Første møte hos BUP - hvordan foregår det?

[AnonymBruker]

Hei, vi skal til BUP med vårt barn på 11 år snart. Lurer litt på hva vi skal forvente, hva som skjer. Vi har hatt samtaler med ulike instanser før, men aldri sammen, som foreldre og barn. Barnet har snakket med helsesøster og fastlege, vi foreldrene har også snakket med helsesøster og lege m m. Uten barnet.  Det har vært så godt å snakke med fagpersoner om barnet når barnet ikke er tilstede.

Jeg har ikke lyst til å utlevere meg om hvor vanskelig og leit vi egentlig har det i heimen når barnet sitter og hører på. Jeg er usikker på hvor åpent jeg kan snakke når hun sitter der. At vi er bekymret for at hun ikke har venner, for eksempel. Det er vel vondt for barnet å høre at vi snakker om, men det må sies. Det er nå vi har mulighet for å få hjelp, og vi kan ikke risikere at de bare sier etter første møte at nei, dette er vanlige pre-teen-problemer, det går seg nok til. På grunn av at vi ikke går i dybden på problematikken når hun er der.

Er de som jobber på BUP så trente at de klarer å se den virkelige saken gjennom et møte der foreldre og barn sitter på nåler og høflighetsprater og ikke helt vet hvor ærlige de kan være uten å såre hverandre?

Er foreldrene bare med i "bakgrunnen" på det første møtet, og det er mest barnet som skal snakke?

 

Anonymkode: d5177...a0b

[AnonymBruker]

Første møte er bare oppstartssamtale. Hos oss var første del hvor barnet var tilstede, så en del hvor barnet ventet på venterommet. Du bør ikke si noe til forkleinelse for barnet til fremmede mens barnet hører på. Det vil oppleves veldig ubehagelig for barnet, og kan gjøre prosessen dere skal igjennom vanskelig + barnet kan få det verre.

Vi fikk så en utredningsplan, hvor flere av avtalene var bare oss foreldre hvor vi gikk i dybden på utfordringene.

Anonymkode: faa45...bb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei, vi skal til BUP med vårt barn på 11 år snart. Lurer litt på hva vi skal forvente, hva som skjer. Vi har hatt samtaler med ulike instanser før, men aldri sammen, som foreldre og barn. Barnet har snakket med helsesøster og fastlege, vi foreldrene har også snakket med helsesøster og lege m m. Uten barnet.  Det har vært så godt å snakke med fagpersoner om barnet når barnet ikke er tilstede.

Jeg har ikke lyst til å utlevere meg om hvor vanskelig og leit vi egentlig har det i heimen når barnet sitter og hører på. Jeg er usikker på hvor åpent jeg kan snakke når hun sitter der. At vi er bekymret for at hun ikke har venner, for eksempel. Det er vel vondt for barnet å høre at vi snakker om, men det må sies. Det er nå vi har mulighet for å få hjelp, og vi kan ikke risikere at de bare sier etter første møte at nei, dette er vanlige pre-teen-problemer, det går seg nok til. På grunn av at vi ikke går i dybden på problematikken når hun er der.

Er de som jobber på BUP så trente at de klarer å se den virkelige saken gjennom et møte der foreldre og barn sitter på nåler og høflighetsprater og ikke helt vet hvor ærlige de kan være uten å såre hverandre?

Er foreldrene bare med i "bakgrunnen" på det første møtet, og det er mest barnet som skal snakke?

 

Anonymkode: d5177...a0b

Vil tro bup sender barnet ut som snakker alene med dere og der dere kan ta opp sånne ting utrn at barnet hører det og blir såret. 

Eller så kan du spørre om å få 5min på slutten alene?

Anonymkode: 2a7ea...8e1

[AnonymBruker]

Vi hadde oppstartssamtale sammen der de som jobbet på Bup (2 stk) henvendte seg mest til barnet, spurte hva han syntes var vanskelig osv. Snakket mest om "ufarlige" generelle ting når de snakket med oss foreldre. Neste time delte de seg, en av dem snakket med oss og den andre med barnet. Jeg fikk forståelsen av at det var lagt opp sånn at vi skulle ha den neste timen uansett hva som kom frem på den første. Mener det var først etter vi hadde vært der 4 ganger at de skulle vurdere om det var grunnlag for å utrede videre eller ikke.

Anonymkode: 63d9e...959

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Vi hadde oppstartssamtale sammen der de som jobbet på Bup (2 stk) henvendte seg mest til barnet, spurte hva han syntes var vanskelig osv. Snakket mest om "ufarlige" generelle ting når de snakket med oss foreldre. Neste time delte de seg, en av dem snakket med oss og den andre med barnet. Jeg fikk forståelsen av at det var lagt opp sånn at vi skulle ha den neste timen uansett hva som kom frem på den første. Mener det var først etter vi hadde vært der 4 ganger at de skulle vurdere om det var grunnlag for å utrede videre eller ikke.

Anonymkode: 63d9e...959

Ok, interessant å høre. Er så spent på hvor lett det blir med å få med barnet på disse timene.... Hun er svært rigid og setter seg på bakbena for den minste ting, nekter f.eks. å snakke mer med helsesøster på skolen. Må tenke nøye gjennom hvordan vi i det hele tatt skal få henne med på det første møtet i BUP, og håper det blir en god opplevelse slik at hun blir med på flere møter.

Anonymkode: d5177...a0b

[AnonymBruker]

I en utredningsprosess så vil det bli faste møter over tid. Noen er bare med barnet, noen med kun foreldre og andre i fellesskap. Du må selvsagt være 100% ærlig, hvis ikke vil ikke barnet få den hjelpen det trenger. Psykologen er ikke synsk og kan ikke lese mellom linjene.

Anonymkode: cd7a6...ad7

[AnonymBruker]

Det blir intervjuer alene med foreldre og barnet. Og det blir observasjon på skolen sikkert også.  Gjerne intervju av lærer også? Skjemaer dere skal fylle ut. Evnetest kanskje. Kommer an på hva som skal utredes.

Dette går fint 😊 Så godt at barnet skal få hjelp til å være sitt beste jeg 😊

Anonymkode: c9dbe...03f

[AnonymBruker]

Dere trenger ikke å si noe negativt om barnet. Det er bare bra at dere ikke gjør det. Men det går an å si at du ser fram til at dere skal snakke litt alene.

Første møte er mest å hilse på, samt at dere får informasjon.

Anonymkode: 5c977...7eb