Når begynner man å kjenne glede over graviditeten?

[AnonymBruker]

Jeg er i uke 9+3 og sliter med utmattelse og kvalme, samt en del vanlige lukter jeg ikke tåler lenger. Når jeg er så utmatta som jeg er nå, tenker jeg bare på hvor utmattende det blir når barnet kommer, og den tanken skremmer meg egentlig. Kjenner liksom ingen glede over det ennå, og synes det er så surrealistisk at det skal komme en unge ut av meg om mindre enn ni måneder. Kanskje er det litt fordi det ikke var planlagt, og at vi helst ville vente i hvert fall noen måneder til. Samtidig vet jeg jo at jeg blir lei meg om det ender i spontanabort, så jeg vet jo at jeg egentlig bryr meg. Er bare stressa og litt redd, selv om jeg jo vet at jeg og kjæresten står sammen om dette, og at vi har jobb og hus og alt det der på plass. Har noen av dere vært i lignende situasjon? Hvis dere gledde dere under graviditeten, når begynte det? Og hvis dere ikke gledde dere og kanskje hadde litt blandede følelser, hva følte dere etter barnet hadde kommet?

Anonymkode: d0b31...f8d

[AnonymBruker]

Uhm. Dette er nok veldig individuelt og uten fasit

Anonymkode: 93ca5...40a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Uhm. Dette er nok veldig individuelt og uten fasit

Anonymkode: 93ca5...40a

Dette.

Jeg er snart 23 uker, kjenner ingen stor, boblende glede ennå. Men det er fordi jeg har mistet så mange ganger før, så jeg tør fortsatt ikke helt tro på at det går bra denne gangen. Det er lett å si til seg selv at «nå er du så langt på vei at det «må» jo gå bra, nå er det bare å glede seg!», men vanskelig å føle det i praksis. 

Anonymkode: 40019...8c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Uhm. Dette er nok veldig individuelt og uten fasit

Anonymkode: 93ca5...40a

Eh, det er jo åpenbart? Jeg spør om folks erfaringer, ikke etter en fasit.

Anonymkode: d0b31...f8d

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på det samme:(

Anonymkode: 62132...e15

[AnonymBruker]

Jeg er 12 uker og føler på mye av det samme. Er i så dårlig form så orker ikke glede meg noe særlig, kjenner mest på engstelse over at noe skal gå galt egentlig og ellers bare slitenhet. Tidlig UL hjalp litt da, det føltes mer ekte da og da følte jeg på glede en liten stund etterpå iallfall  Ellers tenker jeg at det kommer litt etterhvert når jeg får mage og sånn og ting blir mer realistisk for meg.

Anonymkode: af1ac...955

[AnonymBruker]

Utmattelsen når barnet kommer blir noe helt annet (på en god måte!!), det lover jeg. I begge mine svangerskap syntes jeg 3. trimester var best og lettest uten tvil, til tross for tungpust, hovne bein, vondt bekken osv, fordi da kom energien tilbake. Og med energien kom også overskudd til å håndtere alle vondtene. Den slitenheten noen føler på under graviditeten er av en annen verden. Man skjønner ikke helt hvor skakkjørt man er før det plutselig går over, og man bokstavelig talt får livet tilbake 🌺

Så for min del kom gleden under siste del av svangerskapet. Da kjente jeg mye liv, som var koselig, og jeg følte at formen var såpass mye bedre at jeg så litt lyst på barseltid likevel. Lykke til!

Anonymkode: e6a0a...96d

[AnonymBruker]

1.trimester var verst for meg. Veldig dårlig form, som også gjorde at jeg ikke ønsket barnet, selv om det var planlagt. Ble mer positiv etterhvert, men helt ærlig gledet jeg meg aldri sånn skikkelig. Heldigvis kom følelsene da ungen kom ut.

Anonymkode: 7178e...21e

[AnonymBruker]

Jeg begynte å glede meg etter OUL der alt så normalt ut. Klarte ikke glede meg før. Har mistet tidligere. 

Anonymkode: 1447a...0d6

[Abrakadabra88]

Jeg er gravid med nummer to nå, og har samme kvalme og uggenheten nå i 1.trimester sånn som sist gang. Det er så slitsomt! Klarer nesten ikke lukter, og blir uvel fort. Sist ble formen bedre i uke 14-15, så håper på det nå også. Lover deg at ting blir mye bedre så fort kvalmen slipper❤️

[AnonymBruker]

Jeg gledet meg ikke stort, følte meg invadert av en parasitt og gruet meg til livet skulle bli snudd opp-ned. Så gjennom hele svangerskapet gledet jeg meg ingenting, uten at jeg så på det som unormalt. Var bare sånn jeg følte det.

Andre svangerskap var første trimester samme blandede følelser, men med én gang jeg så lille på TUL i uke 12, så kjente jeg morsfølelsen umiddelbart. 

Anonymkode: 26e8e...925

[AnonymBruker]

Jeg kjente glede fra positiv test, men jeg lurte også stadig mer på hvordan jeg skulle være i stand til å ta vare på et barn fordi jeg kjente meg helt utmattet og gåen. Da det nærmet seg termin hadde jeg helt glemt hvordan jeg vanligvis føler meg, hvordan det er å være opplagt og ikke alltid minst litt kvalm. Jeg var så trøtt så trøtt, og livredd siden jeg hadde hørt hvor lite søvn man får og hvor trøtt man blir i barseltiden. 

I barseltiden følte jeg meg derimot energisk, men ikke så lykkelig som jeg hadde vært i svangerskapet og følge jeg burde vært. Det var som jeg ble meg selv igjen fysisk sett etter fødsel. Lykkefølelse, morsfølelse og gleden over barnet vokste gradvis frem. 

Anonymkode: bc28e...a99

[kaleidoskop]

Jeg fikk aldri en enorm stor glede. Noen ganger synes jeg det var hyggelig og lurte på hvem som var der inne. Jeg var fasinert over hvordan kroppen forandret seg og hva jeg kjente. Men bobler av glede kom aldri, jeg var litt jaja. Jeg hadde et problemfritt og veldig planlagt svangerskap. 

Men selv om jeg ikke var i lykkerus går jeg gjerne gravid igjen. Det var noe som gjorde at jeg likte det. Kanskje det å bare slå ut magen og at det er lov 😂

Etterat baby ble født gikk det noen uker, eller mnn,husker ikke helt, før jeg virkelig kjente at dette var en baby jeg elsket over alt. Før det følte jeg bare mye omsorg, at dette vesenet må jeg ta vare på. 

[AnonymBruker]

Jeg for min del hadde et par uker i midten av andre trimester hvor jeg kjente på glede rundt graviditeten, ellers var det ikke før rundt termin. Jeg sliter veldig med å kjenne på glede når jeg er kvalm og sliten, så det ble et tøft svangerskap. Hold ut, forhåpentligvis slipper kvalmen din snart. Jeg for min del gjorde småting for å motivere meg selv, feks skrev motiverende beskjeder på vekkeklokken/alarmen på telefonen, binget lette feelgood serier osv. Håper du får det bedre senere i svangerskapet!

Anonymkode: 6be3b...588

[AnonymBruker]

Eg gjorde aldri det, ikkje før ho var i armane mine i live.

Hadde eit vanskelig svangerskap.

Anonymkode: a1e90...e3a

[AnonymBruker]

Jeg begynte å glede meg litt tirsdag, og fødte onsdag (rett før termin) i forrige svangerskap. Denne gangen vet jeg hva jeg går til, så nå gleder jeg meg til om tre år 😂

Anonymkode: 51937...d69

[AnonymBruker]

Takk for svar, alle sammen 💞 Synes det er betryggende å vite at dette tydeligvis er ganske vanlig, og at det ikke er noe "galt" med meg på den måten.

Anonymkode: d0b31...f8d

[Patriotpaula]

Mistet i første svangerskap. Klarte ikke å glede meg før nærmere uke 30 i svangerskap nr 2, til tross for at alt så helt fint ut hele veien. Var så utrolig redd for å miste igjen (lang vei for å bli gravid, IVF++). Men på slutten gledet vi oss bare over den lille babyen som snart skulle komme 🥰

[AnonymBruker]

Jeg er gravid ved hjelp av ivf.. første lykken kjente jeg da jeg hørte at eggene var befruktet. Neste da jeg fikk vite at blastocysten som ble satt inn var av god kvalitet. Var så lett å leve som gravid - kuttet ut alt av koffein /tomme karbohydrater/ nei- mat for gravide.

den enorme lykkefølelsen kom da testen var positiv.. Likevel - ved ul 7 uker følte jeg det var helt surrealistisk at jeg var gravid. Måtte ta en ny graviditetstest rett før jeg dro , bare for å være sikker.Er nå i uke 10. Føler meg glad for at jeg er gravid - men føles veldig rart- fordi jeg merker lite ...  føles så rart å alt skulle på første svangerskapskontroll .. føles som jeg leker jeg er gravid😂

Anonymkode: 89e68...d6e

[infectedsopp]

Kjente ikke på noe glede gjennom hele svangerskapet, er ikke noe fan av den "tilstanden" i det hele tatt  
Hadde ikke enorme plager, men det er bare sånn jeg er - liker ikke gå gravid. Kjente på glede med én gang ungen var ute da