Bør jeg kreve noe av min kones arv?

[CAPS LOCK]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tror ikke du egentlig forstår hva du skriver for paragrafen du siterer sier ikke noe om felleseie.

Anonymkode: 7d4b0...efe

Hele kapittel 6, som innledes med den paragrafen jeg siterte, handler om felleseie. 

[Alauda]

CAPS LOCK skrev (1 time siden):

Ja, som hovedregel er det det, men unntak gjelder hvis ektefellene har avtalt særeie, eller hvis arvelateren har bestemt at arven skal være arvingens særeie, men selv om det skulle være felleseie, så tilhører arven arvingen alene, noe som framgår av ekteskapsloven § 31: "Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt." Felleseie er ikke synonymt med sameie. Sitatet fra ekteskapsloven § 31 er hovedregelen. 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1991-07-04-47/KAPITTEL_2-1#KAPITTEL_2-1 

 

Dette er fullstendig feil. Paragrafen du siterer har ingen ting med arv å gjøre. Arv inngår ikke i felleseie.

[CAPS LOCK]

Alauda skrev (1 minutt siden):

 Arv inngår ikke i felleseie.

Hvorfor ikke?

[AnonymBruker]

CAPS LOCK skrev (36 minutter siden):

Hvorfor ikke?

Jusleksikon:

"Når et ekteskap opphører på grunn av skilsmisse eller død skal ektefellene som hovedregel dele det de eier.

Et viktig unntak fra dette utgangspunktet følger av ekteskapsloven § 59. Regelen innebærer at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Reglene om skjevdeling reduserer behovet for å avtale særeie, men det er viktig at man merker seg at det er relativt strenge krav til dokumentasjon for at midlene fortsatt er i behold."

Anonymkode: 7d4b0...efe

[CAPS LOCK]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jusleksikon:

"Når et ekteskap opphører på grunn av skilsmisse eller død skal ektefellene som hovedregel dele det de eier.

Et viktig unntak fra dette utgangspunktet følger av ekteskapsloven § 59. Regelen innebærer at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Reglene om skjevdeling reduserer behovet for å avtale særeie, men det er viktig at man merker seg at det er relativt strenge krav til dokumentasjon for at midlene fortsatt er i behold."

Anonymkode: 7d4b0...efe

Teksten du siterer motsier påstanden din om at arv ikke kan være felleseie, for det står: "Et viktig unntak fra dette utgangspunktet", nemlig at det ektefellene eier skal deles mellom dem når ekteskapet opphører, er at "verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen." Arv er altså felleseie med mindre ektefellene har avtalt særeie eller arvelateren har bestemt at arven skal være mottagerens særeie, noe teksten du siterer bekrefter ytterligere når det står at "Reglene om skjevdeling reduserer behovet for å avtale særeie". Skjevdeling er bare aktuelt ved felleseie, ikke ved særeie. 

Teksten du siterer er dessuten ikke relevant for trådstarterens problemstilling, for teksten din gjelder "Når et ekteskap opphører på grunn av skilsmisse eller død." Trådstarter er ikke i en slik situasjon. 

[AnonymBruker]

Arv er felleseie. Men felleseie betyr ikke at man eier og disponerer i fellesskap, det betyr at det skal deles likt ved skilsmisse.  Da kan arv kreves skjevdelt, men det er fortsatt ikke særeie uten særskilt avtale.

Anonymkode: 9545d...4f4

[AnonymBruker]

CAPS LOCK skrev (1 minutt siden):

Teksten du siterer motsier påstanden din om at arv ikke kan være felleseie, for det står: "Et viktig unntak fra dette utgangspunktet", nemlig at det ektefellene eier skal deles mellom dem når ekteskapet opphører, er at "verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen." Arv er altså felleseie med mindre ektefellene har avtalt særeie eller arvelateren har bestemt at arven skal være mottagerens særeie, noe teksten du siterer bekrefter ytterligere når det står at "Reglene om skjevdeling reduserer behovet for å avtale særeie". Skjevdeling er bare aktuelt ved felleseie, ikke ved særeie. 

Teksten du siterer er dessuten ikke relevant for trådstarterens problemstilling, for teksten din gjelder "Når et ekteskap opphører på grunn av skilsmisse eller død." Trådstarter er ikke i en slik situasjon. 

Det er bare aktuelt med felleseie ved opphør av ekteskap. I ekteskapet eier hver ektefelle det vedkommende tjener eller får på annen måte (f.eks arv).

Jeg eier bilen min som jeg har kjøpt i løpet av ekteskapet med min lønn, men hvis vi skilles skal verdien av den inn i felleseiet. Hvis jeg hadde bilen før vi giftet oss, kunne jeg krevd den skjevdelt.

Anonymkode: 7d4b0...efe

[CAPS LOCK]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det er bare aktuelt med felleseie ved opphør av ekteskap. I ekteskapet eier hver ektefelle det vedkommende tjener eller får på annen måte (f.eks arv).

Jeg eier bilen min som jeg har kjøpt i løpet av ekteskapet med min lønn, men hvis vi skilles skal verdien av den inn i felleseiet. Hvis jeg hadde bilen før vi giftet oss, kunne jeg krevd den skjevdelt.

Anonymkode: 7d4b0...efe

Den første setningen er feil. De andre er riktige bortsett fra "hvis vi skilles skal verdien av den inn i felleseiet", for det finnes ikke noe tredje alternativ for ektefeller. Enten har man felleseie, eller så har man særeie (helt eller delvis). Det man har kjøpt i løpet av ekteskapet er felleseie med mindre man har avtalt særeie, så det man har kjøpt mens man er gift, er felleseie fra det øyeblikket man kjøpte det (med mindre man har avtalt særeie).

Når noen gifter seg, så har de automatisk felleseie med mindre de har avtalt særeie. 

Felleseie er ikke det samme som sameie. Sameie betyr at noen eier noe sammen. Felleseie betyr den formuesordningen ektefeller har med mindre de har avtalt særeie. 

Dette fremgår av ditt eget innlegg nummer 112 i denne tråden, hvor du siterer "jusleksikon". 

[AnonymBruker]

Anonym90059005 skrev (5 timer siden):

Men igjen, å gå fra hjemmeværende husmor med 3 små barn til en  "gründer"-tilværelse med egen butikk og 3 små barn høres ut som en prosjekt dømt til å mislykkes. 

Økonomisk er det ofte lettere å gå fra husmor uten inntekt til gründer uten inntekt i oppstartsfasen enn å gå fra fast jobb med fast inntekt til gründer uten inntekt til å begynne med. Om butikken er en god ide, kan ingen her synes noe om når vi ikke har fått vite mer om den enn "butikk".

Anonymkode: 4c1f2...b98

[AnonymBruker]

CAPS LOCK skrev (26 minutter siden):

Den første setningen er feil. De andre er riktige bortsett fra "hvis vi skilles skal verdien av den inn i felleseiet", for det finnes ikke noe tredje alternativ for ektefeller. Enten har man felleseie, eller så har man særeie (helt eller delvis). Det man har kjøpt i løpet av ekteskapet er felleseie med mindre man har avtalt særeie, så det man har kjøpt mens man er gift, er felleseie fra det øyeblikket man kjøpte det (med mindre man har avtalt særeie).

Når noen gifter seg, så har de automatisk felleseie med mindre de har avtalt særeie. 

Felleseie er ikke det samme som sameie. Sameie betyr at noen eier noe sammen. Felleseie betyr den formuesordningen ektefeller har med mindre de har avtalt særeie. 

Dette fremgår av ditt eget innlegg nummer 112 i denne tråden, hvor du siterer "jusleksikon". 

I praksis har ikke felleseie så mye å si før oppløsning av ekteskapet - derfor skrev jeg at det bare aktuelt da. Jeg har full råderett over mine eiendeler i ekteskapet fram til ekteskapet oppløses. Jf paragraf 31.

Anonymkode: 7d4b0...efe

[Fjollefyr]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Det er ikke egentlig en investering om de aldri skal selge boligen. Du har ikke gevinst på noe du aldri selger, uansett hvor mye det har steget i pris. 

Anonymkode: 82574...3ce

Det vil være smartere å betale ned tilsvarende sum på lånet, så ja egentlig enig. Men å pusse opp kjøkkenet for 200k, vil gjerne gi en høyere takst og med samme lånesum gjerne lavere rente. Så er vil det være hver enkelt sin opplevelse av hva som er

[Fjollefyr]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

Det er ikke egentlig en investering om de aldri skal selge boligen. Du har ikke gevinst på noe du aldri selger, uansett hvor mye det har steget i pris. 

Anonymkode: 82574...3ce

Det vil være smartere å betale ned tilsvarende sum på lånet, så ja egentlig enig. Men å pusse opp kjøkkenet for 200k, vil gjerne gi en høyere takst og med samme lånesum gjerne lavere rente. Pluss gleden over ett nytt kjøkken. Så her mener jeg at det vil være hver enkelt sin opplevelse av hva som er best, så lenge man har råd til det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Personlig ønsker jeg å spare arven, men jeg er redd den heller kommer til å forsvinne i husholdet, for å si det sånn... Jeg føler jeg ikke kan kreve å spare om mannen ønsker å bruke den annerledes, som ny bil... 

Anonymkode: fdf6c...e29

Kan du ikke bruke arven din til egenkapital i felles bolig, så dere slipper å betale ned på andres boliglån? Bil går ned i verdi mens bolig går opp i verdi over tid, så gå mye heller for bolig enn for ny bil. Eventuelt bolig + en god bruktbil.

Anonymkode: 90a35...83f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

2. Butikk. Nei. Dårlig, dårlig idè. Det vil kreve mye mer enn en 8-16 jobb, og er nesen garantert et tapsprosjekt, og vil ende opp som en dyr hobby. Man må sette seg inn i regnskap, moms, skatt, rapportering til myndigheter, ha systemer for kasse....

Anonymkode: 925d6...fc2

Hvis hun sparer inn på hobbyplanene og kjøper et billigere kjøkken, kan hun heller sette av noen av pengene til å leie inn en regnskapsfører. Hvis man klarer å være ryddig og ta vare på alle bilag (fakturaer, kvitteringer o.l.) og sette dem inn i en perm, trenger det ikke koste så mye å la en regnskapsfører ta seg av alt som har med det økonomiske å gjøre. Det er også mulig å etterhvert gjøre noe av arbeidet selv med veiledning fra regnskapsføreren, og spare litt penger på det. Uansett vil dette lønne seg i lengden, da hun kan konsentrere seg om selve butikkjobben. Hvis drømmen går i dass, bør det i det minste være fordi butikken ikke er lønnsom nok, og ikke fordi hun roter til regnskapet.

Kassesystemet er ikke så vanskelig å sette seg inn i, og oppgjøret tas jo nærmest automatisk. Bilagene derfra sender man til regnskapsfører.

 

altflyter skrev (5 timer siden):

Hvis du mener 500 000 er som å pisse i havet så vet du overhodet ikke hva det vil si å være fattig. 500 000 er en sum som kunne gjort en enorm forskjell for svært mange mennesker. 

Det er sant. Jeg jobber deltid og arvet til sammen ca 300.000 kr. Jeg valgte å bruke deler av disse på egenkapital til ei hytte, og resten av pengene er på en bufferkonto som også brukes til oppussing/vedlikehold av hytta. Jeg valgte å investere i bolig fordi jeg vet det mest sannsynlig vil lønne seg på sikt da hytta stiger i verdi med tiden.

Dama til TS burde tenke langsiktig og prøve å fordele pengene best mulig. Nytt kjøkken er fornuftig da det øker verdien på boligen, men det er fullt mulig å både kjøpe brukt kjøkkeninnredning til en brøkdel av nypris, og å kjøpe rimelig løsning fra f.eks. IKEA. Folk bytter jo ut kjøkken i hytt og gevær, så man kan faktisk få veldig fin kjøkkeninnredning til en veldig billig penge om man leter litt rundt på SoMe og finn.no. Eller bruker jungeltelegrafen og hører med naboene.
Ingen grunn til å svi av store deler av arven på kjøkkenet. Det holder med en liten del om man planlegger litt og er kreativ.

Butikk kan gå bra om hun tar et gründerkurs og forhører seg litt med andre butikkeiere, og først som sist investerer i regnskapsfører og/eller allierer seg med en person som er god på økonomi og kan ha ansvaret for regnskapet. Det er viktig at man er realistisk i forhold til hva man selv kan og hva man bør leie inn hjelp til. Hun må også tenke gjennom hvilke produkter hun skal selge. Det må ikke verken være for vanlig eller for sært. Og hun må være forberedt på at det å drive egen bedrift koster MYE i tid og energi, i tillegg til penger. De fleste må holde på en god stund (i verste fall flere år) før de kan vurdere å ta ut noen lønn.
Og så må hun tenke på markedsføring! Der er det mange som går på en smell og tror kundene kommer løpende av seg selv.

Men hadde jeg vært henne, hadde jeg latt være å bruke de 50.000 til hobby, og heller spart dem langsiktig i fond, gjerne fordelt på flere ulike fond. Hun burde heller se på butikken som en hobby og brukt all energi på den. Det trengs i oppstarten.

Anonymkode: 90a35...83f

[RockyRose]

Fellesøkonomi i vår heim og, og hadde ein av oss arva noko hadde dette gått til oss. Kan sjå føre oss at begge hadde brukt ein viss sum på noko vi ynskjer oss, og resten til fellesskapet(nedbetaling av lån, oppussing, sparing..). Tenkjer også at når kona di har gått heime og ikkje oppspart pensjon medan du har jobba i alle desse åra, så er det merkeleg at ho tenkjer at desse pengane kun skal gå til det ho ynskjer..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ja jeg skjønner at overskriften høres litt hjerteløs ut, men les forklaringen min først. Spør her på Kvinneguiden siden dere nok kjenner kvinners tankegang best 😉

Jeg og min kone er begge i 40-årene, med 3 barn (barneskole/barnehagealder). Før vi møttes hadde min kone startet på og deretter droppet ut av en "statusutdanning" og deretter en mer vanlig utdanning, før hun fant seg jobb i en butikk med standard butikklønn. Jeg tjener endel mer enn henne, og da vi fikk vårt første barn ble vi enige om at hun skulle være hjemme med barnet til det ble ca 1,5 år gammelt. Uten å gå altfor i detalj så endte vi opp med at hun aldri begynte å jobbe igjen, og vi fikk altså etter hvert 2 barn til, der alle nå går på skole/barnehage. Vi har hatt 100% felles økonomi siden lenge før vi fikk vårt første barn, og har aldri kranglet om penger.

Min kone går fremdeles hjemme, gir barna korte dager og har middagen klar når jeg kommer hjem, men har vist lite ambisjoner om å komme seg bort fra kjøkkenbenken den siste tiden. Hun har en rimelig kort og hullete CV, og jeg skjønner det jo forsåvidt godt om hun ikke har lyst på en vaskejobb eller noe sånt...

Så skjedde dette: en barnløs grandtante av min kone døde, og hadde tydeligvis testamentert all arv til min kones side av familien. Det vil si at min kones del av arven var ca 500.000. Ikke et kjempebeløp, men første gang på snart 10 år at hun har hatt EGNE penger mellom hendene. Og jeg må innrømme at jeg sa noe i retning av "det er dine penger, bruk dem som du vil!" Og jeg mente det, på det tidspunktet.

Men som en husholdning med 3 barn og én forsørger så har vi generelt ikke kjempegod råd, og jeg hadde fått et godt inntrykk av min kones økonomiske sans. Nå har hun kommet med planen for pengene - og selv om jeg ikke hadde noen klare meninger på forhånd så hadde jeg kanskje tenkt noe i retning av bufferkonto, spare til barna (konfirmasjon, førerkort), eller på en eller annen måte satse på å gjøre ferdig en av utdanningene hun har begynt på.

Planen hennes derimot er: full oppussing av kjøkkenet (som er fra 90-tallet, men i god stand). Hobbyartikler hun har "ønsket seg lenge" til 50.000. Og så investere resten i å starte sin egen butikk. Sistnevnte kan jo gå bra, men hun har aldri hatt planer om dette tidligere, og hun har null erfaring i "manager-delen" av butikkdrift (har kun drevet med salg, aldri bestilt opp varer/hatt ansvar for ansatte/tatt regnskap/etc)...

 

Som sagt så trenger vi egentlig ikke disse 500.000 i hverdagen, men vi er langt i fra rike, og nå føler jeg at hun kommer til å sløse dem bort på ingenting... Burde jeg si noe, eller bare la henne holde på?

Anonymkode: 4e988...fc5

La henne bestemme, og la henne starte firma om hun vil (men ikke ENK), men be om at hun setter noe til side på en bufferkonto. Oppussing av huset er en verdi som kommer deg til gode også (øker verdien), og ulønnet arbeid i hjemmet har også verdi.

 

Anonymkode: f07f5...382

[AnonymBruker]

Hvem eier hjemmet deres? Og hva sitter hun igjen med om dere faller fra? Om det er du som eier alt og hun faktisk er økonomisk avhengig av deg i dag, så er det faktisk ganske raust av henne og investere pengene sine i nytt kjøkken. Ihvertfall om det er ditt hjem. Men uavhengig ditt eller felles hjem der begge eier like mye, så har hun faktisk delt arven sin til deg på denne måten, da boligen vil øke i verdi med nytt kjøkken. Og en nytt kjøkken koster fort minst 300 000 kr. Da må hun selvfølgelig få ha resten av pengene i fred. Enten de brennes opp på hobbyer eller spares i pensjon. 
 

Kom gjerne med velmenende økonomiske råd, men da er det sikkert lurt å nøye seg med å si ‘hva jeg ville gjort hvis jeg var deg’. Men gjenta at hun bestemmer selv. Veldig bra at du startet med å fortelle henne det❤️ Det er nok lett å bli følsom og litt var om man har vært økonomisk avhengig av andre i hele sitt voksne liv. Men dere har tross alt aldri kranglet om penger (noe som er en svært positiv side i seg selv). Og da hadde det vært surt om dere skulle starte en konflikt nå bare fordi hun har litt penger å rutte med selv. Jeg tror dette vil ordne seg greit jeg☺️

Anonymkode: 243f8...cc2

[AnonymBruker]

Hennes penger, hun bure gjøre det hun vil med de.
Hu kan ha drømt om å starte ny butikk lenge, men har ikke sagt noe siden dere ikke har hatt pengene til det. 

Anonymkode: 86e9c...18f

[AnonymBruker]

Hadde foreslått for henne å la butikkdrømmen være, og heller sette de pengene på sparekonto. Så kan hun bruke 100-200 000 på å pusse opp kjøkkenet og på å kjøpe seg disse hobbytingene. Det hun hadde sittet igjen med etter kjøp av kjøkken og hobbyting er uansett lite å starte en bedrift for.
Det høres heller ikke ut som om hun helt har kunnskapen som trengs for å drive en bedrift, så første kriteriet burde i såfall være at hun lærer seg det først, setter seg inn i hva som må gjøres, hva hun må holde styr og hvilket ansvar det faktisk er - enten ved å fullføre utdannelsen hun startet på, eller ved å jobbe. 

Jeg synes faktisk ikke det er urimelig å forvente at deler av en arv på det beløpet kan gå til felles sparing, det vil jo gagne familien. Da har dere penger å bruke når barna skal konfirmeres, dere kan hjelpe til med lappen og kanskje får dere også råd til en ferie i blant. Det er iallfall ikke urimelig å forvente det når du har stått for nesten alt av utgifter selv i mange år, selv om det helt sikkert også var et felles valg å la henne være hjemmeværende husmor. Hun har sikkert gjort en god jobb der, og det har gagnet både hjemmet og barna deres. Det er en jobb, det også, men dessverre dårlig betalt, så nå når hun har fått litt penger, forstår jeg hun ønsker å bruke litt penger på seg selv. 

Anonymkode: 9653c...e13

[draug 75]

Nei, arv er særeie. Men avkastninga deles 50-50 om samlivet brytes.

Men jeg skjønner hva du tenker på. Det som er kilent, er jo det at i følge alminnelig tankegang, så har jo du tvunget den stakkars kona di til kjøkkenbenken mens du har vært på jobb og levd livets glade dager. Som eneforsørger er det nok ikke akkurat slik det føles.