Dere som er skilt.. Ble familie og venner overrasket over skilsmissen?

[AnonymBruker]

Var de klar over problemene i ekteskapet? Hvordan reagerte de? 

Anonymkode: e13dc...98e

[AnonymBruker]

De var, akkurat som meg, svært overrasket. Vi ble sett på som et harmonisk og godt fungerende par, med masse kjærlighet for hverandre… så dette var ikke noe som noen så komme. 

Anonymkode: 43a5e...8ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

De var, akkurat som meg, svært overrasket. Vi ble sett på som et harmonisk og godt fungerende par, med masse kjærlighet for hverandre… så dette var ikke noe som noen så komme. 

Anonymkode: 43a5e...8ac

Var det eksem din som ville skilles da? Hva var grunnen?

Anonymkode: dbe01...0ff

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg fasit, men jeg tenker at i et forhold som stort sett virker greit på utsiden og som ikke inneholder de store konfliktene utad, vil et brudd komme overraskende på de fleste.

I mange tilfeller vil et brudd som dette komme av manglende kommunikasjon, paret sklir fra hverandre, en glemmer å ivareta nærhet og intimitet, og en dag er det en av partene som har gått for lenge med tanken på at de ønsker noe mer og dermed vil ut av forholdet.

Veldig vanlig dessverre, men det kommer nok av at hverdagslivet tar over, og man glemmer litt å ta vare på partneren på en slik måte at den andre parten føler seg verdsatt.

Ofte er det begges skyld, men kommunikasjonsproblemer fører til at en ikke tar tak i problemet før det er alt for sent. I slike situasjoner vil det selvfølgelig komme som et sjokk for storfamilien og venner også, da slike forhold lett kan virke veldig harmoniske utad.

Anonymkode: 278bb...2ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Var det eksem din som ville skilles da? Hva var grunnen?

Anonymkode: dbe01...0ff

Ja, det var hans ønske. Eneste grunnen er at han ikke føler noe mer ovenfor meg. Han har vist kjent det sånn lenge, men aldri tatt tak i det eller kommunisert det til meg

Anonymkode: 43a5e...8ac

[AnonymBruker]

Jeg og eksen kom godt overrens. Han er mye irritabel og konfliktfylt, mens jeg glatter over Alt og tilgir og glemmer alt. Han husker alt og bærer på sinte følelser. 

Familien forsto ikke. Spesielt ikke hans bror og hans samboer som lever i et kjælighetsløst forhold preget av krangler og kjølighet. 

At vi skulle bryte opp var helt utenkelig for dem og de tok det personlig fordi vi kom så godt ovverens.

Anonymkode: 7ee17...9b8

[AnonymBruker]

Jeg er ikke skilt selv, men har en bror som er skilt. Han og kona hadde et forhold med mye gnisninger og irritasjon (mest uttrykt av ham, hvor man fikk sympati med henne), og alle vi rundt så hvor ulike de var. Da de omsider bestemte seg for å skilles, var jeg ikke overrasket.

Jeg ble derimot overrasket over hvor lei seg han var da han fortalte det, hadde sett for meg at det skulle være en lettelse for dem å leve uten alle disse ulikhetene og kildene til irritasjon og krangler. men man er selvsagt også glad i hverandre etter 16 år, så det er jo uansett leit å gå hver sin vei.

Anonymkode: e6f34...f40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, det var hans ønske. Eneste grunnen er at han ikke føler noe mer ovenfor meg. Han har vist kjent det sånn lenge, men aldri tatt tak i det eller kommunisert det til meg

Anonymkode: 43a5e...8ac

Opplevde det samme her. Kom som et sjokk på både meg og begge familier. 

Anonymkode: 23b82...f74

[AnonymBruker]

Kom totalt overraskende på alle utenom oss to. Ingen skjønte noen ting, for vi var de siste de hadde tippet skulle bli skilt.
Vi var verdens beste venner, fant på masse artig sammen og kranglet aldri. Men så var det heller ikke et kjærlighetsforhold, bare et veldig godt vennskap. 
Etter hvert ble vi enige om at vi begge ønsket oss en annen partner, da vi kun sov i samme seng, det var ingenting intimt mellom oss i det hele tatt.
Er nå godt gift med en mann som passer på alle måter og er fortsatt veldig god venn med eksen (det er for øvrig familien min også, der er forholdet akkurat det samme som da vi var sammen). 

Anonymkode: a668c...66f

[AnonymBruker]

Ja, det kom overraskende for alle. Vi virket jo også harmoniske utad. Og det var vi vel også, siden vi aldri kranglet. Men det var heller ingen varme, ingen følelser. Ingen fysisk kontakt. Ingen samtaler som ikke omhandlet logistikk. Det var ikke engang øyenkontakt. 

Eksen synes også det kom "som lyn fra klar himmel", selv om jeg i to år hadde prøvd å ha samtaler om at jeg ikke hadde det bra. Mange forsøk på bedring. Få ham til å forstå at jeg ikke hadde det bra. I bakspeilet mistenker jeg at han tenkte på dette som den type klaging som mange har en forestilling om at kvinner alltid gjør i forhold. Man "skal" liksom klage på mannen sin, det hører med og er ikke alvorlig. Mannen bør bare sitte stille i båten, så roer hun seg i en periode. Når de innser at det ikke er sånn, er det ofte for sent å redde forholdet. 

Anonymkode: 78231...e99

[Gjest Alterego666]

Mine foreldres første kommentar da jeg fortalte at vi skulle gå fra hverandre: 

«Det var på tide!»

….og jeg som hadde gruet meg.

Det var et forhold med mye varme og kjærlighet, men også sterke interessemotsetninger.

[AnonymBruker]

Foreldre og nære venner ble ikke overrasket, for vi hadde hatt problemer lenge. Alle andre ble veldig overrasket. De synes vi virket så harmoniske sammen fordi vi stort sett var enige, hadde like prioriteringer og ikke kranglet. Men det var null lidenskap og interesse mellom oss.

Anonymkode: 3361e...572

[AnonymBruker]

Alterego666 skrev (16 minutter siden):

Mine foreldres første kommentar da jeg fortalte at vi skulle gå fra hverandre: 

«Det var på tide!»

….og jeg som hadde gruet meg.

Det var et forhold med mye varme og kjærlighet, men også sterke interessemotsetninger.

Her kom samme kommentar fra både foreldrene mine, og våre felles barn. 

Anonymkode: 8851c...7ad

[AnonymBruker]

Ja, absolutt alle blei sjokkert. Ikke minst jeg. Jeg trodde vi skulle bygge ei framtid sammen. Så gikk han midt i barneplanlegging. Vi hadde våre utfordringer, blant dårlig økonomi, men ikke sånn. 

Jeg har skjønt i ettertid at han selv nok har ment å hinte om skilsmisse. Han kunne si ting som, jeg føler meg ensom, eller kanskje jeg skulle bodd litt for meg selv, eller slike hint. Jeg tok det først som konkrete forslag/behov, og lurte mye på hvordan han kunne ta opp kontakt med gamle venner eller om vi hadde råd til å kjøpe hytte og være litt fra hverandre etc. Da jeg begynte å lukte skilsmisselunta og spurte rett ut om han ville ut/hadde mista følelser, blei han sint og lei seg fordi jeg kunne tro noe så fælt om ham, han som skulle ha baby med meg og alt... 

Tror ikke han sa til noen at han vurderte å gå fra meg. Selv bestevennene hans virka sjokkerte over det. 

Anonymkode: adfaa...6cb

[AnonymBruker]

I mitt første ekteskap ble alle totalt tatt på senga av skilsmissen, også jeg. Så ikke rart at det var overraskende for andre.

I det andre var ingen overrasket, mannen min ble psykisk syk, aggressiv, sviktet meg og barnet vårt og begynte å drikke mye. Folk ble mer overrasket da jeg ga ham en ny sjanse enn da det ble endelig slutt.

Skal ikke gifte meg mer jeg 😅

Anonymkode: 7bcc5...54b

[KissMyAxe]

Tja, Jeg ble veldig overrasket og det ble vennene mine også. De som ikke virket overrasket var svigers og hans nye kjæreste (Ja han hadde ei på si) så kanskje han var ærlig med de før han var ærlig med meg, eller kanskje de visste om utroskapet? Ikke godt å vite.. 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Alle ble sjokkerte. Han var god til å late som at han var en grei person. Problemet var at han ikke var greit med meg. 

Anonymkode: 37ef1...68f

[AnonymBruker]

Ja, de ble overrasket. Vi kranglet lite, og plapret ikke rundt til andre med uenigheter/klager på hverandre. Etter min mening hadde vi slitt i tre år, jeg maktet ikke lengre å prøve å redde forholdet alene. Mannen min påsto først at ønsket mitt om skilsmisse  kom ut av det blå, men innrømte så at ting hadde vært crappy det siste året. Da jeg fortvilt spurte hvorfor han da ikke hadde dratt lasset ilag med meg og forsøkt å redde forholdet (siden han ble knust av tanken på skilsmisse), svarte han at han hadde sittet på gjerdet og håpet det vanskelige skulle gå over helt av seg selv 🙄

Den eneste som kanskje hadde ant at jeg ikke hadde det bra, var mamma. Jeg hadde ikke betrodd meg til henne. Ingen utroskap eller noen form for vold involvert 

Alle andre ble overrasket. 

Anonymkode: 9f021...e33

[SPOCA]

Ja, en del. En del visste ikke at han var voldelig. De trodde han var en tøffel og var flink til å spille uskyldig.

[Engel]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

De var, akkurat som meg, svært overrasket. Vi ble sett på som et harmonisk og godt fungerende par, med masse kjærlighet for hverandre… så dette var ikke noe som noen så komme. 

Anonymkode: 43a5e...8ac

Akkurat samme her. Fikk høre flere ganger at vi var de siste de hadde trodd skulle skilles, selv om nærmeste familie nok merket litt de siste par ukene før de fikk vite om det (da var valget alt tatt, og eksen oppførte seg ikke akkurat pent mot meg i den perioden. Det var han som gikk)