Skammer ikke foreldre seg over å ha barnet sitt i fosterhjem?

[AnonymBruker]

Jeg har barnet mitt i fosterhjem, men det er ikke på grunn av rus og psykiatri, men fordi jeg har en alvorlig sykdom som gjør at jeg ikke klarte å ta vare på det.

Min eksmann klarte heller ikke å ta vare på barnet, så da måtte det flytte i fosterhjem.

 Jeg skammer meg noe helt ekstremt fordi barnet mitt vokser opp i fosterhjem, og unnlater å fortelle det til folk jeg møter.

Jeg leser av og til om folk som går ut i det offentlige og i sosiale medier og forteller om sitt møte med barnevernet og forteller at de har barn i fosterhjem, og det virker ikke som de skammer seg over det i hele tatt, selv om deres problemer/livsstil er årsaken til at barnet bor i fosterhjem.

Anonymkode: 9475e...ad6

[AnonymBruker]

Jeg tror de aller fleste skammer seg, men før eller siden så må de gi «slipp» på skammen, for livet må videre uansett.

Anonymkode: 29dfa...e67

[Gjest Robin666]

Man kan ikke skamme seg over noe man ikke får gjort noe med. 

[Hannah80]

Jeg liker ikke ordene "å skamme seg". Men mange som har mistet omsorgen for barna sine, har ofte veldig liten selvinnsikt. Og mener at barnevernet har grepet inn urettmessig. Jeg hører ofte om barn som har blitt "stjålet" av barnevernet. Derfor skammer mange seg ikke. Foreldrene har jo ikke gjort noe som helst galt. I egne øyne. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tror de aller fleste skammer seg, men før eller siden så må de gi «slipp» på skammen, for livet må videre uansett.

Anonymkode: 29dfa...e67

Livet går ikke akkurat videre når barnet ditt vokser opp hos fremmede

Ts

Anonymkode: 9475e...ad6

[GammelKaktus]

Du har jo en god grunn for at barnet er der, du kan ikke ta vare på barnet på grunn av alvorlig sykdom og far var ikke brukandes. Du kan ikke skamme deg for ting du overhodet ikke har kontroll på.

Hvis barnet er i fosterhjem på grunn av at du er alvorlig syk så regner jeg jo med du får treffe barnet ganske så ofte? Skjønner at det ikke er det samme som å ha barnet hos deg men med alderen så kan jo kanskje barnet være mer hos deg.

[AnonymBruker]

Ei venninne sa lenge til meg at barnet bodde hos sin far, og sa ingenting om at hun aldri traff barnet. Jeg antok hun hadde samvær, men stusset over hvorfor jeg aldri så noe til det, verken i fysisk person eller bilder av nyere dato. Hun sa og skrev ofte på f.eks nett at hun var så glad i og stolt over barnet sitt osv, men uten å si noe hvorvidt hun hadde truffet barnet eller ei. Hun løy i årevis.

Her var det rus i bildet, men hun var rusfri da jeg møtte henne, så jeg visste ikke det heller før senere (hun sprakk). Hun hadde velvillig levert barnet på døra til barnevernet da hun innså problemet. Barnet var fire år gammelt da hun sa det ifra seg. 

Far ønsket ikke å ta seg av barnet, derfor fosterhjem.

Anonymkode: 9d599...a0b

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (9 minutter siden):

Du har jo en god grunn for at barnet er der, du kan ikke ta vare på barnet på grunn av alvorlig sykdom og far var ikke brukandes. Du kan ikke skamme deg for ting du overhodet ikke har kontroll på.

Hvis barnet er i fosterhjem på grunn av at du er alvorlig syk så regner jeg jo med du får treffe barnet ganske så ofte? Skjønner at det ikke er det samme som å ha barnet hos deg men med alderen så kan jo kanskje barnet være mer hos deg.

Jeg får treffe barna én gang i måneden.

Det at faren ikke var brukandes er det jo ikke mange som vet, og når folk hører at et barn er i fosterhjem, så tenker de automatisk at moren var helt ute å kjøre.

Ts

Anonymkode: 9475e...ad6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg får treffe barna én gang i måneden.

Det at faren ikke var brukandes er det jo ikke mange som vet, og når folk hører at et barn er i fosterhjem, så tenker de automatisk at moren var helt ute å kjøre.

Ts

Anonymkode: 9475e...ad6

Barnet

Ts

Anonymkode: 9475e...ad6

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg får treffe barna én gang i måneden.

Det at faren ikke var brukandes er det jo ikke mange som vet, og når folk hører at et barn er i fosterhjem, så tenker de automatisk at moren var helt ute å kjøre.

Ts

Anonymkode: 9475e...ad6

Jeg tenker ikke automatisk det, altså. Jeg vet jo at det finnes mange årsaker til at et barn kan være i fosterhjem.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg får treffe barna én gang i måneden.

Det at faren ikke var brukandes er det jo ikke mange som vet, og når folk hører at et barn er i fosterhjem, så tenker de automatisk at moren var helt ute å kjøre.

Ts

Anonymkode: 9475e...ad6

Ja dessverre, det ser man bare av svarene du har fått her.

Anonymkode: 29dfa...e67

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja dessverre, det ser man bare av svarene du har fått her.

Anonymkode: 29dfa...e67

Synes ikke ts har fått så mange negative svar her men det spørs kanskje hvem som leser. 

Tenker at de fleste som er relativt oppegående skjønner at far er udugelig hvis han ikke har barnet når mor er syk og barnet er i fosterhjem. Det er jo en grunn for at barnet da ikke er hos den andre forelderen.

[Lorieen]

Det er ingen grunn til å skamme seg over å ha barn i fosterhjem. Dersom du som forelder har innsett at du mangler kapasitet til å oppdra barnet ditt og kontaktet hjelpeapparatet, da har du gjort det en forelder skal, satt barnets behov foran dine egne. Det er det en god forelder gjør.

De som har grunn til å skamme seg, er de som ikke vil innrømme at de ikke strekker til, og lar barnet vokse opp under uheldige forhold pga egen stolthet/egoisme/skam. 

Endret 18. august 2021 av Lorieen

[AnonymBruker]

Dersom det er sykdom som gjør at du ikke kan ta deg av barnet, hvorfor er det så streng begrensning på samværet?

Anonymkode: 8145a...8ba

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dersom det er sykdom som gjør at du ikke kan ta deg av barnet, hvorfor er det så streng begrensning på samværet?

Anonymkode: 8145a...8ba

Det kan jo være hun ikke er i stand til mer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg får treffe barna én gang i måneden.

Det at faren ikke var brukandes er det jo ikke mange som vet, og når folk hører at et barn er i fosterhjem, så tenker de automatisk at moren var helt ute å kjøre.

Ts

Anonymkode: 9475e...ad6

Jeg har barnet mitt i fosterhjem ettersom jeg har slitt med sykdom og klarer ikke ha barnet boende 100%. Jeg får se barnet annen hver helg og ferier. Har åpen kommunikasjon med bv, og kan be om mer eller mindre samvær hvis jeg vil det og etter formen. 

Anonymkode: 91aa7...785

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har barnet mitt i fosterhjem, men det er ikke på grunn av rus og psykiatri, men fordi jeg har en alvorlig sykdom som gjør at jeg ikke klarte å ta vare på det.

Min eksmann klarte heller ikke å ta vare på barnet, så da måtte det flytte i fosterhjem.

 Jeg skammer meg noe helt ekstremt fordi barnet mitt vokser opp i fosterhjem, og unnlater å fortelle det til folk jeg møter.

Jeg leser av og til om folk som går ut i det offentlige og i sosiale medier og forteller om sitt møte med barnevernet og forteller at de har barn i fosterhjem, og det virker ikke som de skammer seg over det i hele tatt, selv om deres problemer/livsstil er årsaken til at barnet bor i fosterhjem.

Anonymkode: 9475e...ad6

Som foreldre å være så reflekterte og rause at man innfinner og aksepterer at andre gir barnet ens en bedre omsorg enn man selv kan, om det er rus, psykiatri eller somatikk- må være den mest oppofrende avgjørelsen man kan ta som foreldre. Å ønske barnet sitt det aller best- og dermed sette deres behov hløøyere enn egne.

RESPEKT! 

Og vi må slutte å skamme oss for alt- skam er en grusom følelse og ødelegger mange liv! 

Anonymkode: 648b1...673

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Livet går ikke akkurat videre når barnet ditt vokser opp hos fremmede

Ts

Anonymkode: 9475e...ad6

Hvordan tar barnet ditt det? Har vurdert å søke om å bli fosterfamilie om noen år, ble enda mer motivert til det av denne tråden. Så trist når ellers oppegående foreldre ikke kan være med barna sine pga sykdom. 

Anonymkode: a30d4...053

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan tar barnet ditt det? Har vurdert å søke om å bli fosterfamilie om noen år, ble enda mer motivert til det av denne tråden. Så trist når ellers oppegående foreldre ikke kan være med barna sine pga sykdom. 

Anonymkode: a30d4...053

De første årene gråt han mye og var lei seg og savnet meg sa han, men nå er han tenåring og takler det bedre.

Ts

Anonymkode: 9475e...ad6

[Iia]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har barnet mitt i fosterhjem, men det er ikke på grunn av rus og psykiatri, men fordi jeg har en alvorlig sykdom som gjør at jeg ikke klarte å ta vare på det. Min eksmann klarte heller ikke å ta vare på barnet, så da måtte det flytte i fosterhjem.

 Jeg skammer meg noe helt ekstremt fordi barnet mitt vokser opp i fosterhjem, og unnlater å fortelle det til folk jeg møter.

Anonymkode: 9475e...ad6

Jeg håper du klarer å legge skammen fra deg. Du har ingen ting å skamme deg over, ut fra det du skriver her. Tvert imot. Det er flott at du lar barna bo ho andre, hvis du ikke kan ta deg av dem selv. Og ingen kan hjelpe for at de blir syke. Jeg syns du skal gå mer rett rygg og hevet hode. Klem og gode ønsker til deg