Hvorfor så opptatt av driting i gamle romaner?

[AnonymBruker]

I flere engelskspråklige og engelske oversettelser jeg har lest i det siste (de fleste fra 1800-tallet til tidlig 1900-tallet, bl. a. av Doyle og Dumas) er de veldig opptatt av å påpeke at personen driter, er ferdig med å drite, eller skal drite. Hva er grunnen til dette? 🤷‍♀️ Jeg synes det er veldig eksplisitt og er egentlig ikke nødvendig i forhold til skildring og narrativ i romanene; de virker veldig innskutt.

 

Eksempler:

• "He finished his toilet" = Han var ferdig med å drite
• "I was about to do my toilet" = Jeg var på vei for å drite
• "She was doing her toilet" = Hun satt og dreit

 

Noen litteraturhistorikere som vet grunnen til at det er så mange slike skildringer i gamle romaner?

Anonymkode: 9bba1...d53

[Chiyo]

Det betyr å stelle seg. For eksempel: morgenstell.

 

[AnonymBruker]

Hehe.

Anonymkode: ba3df...fb7

[Hulderen]

Enig med @Chiyo. Jeg var i ferd med å skrive det samme når hennes svar dukket opp.

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (På 18.8.2021 den 12.20):

Enig med @Chiyo. Jeg var i ferd med å skrive det samme når hennes svar dukket opp.

Tror nok TS visste dette... 😉

Anonymkode: efcda...b8b

[Minitroll]

Kanskje de også var opptatt av realisme/naturalisme.  
Og før i gamle dager var det vel generelt dårlig timing. Når noen skrev i brev at de skulle komme på besøk 14.april visste man jo aldri hvor raskt det gikk med hest og kjerre, og det var jo typisk at de ankom rett i det du skulle drite..  

[AnonymBruker]

Chiyo skrev (På 2021-8-18 den 12.16):

Det betyr å stelle seg. For eksempel: morgenstell.

 

Jeg er klar over at det er forfinet måte å utrykke det på, men det forandrer allikevel ikke meningen. Når noen sier de skal "ut å gjødsle" eller "legge en kabel", så vet man at de skal drite.

Anonymkode: 9bba1...d53

[Chiyo]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg er klar over at det er forfinet måte å utrykke det på, men det forandrer allikevel ikke meningen. Når noen sier de skal "ut å gjødsle" eller "legge en kabel", så vet man at de skal drite.

Anonymkode: 9bba1...d53

Nå spiller du bare dum. Du vet godt at ord utvikles over tid og at de har flere meninger.

Sitat

Oxford Advanced Learner’s Dictionary:

Toilet (4)

[uncountable] (old-fashioned) the process of washing and dressing yourself, arranging your hair, etc.

https://www.oxfordlearnersdictionaries.com/definition/english/toilet?q=Toilet

Les gjerne om opprinnelsen av ordet. Det har ingenting med avføring å gjøre.

 

 

Endret 20. august 2021 av Chiyo

[AnonymBruker]

Å gjøre sitt morgentoalett betyr å vaske seg, gre håret og fli seg for dagen.

Anonymkode: bfe9b...cff

[AnonymBruker]

Dette oppslaget på Wikipedia er også litt interessant: https://no.wikipedia.org/wiki/Toalett Jeg kan ikke noe om engelsk språkhistorie eller engelske romaner, men det var kanskje ikke så uvanlig at en del av morgentoalettet/morgenstellet også handlet om å få gjort fra seg? Det var vel ikke folk flest som snakket om toalett på 1800-tallet, verken i England eller Norge, men de mest velstående? Og de hadde sikkert tjenere som kunne gå ut med det man hadde gjort på potten eller dostolen?

I wikipedioppslaget refereres det til Eilert Sundt. Jeg mener å ha hørt at han et eller annet sted også har skrevet at på bygdene i Norge på første halvdel av 1800-tallet var det ikke en gang vanlig med utedoer, annet enn på prestegårdene og hos fiffen. Man gikk bare bak låven eller stabburet og satte seg på huk og gjorde det som måtte gjøres, eller ute på jordet eller i skogen om man arbeidet der. Ved kysten mener jeg at jeg har hørt at man gikk og satte seg slik at sjøen kunne vaske bort det man etterlot seg.

Min bestemor (født i 1939) har fortalt at når de reiste på ferietur med bil på 1950-tallet var det ingen toaletter langs veiene, og faktiske oftest ikke offentlig tilgjengelige doer på bensinstasjonene heller. Hun har fortalt at man derfor alltid hadde med seg en dorull i bilen når man var på tur. (Min bestemor har faktisk dorull i bilen sin også i dag!) Ingen syntes det var noe som helst merkverdig ved at man stanset på et passende sted langs veien dersom noen sa fra at de måtte på do. Når man hadde pauser, var det helt vanlig å finne noen busker å skjule seg bak hvis behovet meldte seg. Det var ikke noe som ble betraktet som veldig hemmelig, men hun forteller at det var noe man ikke snakket så mye om, og at man sjelden kalte det å gå på do. Hennes far sa oftest at naturens plikter kaller, eller at han skulle et ærend på naturens vegne. Hennes mor og tante snakket om å gjøre sitt fornødne, det nødvendige eller et nødvendighetsærend. Tisse kunne man til nød si, men bæsje, drite eller skite ble aldri brukt. Det ble betraktet som vulgært.

Anonymkode: bae6c...dc0