Flytting «rett før» termin, har dere vært borti lignende?

[AnonymBruker]

Hei!

jeg har en gutt på 13 mnd, og er på vei med en til. Jeg har termin i starten av februar, og sønnen vår skal ikke i barnehage før august neste år.

I ca et år har min samboer snakket om at han vil omskolere seg til et annet yrke som er både ettertraktet og har høy lønn med bra pensjonspoeng. Men det har ikke «passet seg»..

Denne skolen har da inntak i februar og august, og varer i 14-18 mnd(kommer an på hvilken kurs en velger) og min samboer har veldig lyst til å starte i februar 2022 hvis han klarer alle kravene og legeprøvene. Dette her gjelder jo bare for 1,5 år maks, og så må vi evt se hvor det er jobbmuligheter senere. Men det er som sagt et ettertraktet yrke, og store muligheter for jobb. Så kan hende vi flytter tilbake, eller nærmere hjemplassen - etter studietiden.
Føler meg helt syk i hodet for å faktisk bli med på det her, når skolestarten er i februar - samme mnd som termin. Termin er helt i starten av februar, og jeg tror baby kommer litt tidlig - mulig januar. 

Det er ganske mye som veier opp her;

- Vi bor i en liten bygd hvor alle kjenner alle, og jeg har aldri bodd et annet sted. Jeg er egentlig ganske klar for å flytte her ifra. Eneste som var et lite minus var at vi trodde skolen var i Oslo(som er 2 timer hjemmefra, aka ikke så langt unna hele familien). Men den var i Sandefjord, som er 3,5 time hjemmefra.. vi kjenner ingen der. Jeg har ikke vært der noen gang. Jeg er ikke kjent i noen områder rundt - noe jeg selvsagt er i Oslo når jeg egentlig er der en del.

-Og siden skoleåret starter rundt termin og jeg skal ha hele fellesperioden med permisjon, så vil jo jeg ha permisjon mesteparten av den tiden vi bor der. og for meg er det litt deilig, føler det er mindre stress da.

-Og mye av hvorfor jeg vurderer dette her så snart er fordi min samboer ikke trives i jobben han er i nå. Eller han trives i jobben, men de han jobber med er veldig ekle med han. Så hver eneste dag kommer han hjem og er lei seg og frustrert, og det er bare så trist å se. Dessuten ville jeg uansett vært hjemme alene med begge barn i starten, så jeg tror nesten det er lettere for oss som familie, om han får litt glimt i øynene bak skolebenken for noe han VIL drive med, enn å måtte tvinge seg gjennom jobbdagen med folk som er utrivelige... 

- Jobbsituasjonen for min del er at jeg pr.d.d jobber i matbutikk, og trives egentlig veldig med det. Jeg har jobbet mye innenfor service, og har en del erfaring fra forskjellige arbeidsplasser - så det å evt måtte skaffe meg jobb tror jeg ikke skulle vært et problem dersom vi skulle ende med å bli boende der for en enda lengre periode.

MEN:

- jeg har tilhørighet til Elverum sykehus, fødte mitt første barn der, og vil egentlig aller helst føde der... synes noe annet er litt skremmende og skummelt. Samtidig vil jeg være ferdig innflyttet senest i slutten av desember, for å roe ned siste tiden før baby kommer. 

- Det jeg synes er litt skummelt er jo blandt annet at det er så langt hjemme fra, ergo jeg har ingen til å hjelpe med barna i starten hvor alle sier det er så krevende, frustrerende, og slitsomt. 

- jeg har også litt vanskelig for å bli kjent med nye, er dårlig til å holde på en samtale med nye mennesker...

SÅ DET JEG LURER PÅ;

er det noen andre som rett og slett har vært så syke at de har gjort noe sånn? Ikke bare det å flytte for studie med barn, men det å flytte 1-2 mnd før termin unna alle man egentlig kjenner?

gikk det fint? Det er som sagt bare en «liten periode» det er snakk om enda. 

vil ikke ha noen kommentarer på hvor sykt dette her er, fordi det vet jeg. Men jeg vil seriøst ikke at samboer skal være så kjip på grunn av jobben sin lenger, og det er ikke riktig å bruke barna som grunn da de ikke egentlig har noen tilknytning til noe barnehage, skole eller venner enda. Familien er jo alltid der uansett, og vi blir jo selvsagt å dra på besøk så ofte vi kan:)

Anonymkode: faf3c...29d

[AnonymBruker]

Glemte å nevne at det er mye kaos og rot rundt oss her hjemme, og en del negativitet - så jeg tror det det ville vært godt å flytte litt vekk fra det en periode. 

Anonymkode: faf3c...29d

[Porkupine]

Dette må du kjenne på selv, men for meg hadde det vært utenkelig å flytte til et nytt sted (hvor jeg ikke har nettverk) med nyfødt. For eldstebarnet blir det jo også en ekstrem omstilling å flytte fra familie, begynne i ny barnehage og bli storesøsken. Mitt barn hadde nok slitt med den kombinasjonen. Kan dere ikke vente et år til?

[Porkupine]

Trykket meg inn fordi jeg flyttet to uker før termin med førstemann. Det var veldig slitsomt, men gikk fint, så akkurat flyttingen klarer du sikkert.

[Trolltunge]

For min del virker det lurt. Dere må i liten grad ta hensyn til din jobb for å få det til, fordi du er i permisjon. At det er mye sosialt stress der dere bor og ting det er positivt å komme seg unna teller også til fordel for å gjøre det. I tillegg alt du nevner om mannens ønsker, trivsel og fremtidige muligheter. 

At du ønsker å føde der dere bor kan løses ved å ikke melde flytting før fødselen er over. Uansett blir du nok godt ivaretatt under fødselen uansett. 

Jeg flyttet da jeg var høygravid, men ikke langt. Kjenner ingen i akkurat din situasjon heller, men kjenner et par som var villere. De tok rett og slett nyfødt baby jorden rundt. Så permisjon som veldig god anledning til å dra på en slik reise. Med nyfødt og en toårig. De har aldri angret på det. 

 

[AnonymBruker]

På barselyogan jeg gikk på hadde alle flyttet rundt termin. Vi flyttet ved 8 uker.

Anonymkode: fb3ac...73d

[AnonymBruker]

Jeg flyttet rett før termin, ca 3 uker før. Ungen kom 11 dager før, så er glad vi ikke flyttet enda senere. 

Det gikk fint. Vi hadde heldigvis flyttefolk som tok den største jobben, og hadde ingen andre barn. Vi skulle bare bo ett år (skole), så det i seg selv gjør at man ikke legger så mye innsats i å knytte vennskap. Vi ble kjent med noen via skolen hans, og jeg møtte noen i barselgruppe som jeg hadde litt kontakt med. Trilleturer, litt luncher osv. Men jeg er introvert og trives godt uten stort nettverk. 

Anonymkode: 1087e...9ee

[AnonymBruker]

Det er veldig omveltende for et lite barn å flytte OG bli søsken på samme tid OG starte i ny barnehage. 
 

Det må du tenke på. Jeg kjenner ei som gjorde dette da barnet var 2,5 år. Det resulterte i en ekstremt kraftig trassperiode som moren overhodet ikke var rustet til å takle. 
 

Det sies at samlivsbrudd, flytting og ny jobb er noe av det mest omveltende i menneskers liv. Og ved denne planen vil dere utsette søskenet for alle tre på én gang (samlivsbrudd = nytt søsken, ny jobb = ny barnehage).

Tror dere må tenke på dette også. Ikke bare at det blir bedre for mannen din.

Anonymkode: 75f4c...2a5