Kan sinte menn faktisk endre seg?

[~ m a u d e ~]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva mener du med spm dine over?
 

Hvordan skal jeg endre meg - jeg har forsøkt; bryte inn, la være å bryte inn (og ta det opp rolig senere), han vil jeg skal ta over alt som kan bli konflikt av (altså oppdra barna selv men han er jo ikke i det jeg gjør), jeg har blitt strengere og mer prinsippfast ift barna slik han vil. Jeg har spurt ham hvorfor han er så sint, han innrømmer 50% av gangene at han ikke mener det (er lei av unnskyldningene i etterkant nå..) og 50% at det er gorilla metoden som fungerer best.

Om jeg klarer å gjøre det jeg skal; jeg har prøvd mye, nå er jeg bare rådvill

klarer jeg å verne dem; ja og nei, tidligere har jeg klart å bryte inn og eller trøste i etterkant (eller fått ham til å gjøre det). Nå har jeg lite energi og jeg ser at jeg ikke har overskudd til å fikse alt i etterkant.

 

utsetter dem for barnemishandlig ved å bli: vel, han er ikke voldelig - så ham får jo samværsrett - hvem skal beskytte/trøste da???

 

Anonymkode: 27c0d...702

Jeg hadde tenkt å svare deg rolig, anstendig, og med gode tips og råd.

Men jeg kjenner at det er jeg ikke i stand til, og kommer neppe til å bli det, heller.

Det å sitte passivt på rompa mens du ser tydelig at ungene dine lider av fars raseri...

- flere av ungene går på eggeskall, en av de reagerer selv med sinne -

...prate i vei om hvordan du har tenkt å gå, men uten å noen sinne faktisk gjøre det, og uten å ta kontakt med en eneste profesjonell instans, slik at ungene dine skal få hjelp...

- det hele er bare så hjerterått at jeg står i fare for å knuse tastaturet av sorg og medfølelse for de stakkars ungene dine!

Stakkars barn!

Det riktige er å kontakte fastlege, helsesøster, krisesenter, barnevern eller familievernkontor - hvem som helst som kan bidra med råd og tips - og så følge disse rådene videre.

Men for hver dag du unnlater dette, så lider ungene dine stadig mer. De blir syke voksne, de sliter med skole, jobb, relasjoner, livsmestring. Dette vet vi om barn som vokser opp som redde små.

Og du lar dette skje - hvorfor?

For å verne disse mot far?

Jeg skal fortelle deg hva som skjer når du ikke gjør noe;

Det første som skjer er at du risikerer at noen andre, naboen, læreren på skolen, melder fra til barnevernet.

Hadde du tatt kontakt med noen innen dette skjedde, så hadde barnevernet tenkt; 

«Det er bra at barna har en god mor som allerede har tatt kontakt, og bedt om råd. Hun er driftig, hun reagerer på barns behov! Barna kan bo hos henne!»

Og dermed hadde sjansen vært betydelig for at du ville blitt vurdert til skikket omsorgsperson.

Men fordi du ikke har tatt kontakt med noen, så fremstår du faktisk som like elendig omsorgsperson som din mann. Barnevernet har ingen grunn til å tro at du vil utøve noen god omsorg, all den tid du har en historikk som apatisk.

Det andre som vil skje er at når ungene en dag blir voksne, og innser at barndommen var dårlig, så er sjansen høy for at det faktisk er deg de vender seg mot. Man ser det gang på gang på gang at dette er det som skjer, det kan du lese om i mange tråder her inne;

Barna tilgir den utagerende. Han eller hun var jo syk. De kunne ikke noe for det.

I stedet blir de rasende på den som lot det hele skje. Han eller hun var frisk, og kunne når som helst ha stått opp for barna, tatt de med ut av situasjonen. De bare brydde seg ikke nok.

 

Vil du at ungene dine skal ha det best mulig og ha et best mulig forhold til deg?

Gjør det som skal til!

NÅ!!

[Tiuren]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg er veldig bevisst på det du sier om det er rettferdig å vurdere objektivt hva som er sinna - men jeg vet at faktum at nå reagerer jeg så kraftig etter så mange år ar jeg har en fysisk reaksjon som han har bekreftet at han ser. Og jeg står fortsatt på mitt om at kjefting og trusler ikke er en god måte å oppdra barn på, de lærer rett og slett ikke av det. Han har også søvnproblematikk og er nedstemt i perioder. Om det er «for» sinna: vet ikke - om det er for sinna for meg: ja - det går utover hvordan jeg har det hjemme, jeg slapper av når han ikke er her og jeg føler rett og slett ikke det samme for ham lengre. Og ja - jeg har sagt i fra før - mange ganger - og på en skikkelig måte

 

 

ts

Anonymkode: 27c0d...702

Mitt inntrykk er at du er veldig voksen og reflektert, og når han ser at måten han oppfører seg på skader deg er det en god start. Jeg tror det kan være mulig å finne en løsning når man har det utgangspunktet. Jeg kjenner et par som virkelig ville jobbe med slike problemer, og de har nå et veldig flott forhold (ja, jeg vet at det er slik...). Det er viktig at han finner noen som han kan jobbe sammen med om disse problemene, og at presset tas av deg. Søvn er viktig, snakk med lege/psykiater, det er mulig han bør prøve noe medisinering for å roe ned? 

Det jeg skrev om min måte å reagere på er ikke knyttet direkte mot parforhold, la oss si det er knyttet til profesjon og jeg har kartlagt hva stress (av ulik art) kjør med min psyke 

[AnonymBruker]

Tiuren skrev (21 minutter siden):

Vet ikke hvorfor du spør om det, men det kan jo være mange grunner til det, og det er ikke viktig i denne sammenheng. Jeg har utforsket noen grenser av min kapasitet, og når jeg over tid ikke sover lite (2-5 timer/døgn) vil min psyke oppføre seg slik. Det jeg prøver å få frem er at mennesker er forskjellige, og noen faktorer kan føre til at vi reagerer (for eksempel) med mer aggressivitet en det som er nødvendig eller ønskelig. Og at handlinger blir tolket ulikt avhengig av både tidligere eksponering og andre faktorer. 

Det var et retorisk spørsmål.....

Det er selvsagt ditt ansvar å sørge for god søvn. Og spesielt om du vet det går ut over omgivelsene hvis du ikke sover godt. 

Anonymkode: f5616...593

[Tiuren]

Just now, AnonymBruker said:

Det var et retorisk spørsmål.....

Det er selvsagt ditt ansvar å sørge for god søvn. Og spesielt om du vet det går ut over omgivelsene hvis du ikke sover godt. 

Anonymkode: f5616...593

skjønner at du prøver å lure meg, men forstår ikke hvorfor... dette blir en avsporing, men siden du så gjerne vil forfølge denne blindveien: Jeg har vært i miljø der man ikke kan sove så mye som man orker, og jeg har hatt flere babyer med kolikk (samtidig), jeg vet hvordan jeg regulerer meg i forhold til det presset jeg blir utsatt for  

[Nooni]

Ja. Med hjelp så kan alle sinte mennesker forandre seg. 

Om du ikke er så entusiastisk, så ville han nok blitt glad for at du ser endringen og du setter pris på innsatsen han legger ned ved å si det. Jeg mener, vi alle blir glad for en positiv tilbakemelding når vi legger oss i selene fordi vi skjønner at vi må endre noe. 

Det dummeste du gjør er å gi han mer kritikk. Hjelp han heller på veien. 
 

Endret 18. august 2021 av Nooni

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Han erkjenner problemet og akkurat nå er han livredd for å miste meg så jeg ser han er superstresset men har skjønt tegningen. Jeg har vært litt sånn i «nå går jeg» land i noen år men har blitt for å beskytte barna. Det har blitt bedre men jeg er bare møkkalei - og det er jo litt urettferdig mot ham å bli lei meg dor hver minste ting men det er sånn jeg har det nå. 
jeg går på nåler ja, litt mindre etter han skjerpet seg, barna reagerer litt ulikt, noen går på nåler mens en av dem reagerer med sinne tilbake.

ts

Anonymkode: 27c0d...702

Jeg forstår ikke hvordan det og bli værende hos den sinte forelderen skal beskyte barna? Om du drar vill jo det gi barna et trygt hjem.  Jeg synes du skal prioritere barna og dra!

[Tiuren]

3 minutter siden, Nooni said:

Ja. Med hjelp så kan alle sinte mennesker forandre seg. 
 

Uten å knytte det direkte til problemstillingen i HI, men å være "sint" er avhengig av mange faktorer. Hvor følsom mottager er, eksterne faktorer "den sinte" er utsatt for og "den sintes" personlighet. 

Men jeg er enig med deg, mange kan få hjelp til å "roe seg ned" og bli mer konstruktive. Og noen kan få hjelp til å bli mindre sensitive

 

PS: Jeg drøfter her bare sinne, ikke vold . 

[Nooni]

Tiuren skrev (4 minutter siden):

Uten å knytte det direkte til problemstillingen i HI, men å være "sint" er avhengig av mange faktorer. Hvor følsom mottager er, eksterne faktorer "den sinte" er utsatt for og "den sintes" personlighet. 

PS: Jeg drøfter her bare sinne, ikke vold . 

Jeg er klar over det, det er derfor jeg svarer som jeg gjør. Det er også avhengig av diagnoser mm, men det er ikke problemstillingen her. 
Hun spør om sinte menn KAN endre seg. Det er jo ikke annet svar enn ja når man sitter på så lite informasjon. 

[AnonymBruker]

 

~ m a u d e ~ skrev (1 time siden):

Gjør det som skal til!

Jeg er enig i at man bør gjøre det man kan, men ts har helt rett i at dersom hun går og ungene får samvær med far er det ingen som kan beskytte dem lenger. Og far vil sannsynligvis få samvær. 

Anonymkode: 6753b...7a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er enig i at man bør gjøre det man kan, men ts har helt rett i at dersom hun går og ungene får samvær med far er det ingen som kan beskytte dem lenger. Og far vil sannsynligvis få samvær. 

Anonymkode: 6753b...7a9

Beskytte?

Dette er jo bare tull. 

Det en myte man forteller seg selv og hverandre slik at man skal slippe å ta grep. 

Hun beskytter jo ikke ungene i det hele tatt, de har ikke noe sted å gjøre av seg. Hadde hun flyttet hadde de i det minste hatt ett sted å være trygge.

Det at hun unngår profesjonelle instanser, når ungene lider, er også en sterk indikator for at hun ikke burde hatt ansvaret for barn i det hele tatt.

Anonymkode: ebceb...318

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Trøsting i etterkant er ikke å verne dem. Dette er psykisk vold og omsorgssvikt.

Anonymkode: 2aaa5...358

Korrekt!

Anonymkode: ebceb...318

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (1 time siden):

Jeg forstår ikke hvordan det og bli værende hos den sinte forelderen skal beskyte barna? Om du drar vill jo det gi barna et trygt hjem.  Jeg synes du skal prioritere barna og dra!

👍🏻 

Anonymkode: ebceb...318

[AnonymBruker]

Kanskje etter lobotomering?

Anonymkode: 22705...9ee

[AnonymBruker]

Nei, sinte menn endrer seg ikke. i 99% av tilfellene er det personlighetsforstyrrelser ute å går og selv behandllingsapparatet skyr slike menn som pesten.

Du vet at det eneste riktige å gjøre er å gå med ungene. Gi dem en mulighet til et godt liv og ikke løp risikoen for at de skal ende opp like forstyrret som sin far. Harde ord, men det er virkeligheten.

Anonymkode: 801d3...831

[AnonymBruker]

Tiuren skrev (3 timer siden):

Jeg har vært i miljø der man ikke kan sove så mye som man orker, og jeg har hatt flere babyer med kolikk (samtidig), jeg vet hvordan jeg regulerer meg i forhold til det presset jeg blir utsatt for  

Så poenget ditt er at du tenderer til å klikke når du har kolikkbabyer? Ja, det er vel forståelig, på et vis. Men det er likevel ens eget ansvar å håndtere. Det finnes f.eks sykemeldinger en kan ta ut for å ta seg godt nok av syke barn og slippe å bli syk (og sint).

Anonymkode: f5616...593

[Tiuren]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Så poenget ditt er at du tenderer til å klikke når du har kolikkbabyer? Ja, det er vel forståelig, på et vis. Men det er likevel ens eget ansvar å håndtere. Det finnes f.eks sykemeldinger en kan ta ut for å ta seg godt nok av syke barn og slippe å bli syk (og sint).

Anonymkode: f5616...593

Enten er jeg utrolig dårlig til å ordlegge meg, eller så er du vanskelig. Skjønner ikke hva du mener, og trenger nok ikke prøve å forklare. 

Slutt fra 9 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Beskytte?

Dette er jo bare tull. 

Det en myte man forteller seg selv og hverandre slik at man skal slippe å ta grep. 

Hun beskytter jo ikke ungene i det hele tatt, de har ikke noe sted å gjøre av seg. Hadde hun flyttet hadde de i det minste hatt ett sted å være trygge.

Det at hun unngår profesjonelle instanser, når ungene lider, er også en sterk indikator for at hun ikke burde hatt ansvaret for barn i det hele tatt.

Anonymkode: ebceb...318

Rettssikkerheten for barn i voldelige forhold er veldig dårlig. Jeg er enig i at hun - og alle andre som er i voldelige forhold - bør avslutte så snart som mulig, men det er sannsynlig at barna vil måtte ha samvær med sint far. 

Enig i at man bør kontakte profesjonelle instanser. Men det er vanskelig når man er fanget i det. 

Anonymkode: 6753b...7a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Enig i at man bør kontakte profesjonelle instanser. Men det er vanskelig når man er fanget i det. 

Anonymkode: 6753b...7a9

Unnskyldninger unnskyldninger.

Stakkars mor som har det så vanskelig og er så fanget, liksom.

Hun er voksen for fader!

Hun har mulighet til å dra hvilken dag som helst. 

Her er det snakk om flere barn som VIRKELIG har det vanskelig, som VIRKELIG er fanget - og som hun er ansvarlig for!

Denne holdningen her er absolutt ikke stort bedre enn holdningen til mannen.

 

Anonymkode: ebceb...318

[AnonymBruker]

Ikke lest tråden men svarer på trådtekst. 
 

Jeg vet ikke. Jeg blir stadig sintere å tror eneste grunn til at jeg skulle forandre meg til et bedre menneske måtte være å møte noen men aldri gjort det så jeg vet ikke. 

jeg tror det kommer an på hva man er sur på. 

Anonymkode: f3d31...da9

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvordan du kan kalle der å bli med en mann som har skadelig adferd for deg og barna å beskytte barns. 

Du burde ha dokumentert mest mulig, gått fra ham, og gitt klar beskjed om at dersom han skremte barna ved samvær skulle du sørge for at han ikke fikk ha samvær med dem. 

Istedenfor har du blitt i situasjonen lenge nok til at barna er blitt påvirket av dette. Det er ikke og har ikke vært å beskytte dem. 

Du burde gått for lenge siden, men bedre nå enn aldri. 

Anonymkode: 2f3b5...5b7