"Fylleangst" etter å ha snakket med kvinner

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne selv.

Jobber stort sett med menn, har greie (stort sett jobbrelaterte) samtaler med dem. Går sjelden/aldri og tenker tilbake på hva jeg sa og gjorde. Tar vennskapene jeg har bygd opp via studier/arbeidsplass som "god fisk".

Men så møter jeg kvinner i diverse settinger - gjerne i forbindelse med at barna mine besøker andre barn, eller jeg kommer i snakk med lærere på skole/barnehage. Og da ender jeg opp med å føle meg skikkelig dum og deppa etterpå, tenker over alt jeg sa og hvordan det kan tolkes galt eller at jeg aldri skulle ha sagt det-og-det. Og så prøver jeg å unngå alle sånne anledninger på lang tid etterpå. Denne måneden var det barnehagetilvenning, og etter 1 dag feiget jeg ut og sendte mannen min på resten av tilvenningsdagene, for jeg følte meg så dum etter samtalene jeg hadde hatt. Fikk nesten ikke sove.

Jeg er jo kvinne selv, hvorfor reagerer jeg sånn ovenfor andre kvinner?

Anonymkode: 523a9...834

[AnonymBruker]

Kanskje fordi du vet at kvinner er kvinner verst? Vi er verst mot våre egne av samme kjønn? Mistroiske, misunnelige, sjalusi, kritiske, "den mannestjelende hurpa der" osv... en hel masse ting vi føler overfor andre kvinner.   

Anonymkode: 4627d...482

[lillevill]

Vel om ikke dette gjelder ALLE du treffer så tenker jeg at disse kvinnene som du merker føles feil, er FEIL for deg. Finn deg heller venner som får deg til å slappe av. Ikke sjalu og mistroiske kvinner. Det finnes kvinner som bare vil deg godt.