. Han begynte å diskutere og mente at han ikke sov, jeg sier neivel, men det skal jeg. Da ble han sur og trampet ut for å hente seg drikke. Så fortsetter han å krangle selv om jeg gjentar at jeg bare ønsker å sove. Ingenting er galt annet enn at nå er jeg trøtt. Det gikk 1t før jeg fikk sove.. 

Han er misfornøyd med måten jeg ordlegger meg også nå..

Anonymkode: 8c213...7b1

[AnonymBruker]

Jeg tror dette handler om at du ikke opplevde å bli sett i forrige runde, og nå gir du litt mer F i hans behov. 

Jeg tenker det er på tide å gå videre for begge?

Han vil åpenbart kun ha tilgang på sex🤷‍♀️

Mulig det finnes noen der ute med samme ønske ovenfor den de deler barn med, men det er ikke mange. 

Du kommer til å finne noe bedre  

Anonymkode: 149ab...406

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg har sagt dette til han, han er fullstendig klar over det. Han mener at han har troa nok for oss begge, at det vil gå seg til. At han har all verdens av tid til at jeg kan slutte å være kald. 

Anonymkode: 8c213...7b1

Men det eneste som egentlig skjer er at tiden går..og livene deres..

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Han mener at med tiden vil jeg slutte å være så kald. Han kan gi meg så mye tid jeg trenger på å bli trygg igjen. Jeg har sagt at kanskje det bare er slik jeg kommer til å være for alltid nå, det vet jeg ikke. Hvis jeg puster litt tungt så hiver han seg på og spør hva det er, spør og graver i hva jeg tenker. Jeg må faktisk si "nei, jeg bare pustet." Jeg syns det er veldig slitsomt at alt jeg foretar meg blir tatt opp. 

Jeg gikk å la meg etter han en kveld, jeg var ikke trøtt da han la seg og jeg syns det var godt med litt ro. Da jeg kom inn på rommet, snorket han så jeg la meg til slik jeg pleier. Da våknet han og spurte om jeg var sur. Jeg var litt i halvsøvne og spurte hva han sa. Da ble han sur for at jeg ikke gadd å prate med han og at jeg bare la meg med ryggen til.

Jeg sa i tydelig stemme at jeg hørte dårlig pga dyna over øret mitt og forklarte at jeg hørte han snorket og at jeg ville sove selv. Han begynte å diskutere og mente at han ikke sov, jeg sier neivel, men det skal jeg. Da ble han sur og trampet ut for å hente seg drikke. Så fortsetter han å krangle selv om jeg gjentar at jeg bare ønsker å sove. Ingenting er galt annet enn at nå er jeg trøtt. Det gikk 1t før jeg fikk sove.. 

Han er misfornøyd med måten jeg ordlegger meg også nå..

Anonymkode: 8c213...7b1

Ser du hva du skriver? Det virker ikke som at noen av dere har det bra i dette forholdet.

At du blir utslitt av å være sammen med ham, tyder jo på at det bare er "enda en ting som må gjøres", ikke noe du ser fram til og får energi av. Og han krangler og kverulerer på alt du gjør. Det høres ikke ut som at dere trives og er fornøyde.

Tror dere enten bør prøve terapi, eller bare kapitulere og innse at dette ikke fungerer-

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg tror dette handler om at du ikke opplevde å bli sett i forrige runde, og nå gir du litt mer F i hans behov. 

Jeg tenker det er på tide å gå videre for begge?

Han vil åpenbart kun ha tilgang på sex🤷‍♀️

Mulig det finnes noen der ute med samme ønske ovenfor den de deler barn med, men det er ikke mange. 

Du kommer til å finne noe bedre  

Anonymkode: 149ab...406

Nei, jeg bryr meg om hvordan han har det. Mine behov er endret og det gir meg skyldfølelse. 

Anonymkode: 8c213...7b1

[AnonymBruker]

ti10 skrev (10 minutter siden):

Ser du hva du skriver? Det virker ikke som at noen av dere har det bra i dette forholdet.

At du blir utslitt av å være sammen med ham, tyder jo på at det bare er "enda en ting som må gjøres", ikke noe du ser fram til og får energi av. Og han krangler og kverulerer på alt du gjør. Det høres ikke ut som at dere trives og er fornøyde.

Tror dere enten bør prøve terapi, eller bare kapitulere og innse at dette ikke fungerer-

Hvordan få han til å innse det samme?

Anonymkode: 8c213...7b1

[AnonymBruker]

Men hva vil du?

Må dere være sammen? Kan dere ikke bare være gode foreldre sammen og gjøre litt ting sammen innimellom?

Det høres ikke ut som du ønsker å være nær han på noen måte. Det kan nesten virke som dette er pay back time for deg. Han såret deg, nå sårer du han med å late som dere prøver, mens du i virkeligheten gir f i han, og er kald og avvisende. Sikkert velfortjent, men fortjener ikke du og barna at du gir slipp på han og går videre?

Anonymkode: b65b8...827

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men hva vil du?

Må dere være sammen? Kan dere ikke bare være gode foreldre sammen og gjøre litt ting sammen innimellom?

Det høres ikke ut som du ønsker å være nær han på noen måte. Det kan nesten virke som dette er pay back time for deg. Han såret deg, nå sårer du han med å late som dere prøver, mens du i virkeligheten gir f i han, og er kald og avvisende. Sikkert velfortjent, men fortjener ikke du og barna at du gir slipp på han og går videre?

Anonymkode: b65b8...827

Ønsker han ikke noe vondt, så det er feil. Syns bare det blir litt intenst, liker å være med han. 

Anonymkode: 8c213...7b1

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du er ferdig med ham. Gjør det slutt, kos deg alene og fokuser heller på å utvikle et godt samarbeid om barna. 

Anonymkode: 887ba...b12

[AnonymBruker]

Han er veldig slik som vil ha noe helt til han har det, da går det 3-6 mnd så er han lei. Derfor har jeg blitt dumpet av han to ganger og føler meg som en idiot som vil prøve igjen. 

Anonymkode: 8c213...7b1

[AnonymBruker]

Du er ikke interessert. Det kaller han kald. Han kan jo tolke det som det er. At du ikke er interessert og gå videre. 

Anonymkode: c3ba6...7dd

[AnonymBruker]

Dere pisker begge en død hest. Dere er egentlig ferdige som par. Ønsker om noe annet endrer ikke det. 

Ja du kan bli varm og kosete igjen. Med den rette personen, som gjør deg trygg og varm.

Anonymkode: 5988e...435