Hvordan avslutter man et laaaangt forhold?

[AnonymBruker]

Jeg er i slutten av tredveårene og har vært sammen med kjæresten i 20 år. Har med andre ord lite erfaring med hvordan forhold ender.  

Har lenge tenkt at han og jeg ikke funker sammen, og etter halvannet år med hjemmekontor og ekstra mye "kjærestetid" er det ikke lenger spor av usikkerhet i meg. Han er ekstremt negativ og pessimistisk (ikke voldelig) – alt fra familien min og familien hans til kollegaene hans, sjefene hans og verden generelt er bedritent i hans øyne, og han har sjelden noe positivt å si. Selv ting han påstår å like (som hobbyer, oppussing og kompiser) snakker han stort sett bare om i negativ favør. Jo lenger vi er sammen, dess lenger ned i avgrunnen sin trekker han meg. Han anser seg selv som en positiv og omgjengelig type. Jeg orker bare ikke mer.

Vi har ikke barn, noe som skulle tilsi at det ikke er like vanskelig å gjøre det slutt, men jeg klarer allikevel ikke å gjennomføre det. For hva sier jeg? Hvordan gjør man det slutt etter så mange år? 

Jeg anser meg selv som i alle fall gjennomsnitlig veltalende, men når det gjelder akkurat dette så aner jeg rett og slett ikke hvordan jeg skal ordlegge meg.

Anonymkode: b2e9f...f95

[AnonymBruker]

"DET ER SLUTT. JEG VIL UT. DET ER OVER. VI HAR SUNGET SISTE VERS SAMMEN. JEG FLYTTER UT. FARVEL"

Anonymkode: b244c...178

[AnonymBruker]

"Du, kan vi snakke sammen om noe?" *dere setter dere ned* "Dette er noe jeg har tenkt på en stund, og jeg har kommet frem til at jeg vil gjøre det slutt. For å være helt ærlig orker jeg ikke mer av negativiteten din, den bryter meg ned og jeg er ikke lykkelig lenger." 

 

Anonymkode: a946a...085

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

"DET ER SLUTT. JEG VIL UT. DET ER OVER. VI HAR SUNGET SISTE VERS SAMMEN. JEG FLYTTER UT. FARVEL"

Anonymkode: b244c...178

Hjelpes meg. Caps lock er for alle under 11 år. 

Anonymkode: a3881...c38

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt mye på forholdet vårt i det siste, jeg syns det er kjedelig og jeg har brukt tid på å forestille meg hvordan det vil være å bo for meg selv. Hva tenker du om forholdet vårt?

Jeg sa aldri dette, og det angrer jeg litt på. Jeg brukte også et helt år på å tenke for meg selv, og var ferdig tenkt før jeg sa noe. Jeg stakk på kort varsel og var på samme alder/lengde som deg. I ettertid skjønner jeg at dette var veldig urettferdig ovenfor mannen min. Det ville kanskje ikke forandret beslutningen min, men ville nok gjort det enklere om han hadde fått et forvarsel.

Anonymkode: a7041...b69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har tenkt mye på forholdet vårt i det siste...jeg har brukt tid på å forestille meg hvordan det vil være å bo for meg selv. 

Anonymkode: a7041...b69

Nei, ikke si dette. Helt forferdelig. Å annonsere at man gjerne vil flytte ut før man i det hele tatt har slått opp. Hva ville vært hensikten? Å såre? Forvirrre? Starte en seriøs debatt om hvorvidt en skulle bli særboere? 

Anonymkode: b244c...178

[AnonymBruker]

Viktigste å få med, med èn gang, er at du har bestemt deg. Så gir du han rom til å snakke uavbrutt. Gi han en verdig avslutning. Det har et årelangt vennskap fortjent

Anonymkode: a3881...c38

[AnonymBruker]

Er du 100% bestemt? Da må du ikke gi forhåpninger i der du sier. Og han kommer kanskje til å be på sine knær om at di blir - stritt imot. Og ha en plan - han kan bli sint eller lei seg osv, skal su ha et sted å gå som ikke er hjemme, pakk en liten bag så du er klar.

Anonymkode: ed85c...307

[AnonymBruker]

Har du gitt han muligheten for endring? Vært tydelig på at dette kan du rett og slett ikke stå i lenger?

Er du sikker på at korona og hjemmetilværelsen ikke har gått ekstra inn på han, og på deg og på forholdet? 

20 år er mye. Og jeg håper dere i de fleste av disse årene har følt på at ting er riktig, og godt. Man vokser jo også sammen, kjenner hverandre ut og inn, og vil aldri oppleve helt det samme med noen andre igjen. 

Mye av grunnen til at jeg og mannen fortsatt har det bra er at vi tidlig lærte å være ærlige med hverandre, og jobbe med oss selv før uvaner satt seg. Jeg hadde rett og slett blitt rasende om han nå kom og slo opp uten å først ha vært ærlig med meg om at jeg hadde en atferd han ikke taklet lenger - og gitt meg tid til endring. 

Anonymkode: eb8a0...52e

[AnonymBruker]

Husk en ting: Dette er ditt liv. Du trenger ikke en «god grunn» for å gjøre det slutt. Det holder at du ikke vil være sammen lenger.

Du bare sier rolig at du ikke lenger ser for deg en fremtid sammen med ham, og at du derfor ønsker at dere går fra hverandre. Dette er noe du er helt bestemt på. Du har ikke de rette følelsene lenger. Så lar du selvsagt han få snakke, men ikke hold døra på gløtt for at du kan ombestemme deg. (Derfor bør du heller ikke snakke om hva han gjør «feil», for da vil han kanskje love endring). Bare si veldig rolig at forholdet har kommet til veis ende. 
 

Når det har sunket inn kan dere begynne å snakke om det praktiske.

Anonymkode: 56168...32f

[AnonymBruker]

Jeg da noe sånt som

"vi må snakke sammen. Jeg har det ikke noe bra og Jeg trenger tid for meg selv. Jeg føler ikke at vi er kjærester lengre og jeg har ikke følelser for deg lengre." 
 

Også argumenterte han masse og jeg stod på mitt og la også til at jeg var lei av å spise middag alene, stå opp alene, legge meg alene og bruke all tid etter jobb alene fordi han aldri var hjemme.. 

Anonymkode: 0eafa...410

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Viktigste å få med, med èn gang, er at du har bestemt deg. Så gir du han rom til å snakke uavbrutt. Gi han en verdig avslutning. Det har et årelangt vennskap fortjent

Anonymkode: a3881...c38

De har vel vært sammen langt mer enn ett år, og har vært mer enn venner. 

Jeg hadde satt meg ned med han og fortalt helt ærlig hvordan jeg opplever samlivet, og at jeg ønsker å bryte. Ikke noe "hva tenker og ønsker du". Hvis man selv vil ut, spiller det i grunnen ingen rolle om partner er uenig. Man har ett liv, og må selv ta stilling til hva man ønsker å få ut av det livet. Når forholdet man lever i bringer flere dårlige enn gode dager, da er det over.

Anonymkode: b75dd...4ab

[Frk Midnattsol]

Tenker at det er viktig å ta ting i rett rekkefølge her. Hvis du er helt sikker å at du ønsker å avslutte dette forholdet, så er det smart å finne et annet sted å bo før du annonserer ditt ønske om å avslutte. Dette tenker jeg vil kunne gjøre prosessen noe enklere dersom han reagerer negativt på dette. Det å måtte bo sammen i flere mnd etter et brudd, unner jeg ingen, spesielt ikke hvis stemningen ikke er grei. 

En annen sak er at dette er et forhold som har vart i mange år. Jeg tenker at du nok ikke ønsker han noe vondt videre, heller tvert imot, og det å gi han en god og saklig tilbakemelding om hans atferd, kan være en bra ting å gjøre. Rett å slett tipse han om ting han kanskje bør endre, spesielt ting som oppfattes generelt som en negativ egenskap. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har tenkt mye på forholdet vårt i det siste, jeg syns det er kjedelig og jeg har brukt tid på å forestille meg hvordan det vil være å bo for meg selv. Hva tenker du om forholdet vårt?

Jeg sa aldri dette, og det angrer jeg litt på. Jeg brukte også et helt år på å tenke for meg selv, og var ferdig tenkt før jeg sa noe. Jeg stakk på kort varsel og var på samme alder/lengde som deg. I ettertid skjønner jeg at dette var veldig urettferdig ovenfor mannen min. Det ville kanskje ikke forandret beslutningen min, men ville nok gjort det enklere om han hadde fått et forvarsel.

Anonymkode: a7041...b69

Jeg personlig hadde opplevd dette som nedpsykende.

Dette gir et tydelig inntrykk av håp og ønske om å gå videre - mens man i realiteten fremstår som å helst ville ha den andre til å bli enig så man ikke er den kjipe.

Om man skal gjøre det slutt på en verdig måte:

IKKE trekk frem den andres negative sider. Bare dropp det.

Si man ikke ønsker å være kjærester lengre, og ha klart en annen bolig man kan bo i.

Vær åpen for å forklare, men ikke less alt ansvar over på den andre som om alt er galt med den andre. Det er sjeldent tilfelle. 

Om han derimot spør deg - så si «ja, jeg har noen kritiske tilbakemeldinger om du virkelig ønsker det, er du sikker på at du har nytte av det»?

Det kan jo tenke han synes noe veldig sårende om deg, som han plumper ut med i forsvar. Så er man igang med den runddansen liksom. 

[AnonymBruker]

Ikke start med svin han til, slik som noen her skriver. Si først bare at du gjør det slutt. Så vil han nok ha en forklaring på hvorfor. På minst mulig ufin måte forklarer du han. Du kan ikke anklage han for å være negativ. Det er slik han er, men du kan velge å ikke være med han. Du kan jo si at du ønsker et mer lyst betonet forhold drevet av optimisme (eller noe i den dur).
Han har garantert masse negativt å si om deg også. Bare hold begrunnelsen så nøytral som mulig uten å kritisere

Anonymkode: cfa3c...257

[AnonymBruker]

Hjelpes... du har vært sammen med fyren i 20 år, og først nå med hjemmekontor fant du ut av at dere ikke fungerer sammen? Tåler null og niks, du.


Jeg og min kjære kan være sammen 24/7 uten en eneste krangel.

Anonymkode: 15d58...797

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Hjelpes... du har vært sammen med fyren i 20 år, og først nå med hjemmekontor fant du ut av at dere ikke fungerer sammen? Tåler null og niks, du.


Jeg og min kjære kan være sammen 24/7 uten en eneste krangel.

Anonymkode: 15d58...797

Hva som trigger et brudd er individuelt. Ingen ting rett eller galt her. Vi vet bare en brøkdel av deres historie, så ikke døm, TS

Anonymkode: cfa3c...257

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hjelpes... du har vært sammen med fyren i 20 år, og først nå med hjemmekontor fant du ut av at dere ikke fungerer sammen? Tåler null og niks, du.


Jeg og min kjære kan være sammen 24/7 uten en eneste krangel.

Anonymkode: 15d58...797

Så bra for deg da og så fint at du rakker ned på alle andre - good job!

det kaaaan jo hende at hjemmekontor var siste dråpen…

Anonymkode: ed85c...307

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

De har vel vært sammen langt mer enn ett år... 

Anonymkode: b75dd...4ab

Årelangt refererer til år i flertall. Et årelangt forhold har vart i minst to, gjerne mange år. 

Et forhold som har vart i kun ett år, er et årslangt forhold. 

Anonymkode: b244c...178

[tirben]

AnonymBruker skrev (På 19.8.2021 den 18.15):

Hjelpes... du har vært sammen med fyren i 20 år, og først nå med hjemmekontor fant du ut av at dere ikke fungerer sammen? Tåler null og niks, du.


Jeg og min kjære kan være sammen 24/7 uten en eneste krangel.

Anonymkode: 15d58...797

Men, handler dette om deg?  Ser ikke nytten av ditt "fantastiske " innlegg i denne tråden.