Lærer meg å spille piano "på nytt". Sanger med "#" i starten

[AnonymBruker]

Jeg prøver å ta opp igjen pianoferdighetene mine der de var da jeg var mindre. Foreløpig går det greit å spille de fleste nybegynnersanger i pianolærebøker som ikke beveger seg for langt utover det noteområdet jeg er vant til å spille.

Men jeg sliter med sanger som ikke er i C, og som har # eller b i starten. For eksempel Minuet i G major, der står det en # på F. Så er det jo å huske dette gjennom hele sangen. I denne sangen er det jo bare én slik #. Men det finnes jo sanger hvor det er langt flere linjer som er merket med # og b. Spiller folk som er litt viderekomne alle skalaer like godt? Jeg synes det er stress nok med én slik firkant.

Sangen det gjelder: https://musescore.com/user/9292486/scores/2086106

Anonymkode: e0e5a...734

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å øve skalaer i alle tonearter, og fokusér på en og en om gangen. Som nybegynner lærer man gradvis å spille flere og flere tonearter, man begynner med C-dur, så prøver man seg på G-dur med et kryss, og F-dur med en b. Sett deg inn i kvintsirkelen, så får du en bedre forståelse rundt dette med tonearter. Spill deretter skalaer og treklanger i ulike tonearter, men gå gradvis frem, og følg kvintsirkelen. Det fins ikke noen snarvei, det må terpes😉

Anonymkode: 21336...1c7

[AnonymBruker]

- ja også kan du gjerne øve på flere sanger i den aktuelle tonearten du øver på, selvsagt. 

Anonymkode: 21336...1c7

[AnonymBruker]

Jeg har sett litt på den kvintsirkelen eller "Circle of fifths" som de kaller det på engelsk. Det ene jeg ikke visste og som er greit å vite, er at #'er og b'er alltid legges til en og en i en viss rekkefølge etter hvilken skala man spiller. At det ikke er slik at når det spilles i én skala så kan det være 3 vilkårlige #'er, mens i en annen skala vil det være 3 helt andre vilkårlige #'er. Men at man man bare bygger videre på de forrige kryssene. Da er det kanskje ikke så veldig vanskelig å lære seg å spille i forskjellige skalaer, når man bare vet hvilken rekkefølge de legges til.

Men jeg må samtidig si at jeg ikke helt forstår "hva" man trenger å se og forstå med den, annet enn at det gir en flott visuell oppstilling.
Jeg sitter litt igjen og tenker som så at om en mattelærer hadde bedt meg tegne linjer med en viss vinkel med gradskive, så ville det blitt mange flotte stjerner og andre geometriske figurer. Men uten en videre forklaring på hvordan figurene skal brukes så blir det ikke annet enn pentagram og firkanter på et ark som ikke sier noe om matematikken bak. Så jeg sitter med litt spørsmålstegn rundt den kvintsirkelen også.

Anonymkode: e0e5a...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har sett litt på den kvintsirkelen eller "Circle of fifths" som de kaller det på engelsk. Det ene jeg ikke visste og som er greit å vite, er at #'er og b'er alltid legges til en og en i en viss rekkefølge etter hvilken skala man spiller. At det ikke er slik at når det spilles i én skala så kan det være 3 vilkårlige #'er, mens i en annen skala vil det være 3 helt andre vilkårlige #'er. Men at man man bare bygger videre på de forrige kryssene. Da er det kanskje ikke så veldig vanskelig å lære seg å spille i forskjellige skalaer, når man bare vet hvilken rekkefølge de legges til.

Men jeg må samtidig si at jeg ikke helt forstår "hva" man trenger å se og forstå med den, annet enn at det gir en flott visuell oppstilling.
Jeg sitter litt igjen og tenker som så at om en mattelærer hadde bedt meg tegne linjer med en viss vinkel med gradskive, så ville det blitt mange flotte stjerner og andre geometriske figurer. Men uten en videre forklaring på hvordan figurene skal brukes så blir det ikke annet enn pentagram og firkanter på et ark som ikke sier noe om matematikken bak. Så jeg sitter med litt spørsmålstegn rundt den kvintsirkelen også.

Anonymkode: e0e5a...734

Aller helst anbefaler jeg at du tar kontakt med en pianolærer og får ukentlige timer, det vil gi deg aller mest glede og best utvikling på sikt😊

Om du vil, kan du bare glemme kvintsirkelen en stund. Jeg nevnte dette bare fordi du spurte spesifikt om dette med tonearter, # og b. Lær deg først sanger i C-dur, deretter F-dur (med én b, b for H) og deretter G-dur (med et kryss, kryss for F). Øv deg også på skalaer i de tre sangene. Søk opp fingersetninger i skalaene, hvis du ikke har en lærebok hvor dette står. Deretter kan du prøve deg på sanger med to b (Bb-dur) og sanger med to # (D-dur), også bygger du videre på samme måte.

Det er tusenvis av andre ting å lære underveis, notasjon, ulik artikulasjon, musikkuttrykk, håndstilling, ulike teknikker.. osv osv, og jeg tror som sagt det beste ville vært å funnet en pianolærer som kunne gi deg det du trenger, i riktig rekkefølge, i ditt tempo😊

Anonymkode: 21336...1c7

[Trolltunga]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har sett litt på den kvintsirkelen eller "Circle of fifths" som de kaller det på engelsk. Det ene jeg ikke visste og som er greit å vite, er at #'er og b'er alltid legges til en og en i en viss rekkefølge etter hvilken skala man spiller. At det ikke er slik at når det spilles i én skala så kan det være 3 vilkårlige #'er, mens i en annen skala vil det være 3 helt andre vilkårlige #'er. Men at man man bare bygger videre på de forrige kryssene. Da er det kanskje ikke så veldig vanskelig å lære seg å spille i forskjellige skalaer, når man bare vet hvilken rekkefølge de legges til.

Men jeg må samtidig si at jeg ikke helt forstår "hva" man trenger å se og forstå med den, annet enn at det gir en flott visuell oppstilling.
Jeg sitter litt igjen og tenker som så at om en mattelærer hadde bedt meg tegne linjer med en viss vinkel med gradskive, så ville det blitt mange flotte stjerner og andre geometriske figurer. Men uten en videre forklaring på hvordan figurene skal brukes så blir det ikke annet enn pentagram og firkanter på et ark som ikke sier noe om matematikken bak. Så jeg sitter med litt spørsmålstegn rundt den kvintsirkelen også.

Anonymkode: e0e5a...734

Kvintsirkelen er nyttig når det gjelder å se hvilke tonearten som fungerer bra sammen, hva som er parallelltoneart etc. dette er ikke spesielt viktig før man skal studere mer teoretisk, tenker jeg. 
Enkel måte å lære skalaer på er å forstå at de har lik avstand mellom hver tone, da kan du etter hvert tenke og høre deg til hva som er riktig i hver toneart. Men å lese pianoteori er vanskelig, enklere om du tar timer eller ser YouTube-videoer. 

[Trolltunga]

AnonymBruker skrev (På 18.8.2021 den 19.18):

Jeg prøver å ta opp igjen pianoferdighetene mine der de var da jeg var mindre. Foreløpig går det greit å spille de fleste nybegynnersanger i pianolærebøker som ikke beveger seg for langt utover det noteområdet jeg er vant til å spille.

Men jeg sliter med sanger som ikke er i C, og som har # eller b i starten. For eksempel Minuet i G major, der står det en # på F. Så er det jo å huske dette gjennom hele sangen. I denne sangen er det jo bare én slik #. Men det finnes jo sanger hvor det er langt flere linjer som er merket med # og b. Spiller folk som er litt viderekomne alle skalaer like godt? Jeg synes det er stress nok med én slik firkant.

Sangen det gjelder: https://musescore.com/user/9292486/scores/2086106

Anonymkode: e0e5a...734

Det er litt som gangetabellen - du må bare øve. Etter hvert sitter det. Én og én skala. 

[AnonymBruker]

Jeg sitter og vurderer litt forskjellige pianolærere nå. Er det rart hvis en voksen person tar timer hos en ung musikkstudent på 21 år?  Hun var vel ikke en gang født den gangen jeg spilte piano. 😜

Jeg fant noen opptak av henne når hun spiller, og hun er dyktig på piano og virker ganske dedikert til det. Men jeg har jo ingen ide om hun er flink sånn rent pedagogisk, eller har et bra opplegg for å systematisk og gradvis øve på å bli bedre. Men er jo bare en måte å finne ut av det på.

Anonymkode: e0e5a...734

[AnonymBruker]

  

- Brian skrev (På 2021-9-13 den 8.59):

Ser at flere anbefaler deg å begynne hos pianolærer, men hvis pianolærer er løsningen - så hvorfor er det da så mange barn som slutter etter å ha spilt en stund ...?

Det er svært liten sjanse for at man selv blir en Ronaldo på fotballbanen selv om man går på Ronaldos fotballskole, og det samme gjelder lærere på andre felt. Selv var jeg omtrent der du er nå for noen år siden; etter å ikke ha spilt i en evighet og gitt opp tangentene, skulle jeg begynne å spille igjen.

Metoden min er definitivt en eksperimentell metode - i stedet for å lære av andre, lærte jeg meg å lære å spille. Dette tok riktignok lenger tid da jeg måtte prøve meg frem før jeg fant en måte å lære på som var mest brukervennlig for hjernen, men til slutt fungerte det. Som med lesing av noter - jeg hadde forsøkt å lære meg å lese noter med den mye brukte FACE-metoden (som du vel også har lært), forsøkte andre metoder, og brukte et gratis læreprogram som heter Jalmus, men etter å ha lært noe og skulle lære noe annet, oppdaget jeg at det jeg hadde lært tidligere, dessverre ikke satt som det skulle.

Til slutt fant jeg på en egen, hjemmelaget metode der jeg ikke lærte noen noter her og noen noter der, men alt på en gang ved å gi dette en enkel, matematisk mening - og vips - i løpet av en uke hadde jeg lært alle de 52 hvite notene med alle hjelpelinjer på pianoklaviaturet. Omtrent som å lære alfabetet, og når man gjentar dette gang på gang, går det heller ikke i glemmeboken.

Å lære kvintsirkelen på rams, og alle tonenes forhold til andre toner tok lenger tid, men til slutt satt også den som den skulle, og hvis noen spør meg hva Db maj7 er, er dette i mine øyne tonen klokken 7 i sirkelen - Db-F-Ab-C aka C#-E#-G#-H# (når jeg repeterer sirkelen, noe jeg har gjort et utall ganger, bruker jeg alltid enharmoniske toner slik at Bb automatisk blir synonymt med A#), der Db er klokken 7, F er moll klokken 8 (men også dur klokken 11; i forhold til F er Db forstørret kvint, og stor septim i mollparallellen til F), Ab er dur (kvint) klokken 8 (sies med høyere stemme for å understreke dette) (og omvendt er Db kvart i Ab-Db-Eb aka G#-C#-D#), mens C er 5 timer frem; motsatt er Db 5 timer tilbake i forhold til C; liten none i C-E-G-Bb-Db aka C-E-G-A#-C#. Man sparer penger på å kjøpe akkordbøker når man har lært kvintsirkelen - alle de 12 tonene har et bestemt forhold til de 11 andre tonene (og omvendt), og er dette lagret i hukommelsen, har man et trygt grunnlag når skal finne ut hvilke toner som passer til en bestemt akkord, og hvorfor noen toner passer bedre enn andre.

Muligens høres dette ut som et gigantisk kaos med toner her og toner der, men det er i bunn og grunn ganske enkelt; 12 toner som er på hver sin faste plass lik 12 hus i en liten landsby - man må bare få øye på og huske hva som er forholdet mellom naboene.

Den vanlige metoden å lære å spille på, er å sitte foran klaviaturet en viss tid hver eneste dag, og lære å spille andres sanger. For min del gir dette ingen mening, da jeg ville lære å lage mine egne sanger, og jeg spiller uregelmessig - det kunne gå både uker og måneder uten at jeg spilte en tone.

Måten jeg lærte på, var å spille uten å spille ved å dele opp musikkøvingen i fire deler:

1. Grunnleggende musikkteori
Dette kan man øve på nær sagt hvor som helst og når som helst - gjerne med lukkede øyne; som nevnt et alternativ til å telle sauer før man sovner, eller man kan gjøre dette mens man går på tur, venter på grønt trafikklys, eller kjeder seg når man har sex.

2. Fingergymnastikk
Også dette er noe man kan gjøre hvor og når man vil, men har man utrente fingre, må man for all del ikke overdrive til å begynne med, og alltid huske på å riste løs fingrene med jevne mellomrom så man ikke risikerer å skade muskler eller sener. Vi har alle ti fingre, og fingrene er definitivt nøkkelen til suksess på piano eller gitar; ved å styrke fingrene og gjøre dem smidigere blir man i stand til å lære nye ting fortere; husk at verdens dyktigste musikere hadde samme utgangspunkt som du har - Django Reinhardt hadde faktisk bare åtte fingre, men var likevel i stand til å spille gitar bedre enn de fleste.

3. Rytmeøvelser
Hva dette angår, er det visse begrensninger hvor man kan øve, da det ikke passer like bra å trene opp rytmen i sin egen eller andres begravelse, men igjen er mulighetene store for å øve samtidig som man gjør andre ting; å høre på musikk mens som man eksperimenterer med takten er en utmerket anledning til å øve opp rytmesansen - man kan aldri bli for god til dette.

4. Praktisk spilling
Så er det på tide å endelig sette seg, legge fingrene på instrumentet, og få bruk for alt du har lært i punkt 1-3. Ikke stress - det viktigste er ikke å spille feilfritt, men å ha glede av spillingen.

Kort sagt gjorde jeg øvingen til noe man kan gjøre hvor og når som helst, og musikkteori lærte jeg ikke foran tangentene, men mens jeg gikk på tur. Flink er jeg definitivt ikke i forhold til 6-åringer som lekende lett kan spille Mozart, men i forhold til utgangspunktet - der jeg har null musikalsk talent, har jeg i alle fall lært å spille litt.

Så hvis jeg skulle gi deg et hjemmelaget råd til å begynne å spille, er det å gjøre opplæringen til noe fleksibelt, uten at man nødvendigvis må sitte den halve timen foran tangentene daglig. Fingergymnastikk er noe som tar tid å øve opp, da fingrene må bli naturlig sterke først - begynn med samme øvelse i hver hånd slik at du får øvd begge hender samtidig, og strekk ut en finger (for eksempel pekefingeren) så langt du kan fra de andre fingrene (som holdes samlet) og tilbake igjen. Fortsett med langfinger. Og ringfinger. Og lillefinger. Når du kan dette rimelig greit med en flat hånd, kan du gå over til å øve på dette med en krummet hånd - da får du fingrene i spilleposisjon; å spille med for flat hånd er en nybegynnerfeil også jeg har gjort - fingrene skal treffe tangentene nærmest loddrett. Etter hvert som de blir sterkere, kan man begynne med denne øvelsen; den gjør underverker for ring- og lillefinger som kjennes myke som gummi, og det var slik jeg lærte å spille triller med disse fingrene.

Det andre rådet jeg kan gi deg, er å lære kvintsirkelen utenat og repetere den gang på gang slik at du kan den i søvne. Begynn med dur - C er klokken 12, G klokken 1, D klokken 2 etc. For toner som har # eller b, som F# - ta alltid med den andre enharmoniske tonen, som er Gb. Db er alltid C#, Ab er alltid G#, og så videre. Den store fordelen ved å gjøre dette, er at man automatisk ser likeheten mellom eksempelvis Ab-dur klokken 8, og G#-moll klokken 5, slik at hjernen enkelt oppfatter dette som to sider av samme sak.

Når du har lært dur tilstrekkelig godt, så fortsett med moll - Am klokken 12, Em klokken 1, Hm klokken 2 etc.

Lærer man seg kvintsirkelen med de 12 toneartene i dur og moll i søvne, har man et solid grunnlag for å lære hvordan intervaller fungerer og akkorder er bygget opp; C7 er for eksempel C klokken 12, E moll klokken 1, G klokken 1 (sies med høyere stemme for å understreke at dette er en kvint) og Bb klokken 10. Og C7-5 er C klokken 12, E moll klokken 1, F#/Gb klokken 6 og Bb klokken 10; den forminskede kvinten speiler seg altså i motsatt ende av kvintsirkelen, der Gb7-5/F#7-5 består av de samme tonene, bare man snur rekkefølgen. Går man fire timer tilbake, har man en forstørret kvint og omvendt en stor ters, og går man tre timer tilbake, har man en liten ters, og omvendt en sekst. Kan man kvintsirkelen, ser man disse sammenhengene helt automatisk; i lærebøker for piano for begynnere bruker man gjerne fargekoder for hver enkelt tone, men de er rettet mot barn som har et annet forhold til farger - selv synes jeg det er fryktelig rotete med rødt her, grønt der og fiolett der, så jeg setter langt mer pris på den gammeldagse, analoge klokken.

Når det gjelder lærebøker, har biblioteket et stort utvalg av bøker i papirformat som man kan låne, og få tilsendt til nærmeste bibliotek. Bjørn Strender var i sin tid en populær og god pianolærer selv om han døde for noen år siden, og bøkene hans finnes også på biblioteket:

https://bibsok.no/?mode=vt&hpid=1737479&pubsok_txt_0=bj%C3%B8rn+strender&pubsok_kval_0=&avgr_bn=&avgr_medier=&avgr_spraak=&aarfra=&aartil=

Ingrid Bjørnovs pianobok er en annen bok som tar opp ting på en enkel og lettfattelig måte, og som man også kan se nærmere på:

https://bibsok.no/?mode=vt&hpid=1737685&pubsok_txt_0=ingrid%20bj%C3%B8rnovs%20pianobok

Musikklære av Finn Benestad har vært brukt av mange i over et halvt århundre, og gir en fin oversikt hva teorien angår:

https://www.nb.no/items/614bee162a7f5cd427824f4cc9d6a6c2

Videre er det hundrevis av andre pianobøker og notehefter som er tilgjengelige i PDF-format på nett helt gratis; bøker på norsk finner man hos Nasjonalbiblioteket, der det også er mulig å laste dem ned om man ønsker det, mens utallige engelskspråkelige bøker kan finnes ved å bruke søkemotorer som pdfdrive.com eller z-lib.org.

Så har man YouTube, da - det høres kanskje en smule amatørmessig ut å lære å spille på denne måten, men man kan faktisk finne gode pianolærere der som er flinke til å lære bort ting; alt fra YouTube kan lastes ned med programmer som youtube-dl slik at man kan spille videoene i hastigheten man ønsker uten reklamemaset fra Google.

En pianoskole som appellerer til kreativiteten er Creative Piano Academy:

https://www.youtube.com/c/Creativepianoacademy/videos

Se for eksempel på denne videoen; en enkel øvelse i G-dur der man rett og slett bare spiller uten å være bundet til et bestemt mønster - slikt blir det sanger av:

MangoldProject har blant annet øvelser for nybegynnere:

... samt nyttige tips for venstre hånd:

 

Det samme har Cecilia Hone, selv om det kan gå litt fort i svingene der:

På YouTube finner man i tillegg mange andre pianolærere - noen er dyktige ikke bare til å spille, men også til å forklare hvordan man lærer dette, mens andre er mer rotete når de viser ting; det er bare å søke på ord som "piano school" eller "piano arpeggio", og se om man finner noe brukbart.

Med tanke på selve instrumentet, er et digitalt piano med vektede tangenter absolutt å anbefale, men det som i alle fall i mine øyne er essensielt, er at instrumentet er uavhengig av en PC; dette gjør man ved å kjøpe et instrument som det er mulig å koble en minnepenn til - da er man rimelig trygg på at det også kan brukes etter at PC-en er blitt moden for pensjonisttilværelsen. Ulempen er at hvis man skal kjøpe et digitalt piano med gode tangenter som støtter dette, må man gjerne litt opp i pris da de rimeligste modellene har svært lite minnekapasitet, mens synthezizere med USB kan være rimelige - til gjengjeld gir de ikke samme spillefølelse. Stativet er et standardstativ som passer til alle instrumenter som kan legges på et stativ, men det lønner seg å betale noen kroner mer og investere i et solid stativ av godt merke; for eksempel hadde de problemer med billigstativet under pianoet på biblioteket før det til slutt knakk sammen som følge av bruken av pianoet.

Hvis du vil gå til en pianolærer, er fordelen med dette at man kan få mer individuell undervisning med tilbakemeldinger, og få rettet opp feil man kanskje selv ikke legger merke til (som da jeg krummet høyre tommel litt for mye; spillet går bedre etter at jeg rettet den ut), men i det store og det hele kan man lære seg alt på egen hånd - det finnes nemlig ikke noe facitsvar på hvordan man "bør" spille; undervisningen var helt annerledes lagt opp for 100 år tilbake, og vil antagelig også være annerledes om ytterligere 100 nye år.

Elektroniske hjelpemidler som diverse programmer blir brukt av andre nå for tiden, men selv unngår jeg dette ved å bruke den gammeldagse puggemetoden i stedet; hjernen fungerer best uavhengig av hjelpemidler, og det å spille med lukkede øyne er mer effektivt enn å gjøre seg avhengig av en digital app.

Skal man spille en C-dur-skala, vil de aller, aller fleste pianolærere gå inn for 5432 i venstre hånd, noe også jeg begynte med, men ser nå at 1432 gir langt mer mening når man skal over i neste oktav og må bruke tommelen der. En jeg snakket med i musikkavdelingen på biblioteket, fortalte at han aldri bruker venstre ringfinger på tersen i oktavakkordene han spiller; jeg bruker den alltid for å ha langfingeren ledig, så det er opp til hver enkelt å finne en måte å spille på som man føler seg komfortabel med - det er bare å prøve seg frem uten å være redd for å gjøre feil; et barn som faller og slår seg, vil som følge av dette lære å stå trygt på egne ben. Verdenskjente pianister fra begynnelsen av forrige århundre som ikke hadde råd til å betale for pianoundervisning, lærte seg å spille på egen hånd og ble riktig store, mens middelklassen som spilte som man "skulle spille" og satt og øvde på skalaer, bare ble middelmådige.

Uansett lykke til med spillingen - å lære å spille et instrument er en fantastisk hobby uansett om man er god eller ei; jeg er som tidligere nevnt ikke særlig flink, men setter likevel stor pris på musikken.

- Brian

(Sitert fra en annen tråd)

Jeg takker for et bra og opplysende innlegg. Jeg kjenner meg igjen i det at mange barn slutter, da jeg er et av disse barna selv. Men det var ikke egentlig pianospillingen eller læreren som gjorde at jeg sluttet, men mer det at pianotimene krasjet med andre interesser. Vi var ofte ute og lekte, og plutselig måtte jeg komme hjem og kjøres på pianotime som var avtalt på faste tidspunkt.
Er man ikke motivert eller har satt av tid så blir det ikke noe av.

Jeg har tatt noen timer hos pianolærer nå. Hun er musikkstudent som er veldig dyktig på piano og gir mange gode innspill. Sikkert ikke formelt utdannet som pianolærer/musikkpedagog, men jeg får mange nyttige innspill derfra. Hun har hjulpet meg med sittestilling, riktig teknikk med hendene og annet. Timene går jo fort unna, så den store delen av øvingen skjer jo stort sett på egenhånd, men det er veldig greit å få tilbakemeldinger på det man gjør. Som hun sier så går det fortere å bli god på piano hvis man er mer bevisst på hva man øver på, heller enn å bare øve på måfå uten konkrete mål. Og ikke minst er det litt drahjelp da det er lett å utsette alt som ikke har en konkret frist. Hun kan foreslå noe jeg skal spille, og å være observant på en viss teknikk eller uvane, og så øver jeg på det til neste gang.

Jeg har sett litt på youtube og vært innom en del forskjellige kanaler. Hun her er veldig dyktig og flink til å forklare ren musikkteori: https://www.youtube.com/channel/UClds1TImZeOYs-vUhiH0FLg Hun forklarer alt fra kvintsirkler til skalaer, til intervaller og hvordan toner passer og ikke passer sammen. Og mye jeg ikke ante at jeg trengte å vite, som hvordan akkorder og toner på en måte bygges opp slik "man vil høre det". Huskeregler for å lære ting osv. Hun er ikke mye inne på det rent tekniske med piano, men mer generell på teori.

Jeg har ikke sett så veldig mye på kanaler som har med det mer tekniske å gjøre. Har vært innom noen kanaler som heter Pianote, Piano Lessons on the web og David Bennet piano. Men jeg opplever at det er litt vanskelig å finne youtubevideoer som er tilpasset nivået og hvor læringen skjer i en økende rekkefølge. I det ene øyeblikket forklares ting med teskje på babynivå, mens i det neste øyeblikket snakker de italiensk og latinsk med musikkbegrep basert på teori som er langt over mitt nivå.

Jeg gikk tilslutt for et keyboard. Hvis jeg først skal investere i noe "flottere" så tror jeg det ville blitt et ekte piano, istedenfor et elpiano da de koster litt uten å være "ekte". Det høres kanskje litt klisje ut, men jeg foretrekker lyden av ekte instrumenter enn elektroniske etterligninger, og legger derfor ikke så mye penger i noe som "bare" er elektronisk. Men det er ikke aktuelt med et ekte piano her hvor jeg bor nå. Jeg skal spare naboene mine for irriterende pianoøving. Men både min mor og mormor har piano som sjelden/aldri spilles, og som jeg er sikker på at jeg ville kunne overtatt/lånt på ubestemt tid om jeg hadde spurt, da de sikkert er mer enn glad om noen vil gi dem et nytt liv.

Anonymkode: e0e5a...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har tatt noen timer hos pianolærer nå. Hun er musikkstudent som er veldig dyktig på piano og gir mange gode innspill.

Kjekt å høre at du har funnet deg en pianolærer, er sikker på hun kan være til god hjelp, selv om hun ikke er ferdig utdannet enda. Jeg underviste pianoelever som student jeg også, og selv om jeg selvfølgelig har mer erfaring nå, så tror jeg så absolutt at undervisningen den gang var god😊
 

Lykke til videre😊😊

Anonymkode: 21336...1c7

[AnonymBruker]

- og jeg underviste elever i alle aldre den gangen også, bl.a ei dame som var pensjonist, ikke rart i det hele tatt, bare veldig hyggelig😊

Anonymkode: 21336...1c7

[AnonymBruker]

jeg spilte piano hele barndommen - helt til jeg flytta ut hjemmefra. 

jeg likte kjempegodt å spille skalaer, særlig de som har fire #/b (husker ikke hvilke det er nå). synes det var enda mer spennende og penere enn kjedelig C. 

så lenge jeg bare så på siste note i sangen og tenkte hvilken skala det var, så var det veldig enkelt for meg å huske 😊 

må også si at jeg elsket å spille klassisk, og noter leste jeg like raskt som bøker - var ikke slik at jeg "oversatte" notene til hvilke tangenter - jeg bare spilte. hatet å øve, så det var positivt at jeg nesten kunne "spille" sangene direkte fra notene. 

nå etter 12år uten spilling må jeg fokusere om å kode notene. 

Anonymkode: a46a4...c00

[AnonymBruker]

Ja, det var vel flytting som satte en endelig stoppe for  pianospillingen her også (utenom at jeg sluttet med pianotimene). Vi flyttet fra leiligheten jeg bodde i da jeg var barn hvor pianoet var lett tilgjengelig. I det nye huset ble pianoet stuet inn på et "roterom" i forbindelse med flyttingen i måneder til år før det ble tatt frem igjen i stuen. Og siden foreldrene mine oppholdte seg i hovedetasjen hvor pianoet var, og jeg hadde mitt eget privatliv i underetasjen så forsvant interessen.

Anonymkode: e0e5a...734

[AnonymBruker]

Dere som har lært å spille, hva vil dere si at er den mest effektive måten å lære på?

De siste par gangene jeg har vært på time så har jeg tatt for meg et og et stykke som jeg har øvd på. Det begynner da kanskje ganske dårlig på timen med et ukjent stykke, men etter jeg da har øvd til neste time så klarer jeg å "spille gjennom" med et par feil og stopp her og der underveis. Men rytme og slikt er jo da ujevnt hvis jeg nøler med tangentene.

Det vil si, ingen av stykkene er sånn at jeg har klart å spille dem "perfekt" før jeg har gått videre. Det er mulig at de stykkene kanskje ligger litt over mitt eget nivå.

Dette er stykker utenom lærebøkene jeg har brukt. Kan det være en idé å heller gå litt tilbake i læreboken, og prøve å spille med metronom og prøve å spille ting "riktig" istedenfor å halte gjennom litt vanskeligere ting?

En ting jeg merker at jeg sliter med er punktert rytme. Selv om jeg vet hva notene "betyr" så er det vanskelig å telle. Slik at et slag kommer 1/8 for tidlig eller for sent osv selv om jeg teller saaakte. Når dette da er litt mer komplekse stykker med flytting av fingre så blir det kanskje for mange ting samtidig.

Anonymkode: e0e5a...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Dere som har lært å spille, hva vil dere si at er den mest effektive måten å lære på?

De siste par gangene jeg har vært på time så har jeg tatt for meg et og et stykke som jeg har øvd på. Det begynner da kanskje ganske dårlig på timen med et ukjent stykke, men etter jeg da har øvd til neste time så klarer jeg å "spille gjennom" med et par feil og stopp her og der underveis. Men rytme og slikt er jo da ujevnt hvis jeg nøler med tangentene.

Det vil si, ingen av stykkene er sånn at jeg har klart å spille dem "perfekt" før jeg har gått videre. Det er mulig at de stykkene kanskje ligger litt over mitt eget nivå.

Dette er stykker utenom lærebøkene jeg har brukt. Kan det være en idé å heller gå litt tilbake i læreboken, og prøve å spille med metronom og prøve å spille ting "riktig" istedenfor å halte gjennom litt vanskeligere ting?

En ting jeg merker at jeg sliter med er punktert rytme. Selv om jeg vet hva notene "betyr" så er det vanskelig å telle. Slik at et slag kommer 1/8 for tidlig eller for sent osv selv om jeg teller saaakte. Når dette da er litt mer komplekse stykker med flytting av fingre så blir det kanskje for mange ting samtidig.

Anonymkode: e0e5a...734

Jeg syns du skal la læreren din planlegge undervisningen, og ikke tenke så mye på dette selv. Men hvis du føler mye på dette, så kan du jo foreslå å kombinere bruk av lærebøker med litt mer kompliserte stykker? Man lærer best ved å øve på stykker som er litt vanskelige i forhold til nivået ditt, altså ikke stykker du kan spille godt med en gang, men stykker du må øve en del på for å få til. Mine elever får lekser både i lærebøkene og ekstra kopier med mer inspirerende og kanskje vanskeligere stykker. Altså både stykker de fint kan klare å øve inn på en uke eller to, i tillegg til stykker som tar flere uker til måneder (måneder gjelder viderekomne elever) å øve inn. Noen ganger går vi videre i lærebøkene før stykkene er 100% innøvd, spesielt hvis eleven har hatt det samme stykket i lekse i flere uker. Da er det bedre å gå videre. Konsertstykker øves derimot ekstra godt. Der er sånn det bør være, tenker jeg . Man klarer ikke øve inn alle stykker like godt. 
 

Når det gjelder rytme, så spør læreren din om å forklare hvordan du kan underdele. Altså, hvordan du kan øve på å telle 8-delene i takten istedenfor 4-delene. Da blir det lettere å få til😊 Etter hvert så går disse rytmene av seg selv, du får en følelse for hvordan det skal høres ut bare ved å lese rytmen. Men det er viktig å lære å telle skikkelig i starten, så du forstår det fullt ut.

Lykke til😊

Anonymkode: 21336...1c7